Ny spesialistklinikk Del 19

Ny spesialistklinikk

Del 19: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 19

Jeg tok med meg Kristin rundt i klinikken. Vi var også innom pasient Randi. Hun hadde våknet men var fortsatt litt omtåket. Jeg benyttet anledningen til å sjekke hjerte og lunger med stetoskopet. Det virket som hun var i god form. Kristin ble litt stuss på antrekket til pasienten i senga. Kun iført bleie og plastikktruse under dyna. Mens vi var der kom søster Hilde inn. Hun ble overrasket over å se Kristin der, men Hilde hadde reagert på at hun syns det var bilen til Kristin som sto utenfor klinikken.

De to ga hverandre en god klem. Kristin sa at hun hadde fått et godt inntrykk av klinikken men at hun fortsatt synes at det var litt rart å gå slik kledd. Hilde var klar på at det var fint at tannlegen bestemte hvordan arbeidsantrekket skulle være. Hilde sa også fra til Kristin at det synes jeg at du også skal være. Jeg ba Hilde om å ta med Randi inn på stellerommet og skifte bleie på Randi. Kristin kunne få være med hvis hun ville og det sa hun ja til. Jeg gikk inn på kontoret og ba Kristin komme dit når de var ferdige med å stelle Randi.

Det var blitt en rotete dag, hvor mye hadde skjedd. Heldigvis hadde ikke den pasienten kommet hit i dag tidlig som egentlig skulle være her. Søster Hilde og Kristin kom inn til meg etter at de hadde skiftet på Randi. Randi hadde virkelig brukt bleie både på den den en og den andre måten. De syntes imidlertid at det var fint at klinikken hadde et så stort og fint stellerom. Da var det ikke noe problem å ta den utfordringen som også bæsj i bleia var. Slikt skjer når pasienten er festet til senga med reimer. Da er det ikke lett å få gitt beskjed om at nr. 2 var på gang. Randi hadde lurt veldig på om hun måtte gå med bøylen på seg hele tiden. Jeg lovte at jeg skulle gå inn til henne etterpå.

Søster Hilde og Kristin hadde tydeligvis snakket mye sammen. Kristin var villig til å ta på seg den jobben som jeg tilbød henne. Hun aksepterte at hun måtte bruke bleie, plastikktruse og den hvite bakknappede frakken når hun var på jobb. Jeg måtte spørre henne hvordan hun opplevde antrekket. Hun sa da at hun faktisk hadde tisset i bleia allerede. Det skjedde da søster Hilde tappet vann for å vaske underlivet til pasienten. Kristin sa at hun ikke kunne huske sist hun hadde tisset på seg. Det måtte være svært mange år siden.

Jeg satte meg ned å skrev ut arbeidskontrakten hennes. Hun signerte begge eksemplarene. Jeg sa at Hilde skulle være her i natt og at hvis hun ville kunne hun får være her sammen med henne. Det hadde hun ikke noe imot. Hun var alene og det var derfor ingen der hjemme som ventet henne. Lørdagen kunne hun bruke til å sove litt. Lørdagen ja, jeg skulle til tannlegen. Dessuten hadde vi en pasient liggende hos oss. Jeg ringte til søster Line og spurte om hun kunne være hos Randi på dagen. Jeg ville ta Randi inn i stolen og se over arbeidet mitt før vi eventuelt slapp henne hjem. Jeg fortalte også Line at overtannlegen hadde forlangt at jeg skulle i stolen på formiddagen. Hun ble helt målløs. Det mente hun at det ikke var noen grunn til. Jeg fortalte henne da om den ekstra avtalen vi hadde. Line lurte på om det var Kari som skulle være søster under behandlingen. Jeg måtte fortelle henne at overtannlegen hadde forlangt at det bare var oss to som skulle være til stede.

«Men Line, kanskje du kan bli hos meg etter at vi har levert Randi hjemme. Det hadde vært hyggelig. Jeg må jo hjelpe deg hjem med henne».

Line hadde ikke noe problem med det. Hun lovte å komme kl. 08.00 og avløse søster Hilde. Etter litt kontorarbeid gikk jeg inn en siste gang til Randi. Hun var nå godt våken og vi hadde en samtale om hennes situasjon. Jeg sa at hun skulle få komme hjem i løpet av morgendagen. Det satte hun pris på. Det var litt sårt i munnen mente hun. Jeg måtte da forklare at det kanskje skylles at reguleringen hadde begynt å virke. Tannstillingen var jo under et visst press. Det var jo det som var meningen med den.

Jeg gikk opp i leiligheta mi. Kvelden ble benyttet til å slappe av etter en ganske så hektisk dag.

Lørdagen kom og jeg gruet meg litt til at overtannlegen skulle komme. Jeg dusjet, satte på meg ei ren bleie som jeg pleier og ei ren plastikktruse. Søster Line kom kl. 08.00 og avløste Hilde og Kristin. Etter det jeg forsto hadde natta med Randi gått fint. Hun hadde fått stelt seg, fått frokost og ren bleie. Tannreguleringen hadde heller medført noen ytterligere problemer for pasienten.

Kl. 10.00 kom overtannlege Signe på klinikken. Jeg møtte henne oppe. Sammen gikk vi inn i garderoben hvor hun pent måtte sette på seg bleie og truse samt de hvite arbeidsklærne. Jeg fortalte henne at pasienten Randi fortsatt var innlagt på klinikken og at søster Randi var der for å passe på henne. Vi skulle gjøre henne ferdig i ettermiddag og så kjøre henne hjem.

«Men først må vi behandle deg», sier Signe og tar meg i hånda.

Sammen går vi ned i klinikken. Vi møter Line på vei fra Randi og inn på kontoret. Line og Signe veksler noen ord før vi går inn til stolen. Signe ber meg finne fram det ordinære undersøkelsesutstyret samt utstyr for å pusse tenner. Jeg legger det på bordet på uniten. Overtannlegen setter på seg pvc-bukse og frakk. Jeg må ta av meg den hvite frakken og buksa jeg har på meg. Bhen lar jeg være på.

«Sette deg i stolen så skal jeg gjøre deg i stand», sier Signe.

Hun har satt på seg hette på hodet og ansiktsmaska er også på plass. Det ser skremmende ut. Overtannlegen fester armene og bena mine med reimer. Deretter setter hun på meg ei plastikkhette på hodet før hun pakker meg inn i plastikkappa. Jeg kjenner at plastikken er kald men at det blir fort varmt og det er bra. Signe legger stolen bakover slik at jeg nesten ligger helt vannrett. Hun setter på seg hansker og retter lyset inn mot munnen min. Til slutt trekker hun bordet på uniten til seg og tar tak i speil og sonde.

«Gap opp. Gap høyt opp, Irene», sier hun

Jeg gjør som best jeg kan og tannlegen begynner en grundig kontroll av tennene mine. Det er faktisk ganske behagelig å ligge med hodet inn mot en plastikkledd kropp. Det gjør faktisk noe godt med meg også. Jeg vet jo at andre pasienter som jeg har føler det slik. Signe finner heldigvis ikke noen hull, men hun vil fjerne litt tannstein. Etter at hun er ferdig med selve undersøkelsen sier hun til meg at egentlig burde jeg ha litt lav beroligende musikk i dette rommet. Hun legger ei hånd på brystene mine og masserer disse. Jeg kjenner at jeg tisser på meg. Musikk i rommet er interessant. Det ville kunne være med å berolige pasientene. Av en eller annen grunn nevner overtannlegen musikk som Fleetwood Macs «Albatross». Jeg sier at det skal jeg vurdere. Det er ikke musikkanlegg i behandlingsrommet men det kan man jo lett installere.

Etterpå går hun i gang med å fjerne tannstein. Det er ikke så mye så den jobben går raskt unna. Hun hever stolen og lar meg få skylde munnen. Siden armene mine er festet til stolen må hun holde opp kruset slik at jeg får i meg vann. Jeg skyller munnen og spytter ut. Jeg treffer ikke kommen med alt og det spruter vann utover plastikkappa.

«Der ser du, Irene, hvor fint det er med en slik kappe på pasientene».

Jeg titter opp på henne og hun lar ei hanskekledd hånd gli opp og ned på kinnet mitt. Signe er tydeligvis fornøyd med meg som pasient. Glad er hun nok også for å få lov til å praktisere som tannlege. Til slutt skal hun pusse tennene mine. Det også går raskt. Jeg var fortsatt skeptisk til at hun ikke ville klare å håndtere boret på en god måte. Det baserte seg på hva som skjedde sist hun pusset tennene mine. Men denne gangen gikk det veldig bra. Heldigvis, tenkte jeg, men sa ingen ting. Egentlig hadde det vært svært behagelig måte å gjennomføre denne undersøkelsen og behandlingen på.

Da vi var ferdige med behandlingen skjøv hun bordet på uniten fra seg og slo av lyset. Hanskene tok hun av seg og la de på bordet. Jeg ble fortsatt liggende i stolen og vi pratet sammen. Overtannlegen var fortsatt svært begeistret for denne klinikken. Hun var så begeistret at hvis vi trengte en ekstra tannlege kunne hun gjerne stille opp. Siden vi hadde to behandlingsstoler kunne jeg jo også ha bruk for en ekstra tannlege. Jeg svarte at det skulle jeg overveie. Etter hvert slapp hun meg løs fra stolen. Da jeg reiste meg fra stolen fikk jeg en god klem. Hun tok av seg maska og ga meg et kyss på kinnet. Det var godt å hvile min mer eller mindre nakne kropp mot hennes plastikkledde kropp. Jeg begynte faktisk å like den gamle overtannlegen.

Jeg kledde på meg den hvite buksa og den bakknappede frakken. Hetta på hodet beholdt jeg på. Signe tok av seg plastikklærne og la de til vask. Hun var faktisk blitt litt svett. Vi gikk inn på kontoret og der satt søster Line. Hun lurte veldig på hvordan dette hadde gått. Signe fortale at jeg hadde vært en svært god pasient og at alt hadde gått bra. Jeg ba Line om å gå inn å rydde opp etter behandlingen. Det gjorde hun også fordi hun visste at vi snart skulle ha Randi til behandling. Signe var fornøyd med det som hadde skjedd og jeg ble med henne opp i garderoben slik at hun fikk skifte tilbake til sine egne klær. Hun ba pent om å få beholde bleie og truse på. Det aksepterte jeg naturligvis og jeg tror hun var svært fornøyd da hun forlot klinikken.

Jeg gikk ned igjen til søster Line. Hun hadde ryddet opp ved stolen, desinfisert og gjort denne klar til en ny pasient. Jeg ga henne en god klem og et kyss på munnen. Det ble besvart med et godt tungekyss. Det var helt tydelig blitt noe mellom oss. Vi ble stående å holde godt rundt hverandre. Det hadde nok vært litt at et syn hvis noen utenforstående hadde kommet inn og sett oss. Vi bestemmer oss for å ta pasienten Randi inn i stolen så raskt som mulig slik at vi kan få henne hjem og at vi to kan ha resten av helga sammen.

Vi setter på oss pvc-klærne og jeg gjør klar ei beroligende sprøyte. Sammen går vi inn til Randi. Jeg forklarer henne at jeg nå vil ha henne inn i stolen for å sjekke at alt er bra med reguleringen og at hun skal lære seg å ta av bøylen og sette den inn igjen. Hun får den beroligende sprøyta i overarmen. Søster Line fjerner reimene som fester armene hennes. Sammen hjelper vi henne ut av senga og leier henne inn i rommet med tannlegestolene. Vi bruker den samme stolen som jeg hadde ligget i tidligere på dagen.

Denne gangen blir ikke Randi festet til stolen. Line satte på henne hetta og plastikkappa. De eneste instrumentene jeg fant fram var speil og sonde. Stolen ble lagt ned. Jeg satte på meg ansiktsmaska og hanskene. Jeg ba Randi om å åpne munnen slik at jeg fikk titte på hvordan det sto til der inne. Det var viktig å se til at hun ikke hadde fått noe sår i munnen etter reguleringen. Det kan fort bli litt spisse og skarpe kanter av reguleringen. Det var jo tross alt metall som var festet på tennene hennes. Heldigvis fant jeg ingen sår og alt så bra ut. Jeg reiste opp stolen og Randi fikk beskjed om å ta av bøylen. Hun måtte først ta av strikkene på begge sider. Deretter kunne hun ta av bøylen og nakke stroppen. Hun fikk prøve noen ganger med å ta den av og sette på bøylen igjen. Hun lurte veldig på om hun måtte ha den på 24/7. Jeg svarte at det var best at hun hadde den på mest mulig, men jeg hadde forståelse for at hun ikke ville eller kunne ha den når eller hvis hun var ute eller fikk seg jobb. Hun fikk med seg en pose med små strikker til å feste bøylen til nakkestroppen. Randi forsto at jo flinkere hun var til å bruke bøylen jo raskere ville hun bli kvitt reguleringen. Hun fikk beskjed om å komme hit neste fredag kl. 09.00 til kontroll. Jeg tok av henne kappa og søster Line fulgte henne inn på stellerommet hvor hun fikk lov å ta av seg bleia og ta seg en dusj før hun satte på seg sine egne klær.

Fortsättning:

Tillagd 16 dec 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5263 ⚑ Anmäl