Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoUte av kontroll
Del 7
| - ELLA! Petter kjente at han kaldsvettet. Ufrivillig løftet han armene som for å dytte Ella, men hun var kjapp og grep om begge håndleddene hans. Igjen kjente han styrken hennes. Hun stirret hardt på han. - Petter da, hva er dette for en oppførsel? Stemmen var iskald, men rolig. En tåre rant nedfor kinnet til Petter. - Slipp meg, for svarte! Jeg VIL ikke! Ella holdt armene og blikket hans en stund til. Så slapp hun han. - Okei, Petter. Okei, okei, okei. Petter pustet lettet ut. Noe som fikk kroppen hans til å slappe av. Følelsen av noe varmt som var på vei ut, fikk han til å knipe igjen med alt han hadde. Han sank sammen og støtte hendene på knærne. - Ella...Nå må vi gå. Lås opp for meg, vær så snill. Ella hadde det ikke travelt. Hun gikk forbi han, og han fulgte etter, etter å ha klart å holde igjen den første bølgen av press fra magen. Han vagget etter henne, kunne kjenne at bleien svingte frem og tilbake mellom beina hans. Den var våt, og føltes tung. Ella fiklet med nøkkelen til badet. Petter formerlig trippet ved siden av henne. Hun så på han. - Er du tre år eller?? - Hold opp! Bare få opp den døra! Ella fikk ikke opp døra. I stedet så nå også hun litt stresset ut. - Den har gått i vranglås. Jeg får den ikke opp.... Petter stirret vantro på henne. - Kødder du?! Han dyttet henne unna, kaldsvettet på hendene til og med. Han forsøkte nøkkelen en gang til, forsøkte å vri om, men den rikket seg ikke. - Kom igjen da!! Han forsøkte å roe ned, og gjentok hele prosedyren; nøkkelen, inn, vri.... Men nei. - Hva har du gjort? Snerret han til Ella. - Jeg?? - Du har sikkert gjort det med vilje, du har sikkert gjort slik at jeg ikke kommer inn, du....! Petter støttet begge hendene mot døra. Han jobbet hardt, forsøkte så godt han kunne, men nå gikk det ikke lengre. En varm, seig masse begynte å bevege seg ut bak. Det nyttet ikke holde igjen, krampene i magen kom for kraftige. Det var bare overgivelse igjen, og han måtte til slutt gi et ekstra dytt,og et lite hikst unnslapp han. Og så var han ferdig. Ikke bare med å gjøre i bleia. Han følte seg ferdig som gutt. Som voksen. Som selvstendig. Som student. Som venn. Som... Alt. Petter støttet hodet mot armene, fortsatt lent oppover baderomsdøra. Han forsøkte å la være å grine. Han ville ikke at Ella skulle ha mer å "ta" han på. Han ble bare stående, med beina lett spredt, øynene lukket, varm, klam og fortsatt kvalm. Men nå var han ikke kvalm fordi han måtte på do lengre. Det hadde han jo så fint klare å gjøre seg ferdig med. - Oiiiida Petter.... Ella strøk han forsiktig over ryggen. - Ikke rør meg. - Petter da... - Nei! Jeg vil ikke! Petter orket ikke se på henne. Han ble stående i samme stillingen. Hun hørte ikke etter, men strøk han over ryggen igjen. Hvordan pokker kunne hun vite hvor godt det egentlig føltes? At det var noe av det beste han visste? At det var det, som alltid fungerte, når han var lei seg, trøtt, eller bare sliten? Da de hadde stått slik en stund, og Petter hadde klart å holde gråten unna, bare skammen igjen sa hun forsiktig: - Petter? - Hva? - Vi må skifte på deg. Han svarte ikke. - Du stinker. Som om han ikke hadde merket det. Han stinket. Det var det mest riktige ordet. Som et lite barn. Han skjønte - ut i fra den varme massen han hadde i bleia si - at dette var løs mage. Fyllamage. Og det luktet....Baby. Ikke som store sterke karer som "legger kabel". Men som liten gutt. Ella løsnet forsiktig opp i stillingen hans, og fikk han til å flytte seg litt fra døren. Med et lite knepp, fikk hun vridd om nøkkelen, og døren åpnet seg. Hun tittet forsiktig på han. - Sånn. Det var ikke værre enn det. Han sa ingenting, men han kunne sverge på at det blusset en flamme bak øynene hennes. Han var sikker på, at hun hadde gjort dette med vilje. Hun tok han forsiktig i hånden. - Kom. |
Tillagd 2 apr 2023 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som top #Adult Babyhood #Skamlekar/förödmjukelse #Napp, etc. babyattribut
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.