Logga inBli medlem
Valget

Del 11: Samtale i natten

Christian var så anspent at kroppen ristet. Jeg holdt han litt på pinebenken, men jeg kunne ikke være for ekkel. “Ja, jeg har hørt om ABDL Scandinavia og har nylig opprettet en profil” fortalte jeg med et smil og fortsatte å legge ut om møtet med en venninne som jobbet på apotek og tipset om nettstedet for bleiefetisjister. Jeg så ingen grunn til å legge skjul på at jeg koste meg med å utforske fantasier, dagbøker og bilder - det er mye spennende. Christian så ut som om han hadde møtt julenissen han ikke trodde på - så jeg ga han en het omfavnelse og sa at han nok ikke var den eneste som ble kåt av bleiene.
Det var som om demningen brast for Christian og han fortalte villig vekk både om disse rare følelsene som vokste frem etterhvert som sengevætingen gradvis avtok. Som de fleste med ABDL tilbøyeligheter så hadde Christian skammet seg og trodd han var alene om å fåle seg opphisset av bleiene.
Han utforsket nettet i skjul og ble veldig overrasket over det store og aktive nettstedet for ABDL i Scandinavia. Tross sin fremtredende politiske posisjon hadde Christian dristet seg til å treffe noen fra siten - det viste seg at han kjente Tor og Lise godt.
Det ble mye prat og vi sovnet sent, så da jeg våknet var det allerede varme i solen. Jeg laget kaffe og satte meg på terrassen i bare bleien. Det var så deilig og usjenert og det var lett å la tankene vandre.
Jeg kjente at bleien min snart måtte byttes, men bestemte meg for at det kunne vente til etter frokost. Jeg lette i kjøleskapet og snart freste det egg og bacon i stekepannen og lukten av frokost og kaffe fikk Christian til å våkne. Han var et syn der han kom tuslende inn på kjøkkenet med en bleie som så ut til at den ikke tålte en dråpe mer. Men Christian ville ha kaffe og fylte favorittkruset sitt - jeg trodde ikke bleien ville være i stand til å håndtere all kaffen når den kom ut igjen. Vi forsynte oss med frokost og tuslet med hvert vårt fat ut på terrassen. Jeg foreslo at vi bare skulle ta noen badehåndklær i stolene og ikke risikere putene om en av oss lekket. Jeg følte meg ikke trygg selv og Christian så på ingen måte ut til å være bedre stilt.
Det ble en ubekymret og avslappende dag i solen. Det var deilig å prate så avslappet og fantastisk å lære Christian å kjenne på en helt ny måte. Det var samtidig godt å fortelle at også jeg etterhvert tente på bleiene og at straffen hadde fått en helt annen betydning nå enn den hadde i begynnelsen.
Men helgen gikk ubønnhørlig mot slutten og etter en anstrengende helg følte jeg sterkt behov for en lang og rolig natt for å forberede meg på en krevende uke. Christian slapp meg av utenfor døren min og jeg ga han beskjed om å ringe straks han hadde vært på politistasjonen dagen etter.
Litt før lunsj ringte telefonen. “Jeg hadde for mange prikker og nå er førerkortet beslaglagt i 6 måneder og jeg fikk en bot på 14 000 kroner” sier Christian litt betuttet. “I løpet av neste ti dagene kan jeg velge å omgjøre straffen og ta bleiestraff. Da vil beslaget opphøre, prikksaldoen bli nullstilt og boten vil bli slettet. Bleiestraffen for meg vil være litt annerledes og mindre alvorlig enn din, jeg vil bare bli gjort urininkontinent i 2 måneder. Men også jeg må regne med at det kan være vanskelig å bli kvitt inkontinensen. I tilegg så vil jeg bli ydmyket på ulike måter og vil ikke få bytte bleier selv den første måneden. I den perioden vil jeg ikke få onanere eller berøre meg selv. Jeg vil få oppnevnt en assistent som vil sørge for alt rundt bleieskiftene. Jeg vil måtte gå med en låst plastbukse for å forhindre at jeg lurer meg unna noe. Når jeg må bæsje, må jeg gi beskjed til assistenten min som vil hjelpe meg og samtidig overvåke. Før låsebuksen blir låst, opp vil hendene mine bli låst bak på ryggen så jeg vil være ganske hjelpeløs.“
“Åååå Christian – det blir tøft for deg. Velger du å ta førerkortbeslaget eller tenker du fortsatt på bleiestraffen?”. “Jeg føler jeg ikke har noe valg” svarer Christian. “Jeg trenger førerkortet. Jeg hadde ikke nølt om det bare var bleiebruk, men det er den ydmykelsen jeg blir utsatt for som er vanskelig. Jeg gruer meg mest til prosessen i fengselet.”
“Ja, jeg vet hvor utleverende og vanskelig den delen av straffen er” svarer jeg med en medfølende latter. “Og som ordfører er jeg selvskreven som vitne, så jeg vil få anledning til overvære prosessen din”.
“Da håper jeg du har anledning på fredag – for jeg har allerede valgt bleiestraff og fått beskjed om at jeg må måte i fengselet kl 14 førstkommende fredag. I tillegg har jeg fått oppnevnt assistent – og det er en jeg kjenner fra fra ABDL Scandinavia, nemlig Lise”. “Hva for noe?” utbryter jeg overrasket.
Det viser seg at Lise har satt seg opp på en liste over folk som kan assistere ved gjennomføring av straff. Og som apotekansatt med god kompetanse innen inkontinenspleie er Lise en selvsagt kandidat.

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4668  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024