Ny spesialistklinikk Del 20

Ny spesialistklinikk

Del 20: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 20

Mens pasient Randi var i dusjen skiftet jeg til sivile klær. Søster Line og jeg skulle jo transportere Randi hjem. Hun hadde bevist at hun klarte å ta ut og sette inn reguleringen selv. Søster Line fulgte henne opp og Line gikk for å skifte klær selv. Da Line var ferdigskiftet satte vi på Randi regnfrakken slik hun var kledd da hun ble hentet på torsdag. Det regnet ikke ute, men regnfrakken var blitt vårt varemerke ved transport av pasienter. Da Line hadde skiftet geleidet vi Randi ut i bilen til Line. Jeg satte meg inn i baksetet sammen med Randi. Vel hjemme hos Randi ble vi med henne inn før vi tok av henne frakken.

Jeg ga henne klar beskjed om å bruke reguleringen så mye som mulig. Det ville korte ned tiden betraktelig. Hun måtte være forberedt på å komme til kontroll jevnlig, første gang på fredag kl. 09.00. Før vi gikk fikk vi en god klem av Randi. Hun var tross alt fornøyd med måten vi hadde behandlet henne. Jeg måtte da fortelle at hun var min første pasient som hadde fått narkose ved behandlingen. Hun ble litt overrasket, men var fornøyd. Både Line og jeg var også fornøyde når vi reiste hjemover.

Ikke helt uventet ble Line med meg inn. Innenfor døra kastet vi armene om hverandre og holdt om hverandre lenge. Det endte opp med et heftig kyss på munnen. Begge sjekket at vi fortsatt hadde bleier på oss. Det var faktisk blitt en vane. Heldige var vi også for nå var det kommunen som sørget for at vi får bleier mer eller mindre gratis. De var vel egentlig ment på pasientene våre, men til og med overtannlegen brukte av dem når hun var hos oss. Det må vel sies å være et godt alibi.

Det ble en trivelig helg sammen med Line. Jeg skal ikke gå i detalj, men det ble mye jentekos og bleieskift. Søndag kveld reiste Line hjem til seg selv.

Mandag morgen møtte vi på kontoret alle 3. Vi ble enige om at vi burde forsøke å behandle noen flere pasienter hver dag. Det var de to søstrene enige om. Kanskje kunne vi begynne med første pasient kl. 08.30 og en pasient kl. 10.00. Var vi flinke kunne vi rekke to pasienter også etter lunsj. I dag hadde vi bare en pasient på formiddagen. Kl. 09.00 skulle Berit komme. Hun hadde fortsatt to hull som måtte repareres. Berit kom presis og ble tatt med ned til kontoret. Jeg spurte henne hvordan det var med den tanna hun fikk reparert sist hun var her. Hun forklarte at det gikk helt fint. Jeg ba henne ta av seg blusen hun hadde på seg. Som sist fikk hun nå en ny beroligende sprøyte. Så ble hun med Line og Kari inn på stellerommet for å få på seg bleie og truse igjen. Nå gikk det veldig bra uten noen form for protester. Imens gjorde jeg meg i stand på behandlingsrommet. Jeg satte på meg bukse og frakk av pvc utenpå de hvite klærne. Tisse gjorde jeg også, i bleia så klart.

Søstrene kom med Berit og plasserte henne i stolen. Som sist ble armer og ben festet med reimer. Pasienten ble påsatt hette på hodet og ei stor og god plastikkappe. Søster Line fant fram instrumenter og la disse fram på bordet på uniten. Blant utstyret var også to holdere med bor. Søster Kari la stolen bakover og rettet inn lyset mot pasientens munn. Jeg satte meg på plass ved pasienten. Søster Kari satte seg ned for å assistere meg.

«Nå må du være flink og gape høyt. Ordentlig høyt så jeg kommer til», sier jeg og griper etter sonde og speil.

Berit åpner munnen og jeg finner raskt de to hullene som skal repareres. Jeg spør om hun vil ha bedøvelse og det bekrefter hun. Kari finner fram sprøyta og jeg setter sprøyte ved begge de to tennene. Det tar omtrent 5 minutter før bedøvelse virker og den tiden benytter jeg til å hvile ei hånd utenpå plastikken over brystene hennes. Hun titter på meg og hun blir nesten våt i øyekroken. Det er nok et faktum at heller ikke hun har fått nok kjærlighet de siste årene. Berit har jo fortalt at hun bor alene.

Etter fem minutter kjenner jeg på leppene hennes og Berit bekrefter at bedøvelsen virker. Jeg finner fram boret og ber henne åpne munnen. Det gjør hun. Det tar heldigvis ikke lang tid å bore opp de to hullene. Kari er flink og suger opp spytt og tannrester i pasientens munn. I tillegg har hun et godt grep om den venstre hånda til pasienten. Det er sikkert bra for henne at noen holder henne i hånda under boringen. Tannlegelukta og lyden fra boret er sikkert ubehagelig. Berit har vært flink til å holde munnen åpen og da er det ikke nødvendig å sette inn munnsperre. Det gjenstår bare å fylle hullene. Det måtte monteres matrise på et av hullene. Under monteringen av denne merker jeg at tunga til Berit berører de hanskekledde fingrene mine. Er det slik at hun også liker å suge på gummihanskene. Etter å ha montert matrisen lar jeg fingrene på høyrehånda hvile i munnen hennes. Da suger hun på dem i den grad hun klarer det. Vi ser på hverandre og øynene hennes blir nok en gang våte.
Jeg må imidlertid avbryte og gjøre klar for å fylle de to hullene. Det må blåses rent i hullene, slik at fyllmassen fester seg og at fyllingene blir pene og holdbare. Selve fyllingen går greit. Det tar litt tid da jeg må bruke lampa og herde fyllingene underveis. Så kan jeg ta av matrisebåndet. Jeg ser at det blør litt fra tannkjøttet ved den tanna. Til slutt pusser jeg over fyllingene slik at tennene blir så like originalene som mulig. Pasienten kjenner etter og Berit sier at det kjennes bra ut. Helt til slutt pusser jeg tennene hennes med børsten på boret og bruker rikelig med pasta. Da er det godt å ha et godt tak om hodet til pasienten og klemme det mellom armen min og den plastikkledde kroppen min. Søster Kari er flink og suger opp spytt og vann i Berits munn etter hvert som jeg jobber meg videre.

Da jeg er ferdig er Berit svært godt fornøyd med behandlingen. Hun uttrykker stor glede over å være ferdig for denne gang og håper det blir svært lenge til hun behøver tannlege igjen. Jeg svarer ikke på dette men sier at hun skal komme inn på kontoret til meg før hun får gå hjem. Jeg reiser meg opp og overlater pasienten til mine to søstre. Jeg tar av meg plastikklærne, men beholder hetta og munnbindet på. Klærne henger jeg opp i skapet merket med mitt navn. Inne på kontoret tok jeg en god kopp kaffe. Det tok litt tid før Berit kom inn til meg. Vi ble sittende alene på kontoret de to søstrene var opptatt med å rydde opp etter behandlingen og gjøre stolen og utstyret klar til neste pasient.

Jeg spurte om Berit ville ha en kopp kaffe. Det svarte hun ja til. Vi ble sittende å småprate til å begynne med. Men etter hvert kom jeg inn på selve behandlingen. Berit var fornøyd med meg som tannlege. Det var ikke til å unngå at hun synes at det hadde vært en svært spesiell behandling. Men på den annen side hadde de to besøkene her vært de beste og mest behagelige tannlegebesøkene hun hadde vært gjennom. Jeg sa at hun kom til å få en ny innkalling om et halvt år. Det syntes hun var svært korttid, men hun lovte å holde munnen og tennene i god stand. Da hun reiste seg opp for å gå fikk hun en god klem. Hun holdt om meg lenge. Det var tydelig at hun var fornøyd. Jeg fulgte henne opp og til utgangsdøra. Her fikk jeg en ny klem. Det var tydeligvis en glad pasient som forlot klinikken.

Nede på kontoret kunne søster Line fortelle at det hadde ringt en ny kvine og klaget over store smerter i munnen. Jeg ba Line ringe henne opp igjen og si at hun komme med en gang. Pasienten heter Sissel og hun visste ikke om det ei tann som var i stykker eller om det var andre problemer. 2o minutter senere ringer det på døra og der står Sissel. Line tar henne med ned til meg. Jeg ser at det kan virke som om kjaken hennes er hoven. Hun er på nippet til å begynne å gråte. Så vondt gjør det. Vi tar en prat om litt av hvert. Sissel forteller at hun har spist frokost kort tid før hun kom hit. Jeg setter på meg munnbindet og tar en spatel og titter inn i munnen hennes. Hun har problemer med å åpne munne veldig høyt. Da ser jeg at dette kanskje er ei visdomstann som er utgangspunktet for problemene.

«Vi skal ta deg med inn til tannlegestolen og se på dette. Men først må du ta av deg genseren din så skal du få ei beroligende sprøyte».

Hun kunne ikke forstå at det skulle være behov for sprøyte men innså etter hvert at det var slik jeg ville ha det. Mens hun tok av seg genseren gjorde jeg i stand sprøyta. Jeg var rask til å sette den. Dermed hindret jeg at det ble noen ytterligere diskusjon om nødvendigheten. Var sprøyta først satt så var den satt. Da var det bare å vente på virkningen. Når hun først var her lyttet jeg på hjerte og lunger. De virket å være i bra form. Blodtrykket hennes var også bra. Jeg spurte om hun hadde medisinske utfordringer i forhold til bedøvelse. Det hadde hun ikke.

Line og Kari tok henne etter hvert med seg inn på stellerommet og fikk kledd av henne og satt på henne bleie og truse. Det hadde foregått under store protester. Hun kunne overhodet ikke forstå at det var nødvendig. Det hadde faktisk vært bra at de var to til å stelle henne, fortalte Kari etterpå. De leide henne inn til stolen. Her festet de henne med reimer til armer og ben og ei rem over magen. Etterpå var det på med hette og kappe. Jeg hadde på meg plastikklærne når jeg kom inn til stolen. Det var en svært opphisset pasient som møtte meg.

Egentlig kunne jeg tenkt meg å bruke narkose på henne, men hun hadde nylig spist og det er ikke forenlig med narkose. Jeg satt meg ned ved pasienten og forsøkte å berolige henne. Søster Kari satt på motsatt side og holdt pasienten i hånda. Line kom med ei rem og festet hode til pasienten til stolen. Hun hadde tydeligvis forstått at dette kom til å bli utfordrende.

«Line, vil du finne fram ei munnsperre. Jeg tror dessverre ikke at vi kommer unna den», sier jeg.

Kari tok et godt tak om nesa til Sissel. Da var hun nødt til å åpne munne for å puste. Da var det en relativt grei sak å få satt inn sperra. Jeg åpnet den slik at jeg kunne komme godt til problemområdet. Med sonde og speil fikk jeg tittet på området som plaget Sissel. Det kunne tyde på at det lå ei visdomstann skjult og som presset på den innerste jekselen. Her måtte det tas et røntgenbilde for å finne ut hvordan det sto til. Jeg lot søstrene ordne det og gikk tilbake på kontoret. De fikk beskjed om å ta to bilder av hele tannstillingen hennes. Det ville bli spennende å se hva bildet eller bildene ville vise.

Det tok ikke mange minutter før søster Line kom inn til meg og sa at bildene var overført til journalen. Det ene bildet viser at mine antagelser var riktig. Det lå eie visdomstann mer elle mindre på tvers og presset mot jekselen. Her måtte det skjæres og trekke tann. Jeg gikk inn igjen til pasienten og fortalte hva jeg hadde funnet. Hun fikk to muligheter. Alternativ 1 var at hun fikk tilstrekkelig med bedøvelse og at jeg kunne gjøre operasjonen med en gang. Alternativ 2 var at hun ble værende på klinikken og at operasjonen ble utført under narkose i ettermiddag. Da måtte hun belage seg på å være her natta over.

Fortsättning:

Tillagd 23 dec 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5271 ⚑ Anmäl