Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoUte av kontroll
Del 4
| Petter våknet igjen. Han var tung i hodet, varm i kroppen, men kunne kjenne at han skalv likevel. Han åpnet øynene forsiktig. Realiteten slo imot han igjen med full kraft. Fader altså.... Han kikket nedover seg selv. Han kikket rundt seg. Og så snudde han på seg. Han lå i fosterstilling - beina godt trukket opp, og med hodet i fanget til Ella, ansiktet vendt innover mot magen og brystet hennes. Han vred litt på seg, og tittet opp på henne. Hun satt med hodet lent bakover mot hodegjerdet, og så ut til å sove. Han vred på seg, og hun tittet ned på han. - Hei. Han svarte ikke. - Jeg sa hei, Petter! Svarer du ikke? - Ella....Hva skjedde? Ella smilte, og strøk han forsiktig over hodet. Hun gjorde det med en sånn ro og ømhet, at han fikk frysninger. - Du sovnet igjen, svarte hun rolig. - Men - før det? Ella lo. - Tror ikke du var helt edru da du våknet i sta, jeg. Petter satte seg opp og gned seg i øynene. - Hvor lenge har jeg sovet nå? Hva er klokka egentlig? Petter kjente han var tørr i munnen, og fortsatt svimmel. Han hadde vondt i magen, og var usikker på om det var etterdønninger etter gårdagen, eller om han var sulten. Ella trakk han inntil seg og ga han en klem. - Du har sovet i 4 timer, klokka er snart halv to. - Halv to??? - Ja. Petter trakk seg unna henne. Gned seg i øynene igjen, og sukket. Så husket han. Ørefiken. Hun hadde jammen santen meg gitt han en ørefik!! Hvem i all verden gjorde sånt? Og så husket han at han hadde grått. Han forbannet seg selv. Fy fader, at det gikk an å være så svak! Ikke rart Beatrice ikke ville vite av han. Han ville jo ikke vite av seg selv en gang akkurat nå. Patetisk.... - Petter? Du? Hva er galt? Han så på henne igjen. - Ella, kan du være så snill og ikke fortelle om dette til noen? Ikke fortell noen at jeg gråt eller at jeg tisset meg ut i natt... Og i hvertfall ikke fortell at du puttet meg i .... Han måtte jobbe litt for å uttale det; - ikke si at du puttet meg i bleier. Hvorfor gjordet du det forresten? - Det fortalte jeg deg tidligere, Petter. Han kikket ned over seg selv igjen. Bleia virket tung, og han kunne se marmoreringen i den. Han dyttet forsiktig i den, og kjente at han ble uvel. - Mm....Den er ganske full, Petter. Du trenger skifte. - Ja. HÆ? Skift?? Nei, ikke tale om, den skal av, og jeg skal hjem! Han steg ut av sengen igjen. - Kan jeg få nøkkelen? Ella reiste seg fra sengen hun også. Hun var faktisk litt høyere enn han, akkurat nok til at han måtte se litt opp for å se henne i øynene. Hun fisket frem nøkkelen igjen og holdt den foran han. Han grep etter den, men hun var for rask. - Jeg skal hjelpe deg. Petter kjente at han begynte å bli mektig lei nå. Han skulle til å protestere, men da han så blikket hennes stivnet han. Han sukket, lukket øynene noen sekunder. Han ga opp. Han la seg flat. Han overga seg. Akkurat nå kjentes det ut som at han ikke hadde mer å kjempe med. Hun snudde han vennlig, men bestemt rundt, og førte han mot badet, og han lot henne gjøre det. Han møtte ikke blikket hennes, selv om hun forsøkte å få øyekontakt. Han vred hodet bort når hun kom for nært ansiktet hans. Han kjente at han bet tennene sammen, og at leppene formet seg til en morsk strek. Han merket at han pustet tungt gjennom nesen. Og han nektet å svare henne når hun snakket til han. Hun var mild, men bestemt i stemmen. Det var noe betryggende over det, men han ville ikke høre. Han ville ikke kjenne på den følelsen som var i ferd med å bre seg over han, til tross for at han fortsatt var kvalm, hadde vondt i magen og hodet, og aller helst bare ville legge seg ned og se på trash på tv. Han gjorde alt for å kjempe i mot. Men kroppen har sine egne måter å reagere på. I det Ella åpnet tapen på bleien hans mens han sto foran henne, gikk det en gysning gjennom hele han. Det var så vidt han ikke tisset på seg igjen, men han klarte å holde igjen. Så kom neste reaksjon. Lille Petter Junior registrerte tydeligvis at det var en kvinne i nærheten, og bestemte seg for å stå i stram givakt. Nå var Petter sikker på at hele han rødmet, og han bestemte seg for å holde øynene lukket og bare melde seg helt ut. - Nemmen... Hva er det som skjer her da? Ella snakket til han med tilgjort overraskelse og uforståenhet i stemmen sin. - Hva er dette for noe da - er det noen som synes at det var greit å få av den tunge våte bleia si? Ella gjorde stemmen sin tynn og barnslig. Petter eksploderte. - Ella!!! HOLD OPP!! Jeg vil ikke mer!! Han åpnet øynene, og møtte det lett ertende blikket hennes. Han fikk øye på t-skjorta si som han over en stol på badet og rev den til seg. - Hvor er buksa mi?! Da hun ikke svarte, dyttet han til henne. Hun besvarte med å gripe begge hendene hans i sine og holdt fast. - Vi dytter ikke jenter, gjør vi vel, Petter? Petter Junior slappet kollapset. Petter Senior ble stående, i dette låste grepet. Han stirret inn i de sjøgrønne øynene til Ella. Hun stirret tilbake. Det var stillingskrig, og noe i Petter sa, at denne kampen var det slett ikke sikkert at han vant. |
Fortsättning:
Del 1 (2 apr 2023)Del 2 (5 mar 2023)
Del 3 (5 mar 2023)
Del 4 (14 mar 2023)
Del 5 (14 mar 2023)
Del 6 (17 mar 2023)
Del 7 (2 apr 2023)
Del 8 (2 apr 2023)
Tillagd 14 mar 2023 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som top #Adult Babyhood #Skamlekar/förödmjukelse #Napp, etc. babyattribut
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.