Ny spesialistklinikk

Del 1

Ny spesialisttannklinikk.

Hei. Jeg heter Irene og er tannlege. Det blir for kjedelig å være tannlege i en ordinær klinikk. Jeg må ha noe mer utfordrende. Derfor har jeg store planer om å starte en ny klinikk for «vanskelige» pasienter. Det kan være pasienter som har tannlegeskrekk eller som kan være vanskelige av andre grunner. Aller helst vil jeg ha kvinnelige pasienter, men også noen menn kan passere nåløye for å bli behandlet hos oss.

All behandlings skal skje på mine premisser. Jeg har alltid to søstre med meg under behandlingene. Disse er godt rustet og kan håndtere vanskelige pasienter hvis noe skulle utarte seg. Alle tre av oss er i slutten av tredveårene. Det som er veldig spesielt hos oss er at vi bruker masse plastikk. Det gjør vi av forskjellige grunner, men den viktigste er at vi alle tre ønsker å gå i slike klær utenpå våre hvite klinikklær. I tillegg er det veldig praktisk å «pakke» pasientene inn i plastikk. Da er det lettere å holde hygienen på plass. Det vil som regel alltid bli litt søl, særlig hvis pasienten er urolig. Til urolige pasienter har vi også tvangsmidler til rådighet. Remmer er festet til behandlingsstolene. Som sagt all behandling skal skje på mine premisser. I tillegg er det slik at vi bruker bleier på jobb slik at vi slipper å ta pauser for å gå på do for å tisse. Det gjør vi bleiene.

Det var med stor spenning vi satte inn annonser i de lokale avisene. Vi satte en av søstrene til å passe telefonen. Det gikk riktignok en dag før en kvinne tok mot til seg og ringte. Hun hadde tannlegeskrekk og det var gått mange år siden hun sist var hos en tannlege. Alle de offentlige tannlegekontorene i området som tok seg av slike pasienter var mannlige tannleger. Det likte hun ikke. Derfor ville hun prøve seg hos oss. Heidi som pasienten het, var nærmere 30 år.

Etter en rask konferanse med meg tilbød vi henne å komme hit i morgen tidlig kl. 09.00. Klinikken vår holder til i utkanten av byen. Selve klinikken der behandlingen foregår, ligger i underetasjen på bygget. Selv bor jeg i huset. Klinikken består av to store og lyse behandlingsrom. I tillegg har jeg et rom hvor jeg kan snakke med pasientene og gjøre dem i stand til behandlingen. I tillegg har vi faktisk et rom hvor en pasient kan ligge ned og komme seg etter behandlingen dersom det skulle være nødvendig. I første etasjen har vi selve mottagelsen med venterom og toalett. Her er det også et hvilerom for oss ansatte og en garderobe. Som sagt, resten av huset er mitt hjem.

Det var med en stor grad av spenning vi møtte på jobb neste dag. Hvordan ville dette gå? Vi diskuterte gjennom forskjellige situasjoner som kunne oppstå og hvordan vi skulle løse disse. Men uansett, det vil jo helst gå bra. Like før klokka ni gikk Kari opp og satte seg i resepsjonen. Den andre søsteren Line og jeg gjorde oss i stand til å ta imot pasienten i underetasjen. Den første undersøkelsen ville normalt ta litt tid. Pasienten måtte bli kjent med oss og vi med dem. De hadde jo utfordringer og det måtte vi ta hensyn til. En slik behandling ville bli kostbar, men vi hadde alliert oss med myndighetene og ville få dekket det meste av utgiftene. Noe måtte pasientene betale. Resten gikk på vår goodwill. Vi fikk jo gå slik kledd som vi ønsket og hadde det fint sammen på jobb. Presis kl. 09.00 kom pasienten inn. Heidi, som hun het, virket veldig nervøs. Søster Kari gikk henne i møte og håndhilste på henne. Kari var for anledningen ikke kledd i hvitt, men i en lyseblå overdel og bukse. Pasienten satte seg ned i en stol ved skrivebordet. Kari serverte henne et glass med vann slik at hun fikk noe annet å tenke på og slik at søster fikk den informasjonen hun trengte. Heidi roet seg ned og så langt så det ut til å gå bra. All informasjonen ble lagt inn på pasientens journal.

«Kom så skal jeg følge deg ned til tannlegen», sier Kari og reiser seg opp.

Hun går rundt bordet og tar tak i hånda til Heidi og leier henne ned trappa til underetasjen. Kari banker på døra til kontoret mitt.

«Kom inn», sier jeg.

De kommer inn til meg. Heidi er litt tvilende, men når hun ser at det ikke er noen tannlegestol der går hun uten videre inn. Kledd i min hvite bakknappede frakk reiser jeg meg opp og går hende i møte. Vi hilser og jeg sier at dette ikke er noe å være redd for. Dette skal vi ta smått og pent. Jeg ber henne sette seg i stolen ved kontorpulten min. Søster Line var allerede i rommet. Hun også var kledd i en hvit frakk. Dette kunne sikkert virke veldig gammeldags, men det er ganske så praktisk å være slikt kledd.

Søster Kari forlot oss. Jeg begynte å prate med Heidi om hennes utfordringer med tannlege. Som så svært mange begynte det allerede på barneskolen. En dårlig opplevelse der henger i og har gjort et uutslettelig inntrykk på Heidi. Jeg trøstet henne med at dette kom til å bli helt annerledes. Jeg ba henne ta av seg blusen hun hadde på seg. Hun ville få ei beroligende sprøyte før behandlingen startet. Sprøyter hadde hun ingen ting imot. Det var et godt utgangspunkt. Det tok ikke så mange minuttene før hun ble ganske så avslappet. Så skulle hun kle av seg alle klærne og legge seg på benken. Det gikk også ganske greit. Hun skjønte imidlertid ikke hvorfor hun måtte være naken. Det var jo ikke slik hos andre tannleger. Søster Kari hadde kommet inn. Nå var også hun riktig antrukket. Utenpå den hvite frakken hadde hun satt på seg et gjennomskinnelig hvitt plastikkforkle. Hun hjalp pasienten på plass på benken. Jeg fikk også på meg et plastikkforkle og satte meg ned ved siden av Heidi. Vi tittet på hverandre og jeg lot den ene hånda min hvile på magen hennes. Heidi var nå blitt ganske så slapp. Jeg tok sjansen og la hånda mi på det ene brystet hennes. Hun forsøkte å ta bort hånda mi, men ga opp. Jeg tok tak i hånda hennes og la den i fanget mitt samtidig som jeg fortsatte å kjæle med brystet hennes.

Søster Kari kom med ei bleie og ville sette denne på henne. Hun forsøkte med en protest men jeg forklarte henne at behandlingen i stolen kom til å ta tid og da var det greit å ha på seg ei bleie. Det var jo ingen andre enn oss som visste om at hun hadde bleie på seg her. Det aksepterte hun. Utenpå bleia fikk hun ei gjennomskinnelig plastikktruse. Jeg forklarte henne at vi også brukte bleie på jobb. Da Kari var ferdig lot jeg den høyre hånda mi massere underlivet hennes utenpå trusa. Heidi tittet på meg og var nesten vantro til den situasjonen hun var i.

«Kjenn på trusa du har fått på deg og hvor godt det er for kroppen din», sa jeg.

Hun gjorde det og det var tydelig at hun trivdes med det. Det var jo ikke bare et avslappende middel i sprøyta hun fikk. Det var også innblandet noe stimulerende. Så kom det spennende øyeblikket. Hun skulle leies inn til behandlingsstolen. Hvordan ville det gå. Søster Kari ba henne reise seg opp og med en søster på hver side bar det inn til stolen. De stoppet opp rett innenfor døra slik at pasienten fikk summet seg.

«Stolen er ikke farlig og vi skal passe på deg», sier søster Kari.

De fører henne bort til stolen og hun setter seg ned. Pasienten må innrømme at det er en god stol å sitte i. Søster Line kommer med en halskrepp som hun setter på Heidi. Deretter setter de på henne ei lang og vid plastikkappe. Kappa er så stor at den dekker både pasienten og stolen. Line bretter ned halskreppen slik man gjør hos frisører.

«Legg hendene dine på armlene», sier søster Line.

Med en søster på hver side av stolen bli armene festet med remmer. Heidi sa noe om at dette hadde hun ikke ventet hos tannlegen. De to søstrene beveget seg ned til fotenden av stolen og festet også bena hennes. Da det var gjort satte de på Heidi ei plastikkhette på hodet før de la de stolen bakover slik at pasienten ble liggende vannrett.

Det er nå jeg kommer inn i bildet. Jeg er svært godt fornøyd med at mine to medhjelpere har fått henne i stolen så lett. Foran henne henger bormaskiner, luft- og spyleutstyret. Jeg setter meg ned ved siden av pasienten. På hodet har jeg ei plastikkhette nesten lik den Heidi har og jeg har satt på meg ei ansiktsmaske. Øynene våre møtes og jeg legger ei hanskekledd hånd på brystet hennes. Jeg klemmer til rundt den ene vorta og jeg merkes at hun får en orgasme. Da er det godt å ha ei bleie på seg.

«Det gjorde godt tenker jeg», sier jeg til henne samtidig som jeg masserer underlivet hennes.

Instrumentene jeg skal bruke ligger ikke på bordet på uniten. Jeg har de på et lite rullebord som søster Kari kommer med bak pasienten hode. Det er jo ikke nødvendig at pasienten ser alt av utstyr som kan komme til å bli brukt. Samtidig setter Kari seg ned på motsatt side av pasienten. Også hun har dekket hode med hette og ansiktsmaske. Søster Line setter på lyset og retter det inn mot pasientens munn.

Jeg finner fram speilet og ber Heidi være snill å gape opp. Det gjør hun og jeg bruker speilet for å få en oversikt over hvordan det står til med tennene hennes.
Jeg passer hele tiden på å kommentere hvor flink hun er og at hun gjør som vi sier. Det er viktig å bygge opp selvfølelsen hennes. Så er jeg kommet til det vanskelige punktet hvor jeg må bruke sonde for å undersøke tennene hennes mer grundig. I det Heidi skjønner at jeg skal gå grundigere til verks begynner hun å kaste på hodet. Her begynner det å bli vanskelig. Jeg må ta et godt tak om hodet hennes og ber om at hun er flink og gaper opp. Etter litt mas og hjelp fra søster Kari åpner hun munnen og det er mulig å begynne en grundig kontroll av tennene og munnen hennes. Det ble en del stopp underveis så det tok sin tid. Kontrollen viste at det nok var noen år siden hun hadde vært hos tannlege sist. Jeg fant tre hull i overkjeven og to i nedre del av kjeven. De var ikke store, men det måtte gjøres noe med dem. Jeg ber de to søstrene om å ta røntgenbilder av tennene til Heidi samtidig som de godt kunne gjøre det behagelig for pasienten.

Jeg reiste meg opp og gikk inn på rommet mitt. Så langt hadde dette godt bra. Jeg synes at vi hadde klart oss bra med den første pasienten. Det ville bli spennende å se hvordan selve behandlingen ville gå. Tennene hennes måtte repareres. Ville røntgenbildene avsløre flere utfordringer? Jeg måtte vente.

Fortsättning:

Tillagd 10 jun 2021 Noveller #Kvinna #Kvinna som top #Blöjbyxor/plastbyxor #Medicinskt/doktorlekar

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 5121 ⚑ Anmäl