Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoMin hemmelighet - Min historie
Del 2
| Jeg fant fram treningsklærne - hadde dagen før mottatt et par nye tightser og nye joggesko jeg bestilte på nett. Den ene tightsen var av typen med mønster som nærmest ga en illusjon av en større rumpe og jeg var superspent. Jeg fikk tulla den på meg og må ærlig innrømme at den så bra ut på meg! Det var en fantastisk fin dag å ta en tur oppgjennom marka, så fikk jeg samtidig gå inn de nye skoene. I samme øyeblikk jeg slang ytterdøra bak meg på tur ut, fikk jeg nærmest flashback av tanken jeg hadde tidligere, med å faktisk jogge meg en tur med bleia på. Om ikke jogge, bare det å være ute i «public» var spennende nok for min del. Jeg var ganske så reservert rundt denne fetisjen. Hadde beveget meg et par ganger utenfor leiligheten for å tømme søpla, og bare det ga meg hjertebank og angst for å bli sett! Følelsen var nærmest elektrisk, så jeg snudde i døra. Jeg visste jeg hadde igjen et par Slip Super som var en god del tynnere enn nattbleia. Jeg fikk teipet den på der jeg lå på baderomsgulvet med tightsen brettet ned mot anklene. Den knitrer godt over gjennomsnittet mye, men straks jeg dro trusa og tightsen over følte jeg det skulle gå fint. Jeg sto der foran speilet og studerte bleiebaken nøye, ville noen kunne se hva jeg hadde under? Mønsteret på tightsen kamuflerte konturene veldig bra, men jeg fant fram en singlet med litt ekstra lengde for sikkerhets skyld. Jeg ruslet ut av gatene opp mot marka med kurs mot utsiktsposten over byen og økte tempo gradvis som jeg ble varmere i kroppen. Det var ikke andre å møte enn ei eldre dame som trolig hadde plukket blåbær på tur opp. Jeg torde likevel ikke skvette fritt i bleia for å leve helt opp til mine skitne fantasier, det holdt liksom i massevis å føle på spenningen slik det var - å være så langt hjemmefra med en flau hemmelighet skjult under treningstightsen. Jeg tok en liten pause på toppen og et obligatorisk Instagram foto før jeg satte kursen nedover mot byen igjen. Jeg var kommet meg ned mot litt tettere strøk da det plutselig smalt! Da jeg kom meg til hektene, noe forvirret. Jeg ble bare liggende på grusen. Det verket i skulderen, hodet hadde jeg nok slått passe hardt mot bakken også, kanskje berget av en forvokst og rebelsk løvetann midt på stien. Jeg bare lå der omtåket og stirret opp mot himmelen, før jeg skvatt til av blikket til et enda mer forskrekket fjes - som blokkerte sola som rene solformørkelsen. -Å herregud, går det bra med deg?! Jeg klarte ikke få fram særlig til ord der jeg lå. Han hjalp meg opp fra bakken og børstet av meg litt av støvet. Det virket som jeg var OK – Jeg fikk plutselig følelsen av bleiens tilstedeværelse der jeg sto. I sammenstøtet må jeg ha hatt full tømming, det var ikke bare litt fuktig heller! Mannen som sto framfor meg, med sykkelhjelm på hodet, så ut til å ha samlet seg til en viss grad. -Jeg beklager så mye, jeg hadde ikke sjans til å stoppe i tide på denne grusen, du kom så brått på meg… Sykkelen var kanskje den av oss som hadde fått hardest medfart. Den var skeiv som en banan. Mannen tok av seg hjelmen og jeg kunne se han var godt over pensjonsalder. -Det går bra med meg. Hvordan klarer du deg? Spurte jeg Mannen så bare veldig bekymret ut. Han sonderte hele meg, som om han speidet etter sår og skrammer. -Jeg bor i det grå huset du ser i enden av boligfeltet. Vær så snill å bli med meg så jeg får sørget for en erstatning av stillongsen din. Du kan ikke gå slikt… Stillongsen min..? Tightsen hadde revnet fra skrittet mot et stort hull i bakenden! Bleien hadde svulmet opp en del og var uunngåelig å ikke se fra både fram- og baksiden. Den lille stringtrusa skjulte absolutt ingen ting. Tårene presset på, jeg kjente meg liten og redd. -Kjære deg, ikke vær redd, jeg skal ordne opp i dette. Bli med meg… Han fisket opp sykkelen fra grøfta med den ene hånden og tok meg i den andre og leide meg bortover mot huset hans. Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre, så jeg fulgte noe apatisk etter. Da vi kom fram tok han meg inn i en liten og trivelig stue, preget av umalte furupaneler og div skogsartikler hengende på veggene. Det slo meg også hvilken fantastisk utsikt det var mot byen fra stuevinduet. Mannen forsvant inn på et annet rom, men kom raskt tilbake og der sto det plutselig et nytt forskrekket fjes. Det var nok kona hans -Jeg mistet kontrollen over sykkelen og skadet denne vesle jenta rett oppi svingen her. Har vi kanskje en bukse å låne henne? Sa mannen til kona. Hun samlet seg og forsvant inn på rommet igjen. Hun kom raskt tilbake med noe tøy i hånda. -Du kan ta denne. Barnebarnet vårt var på besøk forrige helg og glemte den her. Sa damen Jeg fikk ikke sagt et ord før hun kom bort til meg og dro ned tightsen og rev den av meg. Jeg bare sto der, uten å få fram et eneste ord. -Ojda, det var visst ikke bare ny bukse du hadde behov for- Sa damen litt overasket. Hun forsvant like raskt ut av rommet som hun kom tilbake. Hun hadde noe lett gjenkjennelig i hånda. -Her, du skal få en ny av meg. Få av deg den lille trusa di, den trenger du jo uansett ikke når du må ha på deg bleietruse. Disse må jeg bruke noen ganger selv når vi er på lange bilturer. De skal nok passe deg fint. Jeg slapp stringtrusa ned på gulvet. Situasjonen var bare helt absurd, jeg lot ei vilt fremmed gammel dame rive av teipen på den uttissede bleien min, midt på stuegulvet, med en annen fremmed som en litt utilpass tilskuer. Jeg lot det bare skje. Det kom på en ny og tørr bleie. Den kjentes umiddelbart større og stivere ut. De var nok ikke av nyeste årgang. Damen hjalp meg på med buksen, som om jeg var helt immobil. Bleien var helt klart minst like stor som nattbleiene jeg hadde brukt. Den grå joggebuksa jeg hadde fått på meg satt stramt rundt rumpa og hoftene, den var nok en størrelse for liten. Den gjorde faktisk bleia bare mer fremtredende! Der sto jeg, i sjokk og skam… -Jeg håper dette holder til du kommer deg hjem. Johan kan sikkert gi deg skyss om du ønsker det? Sa damen vennlig og ga en forsiktig klapp på bleiebaken. Jeg takket ja til skyssen. Kunne ikke forestille meg hvilken ydmykelse det ville være å gå helt hjem som dette. Bleien knitret noe voldsomt for hvert åndedrag jeg tok og den bleiebulen ville ikke helt usannsynlig pådra seg oppmerksomhet. Mannen, som visstnok het Johan, kjørte meg så nært inngangsdøra det lot seg gjøre. Jeg gikk raskt ned bakgaten mellom en og annen forbipasserende som forhåpentlig vis ikke registrerte vesenet mitt. Jeg sprang opp oppgangen, knitringen fra bleien ble forsterket av ekkoet i gangen. Jeg følte den svaiet tungt, side til side for hvert trinn jeg tok. Jeg var inne og i trygghet… |
Fortsättning:
Del 1 (7 aug 2021)Del 2 (4 aug 2021)
Del 3: Leirskolen Del1 (7 aug 2021)
Del 4: Leirskolen Del2 (7 aug 2021)
Tillagd 4 aug 2021 Noveller #Kvinna #Diaper Love #Skamlekar/förödmjukelse #Extremt blöjbärande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.