Ny spesialistklinikk Del 21

Ny spesialistklinikk

Del 21: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 21

Sissel valgte alternativ 1. Hun ville hjem på ettermiddagen. Jeg satte inn munnsperra igjen. Visdomstanna lå skjult bakerst i munnen. Her måtte det skjæres. Det første jeg gjorde var å sette godt med bedøvelse i området rundt tanna. Mens bedøvelse fikk virke reiste jeg meg opp for å finne fram det utstyret som jeg ville trenge. Det var skalpell, diverse tenger, mye bomull og utstyr for å sy igjen hullet. Jeg dekket utstyret til og satte det fra meg på bordet på uniten. Det var ikke nødvendig at pasienten fikk se alt utstyret. Det ville helt sikkert skremme henne enda mer. Mens jeg gjorde i stand utstyret hadde søster Kari holdt pasienten i hånda. Ei hånd hadde hun også latt hvile på brystene til Sissel.

Jeg satte meg på plass igjen. Med meg hadde jeg plast til å dekke over ansiktet hennes slik at bare munn og nese var synlig. Jeg la det over ansiktet til Sissel og festet det med tape. Det var ikke nødvendig at hun så alt som skulle skje. Vi satte oss godt til rette og jeg trakk bordet med utstyret til meg. Med et fast grep om skalpellen skar jeg opp tannkjøttet over visdomstanna. Det blødde naturligvis mye men søster Kari var flink og sugde opp det meste. Tanna var stor og lå nesten på tvers. Med god hjelp av instrumentene fikk jeg løsnet tanna og med et godt grep om hodet til Sissel fikk jeg trukket ut tanna. Jeg studerte den nøye og heldigvis var hele tanna ute. Hele operasjonen hadde nok vært en betydelig påkjenning for pasienten. Sissel ynket seg hele tiden, selv om det som kom ut av munnen hennes ikke var leselig. Jeg spylte rent hullet og ved hjelp av søster fikk vi fjernet det meste av blod og vann. Såret var pent og ved hjelp av to sting fikk jeg sydd det igjen.

Nå kunne jeg ta ut munnsperra og plastikken som dekket ansiktet hennes. Videre løsnet søster remma over hodet hennes. Det var ikke til å unngå at det hadde kommet litt søl av blod og vann på kappa som dekket Sissel. Det tørket jeg opp mens hun fortsatt lå nede. Stolen ble reist opp og søster Kari holdt opp et krus med vann slik at hun fikk skylt munnen sin og drukket litt vann. Jeg ble sittende ved stolen en stund og holdt pasienten i hånda. Sissel tittet bort på meg og hun var tydelig fornøyd. Det kunne tyde på at oppholdet i stolen ikke hadde vært så ubehagelig allikevel. Siden jeg har tid og vi ikke har noen ny pasient som venter bestemmer jeg meg for å undersøke resten av munnen hennes.

«Siden du først er her og operasjonen har gått så bra skal jeg undersøke tennene dine og se om det er mere som må gjøres», sier jeg til Sissel og legger stolen bakover igjen.

«Nei, nå vil jeg hjem. Slipp meg ut», svarte Sissel.

Jeg måtte parere med at du blir her så lenge jeg vil og til jeg blir ferdig. Munnsperra måtte inn igjen. Søster Kari holdt over nesa hennes slik at hun måtte åpne munnen for å puste. Fint var det at vi er så godt samkjørte. Med sperra på plass var det bare å finne fram speil og sonde. Jeg tok et godt tak om hodet hennes og da ble det lett å se over tennene hennes. I tillegg til at de tre andre visdomstennene burde fjernes fant jeg tre små hull. De var ikke så store at de betydde noen store utfordringer for Sissel. Men de bør absolutt repareres før de blir større og smerter.

Jeg fortalte Sissel at det var minst tre hull til i tennene hennes som må repareres. Det betydde minst en tur til i den beryktede stolen for henne. Alternativt kan jeg gjøre de tre hullene ferdig i dag når hun først er i stolen. Så vidt jeg vet har vi ikke flere pasienter i dag. Visdomstennene kan jeg uansett ikke ta i dag. De må tas på et senere tidspunkt.

På regn trass satte jeg i gang å borre opp de tre hullene. Stakkars Sissel fikk ikke mere bedøvelse. Dessuten var ikke de tre hullene så store, men jeg brukte litt mer tid enn helt nødvendig på jobben. Søster Kari var flink og holdt pasienten i hånda og med en hånd på bleia til Sissel. Det kom stadig vekk noe som kunne være protester fra pasienten. Slikt kan jeg eller vi ikke ta hensyn til. Dessuten er det jo til pasientens beste at tennene blir i orden. Da boringen var gjort skulle hullene fylles. Jeg gjorde ferdig hull for hull. Massen måtte herdes med lys. Det toksin tid. Merkelig nok ble Sissel roligere og roligere og hun reagerte positivt på behandlingen fra søster. Innimellom flyttet Kari den ene hånda si opp på brystene hennes. Da merket jeg at det minst en gang kom tårer i øyekroken. Var det slik at denne behandlingen hadde en positiv virkning på henne? Mange spørsmål som vi ikke hadde svar på. Kanskje skulle jeg ta med meg Sissel inn på stellerommet etter behandlingen.

Etter at hullene var fylt og pusset på var det tid for å pusse over og polere tenne hennes. Søster Kari holdt henne i hånda og jeg tok et godt tak om hodet hennes. Det var en deilig følelse også for meg å kjenne presset mot mitt bryst. Det er jo ingen grunn til at ikke jeg også skal ha det godt på jobben. Det var en god følelse å kjenne hodet hennes hvile mot min plastkledde kropp. Faktisk så tror jeg også Sissel etter hvert likte å være dekket av plastikk. Det virket slik. Hun slappet mer av etter hvert som behandlingen tok tid. Det var et godt tegn. Da jeg var ferdig med behandlingen tok jeg ut munnsperra. Sissel tittet på meg men sa ingen ting. Søster Kari reiste opp stolen og tok av henne plastikkappa. Hanskene mine la jeg på instrumentbordet.

«Nå skal du bli med meg inn på stellerommet», sa jeg

Sammen løsnet vi Sissel fra stolen og søster tok av henne plastikkhetta hun hadde hatt på holdet. Naken og bare ikledd bleie og truse leide jeg Sissel inn på stellerommet. Hun fulgte lett med og da jeg tok henne i hånda tittet hun bort på meg. Øynene våre møttes. Øynene til Sissel var tårevåte. Inne på stellerommet lukket jeg døra bak oss. Søstrene forsto at vi ville være alene. Inne på rommet kastet Sissel seg rundt meg og jeg fikk en god klem. Hun var tydeligvis fornøyd med situasjonen. Vi ble stående lenge og holde rundt hverandre. Ingen sa noe på lang tid.

«Legg deg fint på stellebordet så skal jeg hjelpe deg», sa jeg.

Sissel la seg på ryggen og tittet på meg. Jeg sto ved siden av henne fortsatt kledd i hvitt med frakk og bukser i plast utenpå. Ansiktsmaska og hetta hadde jeg også fortsatt på meg. Skulle jeg feste henne til bordet? Det var det store spørsmålet. Jeg bestemte meg for å la være. Hun skulle få ligge i ro. Jeg satte på meg nye hansker og tok av henne plastikktrusa. Sissel sa at det hadde vært deilig å ha den på seg. Bleie hadde hun ikke brukt siden hun var liten, fortalte hun. Det var ikke vanskelig å forstå. Da jeg åpnet tapene på bleia hennes viste det seg at bleia var brukt.

«Så fint at du har brukt bleia. Det viser at det er riktig å sette på deg bleie når du skal i stolen hos meg. Du satt i stolen i mer enn to timer og da er det greit å slippe å avbryte behandlingen bare for å skulle tisse».

Sissel rødmet og måtte innrømme at hun hadde brukt bleia. Jeg sa at det ikke er noe å være flau over. Hun hadde fått den på seg for å kunne bruke den. Hun lå rolig på bordet og jeg la ei hånd på det ene brystet hennes og masserte det.

«Hva er det du gjør», spurte hun.

«Jeg vil bare at du skal ha det bra og gå herfra med en god følelse. Du vet du må komme hit igjen for å gjøre noe med de resterende visdomstennene».

«Jeg hadde håpet du ikke ville nevne det», sier Sissel.

Jeg fjerner den våte bleia og hjelper Sissel ned av bordet. Hun kommer stadig i kontakt med frakken min og hun benytter anledningen til ta på den. Det er tydelig at hun også er påvirket. Det er godlåter som kommer ut av henne. Sissel får gå i dusjen og kle på seg. Jeg sier at hun skal komme inn på kontoret til meg etter at hun er ferdig. Imens tar jeg av meg ytterklærne, hansker. munnbind og hette. Jeg kjenner at den hvite frakken er litt klam. Det er nok ikke bare pasientene som svetter under all plastikken.

Ute på kontoret sitter de to søstrene. De har funnet fram kaffekopper og slapper av. De stiller ikke noe spørsmål om hvorfor jeg ble med Sissel på stellerommet. Det tar tid før Sissel kommer inn til meg. Jeg ber henne sette seg ned og tilbyr henne en kopp kaffe eller noe annet å drikke. Hun vil gjerne ha et glass med Farris hvis hun kan få. Det får hun selvfølgelig. Jeg skyver stolen min bort til henne. Hun ser bort på meg og tar meg i hånda.

«Dette er det beste tannlegebesøket jeg har hatt. Aldri har jeg sittet så lenge i en tannlegestol heller. Tusen takk for at du har hjulpet meg med smerten fra visdomstanna».

Vi blir sittende å småprate litt. Sissel sier at det også har vært det underligste tannlegebesøket hun har hatt. Aldri har hun måttet ha på seg bleie og heller ikke vært festet til stolen. Plastikkappe brukte faktisk en skoletannlege en gang men den var aldri så stor som den hun hadde på seg her. Hun måtte imidlertid innrømme at plastikken vi brukte hadde gjort henne godt. Jeg kunne ikke unngå å si at jeg ville ha henne tilbake hit i morgen ettermiddag for å se på såret etter operasjonen. Det mente hun var unødvendig, men det ble som jeg ville. Ny time i morgen kl. 14.00. Uten at jeg sa noe kunne vi diskutere resten av visdomstennene da. Det var en lettet Sissel som forlot klinikken denne ettermiddagen.

Fortsättning:

Tillagd 10 feb 2022 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5330 ⚑ Anmäl