Logga inBli medlem
Etter ulykken

Del 2: Dagen etter

Jeg ble liggende lenge å tenke før jeg sovnet denne kvelden. Kona ble sittende oppe og selv om jeg egentlig følte for å stå opp igjen turte jeg ikke dette. Hva mente hun egentlig med det hun hadde sagt? Situasjonen min var uendret, jeg hadde fremdeles bandasje på begge hendene og hadde fått både skriveforbud og sykemelding.

Jeg må ha sovnet for da jeg våknet var det lyst ute og kona i gang med å trekke fra gardinene på soverommet. «Så, du er våken?» spurte hun idet jeg gløttet med øynene. Jeg nikket og spurte hva klokken var. «Kvart på 10» svarte hun før hun fortsatte «Mina kommer halv elleve og jeg må dra like etter». «Mina?» spurte jeg «hvem er Mina?». «Den nye hushjelpen vår. Hun skal ordne i huset og hjelpe deg med det du trenger hjelp til». Jeg ble bare stående å stamme. «Slapp av, du trenger ikke å si noe, hun har fått oversikt over alle rutiner og tar dagvakta. I ettermiddag kommer Monica». «Monica?» spurte jeg. «Ja, jeg har ikke tenkt å pleie deg døgnet rundt.»

Jeg visste ikke hva jeg skulle hverken si eller gjøre, men gikk på badet og tisset mens jeg tenkte på hva dagen ville bringe.

Like etter ringte det på døren. Jeg så på klokken, den var kun fem over ti, så jeg tenkte at dette var litt vel tidlig til å være hushjelpen. Kona åpnet og jeg hørte at hun snakket med noen. Jeg fikk ikke med meg alt, men forstod etter hvert at det handlet om en form for levering av et eller annet. Jeg gikk inn igjen på badet og børstet tennene. Merket at det gjorde vondt i håndleddet igjen.

Da jeg kom ut av badet fikk jeg sjokk. Kona bar store esker inn på hjemmekontoret mitt og ba meg gå på kjøkkenet. «Det er straks klart» sa hun. Jeg gjorde som hun sa og gikk på kjøkkenet. Der tok jeg en kopp kaffe mens jeg tenkte over situasjonen jeg nå sto i. Kona drev med noen forberedelser på mitt kontor og hushjelpen var på vei. Jeg var totalt avhengig av den praktiske og økonomiske bistanden jeg har hos henne. Hun har særeie på alt og jeg er nærmest som en leieboer å regne.

Rett før halv elleve kommer hun inn på kjøkkenet med et papir i hendene. Hun forteller at det er en kontrakt og at om jeg ikke aksepterer den kan jeg anse meg som singel og bostedsløs.

Jeg leser gjennom og synes egentlig at innholdet ser tilforlatelig ut. Jeg skal fortsette å være hjemme, men la skrivearbeidet ligge til hun lar meg starte igjen. Videre skal det være hushjelp i boligen hver dag fordelt på morgen/formiddag og ettermiddag/kveld. Videre står det at jeg plikter å følge de instruksjoner hun og hushjelpene gir meg. Jeg kjenner at det går kaldt nedover ryggen.

«Hvilke instruksjoner mener du?» spør jeg og ser spørrende på henne. «Det er en del av pakka» sier hun. «Enten aksepterer du avtalen, eller så ryker du ut». Det ringer på døren.

Tillagd 2 aug 2021   Noveller   #Man #Egenupplevt #Påtvingad babyfiering #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Öppen utlevnad

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 5171  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024