Logga inBli medlem
Båtturen (Fiksjon)

Del 3: Emilie blir behandlet for hard mage

Jeg våknet opp mellom jentene, Emilie hadde krabbet opp og lagt seg på tvers ved hodene våre, og både Celine og Felicia lå og holdt rundt meg. Det virket som om alle jentene fortsatt sov, jeg lå så godt at jeg hadde ikke lyst til å vekke dem.
Døren til lugaren vår ble forsiktig lukket opp og Mammi stakk hodet inn. Hun tok noen bilder av oss der vi lå, så smilte hun og hvisket «Så søte dere er! Jeg henter dere snart.» Så lukket hun døren igjen. Felicia våknet, hun gjespet og strakk seg. «Vekke Line og Milie» sa hun bak smokken og satte seg opp. «Mmmm, bæsj i beija» kom det fra Felicia. Det var ingen av oss som klarte å snakke reint så lenge vi hadde smokken godt festet i reim rund hodet, men vi slapp i alle fall å miste smokken i løpet av natten.

Felicia vekket Emilie og jeg strøk Celine på kinnet. Hun slo opp øynene og satte i gang med sin herlige morgen-babling. Mammi hørte vi var våkne, for nå kom hun inn og sa at frokosten var klar. Vi ble hjulpet ut av køyen og fikk løsnet på smokkholdere og votter. «Deilig å kunne gå» sa Felicia. Hun var litt ustø etter å kun ha krabbet siste uken, men hun klatret lett opp på benken der vi satt når vi spiste. Mammi spente oss fast i selene og satte maten vår på bordet. Det var baby-grøt som vanlig, men med masse sviskemos blandet inn.
Onkel stekte egg og bacon til de voksne.
Etter frokost var det som vanlig tid for bleieskift. Vi fikk på klær og redningsvester og ble tatt med på stranden. Det var litt kaldt, men det glemte vi raskt når vi begynte med dagens første sandslott.
Det kom noen andre barn også, men de holdt seg litt unna. De syns nok vi var litt store til å bruke bleier, sutte på smokk og leke på stranda.

Dagen gikk fort, de voksne passet på at vi hele tiden hadde nok å drikke og fikk mat til faste tider. Emilie hadde sovet litt i vognen sin mens vi spiste lunch. Hun fikk velling på flaske da hun våknet og vi lekte videre alle fire.
Vi fikk lov til å vasse litt i vannet, men det var kaldt. Vi var enige om at det var bedre å leke oppe på land.
Det var Onkel som fortalte oss at det snart var middag og leggetid. Denne dagen hadde virkelig gått fort.

Det var selvfølgelig oppvarmede middagsglass i dag også. «Det er så fin båt-mat for dere bleiebarna» sa Onkel. Det var han som varmet opp middagen vår. Vi spiste alene, de voksne skulle grille etter at vi hadde lagt oss. Onkel spurte Lene og Petter om de ville at Emilie skulle sove hos oss i natt også. Så viste han dem bildet Mammi hadde tatt av oss. De nikket og sa at noe så søtt kunne de ikke bryte opp.

Vi fikk på tørre bleier med dobbelt innlegg og pysj, det var tannpuss, natta flaske og høytlesing. Så kom Tante, hun festet votter og smokker. Vi la oss under dynen og holdt rundt hverandre.

Jeg rakk å tenke at jeg likte rutinene, før jeg sovnet. Jeg satte så pris på dem. De voksne tok seg av all tenking og alle avgjørelser. Jeg likte det nye livet mitt ...



Det var Tante som vekket oss denne morgenen.
«God morgen småtroll! Denne søndagen blir fin!» Vi prøvde å gni søvnen ut av øynene, men det var ikke lett med vottene på. Celine bablet i vei bak smokken. Åh, som jeg elsket den lyden.
Mammaen og pappaen til Emilie var der også. Hun stelte sin egen datter, Emilie hadde ikke bæsjet så hun fikk noen piller inn i rompehullet sitt. Mammi fortalte at jeg stort sett fikk Klyx, men også at hun pleide å legge meg på en spesial-benk og skylle tarmene mine hvis jeg ikke bæsjet til vanlige tider eller hadde vondt i magen av andre grunner. «Celine får samme behandling av sin mor» la hun til. Hun viste frem noen bilder på mobilen sin. Mammaen til Emilie nikket og takket for tipset.
«Vi har skylle-utstyret med i båten» sa Onkel «men benken ligger hjemme». Mammaen til Emilie ville gjerne prøve skyllingen på henne, hun måtte bare bæsje ut pillene først. Emilie fikk på seg en Lil Bella.
Det tok ikke lange tiden før hun bæsjet. «Det var ikke mye» sa mammaen hennes da hun sjekket bleien til datteren. «Jeg vil veldig gjerne at vi prøver denne skyllingen dere snakker så varmt om»
«Ikke noe problem» sa Onkel, «Vi kan gjøre det her på benken». Han fjernet en av sitteputene og la et stort tisselaken over hele benken. Onkel fant frem utstyret han pleide å bruke på Felicia. «Legg henne her, så tar vi det med en gang. Da kan det virke mens vi lager grøt til dem» sa Onkel og kommanderte Celine, Felicia og meg inn i lekeburet.
Vi satt å så på mens Onkel blandet pulver, såpe og vann til posen og smurte inn tuppen av slangen med en blank krem. Han forklarte hvordan denne Bardex-tuppen virket, førte den inn i rompehullet til Emilie og pumpet opp ballongene som sørget for at det som kom inn, ble der til de voksne mente det var nok.
Emilie gråt, hun ble trøstet av mammaen sin. Pappaen hennes fulgte nøye med. Da posen var tom, ble slangen koplet fra og Emilie ble reist opp. Magen hennes var blitt mye større og hun gråt. Emilie ble lagt på stellebordet og fikk en Lil Bella med 3 innlegg lagt under seg. «Jeg tror det har virket lenge nok nå» sa Onkel, han ba datterens venninne om å knipe, så viste han hvordan ballongene ble tappet for luft, dro ut Bardex-dysen og brettet bleiene raskt på plass i skrittet hennes. «Sånn, nå spiser vi. Magen hennes løsner nok snart skal dere se.» Tante slapp oss ut fra lekeburet, vi ga Emilie hver vår klem. Vi forsto godt hvordan hun hadde det. Emilie fylte bleien sin skikkelig, hun prompet og bæsjet og forsøkte å klemme ut alt som hadde rent inn i henne. Det luktet litt, men vi andre var så vant til å spise frokost i bæsjebleie at vi tenkte ikke noe videre over det..

Hele bleiebaken til Emilie hadde fått en brunaktig farge, hun fikk på seg en plast-truse så det ikke skulle lekke noe ned på putene. Vi fikk sette oss til bords, ble festet i selene og spiste grøt.
Etterpå fikk vi tørre bleier alles sammen. Vi ble hjulpet på land, gå-selen våre ble festet i tauene som Onkel hadde ordnet. Vi lekte på litt på plenen, Tante kom med velling på flasker til alle sammen, etterpå ble Emilie lagt i vognen sin. Vi fikk være med mammaen hennes når hun trillet datteren i søvn.

Da Emilie hadde våknet fra luren sin, ble vi tatt ombord i Onkel sin båt igjen. De voksne hadde blitt enige om å tilbringe den siste natten på vannet en annen plass. Vi ble plassert i lekeburet etter en rask bleiesjekk. Vi fikk et ekstra innlegg i bleiene, nå ble de virkelig tykke.
«Det er ikke lange tiden til vi er fremme, så dere kan bare bli i lekeburet til vi er fremme» sa Onkel. Emilie ble med oss.

Den nye plassen var enda mer fantastisk, det var en flott sandstrand der, vannet var varmere og det var til og med en lekeplass der. Vi fikk være litt på stranden først, vi bygde sandslott og fikk lov til å leke litt i vannkanten. Jeg datt på rumpen i vannet, bleien fylte seg med vann og jeg fikk verdens største bleierumpe. Det føltes i alle fall slik. Mammi hentet tørre klær til meg, vi fikk alle sammen et bleieskift før vi fikk leke på lekeplassen. Vi husket og skled på sklien. Tante kom med oppvarmede middagsglass til oss, de voksne skulle grille senere.
Solen hadde begynt å gå ned da vi var ferdig med maten. De voksne hadde blitt enige at vi kunne få være litt lenger oppe. Selene våre ble tatt av, vi fikk på et lag til med klær og selene ble strammet igjen. Vi fikk lov til å være på lekeplassen rett ved der de voksne grillet og spiste sin middag.

Både Felicia og Emilie satt og gjespet i hver sin huske da Onkel kom for å si at det var natta. Vi ble lydig med ombord, «Pappa, kan Emilie sove hos oss i natt også?» sa Felicia til Onkel. Onkel kikket på foreldrene til Emilie som nikket. «Selvfølgelig jenta mi» Vi ble fulgt ombord i båten igjen, selene ble tatt av og vi ble stelt. «Bleier, pysj og tannpuss på alle sammen» sa Tante, hun sto i døren til stellerommet og ventet på oss. Vi fikk på oss de gode og tykke nattbleiene, rene pysjer fikk tennene pusset. Så krabbet vi opp i køyen til Felicia alle sammen. Vi fikk natta flasker og mammaen til Emilie leste eventyr for oss, etterpå festet hun vottene og smokkene våre, smokkholderen min fant de ikke. Jeg fikk låne straffe-smokkholderen til Emilie, den var litt ekkel å ha på seg for det var umulig å prate bak smokken. Jeg forsto godt hvorfor den bare ble kalt straffe-selen.

Jeg la meg som vanlig bak Celine og holdt godt rundt henne, Felicia lå i armene til Celine og Emilie krøpp opp bak meg. Sånn sovnet vi til lyden av de voksne som pratet og lo.

Fortsättning:

Del 1 (2 apr 2022)
Del 2: Vi møter Emilie (2 apr 2022)
Del 3: Emilie blir behandlet for hard mage (2 apr 2022)
Del 4: Siste dagen på øya (2 apr 2022)
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 5384  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024