Ny spesialistklinikk Del 25

Ny spesialistklinikk

Del 25: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 25

I lomma mi lå det en lapp med beskjed om å ringe Sissel så fort jeg var ledig i kveld. Hva i all verden var dette for noe? Jeg hadde jo sagt at jeg skulle ringe henne en gang å avtale tid for å fjerne de siste tre visdomstennene. Det kunne bli allerede denne uka.

Jeg ble sittende på kontoret og klokka var 15.00. Da skulle det komme en ny pasient. Det er like spennende hver gang. Du vet aldri hva som møter deg. Søster Kari kom inn til meg og fortalte at Per var våken. Jeg fant ut at jeg kunne gå inn til han mens søstrene gjorde den neste pasienten klar for behandling. Line kom ned med en kvinne på vår egen alder. Eva hadde blitt anmodet av overtannlegen å ringe meg for behandling. Vi hilste pent og hun satte seg ned i stolen ved pulten min. Hun var redd og svært nervøs. Hun sier at de hvite frakkene våre gjorde at hun fikk dårlige minner opp i hodet sitt. Jeg forklarte henne at det ikke var noe spesielt med det, men at det var praktisk for oss å bruke slike klær. Eva roet seg ned og jeg ba henne ta av seg genseren hun hadde på seg. Jeg tok en rask helsekontroll av henne. Hjerte og lunger synes å fungere svært bra. Blodtrykket var litt høyt, men det var kanskje ikke så rart. Søster Line tok et godt tak om pasienten og jeg satte den beroligende sprøyta i armen hennes.

«Hva er det du gjør», skriker Eva.

«Du har fått en beroligende sprøyte som gjør at du slapper av i tannlegestolen. Nå skal du bli med søstrene og de vil gjøre deg klar til undersøkelsen»,
sier jeg.

Sammen forlater de kontoret. Eva gråter sine modige tårer men under tvil følger hun med de to. Etter litt om og men får de gjort henne i stand til undersøkelsen. Jeg går inn til Per. Han begynner så smått å våkne: Jeg skulle veldig gjerne ha litt god tid med han, men Eva venter snart i stolen. Jeg sier til Per at jeg kommer til å kalle han inn til en kontroll om ikke så lenge. Da skal vi ha bedre tid. Søster Kari vil komme om ikke så lenge for å gjøre han klar til å forlate klinikken for denne gang.

Jeg går inn i behandlingsrommet og setter på meg bukse, frakk og hette av plast
og fester ansiktsmaska. Det er litt støy ved stolen, men det bryr jeg meg ikke om. Med alt utstyret på plass går jeg bort til pasienten. Hun er slapp, men prater i vei. Hun kan ikke skjønne at det skal være nødvendig å bli behandlet slik på et tannlegekontor. Som søstrene sikkert har fortalt henne gjentar jeg at det er minst to grunner til det. For det første fordi en undersøkelse kan ta lang tid og for det andre så er det viktig at jeg får gode arbeidsforhold for å kunne gjøre en best mulig jobb med pasienten. Dessuten er det en tredje ting som jeg ikke nevner. Jeg vil at det skal være slik. Det virker som om Eva aksepterer denne forklaringen. Hun roer seg ned.

På plass ved hodet hennes retter jeg inn lyset mot munnen hennes. Jeg griper tak i sonde og speil og ber henne åpne munnen. Det gjør Eva og jeg kan starte en grundig undersøkelse av munnen hennes. Undersøkelsen kommer til å bli grundig. Når hun viser litt motvilje så kan jeg også være «vanskelig» uten at jeg skal beskyldes for å gå lengre enn det som er forsvarlig rent medisinsk. Jeg starter med tennene nede på venstre side. Hun har alle visdomstennene sin enda. Pussig, i det siste har det vært mange med visdomstennene intakt. Det er flere hull i tennene nede. Rett som det skriker Eva til når sonden finner et nytt hull. Det er tydelig at Eva ikke har tatt vare på tennene sine. Oppe ser det noe bedre ut. Men det blir mange besøk i denne stolen i tiden som kommer for den stakkars Eva. Jeg ber søster Line om å ta røntgenbilder av munnen hennes. Jeg reiser meg opp og overlater pasienten til Line. Søster Kari får beskjed om å gå inn og gjøre Per klar til å reise hjem. Selv tar jeg av meg hansker og slipper ned munnbindet.

Mange tanker går gjennom hodet. I ettermiddag har det nærmest vært kaos. Først Per i senga på hvilerommet, Sissel som legger igjen kryptiske meldinger og ikke minst pasienten Eva som sitter/ligger i stolen nå. Heldigvis har jeg prioriteten klar; det er pasienten i stolen som er viktigst. Jeg fikk meg et glass vann. Det tok ikke så mange minuttene før søster Line kom inn og sa at røntgenbildene var overført til journalen. Jeg åpnet den og fant bildene. Det var ikke noe hyggelig syn. Her ville det bli mye arbeid. Jeg hadde funnet 8 hull og det var ytterligere et par steder som jeg måtte se nøyere på. Jeg diskuterte litt med søster Line om hva vi skulle gjøre. Et stort hull som plaget Eva burde vi ta i ettermiddag. Det var vi enige om. Det var vel det hullet som hadde gjort at hun tok kontakt med den kommunale overtannlegen. Line fortalte for øvrig at pasienten hadde roet seg betraktelig ned. Det var et godt tegn. Også Line tok seg litt å drikke. Vi ga hverandre en god klem før vi festet ansiktsmaskene og gikk inn til pasienten. Jeg benyttet også anledningen til å tisse i bleia. Søster så på meg og skjønte hva som skjedde. Hun smilte til meg.

Eva er rolig når vi kommer inn, godt festet til stolen som hun er. Vi setter oss ned en på hver side av henne. Jeg legger ei hånd på brystet hennes. Hun titter på meg nokså undrende. Det er sikkert ikke lurt, men jeg klemmer til på den ene brystvorta hennes og hun skriker til. Jeg hysjer på henne og hun roer seg ned. Det viktigste nå er å fortelle hennes hvordan ståa i munnen hennes er. Den er ikke god. Jeg forteller at jeg har funnet minst 8 større eller mindre hull som bør tas og at det faktisk er et par steder til som jeg bør undersøke nærmere. Hun begynner å gråte og forteller at det faktisk er noe hun hadde regnet med. Søster Line tørker vekk tårer og jeg lar ei hånd fortsatt hvile på brystet hennes.

Jeg griper på nytt etter sonde og speil. Eva åpner munnen og jeg titter på de to stedene som bildene viste at det kunne være hull. Det var hull på et av stedene. Dermed var det 9 hull som måtte repareres. Jeg la vekk instrumentene og spurte Eva om hva vi skulle gjøre. Hun hadde jo allerede sagt at det var spesielt ett hull som gjorde ekstra vondt. Jeg sa at da reparerer vi det når du allerede er i stolen. Mens jeg gjorde i stand bedøvelse så jeg at Line la ei hånd utenpå bleia hennes. Det virket faktisk som Eva tisset på seg. Hun ble sprut rød i ansiktet. Line roet henne ned og jeg hørte at hun sa at bleiene var til for å brukes.

Jeg satte meg ned ved hode hennes igjen og ba henne åpne munnen. Jeg satte sprøyta med bedøvelse på to steder rundt jekselen. Eva forholdt seg merkelig rolig. Kanskje det hadde gått opp for henne at vi ville henne alt godt. Kanskje hadde det gått opp for Eva at det var henne selv som hadde satt henne i denne situasjonen. Nå skulle hun få ligge i ro en stund til bedøvelsen virket. Søster Line ble sittende ved siden av Eva og lot hendene sine gli utenpå plastkappa. Dette gjorde Eva godt. Jeg reiste meg opp for å finne de bor og annet utstyr jeg ville trenge til å reparere hullet i jekselen til Eva. Utstyret la jeg fra meg på bordet som var festet til uniten. Jeg satte meg ned igjen og trakk bordet til meg. Hvor lang tid det hadde godt fra jeg satte sprøyta i munnen hennes vet jeg ikke, men jeg tok tak i speilet og ba Eva gape høyt. Jeg blåste hullet rent med luft og tok tak i boret. Med et godt tak om hodet hennes startet jeg å bore. Det ble nok mye god plastikklukt for pasienten. Men jeg tror at den lukta gjør pasientene godt. Det synes jeg å ha merket også på andre pasienter.

Eva spenner seg i stolen. Det merker jeg. Det er nok både lyden fra boret og ikke minst lukta som skremmer henne. Derfor er det helt nødvendig med et godt grep om hodet hennes for at resultatet skal bli bra. Jeg må skifte bor et par ganger i tillegg til at jeg må skylle og blåse hullet rent. Da er det fint at søster Line er flink å suge opp spytt og vann fra boret. Eva sier ikke noe men det kommer antydninger til tårer i øyekrokene hennes. Line er flink og tørker dem også. Det er tydelig at dette er svært krevende for pasienten. Jeg gjør meg ferdig med å bore opp hullet. Hullet er så stort og ligger slik til at jeg må bruke en matrise når det skal fylles. Den gjør det vondt å få på plass. Selve fyllingen går greit. Men matrisebåndet ute må jeg bruke boret for å pusse på fyllingen. Det tar litt tid, men det smerter jo ikke. Det er bare lyd og lukt som fortsatt skremmer. Da jeg er ferdig med hullet er jeg nødt til å prate med Eva. Hun har fortsatt minst 8 hull som må utbedres. Det blir derfor mange besøk i stolen før hun er ferdig. Som for de andre så sier jeg at dette ikke kommer til å koste henne noe da kommunen vil betale. Det eneste som kreves er at hun kommer tilbake. I en bisetning nevner jeg at vi faktisk har tillatelse til å hente henne, dersom vi finner det nødvendig. Det mener hun at ikke skal være nødvendig. Vi prater sammen mens jeg holder ei hånd utenpå bleia hennes. Den er brukt. Jeg spør om hun har brukt den og rød i ansiktet forteller hun at det har hun. Eva sier at det faktisk var godt å tisse på seg. Jeg sier til Eva at hun må komme tilbake i morgen så skal vi reparere de hullene hun har. Hun må være her kl. 08.30. Dette har hun ikke lyst til, men jeg sier at vil hun ha en feilfri tannstatus så må hun møte opp i morgen tidlig.

Jeg reiser meg opp og ber Line om å gjøre Eva klar til å forlate klinikken. Line tar Eva med seg inn på stellerommet hvor hun får stelle seg og sette på seg sine egne klær igjen. Hun kommer innom kontoret mitt før hun blir geleidet opp til utgangen. Tross alt tror jeg at hun er fornøyd med behandlingen. Etter at Eva har forlatt klinikken samlet vi oss nede på kontoret. Det hadde vært en travel dag for oss alle, ustrukturerte som vi er. Men jeg måtte skryte av de to for den flotte jobben som de hadde gjort i dag og som de alltid gjør. I morgen måtte vi begynne tidlig. Eva skulle komme klokka 08.30 og kom til å bli der hele formiddagen. 8 hull skulle tas på en gang. Da ville det bli god bruk for bleier på oss alle fire. Line og Kari gikk hjem. Jeg hadde litt kontorjobb igjen. I tillegg måte jeg huske å ringe Sissel.

Fortsättning:

Tillagd 5 sep 2022 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5601 ⚑ Anmäl