Logga inBli medlem
Valget

Del 4: FØRSTE NATTEN MED BLEIE

Jeg kastet fra meg varene jeg hadde kjøpt i gangen og stormet inn på badet. Jeg så at det var en diger bul bak i bleien – jeg måtte ha bæsjet mer enn jeg trodde. Jeg vrengte av meg klærne og stod foran speilet kun iført den skitne bleien. Jeg hadde funnet frem våtservietter og løsnet med et grøss forsiktig på tapene, jeg ville holde innholdet i bleien så mye som mulig. Jeg la den forsiktig ned på gulvet og vasket meg så godt jeg kunne før jeg sprang i dusjen. Det var utrolig godt å bli ren igjen. Jeg hadde hatt bæsj over hele bleien - så det at jeg fikk behandling mot urinveisinfeksjon var nok nødvendig.

Resten av kvelden forløp rolig, jeg prøvde å skjøtte ordføreroppgaver - for i morgen måtte jeg troppe opp på kontoret igjen. Jeg så nyheter og litt TV og kjente at det var på høy tid å bytte bleie igjen.

Jeg hadde fulgt Lise sitt råd og kjøpt et stort tisselaken som dekket hele madrassen – men tenkte at med 3 innlegg måtte jeg være veldig trygg på at det ikke ble lekkasje. Jeg har alltid sovet naken, og det var derfor veldig rart å stå å pusse tennene iført en kjempetykk bleie og en fikseringstruse. Puppene mine var jeg normalt så fornøyd med – men nå var det litt krasj med en veldreid kropp fra navlen og opp og under var det bare en bleie å se. Jeg pusset tennene og krøp under dynen. Det hadde vært en slitsom dag med så mange inntrykk, så jeg sovnet som en stein.

Til min store overraskelse sov jeg helt til klokken ringte neste morgen. Jeg bråvåknet av at radioen slo seg på. Jeg kjente på lakenet under meg og til min store fortvilelse så jeg at det var en stor våt flekk under meg – bleien hadde lekket og med frustrerte og sinte bevegelser rev jeg sengetøyet av og hev det i vaskemaskinen før jeg tok av bleien og hoppet i dusjen. Fortvilet tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre - jeg turde ikke å drikke mindre for da kunne jeg bli tatt i straffeundragelse og få forlenget straffen.

Jeg så ikke annen råd enn å ta på meg en like stor bleie som dagen før med innlegg og fant frem et skjørt og en genser som jeg hadde funnet ut kunne fungere på jobb. Skjørtet dempet inntrykket litt, men det var likefullt godt synlig at jeg hadde bleie på.

Jeg pakket en ekstra sekk med et klesskifte, ekstra bleier, våtservietter og salver og etter en kjapp frokost gikk jeg til bussen. Jeg hadde gjort det til et poeng at ordføreren reiste kollektivt når hun kunne – og jeg måtte bare bite i meg ydmykelsen jeg følte når jeg så hvordan folk betraktet meg. Det ble tisking og hvisking og noen tenåringsgutter flirte åpenlyst. Alle visste hva jeg hadde på meg.

Vel fremme på ordførerkontoret samlet jeg mine nærmeste medarbeidere til et morgenmøte. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å være offensiv. Jeg fortalte derfor litt om straffen, hva jeg hadde måttet gjennomgå så langt. At jeg syntes det var både tøft og vanskelig, men at jeg skulle gjennomføre og prøve å sone det som kom med stil og verdighet. Et hovedpoeng i diskusjonene var å unngå at våre motstandere prøvde å bruke saken til å svekke oss. Vi måtte styre debatten og det betydde at jeg måtte gå høyt på banen – alle skulle vite at jeg tok straff, ydmykelse og vanskeligheter fordi jeg mente det var riktig at jeg som hadde gjort noe galt måtte gjøre opp for meg.

Teamet mitt var veldig nølende i begynnelsen men når de så hvordan jeg tok ordet og styringen steg stemningen og alle mente at vi kunne snu saken til noe positivt. Det ble et langt møte og når jeg reiste meg kjente jeg at skjørtet var blitt vått. Igjen hadde jeg lekket. Det knekket spiriten min og jeg brast i gråt av fortvilelse. Nå måtte jeg bytte klær og det jeg hadde med ekstra likte jeg mye dårligere enn det antrekket jeg hadde valgt om morgenen. Og ikke nok med det – jeg måtte unngå så hyppige lekkasjer, så nå fant jeg frem en Abriform M4 bleie - den hadde jeg fått noen vareprøver av og den virket litt tykkere enn Tena. For sikkerhets skyld tok jeg også to innlegg.

Bleien kjentes ganske mye større og var også bredere mellom beina. Selv med en stramtsittende fikseringstruse ble den veldig synlig. Jeg prøvde et annet skjørt, men bleien var nå så stor at jeg ikke fikk igjen glidelåsen. Heldigvis hadde jeg en svart bukse som var ganske pen og hadde veldig god stretch. Den fikk jeg på meg, men den ga overhodet ikke noe skjul av bleien – den snarere fremhevet den. Ikke var den veldig høy i livet heller - så bleiekanten var godt synlig over linningen. Og med så stor bleie var det ikke lett å gå normalt, jeg fikk den typisk vaggende gangen og jeg angret på at jeg hadde valgt sko med hæler. Det må ha vært et absurd skue å se meg komme ut fra handikaptoalettet.

Jeg tok med en kopp kaffe og et glass vann og sank ned foran PC’en. Jeg husket lappen jeg hadde fått av Lise og klikket meg frem til DLShop.no og MaxDiaper.com. Jeg ble overrasket over utvalget av fargerike og mønstrede kjempebleier. De største hadde dobbelt så høy sugeevne som de jeg hadde brukt til nå og på Max fant jeg også et rikt utvalg av plastbukser, bodyer og strømpebukser. Lise hadde nevnt at plastbukse kunne være en god løsning for å hindre lekkasje, så jeg bestilte noen forskjellige pakker, noen fra Bambino og ABU, blant annet PeekAbu som skulle holde enormt. Disse bleiene hadde søte motiver og så både tykke og komfortable ut. Jeg bestilte også forskjellige plastbukser, noen truser med strikk i bein og midje og noen med trykknapper.

Til min store forundring kjente jeg at jeg ble ganske ivrig når jeg bladde rundt på disse sidene, bildene var søte og det ga en følelse av ro og trygg hjemmekos. Jeg bestemte meg for å kjøpe noen bodyer som ville være praktiske ved bleiebytte og også en kosete pysj eller one-piece som jeg så for meg kunne bli en kosedrakt. Jeg var allerede tissevåt, men jeg kjente at dette ga meg en annen type våthet og – merkelig nok ble jeg opphisset av det trygge – kanskje var det motvekten til den brutale ydmykelsen jeg følte som trigget meg. Jeg ble rykket ut av dagdrømmene av at det banket på døren. Det var Marte, en av mine politiske rådgivere, som lurte på om jeg ville være med til lunsj. Jeg smilte og takket ja – selv om jeg på en måte bare ville låse døren og være alene. Jeg måtte bare venne meg til at min bleiebruk ble offentlig. Jeg grep sekken med bleieskift og vagget etter Marte.

Da vi nærmet oss første etasje hørte jeg rop og støy og i det heisdøren åpnet seg så jeg mange plakater, rullestoler og høye rop. Det var trafikkskaddes forening som demonstrerte og sperret veien for meg. Jeg fikk med meg noen av poengene og ropene om uansvarlig oppførsel, at straffen var for mild, jeg fikk bare 3 måneder i bleier – ofrene havnet kanskje i rullestol og bleier resten av livet. Det var en opphisset stemning og jeg visste at dette både var en test og en mulighet. Jeg hadde møtte lederen tidligere og gikk bort til henne. Jeg ga tegn til at jeg ville si noe og heldigvis fikk jeg komme til orde.
Jeg ga full støtte til demonstrasjonen og gjentok som mange ganger før at straffen min var vel fortjent – selv om jeg måtte erkjenne at den opplevdes som streng. Jeg sa og at jeg allerede hadde fått et nytt perspektiv på dette området og at jeg inviterte til videre dialog med ledelsen. Det jeg kunne si var at jeg ville kjempe for strengere straffer generelt for både promillekjøring og fartsovertredelser. De virket både litt overrasket og fornøyd med at jeg la meg så flat og situasjonen roet seg raskt.

Nyhetskanalen dekket selvsagt live og jeg måtte stille til intervju. Jeg så at kameramannen filmet og visste at bleien ville bli veldig synlig i TV ruten. Reporteren grep tak i mine utsagn om strengere straffer og lurte på om jeg hadde mer konkrete forslag. Hun spurte om bleiestraff var noe jeg ville anbefale økt bruk av. Hun lurte på om jeg synes det var verre eller bedre enn jeg hadde ventet. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare – men i det jeg sa at jeg syntes det var veldig ydmykende å ikke ha kontroll og at alle visste hvordan jeg ble straffet, så surret bildene fra DLshop og Max på netthinnen – og jeg kjente at jeg nok en gang ble kåt av tanken.

———————————————

Setter stor pris på alle hyggelige tilbakemeldinger og forslag 😊

Alldays

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4609  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024