Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoMin kamp gjennom livet (sålangt) #1
| Livet generelt hadde størkna noe veldig sammen. Jeg tror jeg brant meg litt når jeg valgte å være sammen med Gunn i alle disse årene.Aldri vært så forelsket. Det er en ting jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve, og det var den store forelskelsen. Når jeg gikk på videregående skole, så snakket alle vennene mine om å alle de forelsket seg i, om det så var en skuespiller fra Hollywood, eller om det var ei jente fra paralellklassen. Jeg skjønte aldri noe av det, og la kanskje heller ikke så veldig mye tankers i det, det var så mye annet å sette seg inn i. Ideene florerte, kreativiteten blomstret, damer var ikke noe jeg ofret så mye som en tanke på. De var kryptiske, jeg over-analyserte alt de sa, hva tenker de om meg? Hva sier det blikket? I enhver samtale jeg holdt med dem, var det det enste som for igjennom hodet mitt. Flakkende blikk og usikkerhet. Hvem faen er JEG egentlig midt oppi det her? Og alle de forventningene som alle stiller til meg. Mamma trodde jeg var homo siden jeg ikke viste noen interesse.... Plutselig en dag åpnet hun døra mi i blokkleiligheten på Furuset, stakk hue såvidt inn og spurte om jeg ikke var homo... Jeg lurer på hvor lenge hun har tenkt på det, før hun endelig tok motet til seg, eller kanskje mistet helt tålmodigheten. Nei, sa jeg tvert, uten å blunke.. det hadde jeg nok ikke tenkt på engang... Selv om jeg sikkert var 17 år når hun spurte meg. Jeg var kanskje ikke homofil, men nå er det plutselig ikke så enkelt lenger, spekteret er enormt, og man kan tenne på alt mulig rart. Jeg var på den tid ikke klar over hvor det skulle ende, det hele var starten på mange år med seksuell utforskning, helt alene, for meg selv. Dette var også før samtlige hadde bredbånd installert i hjemmene sine, så man hadde ingen enkel måte å finne likesinnede på. Det hele var noen veldig ensomme år, man bodde hjemme, og det nærmeste man kom bleier, som var det dragningen gikk mot, var bindene som mamma brukte. Det hele resulterte i noen meget hjemmesnekrede oppsett med libresse med vinger, en remapose, og kanskje en hel dorull samt noe tape. Spennende var det, det gikk fint ann å tisse på seg, men faen ikke om det så noe særlig bra ut. Her måtte man virkelig koble inn fantasien og late som. Det var gjennomtissa libresse som ble gjemt inni VHS covre, det var gjennomtissa laken gjemt under senga og det var barnebleier som var gjemt runtomkring. Jeg kan ikke huske hva jeg gjorde med det i starten. Det var før jeg hadde hatt første utløsning. Det var bare jævla spennende. Og det var at man kom unna med det var helt utrolig når jeg tenker tilbake på det. Eller kanskje hun oppdaget det, jeg mener... hva skal man gjøre? Man kan jo konfrontere og spørre om hva i all verden dette var for noe.. Noe som etterhvert også skjedde; Man ble eldre og etterhvert fikk man bankkort, og kunne bestille hjem. Det var selfølgelig en ekstrem risiko, men den helvettes seksualdriften er så vanvittig gjennomtrengene, og jeg har tatt så ekstremt mange dumme risikoer gjennom tidene, og så og si alltid kommet unna med det... men ikke denne gangen. Jo flere ganger du slipper unna med skrekken, jo sløvere blir man. Vet ikke om det er en generell fellesnevner for alle mennesker, men jeg vil nesten tro det. Til slutt, mens jeg bodde hjemme endte det med at det stod en bag midt på gulvet på det lille 6kmv store rommet jeg hadde. Oppi baggen, en pakke medium voksenbleier. Klarer ikke helt å huske merket, kanskje det var attends. Ikke falvoritten, men gikk fint ann.. hadde den viktigste egenskapen, og hadde plast ytterside. Men det var ikke bare det mamma skulle finne, en bag med voksenbleier som tenåringen hadde stående midt på gulvet. Oppi baggen var det også en bleie med bæsj. Foranledningen til at den lå der husker jeg ikke, men det er jo ganske sløvt. Gjøre nummer to i bleiene var ikke noe som tok år med tilvenning for å like, som jeg ser andre ofte skriver. Det var det mest naturlige å gjøre. Bæsj i bleiene har alltid vært det desidert viktigste, tisse i bleiene...? Herregud det er vanilla-greier.. det driver sikkert ALLE med. Store gutter gjør i buksa, men helst i bleiene sine. Intens lukt, brunt og deilig. Bæsj. Så, det var det hun fant på rommet mitt. En bag midt på gulvet, en pakke attends, oppi der, og en bleie som gutten hennes hadde gjort seg ut i. Hun ringte meg opp på mobilen, jeg kan huske det veldig godt, jeg var lærling på et eller annet oppdrag hos en kunde. Når jeg sier at jeg husker det veldig godt så er ikke det helt sant, men det er et par ting jeg husker av hvor jeg stod; høyt bygg og grått vegg-til-vegg teppe. Lurte på om bleiene var mine? På den tiden hadde jeg en kjæreste. Hun var fra Tønsberg og hun kunne lese i et helvettes tempo. Det er så og si det jeg husker av henne. Jeg hadde møtt henne på IRC og hadde et barn fra før av. Bare her burde det skurre som faen, jeg sammen med en toåring? Jeg kunne absolutt ingenting om barn, men værst av alt.. hadde jeg absolutt ingen interesse av dem. De var uforutsigbare, sa rare ting jeg ikke alltid forstod .. jeg var litt redd for dem. Attpåtil det her, så likte hun et finskt band, Sonata Arctica, og det hadde hun fra x'en sin. Vel, forholdet tok ganskje kjapt slutt, som forhold i den alderen ofte gjør. Hun ville ha sex, jeg ante ikke hva sex var, men vi avtalte at hun kunne ronke meg. Så jeg sprutet rett i soverommstaket hennes mens jeg fikk henne til å presse hånda si inn i skrotumet mitt. Er rart når man er ung og viril, jeg vil tippe det var 1,5 -2 meter til det taket, og du kunne høre spermen treffe taket. Det neste jeg husker er at hun står i senga og tørker taket med dopapir. Det var min første seksuelle opplevelse med det andre kjønn er jeg ganske sikker på. Aner ikke hva jeg tenkte på for å få det til å gå for meg. Jeg liker kvinnekroppen, synes den er helt nydelig. Spesielt over rompe-partiet. Hoftene, helt nydelig.. men problemet er at for at jeg skal tenne på det, så må det også være en bleie på den kroppen. Kvinnekroppen, myk.. nydelig, lukter godt.. Guttekroppen? Tja, hårete og stiv :D.. Jeg vet absolutt hva jeg foretrekker, men så kommer man til et par kritiske punkter som må tas med i regnestykket. Hva er viktigst? Hvem som har på seg bleiene, eller bleiene? For meg er det bleiene, og det har tatt voldsomt mange år og innrømme ovenfor meg selv. Jeg husker når internett var ferske saker, da satte jeg en regel for meg selv, og det var at jeg måtte runke til både vanilla-porn og bleieporno. Det vil si annenhver gang. Jeg var redd for at aldri skulle kunne ha "normal" sex med noen, hvis jeg ble kun kikket på bleieporno. Realiteten var jo at jeg alltid utsatte de gangene jeg måtte se på "vanilla" porn. Jeg ronka kanskje etter normal porno en 3-4 ganger over alle årene. Og i den perioden der er man jo helt manisk på ronking. Det var iallefall jeg. Men tilbake til telefonsamtalen med mutter; Om dette var hennes bleier (kjærestens) og om hun hadde et problem.. lurte mamma på. Nei... sa jeg... bleiene var mine de.... "Javel, dette må vi snakke om når vi kommer hjem." |
Alt til dags dato er egne erfaringer gjennom livet, når jeg når dagens dato, vil jeg skrive fiktivt etter egen fantasi.
Tillagd 24 dec 2020 Noveller #Man #Egenupplevt #Smutsiga blöjor
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.