Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoEskil og Anders
Del 4: Skam
| Eskil fulgte etter Anders og Randi ut av lesesalen. De to foran han gikk tett og fniste og lo som om de var to fjortenåringer. Han så på den stramme fine rumpen til Anders som beveget seg så sexy i jeansen. Tenk at han nettopp hadde fått tørket den ren og han merket at pikken vokse i den tørre rene bleien. Han hadde følt seg så liten og skamfull når han hadde blitt tvunget til å bæsje på seg på lesesalen. Og han hadde vært så fortvilet, men til slutt hadde han ikke klart mer og det hadde føltes som om rumpen hadde eksplodert når han presset ut en lang fin fast brun kabel. Og han hadde hatt så lyst til å ta av seg bleien mens han ventet på Anders, men han visste at da ville han bare få kjeft og sikkert en enda strengere straff. Så han hadde ventet tålmodig mens han selv kjente hvordan toalettet hadde blitt fylt av en relativt stram lukt. Men Anders hadde kommet, og han hadde vært så fin. Passe streng og samtidig full av omsorg. Og han hadde vasket og stelt med Eskil på en sånn måte at Eskil hadde vært helt trygg selv om de var på et offentlig toalett. De kom seg opp i kantinen, kjøpte seg litt mat og satt seg ved et bord. Anders satt seg like ovenfor Eskil, og det tok vel ikke mer enn et par minutt før Eskil kjente foten til Anders stryke han på leggen. Blikkene møttes og de smilte sjenert. «Å herregud. At jeg ikke har skjønt det før nå. Faen Anders! Du lovte å si når du fikk deg kjæreste» Randis utbrudd må ha blitt hørt av alle de få sjelene som satt i kantinen. Anders hysjet på henne og foten hans forsvant under bordet. «Hva mener du?» sa han og spilte så uskyldig som han kunne. Eskil klarte ikke se på Randi og kjente at alt blodet var nå samlet i hodet. «Faen man. Ikke nekt. Se på dere to da. Sitter der og flørter og ser på hverandre som to kåte tenåringer. Du kan jo ikke nekte på det» Randi lo den trillende herlige latteren sin. «Nei vi er ikke kjærester» Anders så strengt på henne. «Aha. Så dere bare ligger sammen da. Det var derfor dere begge var borte samtidig. En kjappis på do kanskje?» Hun lo videre «Slutt! Nei det er ikke sånn. Dust. Eskil er ikke homo en gang, er du vel?» Anders kikket på Eskil. Eskil ristet forsiktig på hodet. «Ser du! Ingenting er det. Vi har bare blitt kjent de siste dagene. Han er en kul fyr» Anders var bestemt men rolig i stemmen. «Jaja. Jeg skjønner» svarte Randi og lo litt til. «Venner. Greit». Anders skiftet samtaleemne om hva Randi skulle til helgen. Hun skulle på byen på lørdag og lurte på om Anders og Eskil ville være med. De var et par venninner som skulle ut bare så det var bare å slenge seg på. Anders sa at det hørtes gøy ut, men Eskil dro litt på det. Han likte ikke så godt å gå ut med fremmede, og dessuten kom nok resten av kollektivet hjem på søndagen så da måtte han sørge for at det var bleiefritt og rent. Han sa selvfølgelig ikke det, men at han skulle tenke på det. Anders sin fot var i ro resten av lunsjen, og de turte knapt se på hverandre i frykt av at Randi skulle ta helt av igjen. Når de hadde spist ble de sittende å prate litt. Eskil likte Randi. Hun var kul og rappkjeftet, men samtidig virket hun genuin og ekte. Og hun virket interessert. Så praten gikk lett etter at Eskil hadde kommet seg over sjokket. Han glemte faktisk at han satt med bleie på, og han glemte at han måtte tisse. Det bare gikk av seg selv, og han merket når han reiste seg at bleien var blitt våt og varm. De studerte noen timer til. Randi gikk litt før guttene fordi hun måtte på jobben. Det viste seg at hun jobbet på en restaurant like ved skolen. Guttene pakket sekkene og forlot lesesalen. Eskil kjente at bleien var relativt full og han spurte Anders om han burde skifte i tilfelle det skulle bli lekkasje. Men Anders kjente diskret på den utenpå buksen og sa at det burde går fint til de var hjemme igjen. Eskil var enig i at det burde jo holde til de var hjemme siden de skulle rett hjem og han ikke måtte tisse så mye akkurat nå. Etter å ha gått noen minutter dro Anders med seg Eskil inn i en gate som ikke var i retning hjem. Eskil lurte på hva de skulle, og Anders sa at han måtte innom et apotek. Han hadde sitt favorittapotek like oppi her. Eskil fulgte etter og følte de gikk veldig mange omveier og gater han ikke hadde vært i før. Til slutt måtte han spørre om ikke Anders kunne veien. Anders lo og sa at jo det kunne han, men han ville bare gå litt tur først. Eskil kjente at han nok ikke burde tømt vannflasken før de gikk for nå presset det mer på i blæren. Til slutt kom de frem til et apotek Eskil aldri hadde vært på før, og det var jo ikke så rart fordi det lå jo ikke akkurat i hans nabolag. «Sånn. Da går du inn og så kjøper du en pakke med Tena. Jeg så du hadde litt lite igjen og vi trenger mer». Anders så bestemt på Eskil. Eskil ble småstresset. Han hadde bare bestilt bleier på nett, og aldri kjøpt på et apotek. «Du vet jo størrelse og type så det er bare å gå inn. Jeg venter her. Dersom de ikke har inne så ber du de bestille til deg. Og så kan du kjøpe med tisselaken og en zink-salve. Du er litt rød bak». Anders åpnet døren og nærmest subbet Eskil inn. Han ble stående like innenfor døren og kikke seg rundt. Apoteket var tomt, og en av de som jobbet der var på vei mot han. «Hei. Kan jeg hjelpe deg med noe?» Hun smilte søtt. Kanskje var hun bare noen år eldre enn Eskil selv. Eskil var helt tørr i halsen. Han måtte jo han hjelp siden bleiene ikke var ute i butikken. Såpass visste han. «Eh… jeg skulle hatt noen bleier» hvisket han lavt «Hva sa du?» hun smilte og la hodet på skakke. Hadde hun ikke hør han eller måtte hun bare ha bekreftet at han skulle ha bleier? «Jeg må ha en pakke med Tena Flex Medium hvis dere har inne» Han så ned i gulvet og klarte ikke se henne i øynene. «Dessverre men de har vi ikke inne» sa hun. «Men bli med bort hit» Hun beveget seg innover i lokalet og mot et avlukke. Så gikk hun inn i avlukket og ble stående til Eskil kom inn. «Jeg kan bestille de til deg hvis du vil» hun satt seg ned foran en PC. «vil du det?» Eskil nikket. «Har du resept på de?» Eskil kjente han ble kald. Måtte han ha resept for å kjøpe bleier på apotek? «Eh.. nei» «Nei. Men det går greit» sa hun og smilte til Eskil «Hvor mange pakker trenger du?» «To» «To ja. Og hvilket navn skal jeg sette det på» Eskil svelget tungt og sa hele navnet sitt. «Sånn. Da kommer de med varene i morgen. Håper det går greit å vente til i morgen. Dersom det er krise så har vi noen innlegg og inkontinens-bind du kan få prøve ut?» «Neida det går fint. Takk» «Ingen problem. Er det noe mer du trenger?» Så kom Eskil på at han skulle jo handle mer. Nå var jo løpet kjørt så han sa hva han trengte og hun gikk ut i butikken og kom tilbake med det. Så slo hun det inn på kassen hun hadde i rommet og pakket alt i en fin pose. Så minnet hun Eskil på at varene kunne hentes fra klokken tolv neste dag. Eskil følte seg lettet da han åpnet døren og kom ut i den friske luften. Anders satt på et gjerde over gaten og ventet. Eskil fortalte hva han hadde opplevd og var stolt av at han hadde turt det. Anders skrøt og sa at han aldri hadde trodd Eskil ville gjøre alt. Han kysset Eskil raskt på kinnet. Men nå kjente Eksil at det presset på der nede. Han ville aldri klare å holde seg hele veien hjem. Anders sa at nå skulle de hjem, og de begynte å bevege seg i riktig retning. Da de var kommet halvveis gikk de forbi en dagligvarebutikk. Anders sa at de trengte jo mat til kvelden og at de kunne handle her. Eskil nølte. Han ville hjem for han var rimelig sikker på at bleien ikke ville holde alt det han nå holdt inne. Anders minnet Eksil på at det var Anders som bestemte, og at han bare måtte bli med inn. De gikk og kikket en stund før de bestemte seg for hva de skulle lage. De endte opp med lasagne, og Eksil følte Anders brukte veldig lang tid på å finne alle varene. Frem og tilbake, og han hadde alltid «glemt noe» i andre enden av butikken. Nå begynte det å gjøre vondt for Eskil. Dette holdt ikke mye lenger. Han ba Anders skynde seg, men da virket det bare som om Anders brukte enda mer tid. Eskil ble irritert. «Slapp av. Hva er problemet. Du har jo bleie på» Han så strengt på Eskil. «Den vil ikke holde» sa Eskil lavt med sammenbitte tenner. Nå gjorde det så vondt at han knapt klarte å stå oppreist. «Den holder. Stol på meg. Bare la det komme ut litt om gangen» Eskil ristet på hodet og sa at han ikke klarte det hvis han først begynte. Han fikk beskjed om å slutte å være en baby og bite tenna sammen dersom det var så krise. Til slutt var de ferdige, men det var kø i kassene. Anders stilte seg bak den som hadde fullest vogn. «Dette gjør du bare på faen» hvisket Eskil. Anders så på han og smilte, men sa ingenting. Eskil stod å vred seg og trippet. Det gikk så tregt. Herregud! Og så var hun bak kassen under opplæring! Han holdt på å klikke. «Jeg klarer ikke mer» Det var som om tårene presset på. Anders trakk bare på skuldrene. Og til slutt klarte Eskil ikke mer. Når dama foran hadde lagt siste varen på båndet var det som noe løsnet. Han ble stående og kjente hvordan strålen kom og hvordan han ikke klarte å kontrollere den. Det bare strømmet på. Han kjente bleien ble varm og hvordan tisset fant veien ned i bleien og mellom beina. Men så kjente han noe varmt spre seg videre nedover lårene. Han kikket ned. Dongeribuksen var blitt mørkere mellom beina og nå var det også kommet en flekk midt på bulen. Og han klarte ikke slutte å tisse. Varmen spredte seg nedover lårene og på innsiden av knærne og nedover på baksiden av leggene. Så hørte han lyden av dråper som falt og traff gulvet. Helvete. Han så ned. Nå var bulen relativt mørkere og det var tydelige merker på innsiden av buksebeina. Og på gulvet lå det mange dråper. Nå klarte han å stanse strålene. Han kikket på Anders som så tilbake og smilte. Eskil begynte å bevege seg ut, men ble holdt igjen av Anders. «Du skal betale» sa Anders Eskil kikket rundt seg og så alle folkene i køen. Det så ikke ut som om noen hadde lagt merke til det lille opptrinnet, og Eskil presset seg inn foran Anders slik at Anders skjulte han litt. Men så gikk Anders forbi og begynte å pakke varene mens Eskil stod klar til å betale. «Eskil? Er det deg?» Han snudde hodet. Det var Eirin. Hun han hadde rotet litt med på videregående. «Så gøy å treffe deg her. Visste ikke at du bodde her?» Hun tok et steg frem og ga han en klem. Eskil rygget kroppen ut fra Eirin for at hun ikke skulle få tiss på seg. Hvordan skulle han komme seg utav dette. «Du. Vi må ta en øl en dag. Kan ikke du sende meg en melding så finner vi en dag. Var så kjekt å se deg igjen» Hun tok et steg tilbake og kikket på Eskil. Så forandret ansiktet seg fra et stort smil til et mer spørrende uttrykk. «Ja jeg gjør det. Sender deg en melding. Kjekt å se deg». Eskil skyndet seg å legge kortet på betalingsterminalen og trykket koden. Så hastet han ut foran Anders. Anders knakk sammen i det de rundet hjørnet, mens Eskil eksploderte. Det var det verste han hadde opplevd. Anders bare lo. Klarte ikke stoppe. «så du ansiktet hennes. Priceless» «Vet du hvem det var eller? Faen. Hun kjenner jo alle vennene mine, familien min og alt. Hva tror du hun vil si om meg nå til andre folk. Faen! Jeg er så fuked. Sånn får du ikke gjøre igjen. Det vil jeg ikke være med på» Eskil kokte. «Sorry. Jeg visste ikke at det skulle skje» klarte Anders å hikste frem mellom latterkulene. Eskil tok posen og begynte å gå. Dette gadd han ikke høre på mer. Med raske skritt gikk han fra Anders som ropte etter han. |
Fortsättning:
Del 1 (5 jun 2022)Del 2 (4 mar 2022)
Del 3: Anders historie (16 mar 2022)
Del 4: Skam (18 mar 2022)
Del 5 (23 mar 2022)
Del 6 (11 apr 2022)
Del 7 (21 apr 2022)
Del 8 (5 jun 2022)
Tillagd 18 mar 2022 Noveller #Man #Man som bottom #Sex #Adult Babyhood #Diaper Love #DL-dominans #Man som top #Erotik #Vänner #Uppfostring/Disciplin #Påtvingad babyfiering #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.