Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoEn tur på stranda
Del 4
| Caroline beveget seg nærmere han, så hun fikk et bedre grep om bleia hans. Simen ble bare sittende stille, som frosset fast. Caroline var så nær nå, at hun nesten berørte ansiktet hans med leppene sine. Fortsatt i bare undertøyet, og på alle fire, satte hun blikket fast i hans, håret hennes falt forover og en liten bris sveipte det forsiktig mot kinnet hans. Så hvisket hun, dypt og hest; - Skal vi gå og skifte bleia di? Simen kjente på bevegelsen nedentil, at nå var gode råd dyre. Han husket sist gang hun hadde skiftet på han. Hvordan hun bare hadde tatt kontroll, og hvordan han hadde kommet, før hun brettet bleia opp mellom bena hans. Men det var anderledes. Da var han hjemme. Trygg. Ingen andre enn de to. Nå var det lyden av barn som badet, løp, hoppet, lekte og koste seg på stranda, og av voksne som ropte beskjeder til barna sine om at de ikke måtte bevege seg for langt ut i vannet. Simen hørte alt som et teppe av lyd i bakgrunnen. Akkurat nå klarte han ikke dra blikket fra Carolines, og han mistet grepet om spaden han hadde lekt med, og den falt ned i den fuktige sanda med et lite "platt". Caroline lot han ikke i fred, og fortsatte å massere utenpå bleia hans. Hun streifet så vidt kinnet hans med de myke leppene sine, smilte skjevt og trakk seg rolig litt tilbake. - Din lille grisegutt! Fortsatt hviskende, fortsatt ertende i tonen, og fortsatt med dette blikket, som var så vanskelig å vike fra. Akkurat da hørte de at Mommy beveget seg. Caroline trakk hånda til seg, og satte seg tilbake på kne, mens hun fortsatte å smile sukkersøtt. - Oi, sa Mommy. - Jeg sovna visst litt. Hun satte seg opp og tittet på de to nedenfor gresskanten. - Hva har dere gjort i mellomtiden? Simen slapp pusten rolig ut - han hadde nesten ikke merket at han hadde sittet og holdt den mens Caroline hadde massert bleia hans. - Vi har bygget sandslott, svarte Caroline, da Simen ikke sa noe. - Men nå er det visst noen som trenger bleieskift, sa hun, og blunket til Simen. Han fór litt sammen da hun nevnte bleieskift, og så slo han blikket ned i sanden. - Sier du det! kvitret Mommy, og begynte å lete frem stellebagen hans. - Kom venne, så skal vi se om vi ikke får skiftet på deg. Skal ikke du bade litt? Simen snudde seg og krabbet opp til Mommy. - Må jeg ha badebleie på? spurte han lavt. Hun tittet forundret på han. - Selvfølgelig må du det! svarte hun. - Men det er så flaut, mommy! Dessuten - de der der borte er så nære! Han pekte mot en familie som hadde satt seg et lite stykke bortenfor dem. Selv om de så ut til å være opptatte med sitt, og barna løp til og fra vannet, så følte Simen at de nårsomhelst kunne løfte blikket og se han - og bleia hans. - Tøys, fnyste Mommy og reiste seg. - Det går så bra så. Kom da, vennen! Hun rakte han hånden. Han grep den, men så; - Men hvor har du tenkt at vi skal skifte hen? mumlet han, da han hadde kommet seg på beina. - Der borte, svarte Mommy, og pekte mot en liten bygning der Simen så vidt kunne skimte skiltene for "herrer", "damer" og "HC", men dertilhørende symboler. Så utvidet han synsfeltet sitt, og ble bevisst alle de måtte passere. Han vred litt på seg, i bleia var junior i ferd med å falle til ro. - Men da må jeg jo gå forbi alle de folkene! - Ikke tøys sånn nå da, Simen. Eller så må vi jo ta skiftet her, vil du heller det? Mommy gjorde en armbevegelse mot piknikteppet hun hadde bredt utover. - Nei! - Nei. Så da kommer du da! svarte hun, og tok han myndig i hånden, og han ble tassende etter for å gå bort til de offentlige toalettene. - Jeg passer på her så lenge! sa Caroline etter dem, der de vandret bortover. Simen følte det som om han hadde alles blikk på seg. Det måtte da være synlig, at her var det noe rart som foregikk? At han, den høye mørkeblonde mannen, her tasset etter den spenstige, men litt lavere kvinnen han delte livet sitt med, men som han nå også kalte for Mommy. Det måtte da se litt påfallende ut? Hva tenkte folk egentlig? Og idet den tanken for forbi i hodet hans, ble han oppmerksom på en liten brunhåret jente, som satt og fulgte med må dem. Han kunne se at hun undret seg, han kjente blikket hennes på seg, flakkende mellom mommy, han og at de holdt hender. Han kjente typen - denne typen barn som har en sånn iboende nysgjerrighet i seg, og som spør om alt mulig hele tiden. Han kunne nå se at hun var i satsen for å stille et spørsmål til moren sin som sto ved siden av henne og sjekket mobilen. - Mamma!! Hvorfor går den mannen sånn?? Simen rødmet kraftig, i det de passerte jenta. Moren hennes hevet blikket, tittet på Mommy og Simen i det de passerte og svarte noe beskjemmet - Hysj da, Leila, ikker rop sånn! Mommy bare smilte bredt til dem, og så var de forbi. Simen trakk seg nærmere Mommy, så det ikke ble så åpenbart at han gikk bak henne på den måten han hadde for vane å gjøre, når hun trippet raskt og bestemt av sted. Han kom opp på siden av henne i stedet, og for en gangs skyld sa ikke Mommy noe. Det tilhørte avtalen det - han skulle gå bak henne. Han skulle oppføre seg som liten, det var jo det han egentlig ville. De nådde toalettene. Heldigvis var det ingen kø. Simen styrte mot herretoalettet av gammel vane, men Mommy nappet i hånden hans, og han snublet sammen med henne inn på handicpatoalettet. I det døra lukket seg - alt for sakte, så Simen den nysgjerrige jenta stå og se etter dem, men forbauselse i ansiktet. Han grudde seg allerede til å passere henne på tilbaketuren. |
Tillagd 9 jul 2022 Noveller #Man #Kvinna #Napp, etc. babyattribut #Kärleksfullt omhändertagande #Skamlekar/förödmjukelse
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.