Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoEn tur på stranda
Del 5
| Døren lukket seg bak dem. Simen tittet seg rundt. Dette var ett av de mer moderne toalettene, alt var i stål og opplevdes sterilt og kaldt. Han la merke til stellebordet montert på veggen, ett av disse som kan slås opp og ned. Utstyrt med fluoriserende lys i taket i rommet, føltes det ikke noe innbydende egentlig, og Simen snudde seg mot Mommy. - Såså, vennen. Du er for stor til å ligge der uansett, sa hun, og hadde lagt merke til hva han så på. - Det blir stående skift på deg. - Men hva skal jeg egentlig ha på meg? Jeg vil ikke ha sånn babysvømmebleie, klaget Simen. Mommy snudde han resolutt rundt, slik at han ble stående foran vasken. Han kunne følge med på henne i speilet. Hun kledde av han shortsen, og nå sto han der, i t-skjorte og bleie. Han studerte seg selv litt. Ingen tvil om hvor våt den bleia egentlig var, den hang tungt mellom beina hans, våtindikatoren hadde nådd maks. - Hjelpes, her var det sant som Caroline sa, her var det på tide med et skift, sa Mommy, mens hun åpnet tapene i siden. Simen lente seg frem og støttet seg mot vasken mens hun jobbet. - Mommy? Hva skal jeg ha på meg? Mommy tok av bleien hans og forhindret den i å havne på gulvet med et klask. Hun svarte ikke. - Mommy?! Hun stanset alle bevegelser. Møtte blikket hans i speilet, og Simen grøsset. Det blikket kjente han, og han ble urolig. - Slutt å mase, Simen. Stemmen hennes var plutselig blitt hardere, strengere og hadde et anstrøk av irritasjon i seg. Plutselig kjente Simen en sviende smerte over høyre skinke. Lyden av klappset ga gjenklang i det sterile rommet, og Simen festet grepet rundt vasken. - AU! Hva var det for?? Han møtte blikket hennes i speilet igjen. Så kom det et nytt rapps, og Simen bet tennene sammen. Hun traff så absolutt akkurat der det sved mest. - Mommy?? Hun stilte seg helt inntil baken hans, smøg en hånd over junior, før hun sa med iskald stemme. - Du er min gutt. Glem ikke det. Caroline er søt, jeg ser hvordan du ser på henne. Og jeg mistenker at hun vil ha deg. Bare ikke glem hvem du tilhører, Simen. Skjønner du det? - Men?? - Ikke noe "men", Simen. Hvem sin gutt er du? Simen var redd for at hun skulle slå igjen, men han ble så satt ut av måten hun snakket til han på nå. Han hadde ikke hørt henne være så iskald i stemmen før, og det skremte han. Dessuten hadde hun fått noe mørkt i blikket sitt, det gjorde han urolig. Tankene føk rundt i hodet hans, han hadde egentlig svaret klart, men fikk ikke frem annet enn et spakt - Jammen!! Og der traff hun igjen - for tredje gang. Simen knep øynene sammen og klarte ikke forhindre et lite stønn i å unnslippe han. Det sved kraftig, og han skjønte at han kom til å bli litt øm - det var lenge siden sist han hadde fått ris på blanke messingen. Han tittet fortvilet opp i speilet igjen. - Jeg vet hva du vil si, Simen. Men nå svarer du. Hvem sin lille babygutt er du? Stemmen hennes var dyp og lav. Nesten samme som Caroline hadde brukt til han for litt siden. Men Mommy sin stemme oste av autoritet. Fornedrelsen i det hun sa, gjorde at han fikk klump i halsen. Følelsen av at hun hadde lest tankene hans da Caroline masserte bleien hans var uunngåelig. Hvordan kunne hun vite? - Jeg er din gutt mommy. Jeg er din lille babygutt! Unnskyld mommy! Unnskyld! Han visste ikke helt hva han ba om unnskyldning for, men han tenkte at det var best, kanskje hun ikke slo flere ganger da. Blikket hennes mildnet, et skjevt triumferende smil kom over leppene hennes, og hun slapp grepet om junior, og plutselig var det som om det hele ikke hadde skjedd, og hun kvitret videre. Men det hun sa, hørte ikke hjemme i den kvitrende tonen hennes. - Jada, hun er søt hun der Caroline. Men hun er farlig for deg. Det akter jeg å gjøre noe med. Simen glodde på henne i speilet, men hun lot seg ikke merke ved det. Hun fikk på han en mørk blå badebukse med badebleie inni. Den var på langt nær så barnslig som Simen hadde fryktet, han var redd hun hadde en av disse "nappiesene" med små blå figurer på på lur. Denne var diskret, og kun det trente øyet ville forstå at det var en bleiebukse. Likevel var det ikke dette han var mest opptatt av nå. Han jobbet med å forstå hva Mommy mente med det hun sa. - Hva, hva sa du? fikk han endelig stotret frem. Mommy tittet opp og så på han i speilet igjen. - Jeg sa at det akter jeg å gjøre noe med! Hun ga han et par-tre små klapps på baken. - Sånn! Dette var vel ikke så ille vel? Hun kastet den søkk våte gamle bleia i et søppelspann. - Mommy?? Hun vasket hendene, hang stellebagen over skulderen igjen og gjorde seg klar til å gå. - Tyst på deg nå, lille venn. Ikke bry det lille hodet ditt med ting du ikke trenger å tenke på. Kom nå! Hun sendte han ut foran seg. Simen var forvirret, og gjorde som hun sa. Utenfor var det nå blitt kø utenfor de andre toalettene. Simen så den lille nysgjerrige jenta. Hun sto på samme plass, med dette undrende nysgjerrige blikket rettet mot han. Han bøyde hodet. Mommy tok hånda hans igjen, sendte et blendende smil mot barnet som var så nysgjerrig og sa lavt til Simen. - Såså, vennen. Ikke vær urolig. Mommy vet hva hun gjør. Så gikk de tilbake til plassen sin. Tilbake til Caroline. Simen kastet et blikk på henne, men turte ikke se for lenge, han var redd Mommy skulle oppdage det. En ulmende følelse snek seg inn over han. Hva hadde Mommy for planer? |
Tillagd 10 jul 2022 Noveller #Man #Kvinna #Napp, etc. babyattribut #Kärleksfullt omhändertagande #Skamlekar/förödmjukelse
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.