Logga inBli medlem
Valget

Del 3: Soningshverdag

Det var befriende å lukke døren til leiligheten bak meg og stenge omverdenen ute i hvert fall for en stund. Jeg kjente at jeg var våt i bleien - så straffen virket etter intensjonen. Men hvor mye tålte bleien? Det var fristende å rive den av og løpe på do, men jeg måtte jo ta på ny bleie med en gang, for det rant jo ukontrollert ut av meg. Bleiene var svindyre når jeg ikke fikk de på resept - så jeg måtte finne en balanse der jeg byttet ved behov, men ikke for ofte. Jeg tenkte at jeg normalt sett burde følge klokken, bytte på morgen, kveld og 2-3 ganger i løpet av dagen avhengig av dagsprogram. Hadde jeg bæsjebleie ville jeg bytte så raskt som mulig. Så det var bare å venne seg til å gå med våt bleie.

Jeg dro av meg fengselsbuksen og fant en joggebukse som jeg trodde var vid. Men også den satt stramt over bleierumpen - så jeg begynte å prøve klær. Det var ikke mye i klesskapet som var egnet til å kamuflere bleiene mine.

Jeg ryddet plass i skapet på badet og fikk plassert bleier, innlegg, salver og kluter sånn at det ikke lå åpent om jeg fikk gjester. Det tok litt tid og jeg kjente at det var en stund siden jeg hadde spist. Jeg laget lunsj og for å forsikre meg om at jeg ikke ble ilagt ekstrastraff for å være dehydrert, drakk jeg et stort glass vann sammen med en god kopp kaffe.

Jeg sjekket avisoverskriftene, leste mail og forberedte meg på noen kommende møter. Det var godt å konsentrere seg om noe annet enn straffen og tiden fløy. Jeg merket ikke hvor våt bleien var blitt før jeg kjente at jeg ble våt på låret. Jeg spratt opp og så at det var en liten våt flekk på puten på kjøkken stolen og at jeg var våt nedover lårene. Hadde jeg ventet for lenge? Måtte jeg bruke innleggsbleiene hele tiden? Trengte jeg større bleier? Jeg innså at jeg ante lite om den nye hverdagen min og tuslet slukøret ut på badet for å bytte.

Jeg fikk sjokk da jeg åpnet bleien – den var kjempetung og falt i gulvet med et klask. Hadde jeg virkelig tisset så mye? Jeg vasket meg og fant frem en ny bleie, men nå tok jeg et ekstra innlegg for sikkerhets skyld. Jeg rotet i klesskapet og fant en dongeribukse jeg hadde kjøpt feil – den var egentlig altfor stor. Nå fikk jeg den så vidt på meg – og det var veldig synlig at jeg hadde bleie på.
Jeg fant ut at jeg bare måtte ut å handle – mer klær og ikke minst mer bleier. Og jeg trengte råd om hva jeg trengte – om det var andre merker eller utstyr som kunne hjelpe meg i hverdagen.

Jeg gikk tilbake til apoteket og forklarte rødmende at jeg hadde tisset gjennom bleien ganske fort og lurte på om det var noen gode råd i forhold til bytteintervall, hvor mye bleiene tålte og om det var en god måte for å kamuflere bleiene. En smilende og søt ansatt trakk meg inn på samtalerommet så jeg slapp å stå ved disken og fortelle om behovene. Det var et kjent ansikt og på navneskiltet stod det at hun het Lise og var farmasøyt og rådgiver innen inkontinens. Lise visste godt hvem jeg var nå kjente jeg henne igjen – hun hadde gått i parallellklassen min på ungdomsskolen. Hun visste godt at de nye behovene var en del av straffen min, men hun så hvor utilpass jeg var der jeg stod ved disken og var rett og slett redd for at jeg skulle svime av. Det var godt å få sette seg og at døren ble lukket bak meg.
Jeg fikk en del vareprøver og fikk anbefaling om å bruke en fikserings truse for å holde bleien tett på plass og skjule litt av bulen over rumpen. Når jeg fortalte om lekkasjen ble jeg anbefalt å bruke 3 innlegg om natten. Jeg ble også anbefalt å enten bruke engangs sengeunderlag eller kjøpe tisselaken som ekstra sikkerhet mot lekkasje. I og med at jeg ikke hadde resept ble jeg anbefalt å gå på Jysk for å kjøpe tisselaken – der hadde de også til dobbelseng og det var mye billigere enn å kjøpe engangsunderlag. Jeg fikk også råd om å kjøpe meg en stor bleiebøtte som hindret at det ble ubehagelig lukt på badet.

Lise tok seg god tid – hun hentet kaffe og gradvis følte jeg meg roligere. Hun anbefalte meg å prøve de ulike prøvene fordi det kunne hende at det var andre bleier med annen fasong som passet meg bedre. I utgangspunktet syntes hun at Tena var best av merkene de hadde. Hun fant også frem noen Tena Lady bleiebukser som hun anbefalte om jeg skulle trene. De ville ikke holde en full tømming - så brukte jeg de måtte jeg være forberedt på lekkasje, men de ville være behageligere å bevege seg i. Hun anbefalte også at jeg trente – fordi det ville aktivere tarmen og motvirke forstoppelse. Hun visste at forstoppelse ville bli ansett som forsøk på å unngå noen av konsekvensene av straffen og at det kunne medføre senere straffeskjerpelse.

Jeg hadde snart vært der en time og hadde både nye bleiepakker, vareprøver, truser, kremer, vaskeservietter – kort sagt alt jeg hadde behov for. Heldigvis hadde jeg bilen med. Jeg måtte gå flere ganger for å få alt med meg og bagasjerommet var nesten fullt. Jeg skjønte at det å måtte kjøpe mine egne bleier var en snedig tilleggsstraff, for det ville jammen bli jevngodt med en kjempebot i løpet av de 3 kommende månedene. Jeg betalt nesten 2500 for det jeg hadde handlet på tross av at jeg hadde fått ganske rikelig med vareprøver.

I det jeg skal gå ser Lise litt usikkert på meg. Hun senker stemmen og nesten hvisker at det jeg har fått av utstyr og anbefalinger er det beste av merkene de fører på apoteket. Men det finnes enda tykkere og mer absorberende bleier og ikke minst finnes det plastbukser som kan være en ekstra sikkerhet mot lekkasjer som jeg kanskje kan ha nytte av. Jeg ser litt spørrende på henne og hun forteller rødmende at en av de store kundegruppene hennes er bleiefetisjister – folk som blir seksuelt opphisset av å bruke bleier. Hun vet at de har et eget nettsted (hun skriver abdlscandinavia.com på en lapp) og at det også er skandinaviske nettbutikker som selger andre bleiemerker og utstyr som kanskje kan være nyttig for meg (her noterer hun DLShop.no og MaxDiaper.com). Jeg blir sjokkert og flau når hun forteller at det er mange som blir seksuelt opphisset av å gå med bleier – og jeg tror en lett rødmende Lise er fornøyd med at jeg ikke spør og graver videre. Jeg putter lappen i lommen og går mot bilen.

Jeg må handle litt mat på veien og er på vei mot kassen da jeg kjenner at det utenkelige skjer. Helt uten kontroll kjenner jeg at jeg bæsjer. Jeg tror ikke det er kjempestore mengder, men jeg kjenner det godt når jeg går, bleien ble med ett mye tyngre. Heldigvis er det lite folk i butikken og jeg går i selvbetjeningskassen. Jeg grøsser når jeg kjenner hvordan bæsjen skvises utover når jeg bøyer meg for å plukke varene fra vognen. Men jeg er rask med scanneren og får betalt og pakket fort. Jeg vil bare komme meg vekk så fort som mulig.

Heldigvis treffer jeg ingen kjente. Jeg vurderer å gå på kundetoalettet å bytte, men velger heller å kjøre hjem så jeg kan dusje og stelle meg skikkelig. Det grøsser i meg når jeg setter meg i bæsjebleien og kjenner innholdet skvises utover rumpen. Det er ikke langt hjem – og jeg puster lettet ut når naboen vinker i det han kjører ut av garasjen samtidig som jeg skal parkere. Det betyr at jeg klarer å få matvarer, bleier og utstyr inn i heisen og kommer meg inn i leiligheten uten at jeg treffer noen. Og det er en lykke for nå lukter det sånn av bleien at jeg ikke på noen måte ville klare å skjule at jeg hadde bæsjet meg ut.

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4605  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024