Ny spesialistklinikk Del 24

Ny spesialistklinikk

Del 24: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 24

Etter at journalen var ajourført gikk jeg inn til Per. Han var absolutt ikke våken, men uten tvil våknet han mer og mer. Jeg forsøkte å snakke til han men det var ikke svar å få. Det hadde gått mer enn to timer siden han fikk narkosen. På mange måter var det et fint syn å se denne unge mannen liggende i senga godt festet. Søster Kari var i området. Hun skulle i utgangspunktet passe på pasienten, hvilket hun gjorde på en utmerket måte. Jeg hadde med meg stetoskopet og benyttet anledningen til å lytte på hjerte og lunger. Det virket at alt var bra så langt. Hjertet slo fint og pusten var god. Ingen ulyder å høre. For Per ville det sikkert virke som jeg var like mye doktor som tannlege, hvis han hadde kunnet oppfatte det.

Line hadde gjort seg ferdig med å rydde opp etter behandlingen og nå hadde hun gått inn på kontoret. Her hadde hun fått telefon fra ei dame som hadde behov for tannlegetjenester. Hun kunne fortelle at hun ikke hadde vært hos tannlege på 20 år, både av frykt og for at hun ikke følte at hun hadde behov. Det var kommuneovertannlegen som hadde bedt henne ringe oss. Etter noe tid ringte søster tilbake og sa at hun kunne komme kl. 15.00 i dag. Det ble hun glad for å høre. Line og jeg var enige om at vi kunne holde på litt over vanlig arbeidstid.

Det ble tid til litt lunsj på oss før vi gjorde oss i stand til å ta imot Sissel. Hun skulle bare inn for en rask sjekk av sårene etter operasjonen i går. I tillegg hadde jeg lovet henne å diskutere hva vi skulle gjøre med de tre siste visdomstennene. Diskutere og diskutere; jeg hadde bestemt at de skulle ut. Det var bare et spørsmål om når. Det ville sannsynligvis bli allerede denne uka.

Vi var fortsatt litt ustrukturerte. Så langt tok vi inn de pasientene vi fikk. Det resulterte i korte dager og noen lange dager. Kunne vi gjøre det slik at på de pasientene vi hadde erfaring med at bare en av søstrene tok seg av dem og «klargjorde» dem for behandling. Nye pasienter og de som ikke var veldig samarbeidsvillige måtte de fortsatt være to om. Da kunne vi på en måte bruke begge behandlingsstolene og at jeg gikk tettere fra den ene pasienten til den andre. Søstrene var jo erfarne og hadde lisens til å sette sprøyter. Det betydde at de kunne sette de beroligende sprøytene selv i forbindelse med mottakelsen. Dette måtte jeg drøfte med Line og Kari. Det betydde at vi kunne klare å
behandle langt flere pasienter enn vi gjør i dag. Nye pasienter kunne vi legge til kl. 14.00. Vi visste jo aldri hvor lang tid behandlingen av disse ville ta. Dette måtte vi snakkes om. Jeg synes at jeg hadde kommet til en god plan.

Det var på tide å gå inn til Per igjen. Jeg hadde en overraskelse til han i lomma på den hvite frakken. Jeg hadde ikke sagt noe til de to søstrene, men jeg hadde til hensikt å holde Per på klikken lenger utover ettermiddagen. Søster Kari var hos han og Per begynte virkelig å våkne opp av narkosen. Vi ble småpratende litt og jeg fortalte at operasjonen hadde gått veldig bra. Han følte seg litt slapp. Det var de jo en naturlig forklaring på. Vi var alene. Så tok jeg fram sprøyta jeg hadde i lomma. På en saklig måte forklarte jeg han at han skulle få ei sprøyte som gjorde at smertene ble borte. Sannheten er at sprøyta inneholdt et sovemiddel og et stimulerende preparat. Han godtok at jeg satte sprøyta i armen hans. Jeg ble værende hos han og det tok ikke så mange minuttene før han ble slapp og øynene lukket seg.

Jeg festet stetoskopet og lyttet på hjerte og lunger. De fungerte helt som de skulle. Det var viktig for meg å sjekke at han hadde det bra. Han var jo en svært kjekk og ung mann. Nå ville han sove minst to timer. Søster Line satt oppe og ventet på at Sissel skulle komme. Hun kom faktisk litt før tiden. Line tok henne med ned til meg. Sissel skulle bare hit for at jeg skulle få kontrollere såret etter operasjonen i går. Vi småpratet sammen og det var ikke mulig å unngå at samtalen også kom til å dreie seg om de tre gjenværende visdomstennene. Jeg forsøkte å være litt barmhjertelig og tok et godt tak om den ene hånda hennes mens vi pratet om de tre gjenværende. Det ble en del prat fram og tilbake, men som jeg trodde; det endte opp med at de tre visdomstennene skulle ut. Jeg kunne ikke annet enn å si at det var en god avgjørelse Sissel hadde tatt. Hun fikk en klem av meg og Sissel holdt meg fast lenge. Hva betydde det?

Søster Line tok med Sissel inn på stellerommet. Her fikk hun kle av seg og ble som vanlig påsatt bleie og plastikktruse. Selv satte jeg på meg bukse og frakk av PVC. Ansiktsmaska hang allerede rundt halsen. Line leide pasienten inn til behandlingsstolen. Her ble hun som vanlig festet til denne. I tillegg fikk hun på seg ei plasthette på hodet og den vanlige hvite lange plastikkappa rundt halsen. Søster fant fram de vanlige instrumentene og satte de på bordet på uniten. Det er så fint å kunne komme inn til behandlingsstolen og alt er i orden, slik jeg vil ha det.

Jeg hadde ingen intensjon om å gjøre Sissel noe vondt i dag og derfor hadde hun ikke fått den beroligende sprøyta som nesten alle pasienter får hos meg.

«Hvorfor må jeg ligge slik i dag, hvis du bare skal se på såret mitt», spør Sissel.

«For det første så er alle mine pasienter kledd på denne måten når jeg har dem i stolen. For det andre så vil jeg undersøke munnen din nærmere siden vi skal fjerne de siste visdomstennene dine. Dessuten tror jeg virkelig at du liker å ligge slik», sier jeg og legger stolen bakover.

Jeg legger ei hånd på brystet hennes og klemmer lett på den ene vorta hennes. Hun gisper og ser på meg. Det blir ikke sagt noe. Søster Line sitter på motsatt side av pasienten og jeg ser at hun titter på meg og smiler. Line tar et godt tak om den venstre hånda til Sissel. Det kan være godt for en pasient å ha ei hånd og holde i. Jeg festet munnbindet og satte på meg hansker. Med et fast grep om hodet hennes kjente jeg etter kuler eller andre utfordringer på kjevene og halsen hennes. Jeg tar meg god tid og Sissel titter på meg fra tid til annen. Jeg finner imidlertid ikke noe å bemerke; heldigvis. Deretter ba jeg Sissel om å åpne munnen.

«Gap ordentlig så jeg får sett godt inn munnen din», sier jeg og med hjelp av en pennelykt får jeg tittet fint i munnen hennes.

Jeg bruker fingrene mine og kjenner inne i munnhulen hennes. Jeg kjenner på tannkjøttet hennes, både innsiden og utsiden av tennene. Spesielt ser jeg etter der de tre visdomstennene sitter. Da merker jeg at hun slikker på de hanskekledde fingrene mine.

«Søster, kan du finne et par vinylhansker til meg», sier jeg til søster Line.

Hun reiser seg opp og finner nye hansker til meg. Jeg legger vekk lykta og setter på meg vinylhanskene utenpå latekshanskene jeg har på meg. På nytt åpner Sissel munnen og jeg kjenner på nytt på tannkjøttet hennes. På nytt begynner hun å slikke på fingrene mine.

«Dette var vel bedre hansker å slikke på, tenker jeg», sier jeg til Sissel og titter henne i øynene.

Sissel blir blank i øynene. Hun fikk slikke en stund, men til slutt trekker jeg fingrene ut av munnen hennes og tar av meg vinylhanskene. Jeg griper etter sonde og speil. Nok en gang tar jeg et godt tak om hodet hennes og titter på såret etter operasjonen i går. Det har gått omtrent et døgn siden den vonde visdomstanna ble fjernet. Såret er fortsatt rødt, men det ser pent ut. Jeg spyler såret og blåser det rent med luft. Da ser jeg at Sissel reagerer.

«Gjorde det vondt», spør jeg.

«Ja, jeg merket det godt», svarer hun.

Det var imidlertid tilfredsstillende å kunne fortelle henne at såret så veldig fint ut og at det grodde slik jeg håpet. Når hun først er i stolen titter jeg nok en gang på de tre gjenværende visdomstennene. Det kan bli en virkelig prøvelse å ta alle tre på en gang. Det blir narkose. Det har jeg bestemt meg for.

Jeg gjorde meg ferdig med Sissel. Vi begynte å få liten tid. Ny pasient skulle komme kl. 15.00. Da Sissel var ferdig skiftet kom hun inn til meg. Jeg fikk på nytt en god klem av henne og hun holdt rundt meg lenge. Jeg kjente også at hun la noe i den ene lomma på frakken min. Sissel takket for god behandling i dag og vi ble enige om at jeg skulle ringe henne og avtale tid for å fjerne de siste tre visdomstennene.

Line leide henne ut av klinikken.

Fortsättning:

Tillagd 28 aug 2022 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5579 ⚑ Anmäl