Ny spesialistklinikk Del 13

Ny spesialistklinikk

Del 13: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 13

Ny spesialisttannklinikk – kapittel 13

Tirsdagen startet som vanlig Da Kari og Line kom på jobb forlangte jeg å få sette bleie på dem. De måtte pent kle seg nakne i garderoben og legge seg på benken en etter en. Begge hadde egentlig behov for en barbering nedentil, men dette hadde jeg dessverre ikke tid til. Jeg tenkte, bare vent til vi får vårt nye stellerom. Da skal jeg vise dere hvordan jeg vil ha det.

Kåre skulle komme kl. 09.00 og Heidi måtte sannsynligvis hentes. Det var dagens to pasienter. Ellers måtte vi så vidt begynne å tenke på å rydde bort utstyr med tanke på ombyggingen. I morgen kom snekkeren som hadde hovedansvaret for ombyggingen på befaring. Da hadde jeg tenkt å la Kari og Line få fri. Torsdag og fredag ville det bli lange dager med nedpakking og flytting av det utstyret vi skulle ha med oss videre. Heldigvis hadde jeg en kjeller innenfor klinikken som kunne brukes til oppbevaring. Riktignok skulle noe av kjelleren brukes til den nye klinikken, men det var fortsatt lagerplass til utstyr.

Fem minutter før klokka slo 9 kom Kåre. Han ble tatt imot av søster Kari. Kåre fikk en klem og noen trøstende ord av Kari før de gikk ned til meg. Her måtte han ta av seg skjorta som sist før han fikk sprøyta med beroligende stoff. Det ble noen grimaser da jeg stakk sprøyta i overarmen hans. Etter at sprøyta var satt måtte han kle av seg og legge seg på benken. Nok en gang var det antydning til reisning i det han la seg på benken. Søster Kari kom med bleie og truse til han. Det gikk greit. Han visste jo at han ikke kom unna det, selv hvor mye han mislikte det. Så bar det inn i stolen med en pleier på hver side. Det ble på med reimer og pasienten ble godt pakket inn i plastikk. Det var et fint syn å se pasienten ligge klar i nesten vannrett stilling sa jeg kom inn i behandlingsrommet ferdig påkledd.
Kari og Line var i ferd med å gjøre seg ferdig.

Kåre hadde 3 hull å reparere. 2 små hull og et ganske så stort. Jeg satte meg på plass ved hodet hans og satte på meg hansker. Lyset ble rettet mot munnen hans og bordet uniten ble trukket fram. På bordet var det satt farm en stor holder med en rekke bor. Det var nok å velge i. Jeg tittet i munnen til Kåre og det var tydelig at det gjorde vondt i tanna med det store hullet. Han jamret seg og vred på hodet. Jeg la inn bomullsruller i munnen hans og fant fram sprøyta med bedøvelse. Han hadde gjort seg fortjent til det. Jeg bestemte meg for å ta det store hullet først. Mens bedøvelsen fikk virke la jeg ei hånd på brystet hans og pratet med han om hva jeg skulle gjøre. Han lovte å være flink å holde munnen oppe uten munnsperra. Jeg lovte å prøve det.

«Gap opp og hold munnen oppe».

Jeg ville ta det store hullet først. Det ble et stort krater innen hullet var boret opp. Spørsmålet var hvor lenge fyllingen ville holde. Før eller senere ville nok tanna måtte trekkes. For å få fyllingen på plass matte jeg sette på et matrisebånd. Det gjorde vondt, selv med bedøvelse. Enda verre ble det da jeg spylte blåste hullet tørt med luft. Slikt merkes på pasientens bevegelser. Men tørt og rent må det være. Men nå var det verste gjort. Selve fyllingen gikk bra og den måtte slipes til slik at overskuddsmasse ble fjernet. Så var det de to små
hullene. Det gikk veldig greit å bore opp disse og fylle dem. Til slutt foretok jeg fjerning av tannstein og pusset over tennene med pasta. Det gikk veldig greit. Han var svært glad da vi var ferdige med behandlingen. Det hadde gått ganske greit, synes han. Men det hadde gjort vondt til tross for bedøvelsen. Jeg takket han for innsatsen og sa at han kom til å få en innkalling hit igjen omtrent 2 ganger i året. Det ble en rask dusj på Kåre før han fikk forlate klinikken.

Etter lunsj var det tid for å hente pasienten Heidi. Ingen av oss hadde tro på at hun dukket opp frivillig. Hun måtte vi bli ferdige med i dag fordi vi skulle pakke ned klinikken fra og med i morgen. Kari og Line skiftet til sivile klær. Nok en gang ble baksetet i Karis bil pakket inn i plast. De tok med seg regnfrakken som de hadde brukt på Randi. Line fikk med seg ei kraftig beroligende sprøyte. Den kunne komme godt med. Vi hadde jo sterke indikasjoner på at hun ikke ville følge med helt frivillig. Heldigvis hadde vi overtannlegen aksept for det vi gjorde. På mange måter er det dumt at det må ende slik. Heidi har ett eller to hull som må repareres i tillegg til rensing av tennene. Spørsmålet er om hun faktisk er hjemme.

Etter tre kvarter av en time er de tilbake på klinikken. Inn kommer det en skremt pasient innpakket i regnfrakken. Søstrene tar henne direkte inn på kontoret til meg. Hun hadde lukket opp døra og på profesjonelt hvis hadde søster Kari satt beinet sitt i dørsprekken slik at Heidi ikke hadde fått lukket døra. Hun hadde ikke regnet med å bli hentet til en tannlege. Heidi mente dette var kidnapping, men jeg forklarte henne at vi hadde myndighet til å hente pasienter som så sårt trengte tannbehandling. Den beroligende sprøyta hadde også en positiv påvirkning på Heidi. Mine to søstre hjalp Heidi av med klærne. Naken ble hun lagt på rygg på benken. Umiddelbart ble hun påsatt bleie og truse.

Jeg oppholdt pasienten med prat og holdt henne i hånda med de to søstrene skyndte seg opp for å skifte. Det tok ikke lang tid før de to var nede igjen og med et godt grep om hver sin arm transporterte de Heidi inn til stolen. Her ble hun festet og pakket inn i plast. Stolen ble lagt ned og hodet hennes dekket til med et håndkle. Jeg satte på meg plastfrakken, munnbindet og hetta for siste gang i denne klinikken. Inn i behandlingsrommet var det litt bråkete. Heidi var overhodet ikke fornøyd med situasjonen. Kari var ferdig skiftet og fant fram munnsperra. Hun fjernet håndkleet og sammen fikk vi satt sperra inn i munnen hennes. Pasienten forsøkte å holde pusten, men på ett eller annet tidspunkt måtte hun ha luft.

Lyset ble rettet inn mot Heidis munn og med sonde og speil fant jeg to små hull som måtte repareres. De kunne nødvendigvis ha ventet, men det var greit å være ferdig med alle pasientene før ferien. Kari fant fram bor og satte en holder med 24 bor fram på bordet på uniten. Heidi kastet på hodet og det var ikke annet å gjøre enn å feste hodet med ei reim til hodestøtten på stolen. Bedøvelse hadde hun ikke gjort deg fortjent til, så det var utelukket. Bomull ble lagt inn i munnen slik at området jeg skulle arbeide i var mest mulig tørt. Ikke tror jeg at de to hullene ville være svært smertefulle å bore opp. Det ble å skifte bor et par ganger. Fyllingen av tennene gikk greit. Også disse fyllingene måtte slipes til for at de to tennene skulle få sin naturlige form.

Til slutt var det å fjerne tannstein og pusse over tennene hennes. Det gikk også greit så lenge hun var solid festet til stolen og med munnsperra på plass. Det var tydeligvis varmt under plastikken på pasienten. Svetteperler var synlige. Men når var vi ferdige med behandlingen av henne. Jeg tok ut munnsperra, fjernet reima over hodet og masserte kinnene hennes. Det satte hun tydeligvis pris på. Hun snudde hodet mot meg og øynene våre møttes. De var tårevåte. Hun sa ikke noe, men jeg skjønte at dette hadde vært tøft for henne.

De to søstrene tok av henne plastkappa og hetta og løsnet henne fra reimene. De rettet opp stolen og hjalp henne ut av denne. Hun ble geleidet inn i dusjen og Kari hentet klærne hennes inne hos meg. Før hun fikk lov å reise hjem pratet jeg med henne og sa at hun kom til å få en innkalling i posten til ny time hos meg om omtrent et halvt år. Det ville derfor vært smart av henne å passe på tennene sine og pusse dem minst to ganger om dagen. Kari og Line satte på henne regnfrakken igjen og kjørte henne hjem. Regnfrakken var blitt et varemerke ved henting og hjemtransport av pasienter.

Da Line og Kari kom tilbake ble det en liten feiring. Vi var blitt helt ferdige med 3 pasienter og flere ventet etter ferien og ombyggingen av klinikken. Jeg hentet fram et par flasker med god vin. De første to ukene med klinikken og avtalen med kommunen var faktisk noe å feire.

Fortsättning:

Tillagd 20 jul 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5156 ⚑ Anmäl