Ny spesialistklinikk Del 16

Ny spesialistklinikk

Del 16: Ny spesialistannklinikk - kapittel 16

Onsdagen kom og vi møtte opp på sykehuset alle fire. Overlegen tok imot oss. Det første vi måtte gjøre var å skifte til grønne operasjonsklær; grønn overdel, grønn bukse og grønn hette på hodet. Anestesilegen møtte oss på et grupperom. Her fikk vi en teoretisk gjennomgang av det utstyret vi skulle bruke og hadde bestilt. I tillegg fikk inngående informasjon om bruken og virkningen på pasientene. Det var to typer med gass som vi kunne bruke. Det var lystgass som bare ga en form for smertedemping eller nitrogenoksyd som ga en full narkose. Begge deler var aktuelle for oss.

Det ble også gitt en historisk gjennomgang om bruk av anestesi i helsevesenet. Her inngikk bruk av eter og kloroform som narkosemiddel. Av alle personer var søster Kari svært nysgjerrig på dette. Ikke vet jeg hvorfor hun hadde slik interesse for dette, men hun og vi fikk en dyptgående orientering og forklaring på dette. Overlegen kunne fortelle at både eter og kloroform faktisk i svært spesielle tilfelle også ble brukt i dag. Jeg tittet bort på Kari og hun snudde seg mot meg. Jeg så at hun fikk en tydelig rødfarge i ansiktet.

Hele formiddagen gikk med til den teoretiske opplæringen. Mye gikk på hvor mye gass den enkelte skulle få avhengig av kroppsvekt og hvor lenge vedkommende skulle sove. Viktig var det også hvordan vi tok vare på pasienten under oppvåkningen. Vi fikk på slutten noen oppgaver hvor vi skulle beregne bruken av anestesi. Det gikk greit og for meg så gjensto bare den praktiske opplæringen. Etter lunsj skulle vi få være med inn på tannklinikken på sykehuset. Her hadde de to pasienter som skulle gjennom kjeveoperasjoner i dag og som da skulle sove ved behandlingen. Vi ble delt i to. Jeg fikk med meg søster Kari og Line og Hilde var sammen. Line og Hilde skulle bare observere det som skjedde, mens jeg skulle delta aktivt i få pasienten til å sove gjennom bruk av nitrogenoksyd. Før vi kunne gå inn til pasienten måtte vi sette på oss sterile frakker, munnbind og hansker. Det fordi dette dreide seg om operasjoner og ikke bare en vanlig tannbehandling.

Jeg fikk opplysninger om pasienten og sammen anestesilegen bestemte jeg hvor mye gass pasienten skulle få. Utregningen ble riktig og vi kunne starte. Etter å ha hilst på pasienten fikk jeg legge ansiktsmaska over munn og nese. Det var viktig å kontrollere at den lå tett inntil huden hele veien. Pasienten kastet litt på hodet og det var derfor viktig å ha et godt grep om hodet slik at narkosen virket raskest mulig. Bevegelsene ble mindre og mindre og det tok ikke lang tid før pasienten ble rolig og øynene lukket seg. Pasienten var koblet til en monitor som viste hjertefrekvens og blodtrykk. På riktig tidspunkt avsluttet jeg å gi gass og fjernet ansiktsmaska fra pasienten. Anestesilegen var fornøyd med arbeidet mitt og hadde ingen innvendinger mot at jeg kunne starte med å bruke narkose på klinikken min. Selve behandlingen av pasienten var jeg ikke så interessert i, så både Kari og jeg gikk ut da søstrene skulle starte å gjøre pasienten klar for operasjonen. Vi tok av beskyttelsesutstyret og gikk tilbake til grupperommet. Det tok ikke mange minuttene før Line og Hilde også kom dit. Alle var vi fornøyde med hva vi hadde sett og lært. Jeg var godt fornøyd med at jeg hadde bestått opplæringen og kunne få lov til å bruke nitrogenoksyd og lystgass ved behandling av vanskelige pasienter. Det ville kreve mer av oss, men utgiftene ved det ville jo kommunen betale. Det var fire fornøyde personer som forlot sykehuset den ettermiddagen. Jeg bestemte at vi skulle gå ut og spise og at jeg skulle spandere middag på gjengen. Vi dro samlet til en pizzarestaurant og hadde en hyggelig stund der. Det ble mye prat rundt klinikken mens vi koste oss med maten og god drikke.

Torsdagen kom og vi skulle ha vår første pasient i den «nye» klinikken. Berit dukket opp kl. 09.00 og ble geleidet ned til kontoret. Som tidligere måtte hun sette seg ned ved pulten min. Hun var 44 år og på spørsmål fra meg forklarte Berit at hun ikke hadde vært hos noen tannlege på mange år. Eksakt hvor mange hun ikke, men hennes gamle tannlege var borte. Hun hadde smerter i ei tann og det var årsaken til at hun kom til oss. Berit fikk beskjed om å ta av seg på overkroppen. Jeg målte blodtrykk og puls. De var litt høye begge verdiene, men det var kanskje ikke så rart i den situasjonen hun selv hadde satt seg i. Mye nytt og ukjent. Jeg forklarte henne at dette at dette besøket og behandlingen hos oss ville bli litt annerledes enn den hun hadde fått hos andre tannleger. Dette godtok hun tydeligvis uten noen spørsmål. Som alle de andre pasientene fikk hun en beroligende sprøyte. Line og Kari tok henne med seg inn på stellerommet for å gjøre henne klar til den beryktede stolen.

Det hadde nok vært fint at de var to inne på stellerommet. Berit hadde ikke vært svært happy med å måtte kle seg naken og få på seg bleie og plastikktruse. Bedre ble det ikke når de satte henne i stolen og låste henne fast til denne med reimer på hender og føtter. Så pakket de henne inn i plast. Heldigvis begynte den beroligende sprøyta å få en god virkning og Berit hadde roet seg ned da jeg kom inn til henne. Det var nok et skremmende syn når jeg også kom inn med plastfrakk og bukse, hette på hodet og ansiktsmaska som dekket det meste av mitt ansikt. Søster Line hadde godt for å gjøre seg i stand, mens Kari hadde funnet fram instrumenter og plassert det på bordet på uniten. Jeg satte på meg hansker slik at pasienten fikk et godt innblikk i det. Det var antagelig også med på å gjøre dette til mer skremmende for den fortvilte pasienten i stolen. Berit åpnet munnen og jeg kunne starte undersøkelsen av tennene hennes. Det var ei tann med hull som hadde voldt henne smerte. I tillegg fant jeg to små hull som også burde tas. Jeg foreslo at vi tok det hullet som smertet i dag og at hun kom tilbake en annen dag slik at vi fikk tatt de to siste hullene og renset opp tennene hennes. Det aksepterte hun. Imidlertid måtte hun love å komme tilbake. Det gjorde hun.

Søster Line var kommet tilbake og satt på motsatt side av pasienten. Jeg ba henne finne fram munnsprederen. Slik jeg oppfattet Berit kom vi ikke unna den. Jeg var i det gode hjørne og tilbød Berit bedøvelse. Det ville hun ha. Søster Line fant fram sprøyta og jeg satte den i kjeven på begge sider av tanna. Deretter kom Line med et hvitt håndkle som hun la over hodet til pasienten. Det ville ta omtrent fem minutter før bedøvelsen virket ordentlig. Søster Line fant fram to rekker med bor og plasserte disse på bordet. Line og jeg var alene med pasienten så jeg ga Line en god klem. Hadde ikke ansiktene våre vært dekket av ansiktsmaskene hadde hun sikkert fått et kyss på kinnet. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men etter bleieskiftet på tirsdag hadde jeg fått et godt øye til Line.

Vi satte oss ned ved pasienten og søster Line tok vekk håndkleet. Jeg kjente på leppene til Berit og hun bekreftet ved nikk at bedøvelsen virket. Jeg blåste rent i hullet og la inn bomullsruller. Deretter var det å sette inn bor i maskinen og starte arbeidet med hullet. Line holdt munnen fri for spytt og blod. Det gjorde hun på en utmerket måte. Det pussige er at jeg nå begynte å legge merke til detaljer ved hennes arbeid og måten hun utførte det på. Det ble et par skifte av bor, men selve boringen gikk greit. Det var ikke til å unngå at jeg så at det ble svetteperler på innsiden av plastikkappa som Berit var dekket med. Hullet ble fylt og jeg måtte bruke boret for å finjustere fyllingen. Jeg tok ut munnsperra og masserte kinnene til Berit. Hun beklaget seg over at jeg hadde satt den inn, men det ble besvart med at arbeidet med tanna hadde gått mye raskere enn om jeg ikke hadde satt den inn. Det var helt opp til pasienten.

Etter at behandlingen var ferdig tok Line med seg Berit til stellerommet slik at hun fikk ta seg en dusj og sette på seg klærne sine. Deretter måtte hun inn til meg en tur. Det måtte lages en avtale om når hun skulle komme tilbake. Mitt forslag var førstkommende mandag kl. 09.00. Det aksepterte hun. Berit fikk også beskjed om at hvis hun ikke møtte opp ville hun bli hentet med tvang. Da lo hun og tvilte på om det var mulig. Da kunne jeg fortelle henne om avtalen vi hadde med kommunen. Da ble hun stille og lo ikke lenger. Det var en nervøs pasient som forlot klinikken denne formiddagen. Det ringer på døra og der står det folk fra Dentaldepoet med narkoseutstyret jeg har bestilt. Line og Kari hjelper til med å få det ned. De to fra firmaet monterer utstyret inne på behandlingsrommet. Det er mobilt slik at jeg kan bruke det på begge behandlingsstolene. Det er en stor fordel. Det er to tanker på det systemet med nitrogenoksyd. Jeg tror faktisk vi gleder oss alle tre til å ta dette i bruk. Det blir ikke i dag. Vi må ha litt tid på å bli kjent med utstyret. Det er faktisk litt mer moderne enn utstyret vi brukte på sykehuset under opplæringen.

Nå var det tid for lunsj. Etter den skulle søstrene hente Randi. Hun skulle under alle omstendigheter være over til i morgen. Jeg skulle starte arbeidet med å montere tannregulering på henne. Etter lunsj skiftet de to over til sivile klær. De tok med seg regnfrakken og kledde inn baksetet i bilen til Kari med plast. Dette var tydeligvis blitt standard prosedyre når pasienter skulle hentes. Så langt var dette et stykke arbeid som de gjorde på en utmerket og dyktig måte. Som vanlig fikk de med seg en beroligende sprøyte.

En time senere var det en spent og litt hissig pasient Randi som ble ført inn på kontoret. Det var nesten et vakkert syn og se henne iført regnfrakken, litt slapp og med en søster på hver side. Randi ble plassert i stolen ved pulten min. Jeg forklarte henne at det var bestemt at hun skulle få ordnet med tannstillingen i overkjeven. Regninga på dette skulle kommunen ta. Det hadde overtannlegen i kommunen akseptert. Det ville ikke koste Randi noe annet enn at hun fikk svært mange besøk her hos meg. Enten måtte hun komme frivillig eller så ville hun bli hentet som nå.

Fortsättning:

Tillagd 22 sep 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5220 ⚑ Anmäl