Valget Del 9

Valget

Del 9: Felles skjebne

Forholdet til Christian hadde utviklet seg gradvis – ingen av oss ville gå for fort frem, men samtidig var det ingen tvil om at vi trivdes i hverandres selskap, og jeg ble fortsatt myk og varm innvendig når vi traff hverandre. Vi hadde vært ute og spist noen ganger og slo ofte av en prat etter møter i bystyret. Det var noe fint og ubekymret over det å være sammen med Christian. Men samtidig følte jeg det helt vanskelig å gå videre og innlede noe kjæresteforhold mens jeg sonet straffen.
«Skal vi finne på noe sammen til helgen?» Christian spør i det vi pakker sammen sakene våre etter et langt møte med litt opphisset debatt. Jeg kjenner at det er ikke noe jeg heller vil – jeg vil lære denne fantastiske mannen bedre å kjenne. Men jeg vet og at lørdagen skal jeg tilbringe fastlenket til spott og spe på Torget. Jeg kjenner tårene presse på. «Å, Christian – det vil jeg så gjerne. Men lørdag skal jeg stå til spott og spe på torget fra 11 til 17 og det begynner allerede fredag ettermiddag.»
«Er det denne helgen?» spør Christian, mens han stryker meg over ryggen full av empati. Jeg kjenner berøringene hans skaper ilinger i hele kroppen. Christian ser tankefull ut.
«Ja, fredag ettermiddag, senest kl 18:00, må jeg møte i fengselet. Der er det først inspeksjon foran vitner fra fengsel, domstol og bystyret. Jeg vil få injeksjon av diuretisk medisin samtidig som jeg må drikke masse. Deretter vil jeg få på en ekstra stor bleie, plastbukse og et antrekk som en gruppe trafikkskadde har plukket ut for anledningen – og som jeg ikke aner hva innebærer. Men jeg vet at jeg vil være i lenker fra fredag til lørdag ettermiddag og fra kl 11 vil jeg måtte stå på Torget og svare på spørsmål fra forbipasserende frem til kl 17. Jeg vet og at Trafikkskaddes Forening vil ha stand og forklare hvor farlig det er med trafikkforseelser. Jeg vil bli ført tilbake til fengselet og vil bli frigitt derfra senest kl 18.
«Da har jeg et forslag» sier Christian. «Jeg kommer og henter deg i Fengselet og så kjører vi sammen til hytten min. Der kan vi nyte solnedgangen på terrassen og kanskje kan vi ta en liten fisketur søndag morgen. Jeg tror du trenger å slappe av etter den seansen.»
Jeg smiler takknemlig til Christian. «Det skal bli godt å ha noe hyggelig å se frem til når jeg står på Torget.»
En melding tikker inn på telefonen til Christian – han leser med undring. «Jeg har fått spørsmål om å steppe inn som Høyre sitt vitne under straffeseansen din på fredag. Hun som egentlig skulle representert Høyre må til Oslo i et møte med regjeringen.»
«Huff» sier jeg rødmende «det var ikke sånn jeg helst ville vise meg frem for deg. Det er veldig lite romantisk. Og jeg regner med at det ikke blir mindre utleverende enn de andre rundene jeg har hatt i fengselet.»
«Jeg vil gjerne overvære det» sier Christian «og da vet du i hvert fall at du har støtte blant vitnene. Dette er en viktig del av livet ditt nå – ikke så hyggelig kanskje, men like fullt viktig. Og dessuten er vi jo enige om at dette er en god måte å straffe trafikkforseelser på.» Jeg nikker samtykkende og vet at min anbefaling vil være at dette innføres som fast straffemetode. Jeg har allerede foreslått et prøveprosjekt som det skal stemmes over i møtet på torsdag.
Jeg er veldig skeptisk – men Christian er nesten forpliktet til å stille opp som vitne. Jeg gremmer meg over at han skal se meg naken på den måten, men samtidig er det bedre at han gjør det enn noen av hans mindre sympatiske partikollegaer. Jeg kan selvfølgelig si nei til hyttetur, men kjenner at det vil være noe godt å tenke på i første delen av helgen. Men jeg takker til slutt ja – og sier at jeg skal pakke det jeg trenger av bleier og utstyr på hytten i en bag som Christian kan ha i bilen når han henter meg.
Fredag ettermiddag henter Christian meg og vi kjører sammen til fengselet i god tid før 18. Jeg blir umiddelbart påsatt lenker og ført inn på en ventecelle, mens Christian registrerer seg sammen med de andre vitnene.
To betjenter kommer inn på cellen min, løsner lenkene og ber meg ta av meg alle klær bortsett fra bleien. Når jeg er ferdig blir jeg på ny påført håndjern og med bestemte bevegelser blir jeg ført inn i undersøkelsesrommet. Betjentene er brå i bevegelsene og jeg mister nesten balansen – puppene mine dingler hjelpeløst og jeg synes jeg ser antydning til smil hos noen av de unge vitnene. Jeg får beskjed om å sette meg i gynekologstolen og armer og bein blir remmet fast. En streng pleier ber meg løfte rumpen og trekker plastbuksen ned – deretter røskes bleietapen opp og bleien faller i gulvet med et klask.
Nå ligger jeg helt naken med sprikende bein og til alt overmål strammes remmene litt ekstra – det er så jeg kjenner fitten åpne seg. Jeg har lyst å protestere – for dette er unødvendig, men jeg vet at ydmykelsen er noe av det viktigste i straffen min. Legen sjekker meg og sjekker knipeevnen. Han mener at jeg kanskje har begynt å få litt kontroll før straffen er sonet – så det blir bestemt å gi meg en tilleggsdose med bedøvende medisin. Jeg var ikke forberedt på det jeg oppfatter som straffeskjerpelse og tårene renner når legen bedøver bekkenmuskulaturen min med den bisarre sprøyten. Jeg får beskjed om at jeg enten må drikke betydelig med væske iblandet et vanndrivende middel – eller å få samme væske intravenøst om jeg protesterer. Jeg ser at det ligger to digre tapebleier, samt en stabel av innlegg, og en tykk gjennomsiktig plastbukse på et avlastningsbord. Jeg vet at jeg vil få bleien på meg nå – og deretter må gå med denne i et døgn. Jeg ser for meg at det vil være en grusom bleie om et døgn. Nå er legen ferdig og pleierne begynner sin del av jobben. Heldigvis er jeg nybarbert og det blir akseptert som godt nok. Jeg blir grundig smurt med barrieresalve – alle kriker og kroker i kjønnet og rumpen blir godt smurt – jeg kjenner en finger som lurer seg inn i rumpen min – og jeg har jo ingen muskulatur til å hindre det. Jeg er tross alt glad for at jeg blir grundig smurt – for jeg vil ikke bli mer sår enn nødvendig. Jeg vil nok merke at jeg må gå med samme bleie så lenge!
En stor tapebleie som er godt perforert blir brettet ut. Jeg teller 6 store innlegg som legges oppå tapebleien – jeg får beskjed om å løfte på rumpen og den gigantiske pakken føres under meg. Bleien brettes opp og jeg nyter at fitten blir skjult - og jeg nyter også at den kommer i berøring med en bleie igjen. Jeg spriker maks og det er lett å tape bleien stramt på plass. Den siste tapebleien er størrelse large og det trengs nok for å dekke over den pakken jeg allerede har fått på. Men snart er den tapet på plass, samt at det er slått en ekstra runde med sterk pakketape sånn at bleien ikke skal sige eller løsne. Remmene løsnes, men jeg har ikke sjans til å samle beina – jeg blir stående bredbent og får beskjed om å tråkke inn i plastbuksen. Den blir dradd opp og sitter tett over bleien.
Jeg får ikke mer klær på meg og med dinglende pupper blir jeg ført tilbake til ventecellen. Der må jeg være til i morgen tidlig – da vil jeg få klærene jeg skal ha på meg på torget. Jeg rødmer og kaster et lengselsfullt blikk til Christian og får et oppmuntrende slengkyss tilbake.
Natten forløper udramatisk, men neste morgen blir jeg vekket tidlig og servert en veldig enkel frokost med grøt, et glass juice og et krus med kaffe. To representanter fra trafikkskaddes forening kommer med antrekket de vil at jeg skal ha på. De trer på meg en hvit strømpebukse som spriker over bleien – og mønsteret fra bleien – er veldig synlig. Jeg ser ingen BH, men en hvit tettsittende langarmet trøye som ikke skjuler puppene jeg til vanlig er veldig stolt av. Jeg ser det ligger et skjørt, men alt håp om diskresjon forsvinner når jeg ser at det er ultrakort. Det spriker ut og hele bleierumpen er synlig under skjørtet. Jeg kan ikke tenke meg at jeg må gå sånn offentlig.
Jeg blir påført håndjern og fotlenker og ført inn i politibilen. Nok en gang sitter jeg hjelpeløs i baksetet. Fremme på torget er det satt opp et telt med kopier av forskjellige strafferedskaper inspirert av hvordan befolkningen ble straffet på kirkebakken i gamle dager. Heldigvis ble jeg fortalt at jeg ikke skulle stå så lenge i hver positur – jeg skulle ikke skades, bare ydmykes. Og ydmykende var det. I gapestokken lyste bleierumpen min mot de skuelystne og det vakte almen jubel når det knallet og braket heftig i bleien min. Men jeg holdt ut og jeg fikk positive tilrop om at jeg var en politiker mer ryggrad – det varmet.
Endelig var jeg tilbake i fengselet, fikk av meg bleien og fikk dusje. Det var en nydelig følelse og hudbehandlingen hadde vært så god at jeg ikke var blitt nevneverdig sår. Jeg tok på meg mer normale bleier, og klærne jeg hadde tatt med for å reise på hyttetur med Christian. Og når jeg satte meg ned i skinnsetene i Teslaen hans pustet jeg lettet og lykkelig ut – det var herlig å være ferdig med den prøvelsen.
Jeg lette frem DDE på Spotify, og snart dundret ÅÅÅ det går likar no… i stereoanlegget. Christian smilte av mitt gode humør og det gikk nok litt fort innover motorveien fra fengselet.
«FAEN!» roper Christian plutselig og blinker inn til siden. En sivil UP bil med blålys har kjørt opp bak oss. Og Christian vet at han har kjørt fort….

Fortsättning:

Del 1 (31 aug 2021)
Del 2: Straffen (10 jan 2021)
Del 3: Soningshverdag (2 jan 2020)
Del 4: FØRSTE NATTEN MED BLEIE (3 jan 2020)
Del 5: “Ordføreren inngår avtale med trafikkskaddes forening” (4 jan 2020)
Del 6: En ny og ukjent verden... (13 jan 2020)
Del 7: Besøk hos Lise (15 jan 2020)
Del 8: Støtte fra uventet hold (18 jan 2020)
Del 9: Felles skjebne (19 jan 2020)
Del 10: Hyttetur (26 jan 2020)
Del 11: Samtale i natten (8 feb 2020)
Del 12: Vitnet og assistenten (24 feb 2020)
Del 13: Don't drink & drive!!! (18 jul 2020)
Del 14: Brev fra kriminalomsorgen (17 aug 2021)
Del 15: Ny straff (31 aug 2021)

Tillagd 19 jan 2020 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som bottom #DL-dominans #Uppfostring/Disciplin #Rörelsehindring/bondage #Låsbara plagg #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Extremt blöjbärande #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4643 ⚑ Anmäl