Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoUte av kontroll
Del 6
| Petter døste av mens han ventet på Ella. Han kjente fortsatt godt i hele kroppen at han hadde drukket for mye i går. Fortsatt var han kvalm og uggen, fortsatt vondt i hodet. Han skvatt til da Ella satte en asjett med brødskive på nattbordet ved siden av senga. - Oida, sovnet du, lille venn? Hun smilte. "Lille venn". Petter ville ikke innnrømme det, men det var litt koselig at hun kalte han for det. Han tittet på brødmaten. Skivene var delt i små biter, en med salami og ost, og en med leverpostei. Han kunne se ut i fra konsistensen at dette var Stabburet sin "barnepostei", den i gul boks. Et plastglass fylt med kald melk, og med blå uglefigurer på utsiden var plassert ved siden av. Petter tittet på Ella igjen og hevet et bryn. - Altså, jeg kan spise - jeg har både tenner og evnen til å tygge maten selv, sa han, og satte seg opp. - Jasså? Vel, i dag blir det servert slik. Petter så på skiven med leverpostei. - Jeg liker ikke sånn postei, sa han, og pekte. Ella ristet på hodet. - Nei jasså du. Vel, du skal spise, sa hun, og så dyttet hun en av de små bitene i munnen hans. Elegant, med pinsettgrep og så dyttet hun etter med pekefinger. Petter ble så perpleks at han bare gapte og lot henne gjøre det. - Ella, nå... - HYSJ, og så lar du meg hjelpe deg, så det ikke blir så mye søl. Petter sukket. Og så tenkte han på at han hadde jo bestemt seg for å spille med. Bitene med leverpostei gikk først. Petter likte faktisk ikke det pålegget, men han klarte å få det i seg. Ella pludret rundt han, som om han var et lite barn. Hun snakket om kvelden i går, men med en mild og veldig søt stemme. Petter ble fascinert, og han fulgte alle bevegelser hun initierte. Hun rakte han glasset med melk når han hadde fått i seg maten, og han grep det med begge hender og drakk. Ella gliste. - Hva? - Dette går fortere enn jeg hadde trodd... - Hæ? Hva mener du? Hun svarte ikke på det, tok bare glasset fra han da han var ferdig, og tørket bort melkebarten hans med en klut. Så klatrert hun opp i sengen sammen med han, satte seg inntil hodegjerdet og klappet på fanget. - Kom! Da han ikke reagerte med det samme, trakk hun han inntil seg. Hun inntok samme stillingen som hun hadde gjort på gulvet tidliger, plasserte han slik at han lå med ansiktet inn mot magen og brystet hennes, og så støttet hun opp med et kne bak ryggen hans. Petter tenkte at han burde protestere, men samtidig var det så godt å bare få ligge sånn. Han sa ingenting. Ella strøk han rolig opp og ned over ryggen. Hun strøk over baken hans, han kunne kjenne at det sendte ilinger inni han. Hun klappet forsiktig på bleia. Det ga en litt platt, men samtidig hul lyd. - Her er det vått igjen, kjenner jeg. Petter rødmet. Men han sa fortsatt ingenting. Han konsentrerte seg om bevegelsene i magen. Nåååå kunne det være at han fikk svi for fylla i går. Ella så ikke ut til å la seg merke ved noe, men da hun nok en gang dro hånden over ryggen hans og ga han to-tre små klapp mellom skuldrene, slapp han ufrivillig fra seg en skikkelig rap. Petter ble så satt ut av sin egen kroppsreaksjon at han satte seg raskt opp. Han mistet munn og mæle noen sekunder, før han fikk stotrert frem et "unnskyld". Han snudde seg vekk og satte seg på sengekanten. Ella så forståelsesfullt på han. - Såså vennen, det går fint. Det er sånt som skjer det, når man har litt mye luft i magen. Petter støttet hodet i hendene. - Ella, jeg blir flau av dette. Hvorfor vil du at jeg skal ha bleie? Hvorfor duller du sånn med meg? Ellas forståelsesfulle blikk mørknet en smule, og hun senket øyelokkene noe. Når hun gjorde det, grøsset det i Petter. Han hadde ikke tenkt på det slik før, men hun var faktisk ganske pen. - Fordi du trenger det, lille venn. Jeg har sett deg på campus, sett deg med Beatrice, sett hvordan du av og til er totalt forvirret - og liten - i denne verden. Det er på tide at du blir passet på, slik at du kan være deg selv. Petter så uforstående på henne. - Ja, jeg mener det, fortsatte Ella, og satte seg opp ved siden av han på sengekanten. Hun søkte blikket hans, tok hånden hans, og så sa hun med mildere stemme; - Stol på meg Petter. Jeg vet hva jeg gjør. En bølge av kvalme skyllet over Petter. Det knøt seg i magen, og han skjønte at nå ble det vanskelig. - Ella? - Ja, vennen? - Jeg må på do. - Du har på bleie. - Jeg mener, jeg må ordentlig på do..... Han var spak i stemmen. - Er skikkelig kvalm jeg nå. Jeg må på badet. Ella svarte ikke med det samme, hun bare gransket han. - Vær så snill, jeg orker ikke.... Så slo det han, at det var kanskje det hun ventet på. At det skulle gå skikkelig galt. Han kjente han ble kald og varm om hverandre. - Ella, jeg kan ikke gjøre alt i bleia! Jeg er ikke et lite barn! Ella svarte fortsatt ikke. Petter reiste seg, svaiet lett, og måtte anstrenge seg litt for å holde igjen. - Ella - NÅ! Jeg MÅ på do! Hun reiste seg langsomt og stilte seg bare noen cm i fra han. Petter forsøkte å tyde om hun ville la han gå. Ellas lepper krøllet seg til et smil. Men ikke et vennlig ett. Petter ble desperat. Hva var det han hadde havnet i?? |
Fortsättning:
Del 1 (2 apr 2023)Del 2 (5 mar 2023)
Del 3 (5 mar 2023)
Del 4 (14 mar 2023)
Del 5 (14 mar 2023)
Del 6 (17 mar 2023)
Del 7 (2 apr 2023)
Del 8 (2 apr 2023)
Tillagd 17 mar 2023 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som top #Adult Babyhood #Skamlekar/förödmjukelse #Napp, etc. babyattribut
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.