Ny spesialistklinikk Del 14

Ny spesialistklinikk

Del 14: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 14

Ny spesialisttannklinikk – kapittel 14

På onsdagen kom snekkeren på besøk. Det meste av dagen gikk til å se på tegninger og finne de gode løsningene. Av alle ting så ringer det på døren og der står overtannlege Signe Røskeland. Hun var interessert i hvordan det går hos oss. Jeg forteller henne at vi skal ha ferie og bygge om klinikken. Hun er selvfølgelig interessert i planene og har noen synspunkter på det. Faktisk er det noen forenklinger hun foreslår og de blir tatt imot med glede både av snekkeren og meg.

Signe setter stor pris på at vi vil utvide slik at vi kan ha to pasienter værende på klinikken. Det vi være et stort framskritt. Signe ba om at vi måtte gå inn på kontoret. Det overtannlegen egentlig kom for var å overlevere et forslag til kontrakt mellom meg og kommunen v/ overtannlegen. Innholdet kjente jeg jo for så vidt til. Men hun hadde kommet med en tilleggsavtale mellom meg og henne. Det var hun som skulle være min tannlege i framtiden. Jeg ble sjokkert da hun la fram dette for meg. Det hadde jeg overhode ikke ventet meg. Jeg forsøkte å forklare henne at jeg hadde en egen tannlege. En kvinnelig tannlege som jeg hadde studert sammen med. Dette var et punkt overtannlegen ikke ville fravike. Godtok jeg ikke det ville hun heller ikke godkjenne avtalen med klinikken. Hun forklarte dette med at hun var så begeistret for stilen vi hadde på klinikken. Det at vi gikk med hvite bakknappede frakkene, brukte bleier og plastikktruser både oss selv og pasientene og at pasientene var godt tildekket med plast under behandlingene. Dette var avgjørende for henne. Nå var det opp til meg å avgjøre klinikken skjebne. Signe tok et godt tak i hånda mi og så meg dypt inn i øynene.

«Irene, du er vel egentlig ikke i tvil om hva du vil», sier overtannlegen.

«Nei, jeg er vel egentlig ikke det. Ja, jeg aksepterer vilkårene dine», svarer jeg etter å tenkt meg om.

Signe reiser seg opp og gir meg en god klem. Hun holder rundt meg lenge. Dette ble spesielt. Det var egentlig ikke slik jeg ville ha det, men noe måtte jeg tydeligvis ofre for klinikkens skyld. Kanskje var det ikke verdens dårligste avtale? Hun finner fram nok et eksemplar av avtalene slik at jeg kan se på dem og underskrive den store avtalen når jeg har sett på alle punktene. Tilleggsavtalen måtte jeg underskrive med en gang. Det gjorde hun også. Nok en gang reiste hun seg opp og ga meg en god klem.
«Vi kommer til å treffes ofte», sier hun.

Hun spør om hva jeg skal gjøre i kveld. Hun kunne tenke seg å be meg med ut på middag. Jeg har ingen spesielle gjøremål i kveld så jeg takker ja til invitasjonen fra Signe. Det blir litt spesielt. Hun kunne jo vært min mor i forhold til alder. Signe skulle komme og hente meg kl. 18.00.

Etter at Signe hadde gått gikk jeg bort til snekkeren igjen. Han gikk rundt og så seg om. Da jeg kom inn på det ene behandlingsrommet sto Per som han het, og holdt i ei plastikkappe. Han slapp den da jeg kom inn og ble sprut rød i ansiktet. Det var ikke meningen at jeg skulle se dette.

«Likte du denne», sa jeg og gikk bort til han.

Han var fortsatt sprut rød i ansiktet og så ned i gulvet. Jeg tok opp kappa og lot han få lukte på plastikken. Han bekreftet at han likte lukta av plast. Jeg forklarte han at han var ikke alene om det. Jeg var alene på klinikken nå så hvis han ville kunne han få sette seg i stolen og bli pakket inn i plast. Da måtte han bli med meg inn på det andre rommet og få på seg bleie og plastikktruse. Etter å ha blitt tatt på fersken gjorde han som jeg sa. Han kledde av seg og fram kom det en junior i full reisning. Jeg fikk på han ei bleie og truse. Sammen gikk vi inn i behandlingsrommet og han satte seg helt frivillig i tannlegestolen. Jeg satte på han kappa og som for andre pasienter festet jeg armene og bena hans med reimer. Det kunne han ikke skjønne at var nødvendig. Jeg forklarte at alle pasientene mine ble festet til stolen. Det var for at det ikke skulle skje noe med dem. På hodet hans satte jeg på ei plastikkhette. Over hodet hans la jeg et hvitt håndkle. Så la jeg stolen bakover slik at han ble liggende mer eller mindre vannrett.

«Nå skal du få ligge her til jeg har gjort meg i stand».

Det gikk mange tanker gjennom hodet mitt. Hva ville dette ende opp med? Jeg skiftet på meg den hvite frakken og satte på meg hette på hodet og plastfrakken. Munnbindet og hanskene satte jeg på meg da jeg kom inn i rommet med pasienten. Jeg tok vekk håndkleet og det medførte at Per igjen ble sprut rød i ansiktet. Det var nok synet av den plastikkledde tannlegen som gjorde det. Jeg fant fram startsettet med instrumenter og satte det på bordet på uniten og trakk det mot pasienten.

«Jeg skal bare benytte anledningen til å se over tennene dine. Da får du merke lukta av plastikk, mye plast. Det tror jeg du liker, Per», sier jeg og trekker lyset mot munnen hans.

«Gap opp og vær flink gutt nå».

Jeg tar et godt tak om hodet hans og presser det mot min plastikkledde kropp. Med sonde og speil går jeg i gang med å undersøke munnen hans. Tennene ser ut til å være i aldeles utmerket stand. Det er jo svært uvant for meg men allikevel hyggelig for han. Jeg legger vekk instrumentene og vi blir småpratene om forskjellige ting. Han har aldri vært med på en slik tannbehandling, men synes at det er fint. Jeg legger ei hånd på brystkassa hans og kjæler litt lett med vortene hans. De bli stive og jeg kjenner at Per så smått begynner å kaste på seg. Da flytter jeg hånda ned mot underlivet hans og det er ikke lenge før han mer eller mindre skriker ut i mens det går for han.

«Nå er det bra du har bleie på deg», sier jeg litt spøkefullt til Per.

Han titter opp på meg og smiler. Jeg legger en hanskekledd hånd over munnen og nesa hans. Da merker jeg at han åpner munnen og slikker på hansken min. Jeg putter to fingre inn i munnen hans og han slikker og suger på disse. Den andre hånda mi lar jeg gli over kinnet hans. Jeg ser at han blir rød i øynene og at de første tårene er på vei. Den store gutten ligger i stolen og gråter. Han forteller at dette er noe av det beste han har opplevd i hele sitt liv. Han håper at han kan få bruke meg som tannlege resten av livet. Det lover jeg ham og tørker tårer fra kinnet hans. Men før det kan skje må jeg få noen personlige opplysninger om han slik at jeg kan skrive han inn som en offisiell pasient ved klinikken. Klokka begynner å bli mye og jeg reiser stolen opp. Så løsner jeg ham fra reimene og tar av ham plastikkappa. Han får gå inn i dusjen og bruke den før han setter på seg sine klær igjen. Før han går kommer han inn på kontoret og gir meg en god klem. Jeg tror det var en svært fornøyd snekker som forlot klinikken i dag.

Dette hadde blitt en helt annen dag enn det jeg hadde forestilt meg. Det var bra at Kari og Line hadde fått en fridag. Nå var det å gjøre seg i stand til middag med overtannlegen. Hva ville det medføre av overraskelser? Det ble en dusj og på med en ren, men tynn bleie. Utenpå ble det ei liten men god truse av pvc. Med en litt stor kjole ville det ikke synes så godt. Dessuten spiller det ikke noen rolle. Jeg bruker bleier og det vedkjenner jeg meg.

Klokka fem minutter på seks ringer det på døra og der står Signe. Jeg er klar og blir med henne ned til bilen. Vi kjører ikke så veldig langt, men hun har bestilt bord til oss på en restaurant som hun kjenner godt. Vi blir tatt imot som stamgjester og får et bord litt avsides, slik at vi kan prate uforstyrret. Diskusjonen går om avtalen mellom meg og kommunen. Signe har bestilt mat til oss og mens vi venter får vi et godt glass rødvin. Detaljene i avtalen avklarer vi mens vi venter på maten. Signe tar et godt tak om hånda mi og sier at hun er svært fornøyd med meg som tannlege og den avtalen vi har fått i stand. Det er til beste for pasientene og for oss begge. Signe sier at hun gleder seg til å ha meg i stolen igjen. Jeg er ikke sikker på at jeg er like enig i det, men det hjelper ikke. Avtalen er skrevet.

Måltidet blir avsluttet med en kopp kaffe og et glass konjakk. Vi skiltes utenfor restauranten. Jeg fikk en god klem og et kyss på kinnet av overtannlegen. Drosjeturen hjem ordnet jeg selv.

Fortsättning:

Tillagd 23 jul 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5161 ⚑ Anmäl