Ny spesialistklinikk Del 15

Ny spesialistklinikk

Del 15: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 15

Ny spesialisttannklinikk – kapittel 15

Ferien er over og klinikken er bygd om. Det ble lange dager for snekker Per og folkene han hadde med seg. Billig ble det heller ikke, men fint ble det. Ikke bare ble det fint men det ble praktisk og ville ganske sikkert bli inntektsbringende. Det viktigste var at de klarte å gjøre jobben på de tre ukene jeg hadde avsatt til arbeidet. Per og jeg hadde mange lange og gode samtaler i løpet av arbeidet. Hendelsen onsdagen før ferien hadde tydeligvis satt dype spor hos Per. Han var svært ydmyk i forhold til meg. To ganger vi var alene og spurte han om jeg kunne sette på han bleie. Det gjorde jeg naturligvis. Begge ganger var det en lykkelig snekker som dro hjem.

Siste fredagen i ferien møtte alle de tre søstrene opp på jobb. Fint var det at også Hilde hadde anledning til å møte opp. Vi måtte få alt utstyret på plass. Nye forsyninger av utstyr skulle komme denne dagen. Det kom ei sykehusseng til, ekstra stellebord og masser av bleier og utstyr av plast. Av alle ting kom også overtannlegen på besøk. Hun ville se hvordan den nye klinikken ble. Henne hadde jeg egentlig ikke tid til nå. Vi hadde mer enn nok å gjøre uten at hun skulle forstyrre oss. Avtalene mellom kommunen og meg og mellom meg og overtannlegen personlig var underskrevet. Den siste var jeg ikke spesielt begeistret for, men Signe Røskeland hadde i løpet av middagen gitt et bedre inntrykk enn det jeg fikk i stolen med henne som min tannlege. Heldigvis ble hun ikke her så lenge. Hun forlot oss tydeligvis fornøyd.

Utstyret kom og vi fikk det aller meste på plass. De to overnattingsrommene ble gjort i stand. Det ble ordnet med sengetøy, remmer av merket Segufix og plastikk. Stellerommet fikk nytt stort stellebord og et stort dusjrom. Men det beste av alt var behandlingsrommet. Det var holdt i en lys, lys blå farge. Selve området hvor tannlegestolene var, var delt av med en skillevegg. Stolene var de samme som tidligere og det gjaldt også alt det andre behandlingsutstyret. Det var imidlertid nye skap både for behandlingsutstyret og frakker og annet personlig utstyr. Det luktet sterkt av plastikk her. Et nytt kontor fikk jeg også. Her var det også muligheter for en ekstra kontorpult som søstrene kunne bruke. En behandlingsbenk var det også plass til slik var på det gamle kontoret. Området vi måtte bruke til klinikken var utvidet i forhold til den gamle klinikken. Det betød mindre kjellerareal for meg personlig.

Mandag morgen møtte vi opp alle fire. Det ble en god kopp kaffe mens vi diskuterte hvordan vi skulle gripe situasjonen an. Vi hadde en gammel pasient, Randi, som skulle ha tannregulering og vi hadde tre andre kvinnelige pasienter som hadde ringt og bedt om time for undersøkelse. Vi fikk også en annen utfordring. Overtannlege Signe Røskeland ville at vi skulle kunne bruke anestesi på pasientene våre for å kunne få bedre arbeidsforhold. Det betydde at pasientene sov mens behandlingen foregikk. Dette mente hun, kunne være et godt hjelpemiddel nå når vi hadde ytterligere muligheter for overnatting av pasienter. Det betydde opplæring av oss alle. Imidlertid ville det også bety at jeg og vi måtte være grundigere med undersøkelser om pasientenes helse før vi gikk i gang med behandlingen. Dette måtte vi tenke grundig på, men jeg må si at tanken var besnærende. Mere omfattende behandling og mere penger inn til klinikken.

Spørsmålet var også om vi måtte skaffe enda en ekstra nattevakt på tilkalling. Hilde lovte jeg mer eller mindre en fast stilling ved klinikken. Hun hadde så langt bevist at hun passet inn og gjorde en helt utmerket jobb. Dessuten likte også hun å gå i bleier og med plastikktruse. Hun hadde tilpasset seg mine krav uten å blunke. Med mulighet for to pasienter på overnatting 5 til 7 dager i uka, kan ikke dette håndteres bare av en person. Spørsmålet var om noen av oss kjente noen som kunne ta en slik tilkallingsjobb. Jeg hadde jo ingen anelse om hvor mye dette kunne bli. Alle de tre lovet å forsøke å finne en mulig kandidat.

Det ble til at vi ville ta opplæringen i bruk av anestesi under behandling. Jeg meldte på alle 4 til denne opplæringen. Den skulle foregå på et sykehus i byen. For oss ville det hele være gjort i løpet av en dag. Jeg ville at Hilde også skulle være med for at hun som nattevakt skulle forstå hva pasientene hadde vært gjennom og hva slags reaksjoner som kunne komme i ettertid. Vi var heldige og kunne komme på sykehuset på onsdagen. Overlegen på kirurgisk avdeling skulle selv forstå opplæringen sammen med en anestesilege.

Søster Kari oppdager at vi har fått en ny pasient i journalen vår, nemlig snekker Per. Hun lurer veldig på hva det betyr. Da måtte jeg forklare at han ba pent om å få bli pasient hos meg og at jeg hadde bekreftet det. Det var ikke noe mer med det. Jeg forklarte også at det kunne være greit å ha en pasient som holdt tennene sine i orden. Det resulterte i latter hos søstrene.

Vi bestemte oss raskt for ikke å ta inn noen pasient før på torsdag. Da hadde vi vært gjennom opplæringen på sykehuset og alt det nye utstyret var på plass. Søstrene gjorde avtale med to nye pasienter, en på torsdag og en på fredag. I tillegg hadde vi Randi som skulle få tannregulering. Spørsmålet var hvordan hun ville reagere på det. Berit het pasienten som skulle komme kl. 09.00 på torsdag og Sissel het hun som skulle komme på fredag morgen. Kari og Line skulle reise og hente Randi på torsdag etter lunsj. Hilde måtte regne med å jobbe natta til fredag.

Vi hadde fått et nytt stellerom og det måtte vi teste ut. Jeg bestemte at Kari og Line skulle på bordet enten de ville det eller ikke. De skulle skiftes bleie på og barberes. Ved bleiebruk er det absolutt best å være glattbarbert nedentil. Etter lunsj ba jeg Kari være med meg. Vi gikk inn på stellerommet og jeg kommanderte henne til å kle av seg og legge seg på stellebordet. Det var med en stor grad av skepsis hun gjorde som jeg ville. Men hun kom opp på stellebordet. Jeg benyttet anledningen til å gratulere henne med at hun innviet stellebordet og det nye stellerommet. Jeg lot handa mi gli over plasttrusa hennes før jeg tok den av. Da var det en antydning til et lite stønn hos Kari. Kanskje likte hun at jeg masserte underlivet hennes. I bleia var det ikke annet enn tiss. Hun brukte tydeligvis bleia og det var bra. Det var jo en av grunnene til at vi benyttet bleier. Det andre var for den gode følelsen i underlivet som bleia og plastikktrusa medførte. Vi hadde brukt bleier så lenge nå at det føltes helt naturlig å bruke dem til det de var ment til. Bare helt unntaksvis kom det noe bæsj i bleiene. Det ble alltid litt ekstra lukt når det skjedde og den uheldige var alltid rask til å komme seg av gårde for å få gjort noe med det.

Barberingen av Kari gikk greit. Med plastikkforkle på og hansker på hendene var jeg passe tildekket. Det var ikke fritt for at det kom kommentarer fra Kari når jeg berørte klitoris. Da kom det mer eller mindre høylytte stønn og rop fra henne. Det var tydelig at dette gjorde henne godt. Øynene våre møttes ofte og hennes øyne talte sitt tydelige språk. Hun var heller ikke snauere enn at hun førte den ene hånda si over mitt underliv. Det var ikke til å unngå at jeg benyttet sjansen til å presse meg mot hånda hennes. Hvorfor skulle ikke jeg også få de gode følelsene?

Da jeg var ferdig med barberingen og søster Kari hadde fått på seg en rein bleie og truse, kom hun mot meg og ga meg en god klem. Vi ble stående å holde rundt hverandre lenge og det endte opp med et godt kyss på munnen. Hun var tydeligvis godt fornøyd. Jeg måtte fortelle henne at det var meningen at vi også skulle bruke dette rommet. Det var ikke på noen måte forbeholdt våre pasienter.

Etterpå var det søster Line sin tur på stellerommet. Det gikk akkurat med henne som med søster Kari. Stønn og rop ved berøring av de edle deler av underlivet. Nå tok jeg faktisk sjansen på å fingerpule den vakre søsteren på bordet. Da var det godt med hansker på hendene. Resultatet ble at det gikk for Line og det gikk ikke helt upåaktet hen. Det ble vask og ekstra stell før hun fikk på seg ren bleie og plastikktruse. Line spurte om ikke hun kunne få skifte på meg. Det hadde jeg selvfølgelig ikke noe imot.

Da ble det min tur på stellebordet. Line satte på seg forkle utenpå den hvite frakken. Med hansker på hendene tok hun av meg truse og bleie. Hårveksten på underlivet var ikke helt borte så også jeg måtte gjennom en barbering. Det var faktisk ganske så behagelig å bli tatt hånd om av søster Line. Hun smurte underlivet inn med barberkrem og med en høvel fjernet hun effektivt alt håret. Også hun kom bort i mine edle deler og det gikk heller ikke upåaktet hen. Jeg vred på meg og stønnet høyt.

«Nå er det like før jeg må sette på deg reimer. Du vrir deg så mye at jeg nesten er redd for at du skal ramle ut av bordet», sier Line og smiler til meg.

Øynene våre møtes og jeg lover å ligge stille. Det virker nesten som Line er salig i blikket. Hun fortsetter å behandle mine edle deler. Det resulterer i en orgasme for oss begge. Påny må hun vaske meg før hun pudrer underlivet med talkum og setter på meg bleie og truse. Jeg reiser meg opp fra bordet og setter på meg bukse og frakk. Før vi går ut av stellerommet gir jeg Line en god bamseklem og et kyss på munnen.

«Line, dette er noe av det beste jeg har opplevd. Dette må du få gjøre oftere».

Resten av mandagen og tirsdagen gikk med til å få utstyret på plass og klinikken slik vi ville ha den. Det ble også bestilt anestesiutstyr til klinikken. Jeg regnet jo med at jeg ville bli godkjent til å bruke det allerede på onsdag. Firmaet lovte å levere på torsdag formiddag. Spennende ville det uansett bli.

Fortsättning:

Tillagd 12 aug 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5184 ⚑ Anmäl