Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoUte av kontroll
Del 3
| Petter la seg tilbake på puta og stirret forvirret på Ella. Rommet snurret for han, og det var ikke bare fyllesyken. Han skjønte ikke hvordan dette hadde skjedd! Og han hadde i alle fall ingen tanker om å fortsette å ligge der i bleie! Han var 23 år, gikk vel fortsatt under betegnelsen "ung voksen", og nå lå han der med en hvit tykk bleie på seg? Hvordan i huleste hadde dette gått seg til?? Ella strøk han forsiktig over det nakne brystet. - Petter da... Slapp av! - Hva faen mener du med slapp av?? Han satte seg opp litt for brått, og begge hendene fór opp til hodet hans i det han forsøkte å stanse verden fra å spinne rundt. Han lente seg tilbake mot hodegjerdet på senga, og Ella satte seg opp ved siden av han. - Du? Du var så full i går, at jeg mer eller mindre måtte bære deg i seng! Og buksa di måtte jeg kaste rett i maskina, den stinket! Og boxerne dine... De har jeg faktisk kastet. Petter stirret på henne, nå når han endelig hadde fått evnen til å fokusere tilbake. - HVA?? Du har vel ingen rett til å... Han fant ikke ordene. Igjen kom hun med pekefingeren, men denne gangen la hun den over hans lepper. - Nå tier du stille, Petter! Jeg sa du skulle bli med meg hjem. Jeg sa jeg skulle passe på deg. Og du ble med. Og flere ganger i natt har du bedyret at du er glad noen kan passe på deg. Og så gråt du! I det hun sa det siste, var blikket hennes isende kaldt, og Petter krympet seg. Da han var liten, hadde han vært mer følsom enn vennene sine, og tok lett til tårene. Han hadde jobbet hardt for å slutte med dette, men når han var full... Ja. - Jeg vil ikke ha tilgriset seng, og du oppførte deg som et barn! Så derfor har du bleie på. Jeg vil ikke ha NOEN protester, skjønner du?? Petter stirret forbløffet på henne. Hun, som var så snill, mild og god, var nå fast og myndig i stemme, blikket vekslet mellom overbærenhet, nedlatenhet og... ja. Dette udefinerbare som han hadde sett kvelden før. Han så nedover seg selv igjen. Den store hvite bleien hadde en blå stripe midt på. Hun fulgte blikket hans. - Skjønner du eller? Hun nikket mot bleia hans. - Den stripa der, indikerer at bleia di er våt. Petter fikk ikke frem en lyd, men han merket at munnen åpnet og lukket seg flere ganger. Ella begynte plutselig å fnise. - Visste du forresten at du fortsatt sutter på tommelen? - HÆ?? - Joda, når du sover så gjør du det. Petter rødmet så kraftig at han kunne kjenne det brenne i kinnene. Han hadde jobbet hardt for å slutte med tottingen da han var rundt 11 år, og moren hans hadde sagt at nå var det på tide å slutte. Han hadde forsøkt alle triksene i boka, og hadde endelig klart å slutte etter at han tredde en ullvott på hånden når han skulle sove. Hver gang tommelen gled mot munnen, hadde han fått smaken av stikkende våt ull, og til slutt hadde automatikken i bevegelsen stanset. Trodde han, i alle fall... - Det gjør jeg vel ikke! forsøkte han seg på, men han hørte selv hvor spakt det hørtes ut. Ella bare lo mer. Så kjølnet blikket. - Du blir her hos meg du. Fra nå av, og ut helgen. Nå kjente Petter at han fikk nok. Han slengte bena utenfor senga, og reiste seg alt for raskt. Han vaklet sidelengs, og ramlet mot sminkebordet hennes, rakk ikke å ta seg ordentlig for, og deiste mot bordet slik at det traff godt over ribbeina. Han stønnet høyt, og ble liggende på kne på gulvet og gispe etter luft. Ella satte seg ned ved siden av han og fikk han til å sette seg opp. Hun satte seg slik at hun fikk lagt han i fanget sitt, støttet han opp, slik at hun fikk bysset han. Han forsøkte å vri seg løs, men igjen kunne han merke hvor sterk hun faktisk var, i den spinkle lille kroppen sin. - Oooooff da lille venn, slo du deg? Hvor ble det aua hen? Ethvert forsøk Petter gjorde på å sette seg opp, ble holdt igjen med makt. Og det var sant, han hadde slått seg. Høyre side over ribbene var allerede blitt kraftig rødt. - Ella, hva driver du med? fikk han frem til slutt. - Passer på deg. Du trenger det. - Særiøst, Ella, gi deg nå. Men det er sant, jeg slo meg. Gidder du...? Hun slapp taket litt, bare nok til at han kunne sette seg på rompa. Da ble han minnet om den tykke hvite mellom beina sine. - Dette er egentlig å gå alt for langt, Ella, du vet det? Du kunne latt meg gå hjem i går, og så hadde jeg måtte håndtere mitt eget søl. Petter forsøkte å komme seg på bena, litt roligere denne gangen. Ella reiste seg, tok et tak under begge armene hans og heiste han på beina. - Kan du holde opp?? Petter vred seg irritert løs. Hun stirret iskaldt tilbake. Han sukket. - Hvor er badet, så jeg kan få av meg disse greiene her. Han gestikulerte mot bleia som nå hang tungt mellom bena hans. Han grøsset. Hun pekte. Så dro hun frem nøkkelen til døra fra bh'en sin. - Og du går ikke dit alene. Petter stirret. Først på henne. Så på nøkkelen, og så tilbake på henne igjen. Hva i all verden hadde han rotet seg opp i? Hun var så fast i blikket, så inderlig bestemt, at han nesten ble redd. Hun var ikke bare den søte snille som han kjente. Bak den søte fasaden steg det nå frem en myndig og fast kvinne, med et blikk som fikk deg til å krympe deg. Og da hun hadde holdt rundt han i sta, så hadde han jo kjent det - selv om han ikke hadde villet at det skulle være sånn.... Hun var full av omsorg. Og hadde det ikke vært for at hele situasjonen var så absurd, så kunne det vel hende at han hadde blitt liggende. Om det var på begges premisser. Men slik som dette... Nei.Han visste ikke. Han var fortsatt forvirret, fyllesyk, hadde vondt etter at han falt, og ville egentlig bare gjemme seg for alt og alle. Så kom han på kvelden i går - som egentlig var hele grunnen til at han befant seg i en situasjon som dette. Han tenkte på Beatrice som slo opp, på forakten i blikket hennes når hun gikk. Og han følte seg så uendelig dum, sliten og lei. - Jeg må ringe Beatrice, mumlet han. Ella satte i å le høyt. - Hva i all verden skal du snakke med henne om nå- i den tilstanden der? - Så la meg få gå på badet da, og så stanser vi dette tullet her!! Petter hisset seg opp. - Så da så da, lille venn... Hun bøyde seg frem og la en hånd på kinnet hans. Han lot den ligge der, akkurat litt for lenge, slik at når han bryskt slo vekk armen hennes, ble hun rasende, og ga han en ørefik så det sang over kinnet. - Igjen!! DU skal være her, og JEG passer på deg, freste hun. Petter tok seg til kinnet. Og så - han forbannet seg selv - kjente han varmen av salte tårer. |
Tillagd 5 mar 2023 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som top #Adult Babyhood #Skamlekar/förödmjukelse #Napp, etc. babyattribut
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.