Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoUte av kontroll
Del 5
| Ellas blikk vek ikke. Det endte med at Petter ikke klarte å holde stand, og kikket bort. - Er vi litt forvirret i følelsene våre, Petter? Ellas stemme var kald. - Er det sånn at du vil krangle med meg, Petter? - Snille Ella, kan du la være å... - NEI! Petter skvatt av skarpheten i stemmen hennes. - Men jeg vil ikke dette! Du behandler meg som om....som om jeg er et barn! Ellas blikk mildnet litt. - Men jeg tror du trenger det, Petter. Hun slapp grepet rundt håndleddene hans. Så strøk hun han forsiktig over kinnet. Hun la begge hendene sine rundt ansiktet hans. - Husker du ikke noenting fra natta du da? Eller i morges? Petter skjønte ikke helt hva hun mente. - Nå skal du og jeg være sammen resten av dagen. Du trenger ikke stresse hjem - hva skal du på den lille hybelen din å gjøre? Glo i veggen? Petter svarte ikke. - Du blir her, til denne bakfylla har ridd av deg. - Men kan jeg i det minste få buksa mi. Ella så nedover han. Og så lo hun - igjen. Petter ble irritert. - Sorry Petter, du ser litt komisk ut i t-skjorte og rompestomp med junior hengende fritt! - Fy faen, Ella.... Men så klarte han ikke la være å le selv. Hun trakk han inntil seg igjen. Og nå kjente Petter på at han plutselig hadde et behov for den nærheten. Han hadde et behov for å slappe av, og bare .... Være. Han gjengjeldte klemmen. Ella fant frem buksa hans, hun hadde vasket den og den luktet friskt av tøymykner, og hun hadde rukket å tørke den også. Petter lurte på når alt dette ble gjort, men han orket ikke gruble. Hun skulle til å gi den til han, men så trakk hun den raskt tilbake. - Men - du skal vel ikke gå inkognito? - Hæ? - Du har ikke undertøy på. - Og så? Ella smilte. - Petter, Petter, Petter.... Hun gikk bort til et skap, og åpnet det. Petter måpte. I de to øverste hyllene kunne han se en stabel med store bleier, pudder, Johnsons babyolje, latekshansker, og en del ting han ikke rakk å identifisere før Ella hadde nappet ut en bleie og lukket døra. Hun holdt bleien opp foran han. - Du skal ha denne under buksa. - Men hvorfor?? Dette er jo helt sykt, Ella! Man bruker jo ikke bleier når man er voksen!! - Ikke det? - Altså, om man ikke er inkontinent, mener jeg! Ella gransket han. Og så, dette skiftet i øynene hennes. Han hadde aldri sett dette før. Hvordan kunne noen gå fra å være mild og øm, til leken og ertelysten, for så å mørkne helt og få et blikk som sikkert hadde fått vann til å fryse til is. Insinktivt la han hendene over junior for å beskytte. - Vet du, Petter, lille venn.... Du trenger denne i dag. Gjør som jeg sier nå, så blir det ikke flere slag, da slipper jeg å være streng på deg. Petter stirret på henne. Så lot han henne sette på han bleien. Hun gjorde det raskt, med rutinerte bevegelser. Petter lurte på hvor hun hadde lært dette, men det føltes faktisk godt og trygt at hun gjorde det slik. Han ville nødig innrømme det, men han slappet av da hun festet den siste tapen. Han fikk et glimt av seg selv i speilet. Stor gutt. T-skjorte og en hvit bleie under. Skikkelig mann.... Det raste med tanker i hodet på han, og forvirrelsen vellet opp i han igjen. Han tenkte på den våte bleia hun hadde tatt av han. Den var jo faktisk blitt - veldig - våt. Og det var han som hadde gjort det! Han kunne ikke huske å ha tisset i buksa, men han visste at det skjedde fra tid til annen når han var full. Stort sett hadde han klart å skjule det, men en gang hadde det hendt hjemme hos en venn, etter alt for høyt inntak av sprit. Guttene hadde ledd av han, og han hadde ledd sammen med dem, men han kunne også huske skammen og ønsket om å grave seg ned. Fy faen, det hadde vært flaut. Han kunne huske at han hadde gått hjem, litt bredbent. Buksa hadde vært kald og våt, og den stakk mot innsiden av lårene. Den gang hadde han fått tanker tilbake til da han var liten - kanskje han var 6 år- og hadde tisset på seg i barnehagen. Barnehagetantene (beklager den politiske ukorrekte termen, tenkte han for seg selv), hadde skjent på han, og snakket til han om at han måtte si fra når han måtte på do! Så hadde de lempet han inn, på badet, og tante Dagny hadde vrengt av han alle klærne; cherroxene som var våte av urin, parkdressen, strømpebuksa og boxeren, mens hun rynket på nesen. Han kunne huske at han hadde tenkt at hun trengte vel ikke være så brå!. Hun hadde skjent på han, og gjentatt flere ganger at han var stor gutt, snart skulle han begynne på skolen, og at han måtte slutte med ting som dette nå. Hun hadde vasket han med brå, harde bevegelser, og han hadde begynt å gråte. Akkurat da kom moren hans, og hun hadde overtatt stellet. Petter hadde grått i armene hennes, og hun hadde trøstet og sagt at det kunne skje alle, alle hadde uhell i blant. Han kunne huske følelsen av å bli tatt vare på, og han husket lukten av moren. Hun brukte alltid den samme hudkremen, som luktet...henne. Nå fantes ikke hun lenger. Hun måtte gi tapt for kreften for et par år siden, og Petter savnet henne. Savnet varmen og det gode smilet. Han bøyde hodet. - Petter? Brått var han tilbake i nåtiden. Ella så bekymret på han. - Hva skjedde nå da, Petter? Seriøst, jeg tror ikke jeg har vært borti noen som vingler så mye opp og ned i humør i løpet av et kvarter som du har gjort nå! Petter kikket opp på henne. Ansiktsuttrykket hennes endret seg, hun så overrasket ut. - Men Petter da... Så ille er det vel ikke? Hun strakte fram hånden og tørket en tåre som igjen trillet nedover kinnet hans. - Sorry... Han snufset og tørket selv vekk resten. - Jeg vet ikke hvofor jeg er sånn nå... - Men lille venn, det går bra! Kom, så legger vi deg i sengen igjen. Jeg skal finne litt mat til deg, så skal du se det blir bedre. Ella la fra seg buksa igjen, før hun grep hånden hans, og tok han med seg på rommet sitt igjen. Hun puffet han forsiktig foran seg, og han la seg ned i senga hennes. Instinktivt krøllet han seg sammen. Igjen var hun der, og strøk han over hodet. - Ikke gråt, lille venn. Jeg skal passe på deg. Den siste setningen fikk Petter til å bestemme seg. Han skulle bare la henne styre. Det gjorde godt, og han skjønte at han kunne faktisk få noe godt ut av denne dagen. Han så etter henne, da hun gikk for å finne mat. Mellom beina sine kunne han kjenne en varme bre seg. Og han brydde seg ikke om det. Det kunne bare komme nå. |
Fortsättning:
Del 1 (2 apr 2023)Del 2 (5 mar 2023)
Del 3 (5 mar 2023)
Del 4 (14 mar 2023)
Del 5 (14 mar 2023)
Del 6 (17 mar 2023)
Del 7 (2 apr 2023)
Del 8 (2 apr 2023)
Tillagd 14 mar 2023 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som top #Adult Babyhood #Skamlekar/förödmjukelse #Napp, etc. babyattribut
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.