Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoMystery Box
Del 3: Første utfordring
| Jeg hadde fått sporingsmeldinger fra Posten og visste at det var pakker på vei til meg. Jeg hadde ikke kjent samme lengsel siden jeg som liten gutt ventet på å åpne pakkene under juletreet på Julaften. Jeg kunne ikke skjønne at det skulle ta så lang tid å sende noen pakker fra Sørlandet til Vestlandet. Jeg prøvde å konsentrere meg om jobb for å få tiden til å gå. Jeg så at jeg hadde fått en ny mail og pulsen steg markant når jeg så at det var fra DLSupply. Det var bilde av et forseggjort kort der det stod: “Første utfordring! Sjekk lappen du finner i plastlommen på pakken som er markert med Nr.1 (Skal gjøres før du forlater hentestedet)” Oi – nå var det visst alvor! Pulsen steg noen hakk til og jeg var helt skjelven da jeg kjørte for å hente pakkene. Jeg følte usikkerheten i stemmen når jeg oppga hentekodene – hva om pakkene ikke var så diskret som lovet? Hva om jeg traff noen kjente med handlevognen full av kasser – hva skulle jeg si om de spurte om jeg hadde gjort storhandel på nett? Til min store lettelse var kassene helt anonyme. Jeg så et tydelig 1-tall på den ene kassen og skjønte at jeg måtte rive av plasten. Jeg kavet lenge – for det var tapet veldig godt, men til slutt fikk jeg da papirene ut. Også her var kortet veldig forseggjort og fint. Men det som stod der ga meg et sjokk - “Åpne kassen og legg innholdet utover – godt synlig i bilen når du kjører hjem.” Seriøst? Jeg kunne vel ikke kjøre hjem med bleier og utstyr liggende til åpen beskuelse? Jeg hadde ikke noe valg – jeg kunne ikke feile på første utfordring. Så med skjelvende hender åpnet jeg kassen. PUH! Til min store lettelse var alt innholdet pent pakket inn og små, diskret og søte lapper ga meg noen hint om innholdet. Jeg ble fylt av takknemlighet og glede og var glad for at jeg hadde presset meg til å gjøre det som var så naturstridig. Det var godt å kjenne at jeg ble utfordret – men det ga og en trygghetsfølelse. Det vi hadde snakket om i bestillingsprosessen ble fulgt opp. Og bilen min har mørke vinduer - så selv om innholdet ikke hadde vært pakket inn, ville ikke innholdet vært så veldig synlig. Hjertet hamret i brystet og jeg var utmattet av spenning på hjemveien. Jeg var så spent på innholdet i alle pakkene. Den forseggjorte innpakningen gjorde meg enda mer nysgjerrig. Jeg bar alt inn i stuen og som en ivrig 5 åring på julaften, åpnet jeg pakke etter pakke i rasende tempo. Jeg ble helt mo i knærne da jeg så en pakke der det stod “dette finnes det mye av i skuffen til jenter og damer”. Det var så intimt og ga meg en følelse av at jeg fikk være på en oppdagelsesreise i et spennende og forbudt område. Jeg rev av papiret og ut ramlet et lekkert svart undertøysett - svart BH og truse i en størrelse som så ut til å passe meg. Ved siden av lå det en pakke merket med “Sånne tror jeg ikke du har” - og i pakken lå det to silikoninnlegg - nå skulle jeg få pupper. Den neste pakken var merket “Noe jeg tror du har ønsket deg” - og gjett om – en lekker rosa skinnkjole. Hva skulle jeg prøve? Pakken var innholdsrik. Her var det bleier – alt fra store tapebleier til diskrete trusebleier for inkontinens, flere veldig feminine antrekk, det var hudpleie som jeg hadde bedt om og en minnebok. En liten pakke lå igjen til slutt merket med “om du tør ...”. Jeg rev av papiret og tok ut en sjokkrosa neglelakk og leppestift. Jeg kjente sommerfuglene i magen - så spennende, men tør jeg??? Men hvor var regellappen som jeg visste skulle være med? Jeg lette overalt og kunne ikke finne den. Hadde jeg mistet den da jeg åpnet kassen? Lå den i bilen? Jeg sjekket bilen uten resultat. Jeg fikk frysninger av tanken på at noen jeg kjente, hadde sett at jeg mistet den. Stod det noe der som kunne identifisere meg? Jeg ante ingen ting og angsten var til stede da jeg sendte mail til DLSupply og spurte om de var sikre på at lappen var med. Jeg fikk et overbærende svar – at joda lappen var der og jeg hadde ikke lett godt nok. Jeg sorterte alt papir en gang – og fant den ikke. Jeg så på minneboken – den var søt, men var pakket i plast, så jeg tenkte at der var den ikke. Angsten var som en klo i magen, men jeg så litt nøyere på minneboken – og da så jeg at plasten nok hadde vært åpnet. Jeg brukte nøklene som lå med og åpnet hengelåsen. Og der lå regellappen! Jeg leste hva jeg hadde fått av utfordringer - det begynte ganske snilt, men jo lenger jeg leste jo større ble fortvilelsen. Her var det mye som virket komplett umulig. Men samtidig traff utfordringene punkter som gjorde meg både skremt og opphisset. Jeg var imponert over hvor godt utfordringene trigget meg, samtidig som de gikk langt utover det jeg var komfortabel med. Men jeg følte en omsorgsfull varme – noe fortrolig jente til “jente” prat. Det var veldig intimt at noen jeg ikke kjente – likevel “kjente” meg så godt. Jeg kunne ikke la være å bli rørt over alle forberedelsene som var gjort, hvor mye omtanke som lå bak. Og det var fantastisk å slippe å regissere alt selv. Her lå alt jeg trengte til en virkelig “Mystery Tour”. Men, nå er det blitt kveld og små-jenter må legge seg - så beskrivelse av prøvelsene må komme en annen gang. |
Fortsättning:
Del 1 (3 apr 2021)Del 2: Uutholdelig ventetid (14 feb 2021)
Del 3: Første utfordring (25 feb 2021)
Del 4: Fjelltur (31 mar 2021)
Del 5: Fra fin kontordame til bleiejente (3 apr 2021)
Tillagd 25 feb 2021 Noveller #Egenupplevt #DL-dominans #Adult Babyhood #Diaper Love #Sissyfiering #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.