Ny spesialistklinikk Del 12

Ny spesialistklinikk

Del 12: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 12

Ny spesialisttannklinikk – kapittel 12

Kåre får slappe litt av etter tanntrekkingen. Han er godt bedøvd i munnen og det blør ganske mye fra hullet. Det blir å skifte bomull et par ganger. Pasienten åpner munnen fint når jeg ber om det. Han beklager seg litt over at det gjorde vondt å trekke tanna. Jeg har ingen god forklaring på det.

«Nå er alt det vonde gjort for i dag. Jeg skal bare se over tennene dine for å se hva vi må gjøre videre med munnen din. Jeg vet jo at du ikke liker tannleger, men det kan komme til å bli veldig smertefullt ikke å reparere det som er i stykker. Du må bli flinkere til å ta vare på tennene dine. Jeg kan hjelpe deg hvis du vil».

Det ser ut som det meste av blødningen fra hullet har stoppet. Jeg legger imidlertid inn en ny bomullsrull. Undersøkelsen av tennene går greit. Det var faktisk bedre tilstand på tennene hans enn det så ut til, til å begynne med. Det var ikke mer enn 3 hull, hvorav ett var ganske stort. Det må faktisk ha smertet en god del. Men det er vel slik at pasienten har lært seg å leve med tannsmerter.
Jeg avslutter undersøkelsen.

«Søster, sett på pasienten en dress og ta han med inn på kontoret. Jeg er nødt til å prate litt med han», sier jeg og reiser meg opp.

Jeg tar av meg hanskene og kaster de i søppelbøtta. Inne på kontoret tar jeg av meg frakken og buksa. Jeg setter meg ned og gjør noen notater i journalen til pasienten. Det gikk litt tid før søstrene kom med Kåre. Det var et praktfullt syn å se han kledd i plastdressen. De la han ned på benken slik at han fikk slappe av. Det hadde gått en god time siden han fikk den første sprøyta slik at den fortsatt hadde en positiv virkning på ham. Han var stille der han lå. Jeg satte meg bort til benken og tok et godt tak om hånda hans. Han tittet på meg og spurte om hvorfor de behandlet han slik. Jeg forklarte han på nytt at alle pasientene ble behandlet slik. De måtte kle seg nakne og fikk på seg bleie og plastikktruse. I stolen ble alle festet med reimer. Alle mine pasienter hadde en eller annen form for tannlegeskrekk og for at ikke noe skulle skje med dem i stolen ble de festet med reimer. Han hadde liten forståelse for det.

En av grunnene til at jeg ville ha han inn på kontoret var at jeg ville prate med han om hva han ønsket å gjøre med hullene i tennene. Uansett kunne han ikke fortsette å gå slik. Det kunne overtid utvikle seg til reell sykdom i munnen. Plutselig ble han stille og jeg skjønte at han tisset på seg. Jeg la ei hånd på skrittet hans og jeg kjente at det ble varmt. Det hadde faktisk en positiv virkning på meg også, så jeg lot det renne i bleia mi. Kåre tittet på meg og ble sprut rød i ansiktet.

«Dette er ikke noe å bli skamfull over. Du har fått bleia på deg for å bruke den. Slik er det med oss som jobber her også. Det er blitt en vane å tisse i bleiene. Slapp av, Kåre. Dette går bra», sier jeg.

Etter å ha tenkt seg om, sier Kåre at han ønsker at jeg skal ordne resten av tennene hans. Jeg forteller da at det ikke kommer til å koste ham noe da kommunen vil ta regninga. Han får to muligheter. Han kan bli værende her i natt og at jeg fortsetter behandlingen i morgen tidlig. Det andre alternativet er at han reiser hjem i ettermiddag og kommer hit frivillig i morgen tidlig til kl. 09.00.
Han har ikke lyst til å være her i natt så han velger alternativ 2.

Jeg aksepterer det naturligvis. Han fikk 2 alternativer og da er det greit. Han må bare komme igjen i morgen tidlig. Søster fikk ordre om å la pasienten få en dusj før han kledde på seg og kunne forlate klinikken.

Vi var egentlig fornøyd med den første mannlige pasienten. Det hadde gått bedre enn forventet. Heldigvis var tilstanden i munnen hans bedre enn forventet. Jeg måtte imidlertid bli ferdig med ham i morgen formiddag. Søster Line fikk beskjed om å ringen til pasienten Heidi og si at hun måtte komme hit i morgen kl. 14.00 for å få ordnet de siste tennene sine. Timen på fredag måtte kanselleres på grunn av ombyggingen av klinikken. Torsdag og fredag måtte vi bruke til å pakke ned alt utstyret. Dessuten kom snekkeren og skulle ta ned de skap som skulle brukes i den nye klinikken.

Sammen med mine to utmerkede søstre satte vi oss ned for å oppsummere de to første ukene med ny klinikk. Pasienten Randi var ferdig behandlet så langt. Hun skulle imidlertid inn til tannregulering. Det visste hun ikke og det ville kanskje komme som en stor overraskelse for henne. For oss ville det bli mye arbeid over lang, lang tid. Pasienten Heidi ville vi bli ferdig med i morgen. Det samme ville vi med pasienten Kåre. Det hadde ringt noen flere men de var alle satt på vent til etter ombyggingen. Da ville det bli fullt kjør. Avtalen med kommunen var ikke underskrevet ennå, men det håpet jeg at ville bli gjort i løpet av denne uka. Overtannlege Signe hadde signalisert at det ville komme et utkast i løpet av få dager. Onsdag skulle for øvrig snekkeren komme og diskutere opplegget og tidsplanen for ombyggingen.
Line kunne fortelle at det passet ikke Heidi å komme hit kl. 14 i morgen. Hun hadde andre ting å gjøre hjemme. Vel, tenkte jeg, da får Line og Kari reise hjem til henne og hente henne. De hadde erfaring med det.

Fortsättning:

Tillagd 16 jul 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5154 ⚑ Anmäl