Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoEn tur på stranda
Del 7
| Simen vasset ut i vannet. Det var kaldt, men ikke for kaldt. Forfriskende, var det det Caroline hadde sagt? Han vasset ut til vannet nådde han til midjen. Dekket badebuksa hans. Caroline sto litt på avstand og fulgte med. Han la seg ned og la på søvm. Tok et par tak, kjente vanet bølge mot brystet. Han snudde seg. Caroline sto med hendene i siden. Bikinioverdelen dekket ikke mer enn det måtte, og han tenkte at han måtte slutte å studere henne slik. Han måtte prøve å tenke på henne som en venn. Ikke som.... Ja. Han snudde, og svømte mot land igjen. Caroline sendte han et lekent blikk, før hun sendte en kraftig bølge av vann som traff han midt i fleisen. Og så løp hun! I den grad det går an å løpe i vann. Simen kjente på en overveldende barsnlig glede, og en kraftig lyst til å ta igjen. Han var jo fortsatt fysisk større og sterkere enn henne, så han tok henne igjen rett før hun var inne på stranda igjen. Han kastet seg mot henne, og hun deiste i bakken med et frydefullt hvin. Hun var under han, og Simen kunne lukte henne. Solbrun, varm, og fuktig. Han var nær ansiktet hennes nå, og et øyeblikk hadde han bare lyst til å legge sine lepper over hennes. - SIMEN! Hvor mange tanker kan rase gjennom hodet på en gang? Hvor kjapt klarer kroppen å reagere når den opplever fare? For fare, det skjønte Simen at han var i nå. Han hadde gått for langt, og han var ikke liten lenger. Men han hadde ingen makt. Ingen mulighet til å stå i mot. Mommy grep fatt i øret hans. Hvor kom hun fra?? Hun fikk han på beina. Smerten fra grepet hun holdt i øret hans jog gjennom kroppen. Et stønn unnslapp han. Han registrerte at Caroline kravlet seg på bena igjen. Mommy slapp øret hans, og han la instinktivt hånda over for å beskytte seg. Så ga hun han en ørefik på motsatt kinn, og Simen krympet seg. - Unnskyld, kunne han høre Caroline stortre. - Hold kjeft på deg, tøs! Mommy var ikke til å kjenne igjen. Hun pekte strengt, og Simen skjønte at det var bare å adlyde. Strandstol, pledd leker - alt ble pakket ned i en fei. Han forsøkte seg flere ganger på en forklaring, men bare et blikk fra Mommy gjorde at han holdt munn. Han var varm på øret, kinnet sved. Fra tid til annen dryppet det en tåre som han var rask til å tørke bort. Inni han oppstod et kaos av følelser og tanker, og han ville helst bare at dagen skulle starte om igjen. Han ville at det skulle være bare han og Mommy. Han skulle ønske de ikke hadde møtt på Caroline. Han var liten. Og sliten. Og sint på seg selv. Han skammet seg. Samtidig som han kjente på noe han ikke hadde kjent så ofte før. Lysten. Begjæret. Det var ikke borte. Men han ville ikke at Mommy skulle være sinna på han. Han trengte henne. Han trengte omsorgen hennes, at hun passet på han. Han så på henne, der hun med kraftige bevegelser fikk rasket med seg alt de hadde hatt på stranda. Plutselig ble han oppmerksom på at han fortsatt hadde badebleia på seg. Og så ble han oppmerksom på den nysgjerrige lille jentungen som hadde sett han da han ble skiftet på. Og hun var ikke alene om å stirre i deres retning. Det var flere som la merke til ståket rundt Simen, Mommy og Caroline. Caroline ja. Hun sto med beina i kryss, en arm over livet og en håndt opp mot munnen, hvor hun tygget distre på neglebåndet rundt tommelen sin. Hun så ikke ut som hun trivdes noe særlig hun heller. - Mommy....? Simen forsøkte å være så stille som mulig. Mommy snudde seg med ild i blikket. - HVA? - Vær så snill, ikke... - Du har gått LANGT over streken, unge mann. - Men... - Og du også - unge frøken! Caroline skvatt da Mommy henvendte seg til henne. Hun fikk ikke frem en lyd. - Se til å hjelp til her nå, vi skal hjem! - Jeg kan dra hjem selv, sa Caroline. - Kommer ikke på tale- du blir med her. NÅ!! Simen og Caroline utvekslet forvirrede blikk. Da Mommy bjeffet til dem nok en gang, grep de hver sin bag, og luntet etter henne. Folk på stranda så etter dem, Simen kunne føle blikkene deres i nakken. En varm liten strøm av vann- trodde han i alle fall - rant ned på innsiden av låret hans. Sjeldent hadde han følt seg så ydmyket som nå. |
Tillagd 13 feb 2023 Noveller #Man #Kvinna #Napp, etc. babyattribut #Kärleksfullt omhändertagande #Skamlekar/förödmjukelse
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.