Ny spesialistklinikk Del 9

Ny spesialistklinikk

Del 9: Ny spesialisttannklinikk - kapittel 9

Ny spesialisttannklinikk – kapittel 9

Natta med pasient Randi og vår nye medarbeider Hilde gikk bra. Heldigvis hadde Hilde innfunnet seg med vår måte å jobbe på og klart seg veldig bra. Randi hadde fått ligge fritt i senga i natt og det også hadde gått bra ifølge Hilde. Da vi kom på jobb litt før kl. 8.00 var alt i skjønneste orden. Pasienten hadde fått frokost og tennene pusset. Hun var klar for stolen.

Søstrene mine hjelper hverandre på med bleier og plastikkbukser før de setter på seg de hvite buksene og frakkene. Det er faktisk en et par svært oppstemte jenter som kommer inn på kontoret. Jeg kan jo bare gjette hva som har skjedd i garderoben.

Jeg gikk inn til Randi etter å ha skiftet på meg. Ny rein bleie og ny truse hadde jeg fått på meg. I lomma på frakken hadde jeg den beroligende sprøyta. Jeg satte meg ned ved senga. Randi er i godt humør når jeg kommer inn til henne. Denne natta har hun sovet godt. Hun sier også at det var fint med bleie og plastikktruse selv for en gammel dame som henne. Vi prater om løst og fast og hun sier at det meste av tannlegeskrekken er borte. Hun liker seg overhodet ikke hos noen tannlege. Men hun er allikevel godt fornøyd med hvordan hun er blitt behandlet her. Det gleder meg som tannlege og jeg tar et godt tak om den ene hånda hennes og gir henne et lett kyss på kinnet. Hun er ganske klar på at hun ønsker å bruke meg som sin tannlege i fremtiden. Hverken bleier elle masse plastikk har skremt henne, tvert imot. Det har bare gjort henne godt og gitt henne sterke seksuelle følelser tilbake. Slikt har hun aldri opplevd før.

Vi kunne tydeligvis blitt pratende lenge sammen. Men pliktene kaller. I dag er det fredag og vi må planlegge for helga med pasienten Randi værende hos oss. Skulle vi holde henne her i helga? Skulle vi fortsette behandlingen av henne i helga? Hvis hun skulle bli her i helga, hvem skulle være hos henne? Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mitt. Jeg måtte snakke med Kari og Line.

Da jeg kom på kontoret var mine to søstre der. De drev med litt kontorarbeid.

«Vi må snakke sammen. Hva gjør vi videre med Randi? Skal vi holde henne her i helga og eventuelt gjøre oss ferdig med å plombere hullene hennes og rense tennene? Eller skal vi bare holde henne her og fortsette på mandag», spør jeg.

Det var tydelig at de to også hadde snakket sammen om dette. De foreslo at vi skulle gjøre henne ferdig i løpet av lørdagen og så slippe henne hjem. Det hadde jeg ikke noe imot. Jeg tenkte litt på hva gjør vi med eventuell regulering av hjørnetennene hennes. Det kom selvfølgelig an på hva overtannlegen ville komme opp med av penger. Den siste samtalen jeg hadde med Randi tydet jo på at hun ville komme tilbake hit uansett om vi slapp henne løs på lørdag kveld. Vi ble enige om å holde henne her til i morgen. Jeg ba Kari kontakte Hilde slik at hun kunne være her i natt.

Kari kunne for øvrig fortelle at det hadde ringt en mann og spurt etter time. Han var blitt anmodet om å ringe oss for å bli behandlet. Han hadde tannlegeskrekk og hadde ikke vært hos tannlege på mange år. Redselen for tannleger hang igjen fra skoledagene. Var det slike som overtannlege Signe som gjorde at pasienter kontaktet oss? Jeg ba Kari ringe tilbake og si at vi kom til å kontakte han på mandag for å gi ham en time. Fantastisk at klinikken begynner å få et godt rykte på seg og at vi blir kontaktet. Det lover godt for fremtiden.

Det begynner å nærme seg sommerferien. Vi eller rettere sagt jeg, hadde planer for å bygge om klinikken. Planen var å lage to rom for pasientene, et behandlingsrom med to stoler og et stellerom med toalett, dusj og stellebord. Jeg kontaktet en snekker jeg kjente for å høre om han kunne gjøre ombyggingen i løpet av de tre ferieukene vi hadde planlagt. Det kunne han gjøre, men han var avhengig både av en elektriker og en rørlegger. Han kjente imidlertid personer som kunne hjelpe ham. Da var det i boks. Det betydde imidlertid at vi bare hadde en uke på oss til å drive pasientbehandling før ferien.

Det var blitt lunsjtid. Søster Kari gjorde i stand lunsjen til Randi. Jeg foreslo at jeg skulle ta med hennes og min lunsj ned til henne. Så kunne Randi og jeg spise lunsj sammen. Hun ble overrasket over at jeg kom med mat til henne. Jeg tok ned veggen på den ene siden av senga slik at hun kunne stå opp. Hun fikk på seg en dress av PVC som jeg hjalp henne på med. Så fikk hun sette seg ved bordet. Før hun fikk spise satte jeg på henne en smekke. Hun likte tydeligvis å bli tatt hånd om for hun tok rundt halsen min og ga meg en god klem. Vi spiste lunsj og pratet sammen. Det er viktig med et godt forhold mellom tannlege og pasient. Det var viktig for meg å få et så godt forhold til henne at jeg fikk satt på regulering på overkjeven hennes. Det ville binde henne til klinikken i hvert fall i to år. Naturligvis sa jeg ikke dette til henne. Ikke tror jeg at hun forsto det heller. Mulig tannregulering var jo nevnt på et tidligere stadium.

Da vi var ferdig med lunsjen hjalp jeg henne av med dressen og fikk henne tilbake til senga. Jeg satte opp veggen igjen. Hun fikk en god klem før jeg gikk ut av rommet med restene etter maten. Søster Irene gikk ned til Randi og skulle skifte bleie på henne. Jeg foreslo at hun skulle ta ut kateteret og la pasienten tisse i bleia på vanlig måte. Det skulle hun selvfølgelig ordne. Det var en del av forberedelsene mot turen hjem på lørdag for Randi. Samtidig med bleieskift ble det også tannpuss på Randi. Hun skulle jo snart i stolen igjen.

Da søster Line var ferdig med å stelle pasienten kom hun inn på kontoret. Hun lurte på hva jeg hadde gjort eller lovt Randi. Hun var jo et helt annet menneske enn da hun kom inn. Nå virket det som hun trivdes på klinikken og gjorde helt som Line ville. Jeg måtte da fortelle at det var viktig å skape et godt forhold mellom pasient og tannlege. Det måtte de to søstrene også være med på. De var en del av min stab. Et godt omdømme var vi sammen om å bygge opp.

Det var kommet ny mail fra overtannlegen. Hun hadde fått tillatelse til at vi kunne sette i gang med tannregulering på pasient Randi. Det ble jubel på kontoret. Det ville gi oss en sikker inntektskilde over tid. Vi ble imidlertid enige om ikke å si noe til pasienten enda. Det skulle jeg gjøre når anledningen kom.

Søster Line gjorde seg i stand til en ny behandling av Randi. Det samme gjorde både Kari og jeg også. Men før jeg kunne begynne behandlingen måtte jeg skifte bleie. Den var våt. Søster Kari ble med meg opp i garderoben. Her hadde vi en enkel massasjebenk som stellebord, hvor den som skulle skiftes på kunne legge seg ned. Kari er både flink og rask så skiftet går fort for seg. Det er ikke tid for noen ekstra utskeielser i dag. Det blir en rask vask, på med pudder og så ny bleie og ren plastikktruse. Søster Kari sier at hun er fortsatt tørr og ikke trenger skifte. Vi er enige om at vi trenger et nytt stellerom med bedre plass og mere utstyr. Også vi som ansatte har slike behov en gang imellom.

Line gikk for å hente pasienten og Kari gikk for å klargjøre behandlingsrommet. Det var de siste hullene som skulle tas i dag. De var ikke så store, men det kom allikevel til å bli en lang tur i «torturstolen» for pasienten. Da jeg kom inn lå Randi i stolen godt innpakket i plast; akkurat slik det skulle være. Det første jeg gjorde var å gi henne en sprøyte med beroligende stoff. Det hadde etter hvert blitt mange slike, men de var heldigvis ikke vanedannende. Virkestoffet forsvant raskt ut av kroppen. Så fikk Randi slappe av en tid framover slik at sprøyta fikk tid til å virke. Søster Line kom med et hvitt håndkle og la over ansiktet til Randi.

Jeg gjorde i stand utstyret som kom til å trenge. Bedøvelse måtte hun få og da var det ikke mulig å komme unna munnsperra. Tilstrekkelig med bor hadde søster
Kari satt fram. Utstyret ble satt på bordet på uniten. Det betyr at pasienten ser det når søster tar vekk håndkleet.

Da var tiden kommet til å starte dagens behandling. Jeg satte meg ned ved hodet til pasienten og søster Line satte seg ned på motsatt side. Hun fjernet håndkleet som lå over Randis ansikt.

«Nå skal du slappe av så går dette fint, Randi. Gap opp. Gap høyt opp», sier jeg.

Det gjør hun og jeg får satt inn sperra. Det gikk svært lett. Med sonde og speil finner jeg ytterligere 2 tenner som jeg ønsker å reparere. Jeg ser på grimasene til Randi at hun ikke liker at jeg tar etter sprøyta. Hun vet like godt som jeg at hvis hun vil ha en noenlunde smertefri behandling må det settes sprøyter i tannkjøttet. Munnsperra holder munne åpen og det er derfor en smal sak å få satt sprøytene der de skal være. Det blir nok en ventetid til bedøvelsen virker. Jeg bruker tida til å massere underlivet til Randi. Hun ser på meg og ut av munnen kommer det bare noe som er helt uleselig. Hun vrir seg i stolen og spenner seg. Fikk hun en ny orgasme?

Da er det bare å begynne. Bomull blir lagt inn i munnen slik at jeg får gode arbeidsforhold. Jeg gjør i stand boret og tar et godt tak om hodet hennes og klemmer det mot min plastkledde kropp. Lyden og lukten av boret gjør henne ikke godt. Søster bistår med å suge opp vann og spytt. Det blir også her litt skifte av bor. Randi er ikke mer modig enn at det også nå kommer noen tårer. Line er flink og tørker øynene hennes. Men det er faktisk ganske raskt å få gjort i stand hullene. Det blir litt skylling og til slutt bruker jeg luft for å blåse hullene rene. Da merker jeg at det gjør litt vondt. Pasienten spenner seg på nytt til tross for bedøvelsen.

Selve fyllingen og utformingen av tenne går fint. Nok en gang merker jeg at hun ikke liker lyden av bor. Pyntingen smerter overhodet ikke, men det er nok lyden og lukta som er det verste. Nå er det bare to hull igjen og de skal vi ta i morgen formiddag. Det får Randi naturligvis ikke vite. Søster Line gjør Randi klar og følger henne tilbake til rommet og senga. Det blir godt for å henne å slappe av og hvile seg litt etter turen i stolen. Line benytter anledningen til å skifte bleie på Randi. Den er våt både av tiss og orgasmen hun fikk i stolen.

Fortsättning:

Tillagd 7 jul 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5149 ⚑ Anmäl