Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoMystery Box
Del 4: Fjelltur
| Heldigvis hadde jeg sikret meg retten til å gi gul og rød tilbakemelding. Jeg visste at noen av utfordringene ville være umulig å gjennomføre. Samtidig skremte det meg litt at jeg ville pådra meg ny straff som både kunne være ubehagelig og sette meg i nye situasjoner. Jeg leste utfordringene en gang til og når jeg leste: “Ta en tur med Fløibanen da med valgfri bleie og ta et bilde av byen. (Valgfritt tøy)”, steg pulsen. Det raste med innvendinger gjennom hodet, det var skoleferie, det var kø på Fløibanen, det var et stykke å reise til byen og med venting og reise ville det være umulig å holde seg tørr. En trygg bleie ville jeg ikke ha sjans til å kamuflere, en diskret bleie ville gi stor risk for lekkasje. Enten jeg tok buss eller bil til sentrum var det og stor risiko for å møte kjente – og jeg fryktet at påkledningen ville være avslørende. Jeg skrev følgende mail til DLSupply.no: “Jeg har kommet til at Fløibanen er rødt. Jeg foreslår derfor at jeg kan endre utfordringen til å gå på tur med bleie til et annet byfjell. Jeg frasier meg samtidig retten til å velge bleie. Jeg må i tillegg akseptere en rød straff.” Det kom umiddelbart svar: “Endring av fjell aksepteres under forutsetning av at turen dokumenteres grundig. Det forventes at du gjennomfører turen med en MyDiaperPink – og den skal være våt før du starter på turen. I tillegg utløser endringen en rød straff. På tirsdag bør du planlegge et migreneanfall og varsle familie/venner at du går og legger deg. Du må forvente å bli sendt i seng tidlig. Du må sørge for at det er rikelig lekkasjebeskyttelse i sengen og at du har en solid nattbleie med plastbukse, for du vil ikke ha anledning til å forlate sengen før neste morgen under noen omstendigheter. I tillegg må du gjennomføre yoghurt straffen som innebærer at du tømmer 0.5 l yoghurt i bleien og går med den i minst en time. I tillegg må du sitte 2x15 minutter i skammekroken som straff for overdreven masing på mail.” Hjelp – hva hadde jeg rotet meg borti? Det er egentlig ikke noe urimelig i meldingene fra DLSupply, jeg får endret det som er for tøft å gjennomføre, men det som kommer tilbake kjennes enda mer krevende å gjennomføre. Jeg innser at jeg virkelig må strekke meg for å gjennomføre utfordringene som de er i utgangspunktet. Men jeg sender svar uten lang betenkning: “Jeg aksepterer reglene for endring og tilleggsstraffene som er utløst. Jeg setter meg i skammekroken nå og soner det første kvarteret. Dokumenteres med skritt teller og bilder.” Jeg sitter i skammekroken og prøver å planlegge. Ettersom jeg endrer på utfordringene, blir mengden større og det vil kreve planlegging for å få utført alt som kreves. Med tanke på alt som skal gjennomføres, må fjellturen gjennomføres mandag etter jobb. Det er meldt fint vær og det er sikkert mye folk ute. Jeg håper regnet som er meldt tirsdag kanskje kommer litt tidlig – for det er lettere å skjule bleien under regntøy. Men utfra værmeldingen kan det se ut som om jeg vil tiltrekke meg ekstra oppmerksomhet om jeg går i regntøy. Mandag etter lunsj er jeg nervøs. Jeg sjekker Yr, jeg speider etter skyer og muligheter for regn, men det er en fin dag. Jeg sitter på hjemmekontor og hører at det er mange som er ute og koser seg i finværet. Jeg prøver å konsentrere meg og er glad når jeg blir innkalt i et møte. Men møtet tar slutt og jeg skjønner at det er ingen vei utenom. Jeg finner frem bleien jeg er beordret til å ta på, ulltrøye og turbukse. Heldigvis har jeg en gammel turbukse som er litt stor – jeg regner med at den vil skjule bleien litt. Jeg plukker frem flere treningsjakker – for å prøve meg frem til den som gir meg mest diskresjon. Bleien er stor, men behagelig å ha på. Jeg trekker en litt tettsittende truse over som jeg håper vil dempe bleierumpen litt. Det knitrer godt og det skremmer å skulle gå på tur med en såpass stor bleie. Jeg må dokumentere at bleien er våt før jeg går, så jeg tisser sånn at jeg kan ta bilde av bleien. Selv om buksen er stor, sitter den nå ganske stramt over rumpen. Jeg ser meg i speilet og synes det er ekstremt synlig at jeg har bleie på. Men jeg vet at jeg ikke kan utsette dette - så jeg finner den jakken som dekker mest av rumpen og håper at ingen stusser. Det er grusomt å låse seg ut av døren - jeg føler knitringen fra bleien overdøver alle andre lyder og jeg prøve å gå rolig og ikke tiltrekke meg oppmerksomhet. Jeg går opp en bratt bakke og er glad for at ingen går bak meg – men i det jeg går forbi en utkjørsel, ser jeg to turkledde damer som åpenbart har samme mål som meg. De blir liggende rett bak meg. Det er ekstremt ubehagelig. Ser de i min retning – kan de ikke unngå å se bleien – og det er naturlig å se oppover. Jeg klarer ikke å gå foran og finner en anledning til å stoppe og rette på skolissen. I det de går forbi flirer de litt og kommenterer noe seg imellom. Rødmen brenner i kinnene, jeg er sikker på at de vet – men de sier ingenting. Nå er det jeg som går bak – og samtidig som jeg nyter to fine rumper foran meg, skjønner jeg at de vet. Jeg har ingen problemer med å se at de har truser med ulik skjæring, det kan egentlig se ut som den ene har et truseinnlegg eller bind på. Jeg kommer meg til toppen og tar bilder som jeg har fått beskjed om. Jeg må tisse og vet at det er positivt at jeg kan dokumentere at bleien er skikkelig våt etter turen. Og når det først er sånn at jeg må gå med bleie er det ihvertfall godt å kunne utnytte det praktiske med medbrakt do. Jeg kjenner at bleien vokser enda mer. Rett forfra kan det kanskje se ut som jeg bare er en litt velutrustet mann, men jeg vet at om noen ser meg fra siden eller bakfra vil de raskt skjønne at bulen skyldes noe langt mindre maskulint og at jeg av en eller annen grunn går med bleie. Damene har gått en liten omvei og i det jeg er på vei ned igjen, treffer jeg de på vei mot toppen. Jeg føler at de gransker meg ganske nøye og smiler lurt og forståelsesfullt i det de passerer. Hva tenker de? Hva har de sett? Hva har de forstått? Jeg har lyst å grave meg ned – jeg mener jeg har sett en av de på treningssenteret. Tanken på å skulle forklare dette for noen skremmer. Jeg kunne kanskje forklart en liten bleie – men ikke en stor, våt og støyende bleie. Jeg er snart hjemme og kjenner at jeg må tisse igjen. Jeg har under en kilometer igjen når jeg tisser. Til min forskrekkelse kjenner jeg at det blir en liten lekkasje – jeg hadde regnet med at bleien skulle holde. Vel hjemme studerer jeg bleiebulen i speilet. Jeg er glad jeg ikke traff noen det siste stykket hjem – for lekkasjen er ganske synlig. Jeg tar frem mobilen og dokumenterer turen, antrekket og den våte bleien. Nå er jeg litt stolt av meg selv er jeg fordi jeg har gjennomført en tøff utfordring. |
Fortsättning:
Del 1 (3 apr 2021)Del 2: Uutholdelig ventetid (14 feb 2021)
Del 3: Første utfordring (25 feb 2021)
Del 4: Fjelltur (31 mar 2021)
Del 5: Fra fin kontordame til bleiejente (3 apr 2021)
Tillagd 31 mar 2021 Noveller #Egenupplevt #DL-dominans #Adult Babyhood #Diaper Love #Sissyfiering #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.