Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoValget
Del 14: Brev fra kriminalomsorgen
| Brevet fra Kriminalomsorgen lå på toppen av postbunken i gangen. Jeg hadde ikke lyst å åpne det – hva hadde de idiotene funnet på nå? Jeg måtte da snart ha sonet ferdig straffen min? Jeg hadde virkelig prøvd å gjennomføre soningen til punkt og prikke. Hadde jeg tatt fengselsstraff i stedet ville jeg helt sikkert fått tidlig løslatelse for god oppførsel. Men straffen min var ikke normal. Med skjelvende hender åpnet jeg konvolutten. «Anne Kristin, For å fullføre soningen din vil vi kjøre en siste lekkasje sjekk på deg. Som du vet innebærer det at du kun får benytte nummererte inkontinensbind i størrelse Normal mellom kl 8 om morgenen og 8 om kvelden. Du må møte på helsestasjonen hver tredje time for veiing av bind og måling av inkontinensnivå. Bruk av bleier utover de foreskrevne bindene i testperioden er, som du vet, strengt forbudt og vil medføre ekstrastraff. Som du vet har vi anledning til å ta stikkprøver. Om natten kan du selvsagt benytte større nattbleier. Sjekken vil foregå mandag til fredag neste uke – fra 16 til 21 august. Virkningene av den pålagte inkontinensen skal nå være over, så om de foreskrevne bindene ikke er tilstrekkelige, må det tilskrives reelle inkontinensplager i kombinasjon med mangel på trening eller likegyldighet. Vi gjør og oppmerksom på at resultatene fra testen blir publisert som offentlig informasjon. Når denne siste uken er kvittert ut, er straffen avsluttet og dine inkontinensproblemer vil være et privat anliggende» Med vennlig hilsen, Kriminalomsorgen «Faen» utbryter jeg lamslått – for nå er det valgkampåpning til Stortingsvalget. Jeg vet veldig godt at bindene jeg får i testperiodene er altfor små – jeg kan velge mellom å bruke foreskreven beskyttelse og våte bukser, eller jeg kan prøve meg med større beskyttelse, men blir jeg tatt vil jeg bli ilagt tilleggsstraff. Begge alternativer er dårlige, jeg vil ikke at mine våte bukser skal ta fokus fra valgkampen, men samtidig er det ikke en god sak om jeg skulle bli tatt for å fuske og bli ilagt tilleggsstraff. Rådvill ringer jeg Lise for en venninneprat. «Fy faen for noen jævler» - Lise hisser seg opp når jeg forteller om brevet. «De gjør alt de kan for å ydmyke deg maksimalt.» Jeg forteller at jeg vurderer større bleier ihvertfall ved noen anledninger. «Jeg kan ikke delta på åpningen sammen med hele partiledelsen om jeg risikerer våte bukser». «Vær forsiktig» utbryter Lise, «jeg skjønner at det kan være noen sammenhenger du vil unngå fokus på straffen din, men ikke risiker tilleggsstraff! Husk og at du har mange tilhengere som synes du har taklet straffen fantastisk, så urimelighet kan medføre sympatistemmer.» Jeg bestemmer meg for å holde meg til de foreskrevne bindene bortsett fra åpningsseremonien på onsdag – det varer bare et par timer, men da vil våte bukser være helt håpløst. Resten av uken kan jeg bruke sorte bukser, men på åpningen skal vi bruke de lysegrønne dressene som på ingen måte vil skjule våte flekker. …. Valgkampåpningen hadde vært fantastisk, god stemning og stor optimisme. Nå var jeg på vei til toalettet for å lure av meg trusebleien jeg hadde brukt for å unngå lekkasje. Den var ganske våt og jeg tenkte med gru hvordan det ville vært å bli intervjuet på TV med mørkegrønne, våte flekker på lårene. Jeg er nesten fremme når jeg bryskt blir stoppet av en streng dame med imponerende muskelspenninger under t-skjorten. «Jeg kommer fra kriminalomsorgen og ønsker å gjennomføre en stikkprøve for å se at du overholder reglene for testperioden». Det går kaldt nedover ryggen – jeg vet at jeg er avslørt. Hva nå? Jeg skjønner at det ikke er noen vits å underslå fakta, så jeg erkjenner at jeg har brutt reglene. «Du er nå pågrepet, mistenkt for å unndra deg pålagt straff. Dette vil i ytterste konsekvens bli å sammenlikne med å rømme fra fengsel, og du må forvente streng straff. Du vil bli fremstilt for varetektsfengsling». Pulsen hamrer – dette hadde jeg ikke tenkt. Opptrinnet vekker oppsikt, det er ikke dagligdags at ordføreren blir pågrepet. Rødmende og skamfull blir jeg innregistrert på politistasjonen. Jeg protesterer, men et myndig grep om armen min markerer at det ikke er jeg som har makten. Ydmykelsen presser frem tårene og når jeg ser i kameraet for mitt mugshot – ser jeg at sminken har rent nedover kinnene. Fingrene mine blir lagt på glassplaten og foreviget i fingeravtrykksregisteret. Jeg må ta av sko, klokke og smykker, beltet og til og med BHen blir vurdert som risiko. Strømpene rakner på det grove gulvet og jeg ser ganske mistrøstig ut i det døren til glattcellen lukker seg bak meg. Det er ingenting i rommet annet en madrass med et tykt gult gummitrekk. Bleien er allerede våt, så gummimadrassen virker tilpasset mine behov. Til kvelden har bleien lekket og buksen er våt. Jeg får en tykk nattbleie og en grå uformelig joggedrakt påtrykt Kriminalomsorgen. Jeg skifter og prøver å finne hvile på madrassen. Jeg blir liggende og vri meg, men ut på morgenkvisten sovner jeg. Jeg bråvåkner litt forvirret av at celledøren blir åpnet. Jeg får slengt bort en tilsvarende bleie med beskjed om å skifte så jeg kan få forkynt tilleggsstraffen min. Jeg skifter og blir påført håndjern før jeg hjelpeløst subber etter fengselsbetjenten og ledet inn i et provisorisk rettslokale. Forsvareren min er der sammen med aktor og en myndig kvinnelig dommer. Jeg får spørsmål jeg om tilstår å ha brutt soningsreglene med overlegg. Jeg har jo det – så jeg svarer ja uten å tenke på hvilken straff det kan utløse. Aktor trekker frem rollen min og krever en ekstra streng straff, mens forsvareren min hevder bruddet er beskjedent og forståelig i situasjonen og krever at det ikke utløser noen tilleggsstraff. Dommeren hever retten og trekker seg tilbake for å vurdere straffeutmålingen. Jeg kjenner plutselig igjen dommeren og vet at hun har en datter som ble kjørt ned av en fyllekjører og nå sitter i rullestol. Dette lover ikke bra! Dommeren er ikke lenge vekke og jeg skjelver ukontrollert av nervøsitet når jeg blir bedt om å reise meg. Dommeren begynner å lese: «Anne Kristin, Du vet at selv om du opplever straffen som streng, så er den mild i forhold til de konsekvensene andre må tåle av fyllekjøring. Du brøt med overlegg straffereglementet i den avgjørende fasen for å unndra deg ydmykende konsekvenser – eventuelt at du måtte sykemelde deg. Derfor er det på sin plass med en streng straff. Du har vært en prøvekanin for det nye straffe systemet i kommunen så langt. Det går kaldt nedover ryggen – for jeg vet hva det vil innebære. Du vil derfor bli satt i gapestokk på torget i dag og ut på ettermiddagen vil du få 25 slag med spanskrør på den nakne rumpen. Deretter vil du bli ført tilbake til fengselet hvor du vil få en ny lammelse av blære og tarm. Som før vil du nok få kontroll over tarmen, men ettersom du sliter så mye med blærekontroll nå – er det overhengende sannsynlig at du ikke vil klare å få kontroll over blæren og at du på samme måte som mange trafikkskadde vil bli avhengig av bleier resten av livet.» Klubben smalt i bordet og retten ble hevet – jeg stod som forsteinet. Dette hadde jeg ikke drømt om. |
Fortsättning:
Del 1 (31 aug 2021)Del 2: Straffen (10 jan 2021)
Del 3: Soningshverdag (2 jan 2020)
Del 4: FØRSTE NATTEN MED BLEIE (3 jan 2020)
Del 5: “Ordføreren inngår avtale med trafikkskaddes forening” (4 jan 2020)
Del 6: En ny og ukjent verden... (13 jan 2020)
Del 7: Besøk hos Lise (15 jan 2020)
Del 8: Støtte fra uventet hold (18 jan 2020)
Del 9: Felles skjebne (19 jan 2020)
Del 10: Hyttetur (26 jan 2020)
Del 11: Samtale i natten (8 feb 2020)
Del 12: Vitnet og assistenten (24 feb 2020)
Del 13: Don't drink & drive!!! (18 jul 2020)
Del 14: Brev fra kriminalomsorgen (17 aug 2021)
Del 15: Ny straff (31 aug 2021)
Tillagd 17 aug 2021 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som bottom #DL-dominans #Uppfostring/Disciplin #Rörelsehindring/bondage #Låsbara plagg #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Extremt blöjbärande #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.