Valget Del 8

Valget

Del 8: Støtte fra uventet hold

«Så, så Anne Karin. Dette går gra, det er ingen krise – jeg skal hjelpe deg». Det var ingen andre enn Høyres flotte og fremadstormende byråd, Christian Hanssen, som la hånden støttende på skulderen min og samtidig skjulte for andre at jeg hadde hatt en skikkelig lekkasje og at buksen min hadde en stor våt flekk i rumpen. «Forbannede bleiestyr» hulket jeg fortvilet. Jeg kjempet med tårene og hvorfor var det akkurat Christian – flotte sjarmerende Christian som jeg likte veldig godt? Det var kanskje ikke passende å ha et godt øye til politiske motstandere, men han var intelligent, en utfordrende og engasjert debattant uten grunne og lettvinte løsninger. Men faktum var at jeg alltid rødmet litt og ble litt fnisete når han var i nærheten. Samtidig var han veldig høflig og forståelsesfull – og vi hadde samarbeidet godt tross ulike standpunkter. Nå var det han – som både var politisk motstander og en jeg ville vise min beste side – som trøstet meg fordi bleien min hadde lekket.
Vi var på fjelltur for å åpne en ny tursti som kommunen og frivillige i fellesskap hadde satt i stand. Det var blitt et praktfullt anlegg og selvsagt måtte ordføreren være med på åpningen som måtte skje i rette forhold – på en fjelltopp og ikke på et kontor i byen. Fordi dette var en krevende tur hadde jeg tatt en bleietruse som ga bedre bevegelighet. Det var den mest absorberende varianten, men jeg kjente jo at det var mye dårligere beskyttelse enn bleiene jeg brukte til vanlig. Jeg droppet plastbuksen og håpet det var beskyttelse nok – det kjentes behageligere og mer bevegelig når jeg skulle på fjelltur. Dessverre var det ikke beskyttelse nok for en totalt inkontinent kvinne som meg. Jeg hadde heldigvis tatt med skifteklær og flere bleieskift samt plastbukser.
Nå var det altså Christian som reddet meg og gjorde sånn at ingen andre oppdaget det som hadde skjedd. Vi var tidlig oppe – det var noen, bokstavelig talt, tungvektere av noen politikere med på turen og de ville nok bruke lang tid opp – om de i det hele tatt klarte turen… Så Christian førte meg litt bestemt mot toalettbygget som var oppført – og sørget for at jeg fikk komme meg i dekning og bytte uten at noen oppdaget uhellet. Nå tok jeg på meg en mer normal beskyttelse med stor bleie, innlegg og plastbukse for sikkerhet skyld – det fikk våge seg at det var klammere – jeg skulle ikke ha flere lekkasjer. Jeg hadde vært forutseende nok til å ta med en lik Norrøna bukse som den som var blitt våt – og snek meg ut av toalettet uten å bli oppdaget.
Det var fortsatt lite å se til baktroppen og jeg og Christian ruslet rundt for å slippe å stå i ro og fryse. «Det står virkelig respekt av måten du takler straffen din på» sa han med en stemme fri for hån og full av varme. Jeg kjente medfølelsen og de gode ordene gjorde godt og som så ofte når jeg var sammen med Christian – kjente jeg at jeg ikke var helt tørr mellom beina. «Du skal vite at dine politiske motstandere ser opp til deg for at du tar konsekvensene så rakrygget, og biter i deg ydmykelsene uten protester. Du fremstår som en ærlig politiker med ryggrad og de er det for få av i byen vår».
Jeg kjenner at rosen gjør godt og at anerkjennelsen føles litt fortjent, men er på ingen måte en selvfølge. Men nå hører jeg pusting og pesing og snart kommer det noen politikere som har vært mer opptatt av makt og uteliv fremfor trening og friluft. Når hele delegasjonen med idrettslag og presse er samlet tar jeg ordet og foretar den offisielle åpningen av det som kommer til å bli et populært og travelt turmål for byens befolkning.
På vei tilbake til byen har jeg gått og pratet med Christian. «Har du planer for kvelden» spør Christian – «hvis ikke vil jeg gjerne invitere deg på middag». «Jeg har trivdes med både småprat og politisk diskusjon så langt i dag og synes det er for tidlig å avslutte kvelden.»
Magen er full av sommerfugler i opprør og jeg takker for tilbudet. Men visker at jeg må hjem for å bytte – både klær og andre ting. Christian smiler lurt og sier at han forstår. «Jeg bestiller bord og kommer og henter deg om en time hvis det passer.» Mann med stil tenker jeg mens pulsen hamrer. Christian gir meg en rask klem før han haster hjemover for å skifte til mer passende antrekk.
Jeg kjenner aftershaven hans, han lukter godt, selv etter fjelltur. Åh, han tar seg godt der han spaserer raskt av gårde med spenstige skritt. Jeg kjenner varmen bre seg inne i meg – og kjenner samtidig fortvilelsen når jeg i samme stund kjenner at jeg fyller bleien min og ikke bare med tiss. Jeg er i hvert fall sjeleglad at dette skjedde etter at Christian hadde gått.
Jeg låser meg inn og røsker av meg plastbukse og bleie. Det er heldigvis ikke så mye gris og jeg nyter å dusje meg ren. Jeg funderer på hva jeg skal ha på meg – men lander på en stor og trygg bleie med plastbukse – jeg vil IKKE lekke sammen med Christian en gang til. Utenpå tar jeg pen blondetruse og matchende BH. Jeg finner en fin strømpebukse og en litt vid kjole jeg har kjøpt. Med høye hæler føler jeg meg nesten som før og nøye studier i speilet viser bare en antydning av bleien. Nå ser jeg ut som ordføreren som dominerte valgkampen før den ulykksalige kjøreturen. Jeg sminker meg og steller håret.
Det kribler i magen når det ringer på døren. Christian er flott som alltid og spør om jeg er klar. Han har bestilt bord i nærheten – det er bare en kort spasertur. Jeg har den store vesken med ekstra bleiebytte, men ellers er det ikke mye i dag som viser at jeg soner straff for en alvorlig forbrytelse.
Middagen er nydelig, vinene gode og praten flyter lett. Vi snakker om alt mellom himmel og jord og jeg merker at Christian både er empatisk og nysgjerrig når det gjelder straffen min. «Hvor mye koster det å fremstå så tilsynelatende uberørt – og klare å gjennomføre alle plikter på tross av du har fått en sånn straff?»
Jeg forteller at jeg på en måte føler at det er fortjent og riktig at en skal ta konsekvensene av egne handlinger – og selv om straffen er vanskelig og medfører pinlige situasjoner som på dagens fjelltur, så er det godt å få gjort opp for seg. «Det mest skremmende er at jeg ikke har noe kontroll, jeg kjenner at jeg må tisse eller bæsje – og så bare skjer det. Vil jeg få kontrollen tilbake? Vil jeg bruke lenger tid enn det som egentlig er beregnet som straff? Dette må i hvert fall være en skikkelig avskrekkende straff og burde lede til bedre atferd på veiene våre.» Christian er enig med meg i det – og er samtidig klar på det positive i at jeg viser at dette er en straff som kan sones med få ulemper bortsett fra et stort personlig ubehag.
Jeg kjenner at jeg tisser og hvordan varmen brer seg i bleien. Det jeg ikke kan fortelle Christian om – er at bleiene nok er upraktiske og at det er vanskelig å være totalt inkontinent, men at jeg nyter følelsen av en tykk og varm bleie mellom beina, at jeg nyter følelsen av trygghet, at jeg liker lukten av salve og pudder, at jeg liker knitrelydene fra plastbuksene. Og at jeg har oppsøkt nettsteder for bleiefetisjister. Hva ville han sagt om han visste?

Fortsättning:

Del 1 (31 aug 2021)
Del 2: Straffen (10 jan 2021)
Del 3: Soningshverdag (2 jan 2020)
Del 4: FØRSTE NATTEN MED BLEIE (3 jan 2020)
Del 5: “Ordføreren inngår avtale med trafikkskaddes forening” (4 jan 2020)
Del 6: En ny og ukjent verden... (13 jan 2020)
Del 7: Besøk hos Lise (15 jan 2020)
Del 8: Støtte fra uventet hold (18 jan 2020)
Del 9: Felles skjebne (19 jan 2020)
Del 10: Hyttetur (26 jan 2020)
Del 11: Samtale i natten (8 feb 2020)
Del 12: Vitnet og assistenten (24 feb 2020)
Del 13: Don't drink & drive!!! (18 jul 2020)
Del 14: Brev fra kriminalomsorgen (17 aug 2021)
Del 15: Ny straff (31 aug 2021)

Tillagd 18 jan 2020 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som bottom #DL-dominans #Uppfostring/Disciplin #Rörelsehindring/bondage #Låsbara plagg #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Extremt blöjbärande #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4637 ⚑ Anmäl