Valget Del 15

Valget

Del 15: Ny straff

Klikk.

Lyden av gapestokken som lukkes forsterker følelsen av skam og hjelpeløshet. Jeg står fremoverbøyd med hode og hender fastlåst. Jeg skjønner fort at jeg må spre beina for å prøve å avlaste ryggen og dermed er mine mest private deler på utstilling for alle. Skammen blir ikke bedre av at fengselsbetjentene plasserer beina i et stort gjennomsiktig plastkar og forteller tilskuerne at det er for å lette rengjøringen ettersom inkontinensproblemene mine er store allerede før den nye lammelsen blir gjennomført.

Tilskuerne er engasjerte. Det er mange som roper spottende kommentarer og jo mer utilpass jeg føler meg, jo mer stiger stemningen blant tilskuerne. Det vekker unisone jubelrop og klappsalver når det sildrer tiss nedover beina mine og samler seg i karet. Da renner tårene og jeg klarer ikke å være behersket lenger.

Men etterhvert blir spotten overdøvet av taktfaste klappsalver og oppmuntrende tilrop. «Anne Karin – verdens tøffeste ordfører», «Ikke gi deg!» og «politiker med ryggrad» Jeg hører Christian, Lise og Tor organisere klapping og tilrop og engasjementet varmer. Det gir meg nye krefter til å takle straffen jeg blir påført.

Jeg skjønner at sånn jeg står foroverbøyd og med spredte bein, ser tilskuerne som står bak meg rett inn i de fuktige rosa åpningene mine. Og det er selvsagt ingen hårvekst som kan skjule noe. De som står på siden av meg ser at brystene mine henger og dingler som jurene på en ku. Gapestokken tvinger meg til å stå i den mest ydmykende stillingen. Tanken får meg til å rødme og jeg kjenner at jeg blir våt mellom beina – jeg håper tilskuerne ikke fatter mistanke om at ydmykelsen får ordføreren til å bli kåt. I det hele tatt er det godt at domstolen ikke vet hvordan straffen virker på meg.

Etter de to første timene kommer en betjent og løser meg fra stokken. Han gir meg en stor drikkeflaske med næringsrik drikke. De vil unngå overbelastning og gi meg anledning til å strekke på ryggen i tillegg til å vurdere den medisinske tilstanden. Både for å se at jeg ville tåle de siste to timene i gapestokk og for å forsikre seg om at jeg ikke har sår eller skader som kunne skape problemer for runden med spanskrør. Selvsagt er det kommuneoverlegen som skal foreta inspeksjonen. Vi har et litt anstrengt forhold – hun har nok følt at hennes faglige autoritet trumfet oss politikere til vanlig. Og bedre blir det ikke av at hun stiller på scenen i vanlig stil — sexy sort skinnbukse, hvit bluse og elegante høyhælte sko. Kontrasten kunne ikke bli større til meg som står naken, uflidd og uttisset. Blikket hennes utstråler tilfredshet og hun nyter å skinne ved siden av en ydmyket ordfører. Hun studerer huden på rumpe og lår grundig, men det er ingenting som tilsier at jeg ikke ville tåle straffen. Med en triumfene mine gir hun meg et lite klaps på rumpen og sier at resten av straffen kunne gjennomføres.

Betjenten åpner gapestokken igjen og tar flasken. Jeg protesterer ikke men lener meg lydig forover og lar meg låse fast. Jeg kjenner trekk mellom beina og vet at tilskuerne nå ser alle mine mest private kroppsdeler. Det er en ydmykende stilling og bedre blir det ikke av at det nok en gang sildrer tiss nedover beina mine. «Haha – det er visst ikke nødvendig å belaste kommunebudsjettene med bedøvelse - ordføreren ser da ut som hun har like lite kontroll på blæren som på bystyret.» Tilropene er mange – det er flaut, men jeg kan ikke gjøre noe som helst. Jeg er låst som en ku på bås.

Det veldig få vet, er at ydmykelsene gjør meg avsindig kåt. Til vanlig har jeg full kontroll på livet – nå har jeg null. Jeg kjenner varmen inni meg, jeg kjenner at jeg blir våt – det gjør meg kåt at alle i byen kan se ordføreren fornedret. Jeg drømmer om ferieturen jeg har planlagt sammen med min kjære, gode Christian og vennene våre, Lise og Tor. Det vil bli en begivenhetsrik og spennende tur — men alt må være hemmelig.

Dagdrømmingen tar slutt når kommuneoverlegen og fengselsledelsen kommer inn i teltet. En fengselsbetjent med fryktinngytende fysikk, bærer på flere spanskrør. Situasjonen jeg er i liknet vel det som hadde rammet så mange laverestående kvinner (tøser) i gamle dager. Gapestokken blir åpnet og jeg kan reise meg. Fengselsbetjenten fester armene mine i solide mansjetter som blir festet til en krok som henger ned fra taket. Jeg føler meg minst like naken som i stokken.

«Anne Karin. Du vil nå få den neste delen av straffen din – 25 slag med spanskrør. Som du ser er betjent Olsen veltrent – denne straffen skal være smertefull og ydmykende, kommuneoverlegen vil tilse at det ikke oppstår alvorlige skader. Da kan du iverksette, Olsen.»

«Auuuuu». Olsen slår hardt midt på rumpen. Jeg kan ikke holde ut 25 sånne slag. Siste rest av verdighet forsvinner og i det slag nr 2 treffer rett under det første, mister jeg nok en gang kontroll på blæren, og jeg hører at det plasker i karet igjen. Olsen lar seg ikke affisere, og lander slag etter slag på min etterhvert såre bakside. Etter 15 slag stopper han og kommunelegen inspiserer meg.
«Du er ganske tykkhudet» hvisker hun til meg. Den offisielle vurderingen er litt annerledes. «Ordføreren vil nok få litt problemer med å sitte de neste dagene, men hun er en robust dame og det medfører ikke noen risiko å fullbyrde straffen med de neste 10 slagene.» Jeg gisper når hun avslutter - «og for å gi henne en skikkelig lærepenge kan de 10 siste slagene være litt hardere».
Olsen er ikke vond og be. Med utstudert teknikk lander slag etter slag på rumpe og lår. Smerten er intens nå, og jeg har fullstendig gitt opp tanken om å ta straffen med verdighet.

Men endelig har jeg fått 25 slag. Smerten og skammen er intens. Bedre blir det ikke når kommunelegen vinker frem en pleier som skal fullbyrde den siste delen av straffen. «Nå setter vi en langtidsvirkende bedøvelse i ordførerens blære og lukkemuskler. Som dere ser – skal det ikke mye til for å gjøre ordføreren vår totalt inkontinent. Hun vil nok kunne klare å få kontroll på tarmen etterhvert, men blæren tror vi ikke hun vil klare å kontrollere etter nok en periode med bedøvelse.»

Hvordan ferien vår ble – får jeg fortelle om senere.

Fortsättning:

Del 1 (31 aug 2021)
Del 2: Straffen (10 jan 2021)
Del 3: Soningshverdag (2 jan 2020)
Del 4: FØRSTE NATTEN MED BLEIE (3 jan 2020)
Del 5: “Ordføreren inngår avtale med trafikkskaddes forening” (4 jan 2020)
Del 6: En ny og ukjent verden... (13 jan 2020)
Del 7: Besøk hos Lise (15 jan 2020)
Del 8: Støtte fra uventet hold (18 jan 2020)
Del 9: Felles skjebne (19 jan 2020)
Del 10: Hyttetur (26 jan 2020)
Del 11: Samtale i natten (8 feb 2020)
Del 12: Vitnet og assistenten (24 feb 2020)
Del 13: Don't drink & drive!!! (18 jul 2020)
Del 14: Brev fra kriminalomsorgen (17 aug 2021)
Del 15: Ny straff (31 aug 2021)

Tillagd 31 aug 2021 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som bottom #DL-dominans #Uppfostring/Disciplin #Rörelsehindring/bondage #Låsbara plagg #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Extremt blöjbärande #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5195 ⚑ Anmäl