Logga inBli medlem
Bobilferien

Del 6: Botox

"Nå er lille bleiejenta klar for tur" sier Cecilie og stikker smokken i munnen min. Jeg suger stille på smokken og kjenner den forferdelige smaken av såpe. "Smaker det vondt lille vennen?" sier begge jentene nesten i kor. Jeg nikker og ser på dem med et bedene blikk. "Vi er sikre på at du snart får noe annet å tenke på!" smiler Mamma til meg. Jeg skjønner ikke hva de mener, men kjenner plutselig at magen kjennes litt rar ut. Å nei! De gjorde vel ikke det?! Magen rumler litt mer og jeg prøver å knipe beina tett sammen men jeg er sjanseløs! Med et brak bæsjer jeg bleie full og tror jeg skal dø av skan når jentene ler av meg. Mamma ser smilende på meg og sier "Vis meg tunga lille vennen!". Jeg ser på henne med et spørrende blikk. "UT MED TUNGA!" sier hun strengere og viser meg telefonen hennes hvor hun kan gi meg støt der nede.

Jeg tørr ikke annet enn å rekke ut tunga. "Flink jente" sier Mamma og Ingrid smiler mer ondskapsfullt enn hun noen gang har gjort. "Uansett hva som skjer nå skal du fortsette å ha tunga ut, er det forstått lille frøken?" sier Mamma strengt til meg og jeg nikker forsiktig. Jeg ser skrekkslagen på Mamma når hun tar frem en sprøyte og stikker den i tunga mi. Det gjør veldig vondt, men jeg tørr ikke annet enn å fortsette å holde tunga ut. Det sprenger i tunga men med tårer i øynene fortsetter jeg å holde den ute.

"Det er flink jente det" sier Mamma og smiler til meg."Det Mamma har satt i tunga di nå er botox. Det som gjør at store jenter får fine lepper. Dette vil sørge for at lille bleiejenta vår kan prate akkurat som en baby!" Jeg ser spørrende på den begge imens tunga kjennes litt nummen. "Dhu thuller nhå Mhammha?" sier jeg og skjønner jeg høres ut som en liten baby. "Jhavla hurpher" sier jeg surt og angrer med det samme. Jentene ser strengt på meg og jeg stotrer fram "Unnshyldh Mhamma, unnshyhyld Thanfte"

"vi kan diskutere straffen senere, lille vennen" sier Mamma i det de leder meg inn i bobilen. Før jeg veit ordet av det er jeg stroppet fast i det store babysetet og kan ikke lee så my som en muskel. Jeg stønner rundt smokken når jeg fyller bleie enda mer i det Mamma starter bilen og kjører ut av gårdsplassen. Der sitter jeg med full bæsjebleie, kledd i en søt kjole, festet så jeg ikke kan røre meg og med to smilende damer på hver side av meg. Dette kan ikke bli stort verre tenker jeg for meg selv før jeg ser blålysene foran oss. "Ser ut som onkel politi vil prate med oss lille vennen" sier Mamma
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4617  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024