Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoEtter ulykken
Del 3: Hushjelpen
| «Aksepterer du?» spør hun. Jeg blir stående rådvill. Det ringer på døra igjen. «Enten signerer du nå, eller så går du». Jeg forstår at jeg ikke har noe valg og skriver under. «Flott» sier hun «da tar vi imot hushjelpen, lat som at du kjenner alle rutinene fra før når jeg går gjennom dem. Om du klusser til situasjonen eller avslører at dette er min avgjørelse er avtalen brutt. «Ok» sier jeg. Hun går til døren og slipper inn hushjelpen. De hilser. En pen, ung dame med klassiske trekk, lett sommerkjole og smal midje. «Så fint at du kunne komme så raskt» sier kona. «Selvfølgelig. Jeg bidrar mer enn gjerne for at pasienten skal ha det bra hjemme». Pasienten?? Hørte jeg rett. Dette kan bli mer omfattende enn jeg hadde trodd. Sammen kommer de opp til meg i stuen. Mina hilser pent uten å trykke hånden min. «Ok» sier Mina, «hvor langt er vi kommet i morgenstellet?». «Jeg tenkte å ta deg gjennom rutinene, så vi begynner nå» sier kona før hun fortsetter; «jeg har pusset tennene hans og latt han sitte litt på do, men det kom jo selvfølgelig ingenting, stakars» sier hun med et blikk mot meg. Mina gir meg et varmt og medfølende smil. Kona tar oss med inn på hjemmekontoret mitt som nå er fylt opp av store esker. På sofaen ligger et håndkle og kona åpner den ene esken. «Kom her» sier hun og trekker meg mot sofaen, tar av meg underbuksen og legger meg ned. Jeg blir usikker og rådvill, men skjønner at jeg må spille med. «Han bruker buksebleier om dagen og teipbleier om natta eller når vi skal på tur. Han klarer ikke å holde seg så lenge av gangen og selv om toalett-trening er fint så får han det ikke til, så bleieskift er lettere å forholde seg til. I tillegg er det tidsbesparende.» BLEIER??? Hva er det nå som skjer, kona har en plan og jeg skjønner jo etter gårsdagens erfaringer at jeg ikke klarer meg selv, men jeg hadde ikke sett for meg å få barnevakt akkurat. Allikevel skjønner jeg at det ikke er noen vits i å gjøre motstand. Kona vasker meg nedentil og smører meg med zinksalve. Etterpå ber hun meg sette meg på kanten av sengen og trer på meg en buksebleie. Hun ber meg reise meg og trekker bleia helt opp, deretter trekker hun på meg en lys grå t-skjorte som hun strammer og ber meg spre bena. Jeg gjør som jeg får beskjed om og hun knepper den i skrittet mitt. Deretter trekker hun på meg en stram grå treningsshorts som gjør det helt tydelig at jeg har bleie på. «Viktig at det sitter stramt slik at bleia ikke blir hengende eller lekke når den er våt eller skitten» sier hun til Mina som nikker og smiler til meg. «Er han helt inkontinent?» spør Mina. «Nei, ikke helt» sier kona. Yes!!! Tenker jeg. Da kan jeg få gå på do allikevel. «Han har litt kontroll, men når han må så kommer alt veldig fort og det blir bare søl om han da prøver å gå på do. Så derfor er det mye enklere om han bare har bleia på hele tiden og bruker den. Ikke sant kjære?» spør hun og ser på meg. Jeg nikker og mumler noe. Sammen går vi på kjøkkenet der Mina blir satt inn i rutiner jeg ikke visste vi hadde. Det er mating, små biter, tutekopper, viktigheten av mye væske osv. Jeg blir stående men kona gir meg beskjed om å sette meg på stolen min. Her ligger det et underlag over trekket som jeg fort forstår er til å samle opp om bleia skulle lekke. Hun trekker frem en stor smekk og begynner å ta frem brødskiver. Mina spør om hvor toalettet er og kona viser henne. Når kona kommer tilbake sier hun «det var vel ikke så ille vel?» Jeg prøver å motsi henne, men blir raskt korrigert. Jeg får igjen tydelig beskjed om å følge rutinene og bruke bleia. Jeg nikker, men føler meg som en forvokst baby. Mina kommer tilbake fra toalettet og får beskjed om å mate meg. Mina er flink, mater meg, stryker meg over kinnet og skryter av hvor flink jeg er. Jeg kjenner at jeg må tisse, men tør ikke å gjøre noe. Damene fortsetter å prate og jeg skjønner at jeg har liten tid. Jeg reiser meg fort, men får et skarpt blikk fra kona, samtidig som jeg kjenner at bleia blir våt og en vislelyd høres. Begge ser på meg og jeg vet at de vet. «Kjente du at du måtte du da?» sa Mina med mye medfølelse i stemmen. Vi skifter bleia di etter at du er ferdig med resten av maten og kaffen.» Jeg nikker og setter meg ned igjen i den våte bleia. Jeg kjenner at fuktigheten nå sprer seg utover rompa mi. Vi sitter litt til og Mina tar meg med på skifterommet som hun kaller det som frem til i går var kontoret mitt. Hun trekker ned shortsen og åpner bodyen og kommenterer at den er blitt bittelitt våt i kanten. Hun tar av den gamle bleiebuksa og setter på en ny. Denne gang med en innleggsbleie inni. Hun sier: «da tåler den mer neste gang du har et uhell». Jeg blir sprutrød i ansiktet og vil forklare, men hun hysjer på meg og sier «jeg vet godt at du ikke klarer å holde deg, og at små gutter som deg da må ha bleie på». Hun kler meg ferdig og gir meg et klaps på rompa. Ute i gangen er kona i ferd med å dra til byen for et møte. Hun smiler til meg og skryter av hvor flink jeg er til å gjøre som jeg skal. Hun forteller også at hun har gjort klar noen flasker på kjøkkenet som burde holde frem til hun var hjemme igjen i kveld. Kona går og jeg blir værende igjen alene med Mina. Jeg setter meg for å lese en bok og etter en stund kommer hun inn med en tåteflaske med saft og gir meg fra flasken. Jeg prøver å holde selv, men det får jeg ikke lov til. Hun gir meg hele flasken før hun går ned i kjelleren og begynner med klesvasken. Så ringer kona og spør meg hvordan det går. Jeg sier at det går, men at jeg ikke liker det. Hun sier at jeg fremdeles kan avslutte avtalen, men jeg sier at jeg er med. Plutselig får jeg et sting i magen og uffer meg. Kona spør om hva det er, og jeg sier at jeg har vondt i magen. Hun sier at det snart kommer til å gå over, jeg spør hva hun mener med det, men får ikke noe svar. Så kjenner jeg at det presser på bak. Jeg reiser meg og går mot badet. Med kona på telefonen spør hun hva jeg gjør. Jeg svarer at jeg skal på do, men da ler hun rått og sier at det skal jeg nok ikke. Jeg stopper opp og kjenner at det skjer noe bak. Det siver ut og jeg hører at hun humrer på telefonen. «Lykke til lille venn» sier hun og legger på. Jeg står som forstenet. «Hvor er du?» hører jeg Mina rope fra gangen, jeg svarer ikke. Hun kommer inn i stuen og ser meg stå der «jeg tenkte bare å sjekke om du trengte skift…» sier hun «… men det tror jeg du allerede har svart på». Så der stod jeg. Rød som en tomat med tung og skitten bleie. Jeg skjønte med en gang at kona hadde hatt noe i safta, men det hjalp det ikke å si noe på. «Jeg tror min lille venn trenger ny bleie» sier Mina mens jeg snur meg mot henne «og ren shorts og body. Du har lekket». Flau som et uvær blir jeg med henne inn på stellerommet. Nå var det bare en halvtime igjen av vakta hennes, så hun bestemte at jeg skulle ha en større og tykkere bleie ettersom jeg kom til å være alene hjemme en stund. Jeg fulgte bare hennes ordre, turte hverken å si eller gjøre noe. Hun vasket meg både foran og bak, smurte og stelte meg før hun tok på meg stor bleie med innlegg. Hun ga meg ytterligere en flaske med saft og to brødskiver. Jeg var mett og god, og sliten. Hun tok meg med inn på soverommet, strøk meg over kinnet og la et teppe over meg. «Slapp av nå, så kommer Monica i kveld» sa hun, slukket lyset og gikk ut. |
Fortsättning:
Del 1 (2 aug 2021)Del 2: Dagen etter (2 aug 2021)
Del 3: Hushjelpen (2 aug 2021)
Del 4: Monica (2 aug 2021)
Tillagd 2 aug 2021 Noveller #Man #Egenupplevt #Påtvingad babyfiering #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Öppen utlevnad
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.