Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoEn tur på stranda
Del 3
| Mommy parkerte bilen. Caroline åpnet sikkeretsbeltet for Simen og Mommy åpnet døra for han. Det var selvfølgelig barnesikring på den døra, og han følte seg alltid så dust når han måtte vente på at Mommy bestemte når han kunne gå ut av bilen. Men han visste at det ikke var noen vits i å diskutere med henne på det punktet. Bare fordi han en gang hadde villet åpnet døren mens bilen var i fart - fordi han var sur på henne -, hadde hun satt på den sikringsgreia. Så hadde han sagt at han ikke trengte den, at han ikke skulle gjøre det igjen, men det nyttet ikke. Han gikk ut av bilen, og kastet et blikk tilbake i setet der han hadde sittet. Han var alltid redd for at bleia skulle lekke i bilen - selv om det aldri hadde skjedd. Det var den voksne delen av han som ikke orket tanken på at den nye bilen deres skulle bli tilgriset av noe sånt. Setet var tørt, og bekymringstankene fløy fort av sted. Mommy og Caroline skravlet. Hva er det med damer, tenkte han. Hvordan er det mulig å skravle så mye om så lite - hele tiden? Han ventet tålmodig på at de skulle få med seg alt utstyret fra bilen. Mommy vippet strandbagen sin opp på skuldra, rakte han hånden og sa - Kom sweetie. Så finner vi en plass. Han grep hånda hennes, og ble gående et lite skritt bak henne da de gikk mot stranda. Han kunne høre at de ikke var alene, noe som fikk han til å senke hodet, og han merket at lysten til å putte tommelen i munnen dukket opp. Men han klarte å styre seg. Caroline gikk bak dem. Plutselig kjente han at hun klappet han på rompa. Han snudde seg med et rykk og tittet forvirret på henne, men hun bare smilte og lot som ingenting. Han holdt på å snuble, fordi han ikke så hvor han gikk, og Mommy snudde seg. - Se hvor du går da, Simen! - Unnskyd, mumlet han. De kom opp på en liten bakketopp. Der kunne de se utover på folkene som allerede hadde kommet seg ut og som koste seg ved vannet. Simen ble urolig. Nå kjente han at dette ikke var helt greit likevel, og han stivnet til. Caroline og Mommy pekte og diskuterte hvor de skulle slå seg ned. Caroline pekte på et sted rett nedenfor dem, hvor det allerede var noen barn som lekte og hylte av fryd i vannet. - Det er en bra plass, sa hun, og Mommy var enig. Hun grep hånden hans igjen og ville ha han med, men han strittet imot. - Hva er det nå da, Simen? - Jeg vil ikke... - Vil ikke hva da? Mommy så uforstående på han. - Det er så mye folk der nede... Hun snudde seg mot stranda, og så tilbake til han. - Neida, dette går fint! - Jeg vil ikke, Mommy! Vær så snill, kan vi ikke gå lengre bort. Der borte, for eksempel! Han pekte på et sted borte i ei vik, der ingen hadde satt seg enda. Mommy gransket han. Hun kunne se uroen hans. Hun ville ikke dra det for langt heller, hun ville han skulle ha en fin dag og slappe av. - Okey, baby. Vi kan gå bort dit. Simen ble letta. Caroline trakk bare på skuldrende, og så gikk dem. Mommy hadde tatt med en strandparasoll og en strandstol. De satte seg ytters på kanten av gresset, slik at Simen kunne sitte nedenfor og leke i sanda. Han følte seg plutselig veldig liten, når Mommy helte ut strandleker til han i sanda, og sjøl ordnet med sånne ting som voksne gjør. Parasoll, stol, badelaken og så videre. Caroline dumpet ned ved siden av han. - Går det bra? smilte hun. Han nikket fortsatt bare forsiktig, mens han pirket i sanden. - OI!! Vi har glemt å smøre deg, Simen! Det må vi gjøre! Mommy fant frem ei flaske med solkrem- faktor 50, her skulle det blokkes, tydeligvis. Hun helte ut litt krem i hånda si, og bøyde seg over han bakfra. - Lukk øynene, sa hun muntert, og begynte å smøre ansiktet hans. - Nei!! Han snudde seg bort. - Du smurte meg jo før vi dro, jo! - Jada! Men vi må smøre en gang til! Hun gjorde et nytt forsøk. - Men det er klissete! - Men du blir solbrent om vi ikke smører. Det har skjedd før - husker du? Simen husket det. Han hadde ment at han ikke trengte å smøre seg en gang de var i utlandet, at det hold med lav faktor og at han skulle holde seg unna sola. Han hadde opptredt som voksen da, og Mommy hadde ikke vært i mommyrollen sin, så hun hadde latt han styre det selv. Noe som resulterte i at han ble skikkelig solbrent og i ganske dårlig form. Det slo seg på magen, og for en gangs skyld hadde nattbleia faktisk vært helt nødvendig - uten den hadde det blitt katastrofe. Han bøyde hodet og furtet. - Ja, jeg husker det. Han la armene bestemt i kors over brystet, men lukket øynene som hun sa. Mommy bøyde seg over han en tredje gang, og endelig fikk hun smurt han. Caroline bare fniste av det hele. - Er han alltid sånn? - Noen ganger, svarte mommy, og gjorde seg ferdig. Hun ga flaska til Caroline, som klemte ut litt krem og begynte å smøre seg selv. Simen satt og så på hvordan hun masserte kremen inn på de allerde solbrune leggene sine med langsomme og nøye bevegelser. Hun beveget seg oppover til lårene. Hun kastet av seg kjolen, og hadde til og med hvitt undertøy på seg. Simen måtte se en annen vei. Det rørte seg litt for mye i bleia nå, men han klarte ikke la være å kaste små blikk på henne, der hun fortsatte å smøre resten av kroppen. Mommy rakte han ei barnslig flaske med sugerør. - Se her, du må drikke litt, sa hun. Simen så på den lyseblå flaska med motiver med elefanter som holdt hverandre i halen på. - Hva er det oppi den? - Litt eplejuice, vennen. Ingenting farlig! Hun rufset han i håret. Han sugde på sugerøret og kjente at det var lurt å drikke - han var mer tørst enn han hadde trodd. - Hva skal vi bygge? Eller vil du bade først, spurte Caroline ivrig. - Eh.... Simen stoppet opp. Han hadde glemt litt at dersom han skulle bade... Så måtte bleia av først. Og hvor skulle så det foregå? Han tittet opp på Mommy, som hadde satt seg i stolen sin, med en strandhatt på hodet og solbrillene på. Simen tenkte fort. - Eh, leke først. Bygge sandslott? sa han. - Greit! Caroline rakte han spaden og bøtta. - Jeg kan hjelpe deg me det. Simen pustet lettet ut. Han begynte å fylle bøtta med sand, men tanken på at han snart trengte et skift surret rundt i hodet hans, og han ble litt ukonsentrert av det. Caroline derimot, var kjempeivrig, og skravlet i ett, og forklarte hva han skulle gjøre og hvordan han skulle gjøre det for å få et fint slott. Energien hennes smittet, og etterhvert ble også Simen mer engasjert, så han glemte å uroe seg, og ble med på leken i stedet. Slottet tok form. Sakte men sikkert reiste det seg med to tårn, vollgrav og mange små dyr rundt, som Caroline stakk ut med sandformene hans. Han likte dette. Likte å bare sitte her på stranda. Leke. Tulle og tøyse med Caroline. Mer en en gang var hun bortpå han med små klapp på kinnet eller på armen. Han følte at hun var som en lekekamerat, og han slappet av sammen med henne. Simen var så inne i leken, at da det kom en ny strøm av varme i bleia, skvatt han litt til før han ble stille. Caroline merket det ikke først, men da han bare ble sittende spurte hun hva det var. - Ingenting, svarte han, og sendte et blikk opp til Mommy igjen. Han så seg rundt. De satt fortsatt et stykke fra andre som var på stranda i dag, men han merket seg at flere hadde trukket i retningen de satt. - Joda, si hva det er da - du ble så stille? Simen svarte ikke, men forsøkte på nytt å få kontakt med Mommy. Han skjønte at hun antakelig hadde duppet litt av der bak solbrillene sine, siden han ikke fikk noen respons. Han snudde seg tilbake til Caroline, og skjønte på blikket hun møtte han med, at hun forstod. Hun lente seg over han, stakk ei hånd ned i skrittet hans, og sa lavt; - Er det litt vått her, unge mann? Er det noen som har tissa litt på seg? Simen rødmet kraftig. Akkurat der og da skulle han ønske at han bare kunne lagt på svøm og kommet seg vekk. Men det var for sent. Han var avslørt. |
Tillagd 11 jun 2022 Noveller #Man #Kvinna #Napp, etc. babyattribut #Kärleksfullt omhändertagande #Skamlekar/förödmjukelse
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.