Logga inBli medlem
Båtturen (Fiksjon)

Del 2: Vi møter Emilie

Vi våknet av måkeskrik på utsiden av båten. Felicia hadde flyttet litt på seg i løpet av natten, nå lå hun på den ene armen min. Celine lå på den andre. Søte Celine og Felicia, tenkte jeg. Så heldig jeg er som kan leke med dem. Celine begynte å bable bak smokken som vanlig, jeg hadde virkelig savnet den morgen-bablingen hennes. Felicia gjorde et godt forsøk på å gni søvnen ut av øynene, det var ikke så lett. Lær-vottene hennes var litt stivere enn våre. Celine strakk seg over og børstet håret hennes bort fra ansiktet.
Vi satte oss opp, jeg kjente bæsjen spre seg i bleien med en gang. Vi hadde visst bæsjet alle tre, Felicia satt og rugget frem og tilbake i bæsjen sin, så lo hun. Latteren var smittsom. Snart sto Onkel i døren, smokke-latteren vår hadde vekket han. Han smilte, hjalp oss ned fra sengen, som han forklarte ble kalt køye i båt, og ba oss gå inn i lekeburet. Han løftet opp datteren sin og satte hun ned i lekeburet mellom Celine og meg, så lukket og låste han døren. «Jeg setter på kaffe til oss voksne, skal jeg lage grøt til dere?» spurte Onkel. Vi nikket svarte ja bak smokkene. Onkel gikk bort i kjøkken-delen, han kalte det «pantry». Han kokte vann til grøten vår og blandet sjokolademelk på flaskene våre, denne dagen begynte virkelig bra.

Etter hvert kom Mammi og Tante ut fra sin lugar, begge hadde passe bustete hår og vi lo litt av dem. Onkel lo også. Det var ikke plass til sånne høye barnestoler vi hadde hjemme, men onkel hadde montert noen seler som vi ble festet i når vi spiste. Tante løsnet smokkene og vottene våre. Vi fikk på like smekker, Tante hadde kjøpt blå smekker med sjøstjerner og krabber til alle tre. «Jeg klarte ikke gå forbi disse når jeg visste vi skulle på båttur» sa hun.
De voksne hjalp oss å spise så vi ikke skulle grise til putene i båten. Vi var sultne og spiste opp alt, flaskene fikk vi holde selv.

Etter frokost stelte Tante oss, en etter en ble vi kledd av og vasket, fikk på ny bleie og en kortermet body. Begge jentene hadde like bodyer, de var rosa og hadde rysjer på baken. Jeg fikk en blå body på meg. Vi fikk på kosedreser og fikk lov til å komme opp. «Det er meldt varmt i dag, så vi må nok kle av dere litt etter hvert» sa Mammi. Vi fikk lov til å sitte på gulvet å fargelegge i bøkene til Felicia. Mobilen til Onkel ringte, han pratet litt om at det var fint vær og skulle bli varmt, hvor han hadde fortøyd og at det skulle bli hyggelig å møtes. «Ja, de er også med» var det siste han sa før han sa ha det og la på.
«Vi får besøk om noen timer» sa han. Så fortalte han Mammi og Tante at han hadde fått et noe uventet vennskap med rektor på skolen til Felicia. Da han hadde møtt rektor for å forklare situasjonen til Felicia og at han ønsket å ta henne ut av skolen, så hadde rektor vært overraskende forståelsesfull. Det viste seg at de også hadde en datter som aldri ble voksen. Hun het Emilie, var egentlig 25, men faren mente det manglet et komma der. De hadde blitt venner, og Felicia og Emilie lekte stort sett bra sammen. Det hadde riktignok vært noen episoder, men ikke så ofte. Det var riktignok en episode sist helg, det var den som resulterte i at Felicia fikk krabbe med spiker-tøflene denne uken.

Felicia gledet seg til å få besøk og fortalte om Emilie til Celine og meg. Emilie brukte også bleier, hun satt ofte i vogn og det hendte hun måtte sove litt midt på dagen. Hun var gøy å leke med, var ikke like flink til å dele lekene med andre som vi var. Derfor hendte det at de kranglet litt av og til. «Det er derfor pappa har tatt på meg disse slemme tøflene» sa Felicia.

Onkel kom og kjente på bleiene våre. «Dere får bli med ned og få et skift» sa han og løftet opp Felicia og bar henne inn på stellebordet. Han tok av kosedressen hennes, kneppet opp bodyen og åpnet bleien. «Så flink jenta mi har vært da! Her er det jo masse tiss!» Han tok på henne en ny bleie og la inn to innlegg. «Sånn, tykk og god» sa han mens han kneppet igjen bodyen til datteren sin og løftet hun ned.
Celine og jeg fikk også samme behandlingen. Vi hadde like bleier alle 3, «Kiddo Little Sailor» het de, de hadde bilde av en løve på et sjørøverskip. «Skikkelig fin båttur-bleie» sa jeg. Jentene var enige.

Vi fikk på oss seler, bleieholdere og redningsvester før de voksne tok oss med på land. Onkel ble igjen og passet på oss, Mammi og Tante ordnet til lunch. Vi skulle spise på bryggen sammen med Emilie og foreldrene hennes så snart de hadde fortøyd. Da Mammi og Tante kom på land, gikk Onkel i båten for å hente noe. Han kom tilbake med noen lange tau med kroker på hver ende. Han festet den ene enden i et tre, den andre enden klipset han til selene våre. Han sa det var tryggest at vi var festet når han skulle ta imot båten til Lene og Petter, det var det foreldrene til Emilie het. Pappaen til Emilie kjørte båten inntil bryggen, Onkel tok imot tauet fra Lene og hjalp dem med fortøyningen. Da de hadde stoppet motoren, bar de på land en stor barnevogn som de satte på bryggen. Foran på vognen hang det et lite bilskilt som det sto EMILIE på

Alle de voksne hilste på hverandre, foreldrene til Emilie kom opp til oss, «dere må være Celine og Bjørn» sa de, «Felicia har fortalt oss at dere er flinke til å bygge sandslott!»
«Emilie sover litt nå, men vi skal snart vekke henne. Dere kan leke da» sa mammaen til Emilie.

De voksne begynte å ordne til med maten, Emilie ble båret på land av pappaen sin og fikk sitte litt på fanget hans for å våkne. Etter litt var hun klar for å leke. Hun fikk tørr bleie og fikk på selen sin og smokkeholderen. Selen hennes var lik Felicia sin, men smokkholderen hennes var veldig annerledes. Den hadde også reim rund hodet, men i tillegg hadde den reimer på siden som møttes i en ring over pannen, derfra gikk det en reim bak til nakken. Den hadde også en reim under haken. Pappaen hennes så at jeg gjorde store øyne av smokkholderen til datteren. Han fortalte at vanligvis brukte hun bare en med reim rundt hodet om natten, men hun hadde sagt stygge ting til mammaen sin så da ble denne straffe-selen brukt. «Straffe-selen gjør at Emilie ikke kan prate, den hindrer henne helt i å åpne munnen. Men straffene hennes er ferdig senere i dag, så i morgen kan hun prate med dere.» sa han.
Emilie fikk lov til å leke med oss selv om hun ikke fikk prate, det ble mest til at hun fulgte etter oss, hun nikket eller ristet på hodet når vi spurte henne om ting. Vi ble hentet for å spise. Felicia, Celine og jeg fikk grøt, Emilie fikk velling fra en flaske med lang tut. Mammaen hennes løsnet litt på straffe-selen så hun fikk drikke vellingen sin. Etterpå strammet hun selen godt igjen.

Etter lunch fikk lov til å leke på stranden, vi bygde sandslott og pyntet det med skjell og tang som fløt i vannkanten. Det var hele tiden voksne som holdt i selene våre og passet på oss.

Vi rakk å bygge mange sandslott før vi måtte ombord i båten igjen. De voksne hadde blitt enige om å spisse middag sammen i båten til Onkel. Vi barna fikk spise først. Tante hadde varmet middagsglass til oss, alle sammen fikk fiskegrateng. Mammaen til Emilie hentet smekke, bleier, pysj og tannbørste. Hun hadde lik smekke som oss. Straffen til Emilie var over, så straffe-selen ble tatt av og hun fikk prate med oss. Etter maten fikk vi tørre bleier, tennene ble pusset og pysjen kom på. Onkel sa vi kunne sitte litt i lekeburet og se tegnefilm før vi måtte legge oss. Han satte på Den Lille Havfruen, det fikk meg til å tenke på når Celine hadde på seg havfrue-bleie sist vi var på hyttetur.

Da filmen var ferdig var det rett i seng. Petter spurte om Emilie kunne sovne sammen med oss, de kunne heller bære henne over seinere. Onkel sa hun kunne bare sove der hele natten om hun ville, før han la til «vi har faktisk sluttet med sove-sele på disse 3». «Da prøver vi uten på Emilie i natt også» sa Lene.

Onkel bar Felicia inn i sengen og låste opp tøflene hennes og tok de av, så vasket han føttene hennes og smurte de inn med krem. «Sånn, jenta mi. Straffen er over for denne gang. Skal prinsessa mi oppføre seg pent nå?» sa han. «Ja, pappa. Jeg lover å være snill jente» sa Felicia. Vi andre ble hjulpet opp i sengen, Mammi kom med natta flasker til alle. Tante leste Peter Pan for oss med vi drakk flaskene tomme. Så fikk vi festet smokkholdere og votter. Emilie hadde tøy-votter. Jeg la meg som vanlig bak Celine og la armene rundt henne. Felicia førte Emilie inn i armene til Celine og la seg så mot Emilie. «Det er ikke ofte en prins er så heldig at han kan sove sammen med tre prinsesser», sa Onkel før han sa god natt og lukket døren inn til lugaren vi sov på. Jeg hørte så vidt de voksne begynte på voksenmiddagen før jeg sovnet.
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 5383  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024