Logga inBli medlem
Historiene om Kristine og Malin

Del 61: Geldlige jul del 1

Kristine var så glad for at Malin og Tobias fortsatt holdt sammen, en stund mens Malin ikke så Tobias, tenkte hun alt for mye på at Malin kunne bli singel, kunne bli ledig. Etter at Malin hadde kysset henne, kunne hun ikke hjelpe for at tanken av og til kom til syne i hodet hennes, å være Malins kjæreste. Men nå var Malin helt klart sammen med Tobias fortsatt, og etter at hun og Trine kysset der hjemme hos dem var ikke Kristine lenger i tvil om hvem som fortjente hennes hele og fulle kjærlighet. Hun hadde fått et bilde av henne, som nå var plassert i en fin liten ramme på nattbordet hennes, Trine med det lange håret dansende om skuldrene. Ofte var det det siste hun så før hun sovnet om kveldene.

Det var jul, og snøen lavet ned. Ola ble lei av at han stadig måtte ut å måke innkjørselen. Kristine likte snøen, og gikk ikke glipp av muligheten til å kle godt på seg og gå ut å base litt i snøen. Kanskje var hun litt barnslig, men det brydde hun seg ikke om, ingen så henne uansett. Malin var den eneste andre som bodde nært nok til å se henne i hagen, og det hadde hun nok sett før. Kristine hadde på seg bleie under boblebuksa, det var greiere enn å stadig vaske klær, og Malin var så flink til å skaffe bleier fra apoteket. Hun brukte fortsatt Tobias’ sengevæting som unnskyldning, enda han som oftest var tørr nå som de to var sammen igjen og alt var som normalt. Malin sto på kne i sofaen og så på Kristine gjennom vinduet. Det var nydelig å se, den store jenta som lekte seg i snøen som et lite barn. Hun ble glad inni seg, og hun visste at Trine også skulle komme å besøke dem i jula. Det gledet hun seg til, hun også, de var blitt ganske godt kjent etter den helga sammen. Malin kledde på seg og gikk ut, det var deilig å gå en tur i det fine vinterværet.

Nede i parken traff hun Nora. «Hei!» Sa hun blidt, og de klemte hverandre mens de sa «God jul!» i munnen på hverandre, og kniste. «Har du fått noe fint i jula?» Spurte Malin, og Nora fortalte. «Og du da, er du sammen med Tobias igjen?» Spurte Nora. «Jaa,» sa Malin, «har du ikke fått med deg det? Egentlig har vi vært det hele tiden, det var bare…» men der stoppet Malin. «Jeg vet det,» sa Nora. Hele skole visste jo nå hva Tobias hadde gjort, og at han ikke lenger fikk fortsette på studiespesialisering. «Så alt er som før?» Spurte Nora, og Malin nikket. «Bedre faktisk! Jeg tror på en måte vi trengte dette.» Nora så rart på henne, det virket jo litt rart at de trengte et halvt år med juks og bedrag mot det Malin satte nesten høyest i livet, nemlig skole. Malin sukket. «Jeg tror jeg på en måte alltid visste det,» sa Malin. Dette var noe som hadde dukket opp i tankene hennes de siste dagene. «Han var jo ikke så flink med leksene, hvorfor skulle alt plutselig gå så bra?» Nora tenkte på det, «ja, du sier noe.» «Men jeg bryr meg ikke om det mer nå,» sa Malin fornøyd. «Nå har vi det kjempefint!» «Å ja?» Sa Nora. «Har dere?» Hun stoppet midt i spørsmålet, og kikket litt rundt seg før hun fortsatte. «Du vet, har dere…?» Malin nikket. Nora måpte. «Har dere?!!» Nora hadde store øyne, mens Malin rødmet litt. «Vet du,» sa Nora, «vi har ikke gjort det enda.» Sa hun, og var med ett mye mer alvorlig. «Du og Hans?» Spurte Malin. Nora nikket. «Det er som om alt går på repeat,» sa Nora, litt trist. Malin så trøstende på henne. Hun husket at Nora hadde snakket om dette, allerede på påsketuren med fotballaget til Tobias, for lenge siden. Den gangen virket det rart for Malin, men nå, etter at hun og Tobias hadde begynt å ha sex sammen, så trodde hun av en eller annen grunn at Nora og Hans, som hadde vært kjærester i mange år, også hadde gjort det, og sikkert begynt tidligere enn dem.

Nora så litt vekk, og ble åpenbart litt lei seg. Malin la en hånd om skuldrene hennes. «Ikke vær lei deg,» sa hun trøstende. «Det er da vel mange som ikke har gjort det enda!» Sa hun og så på henne. Nora nikket, «ja sikkert. Men vi har liksom vært sammen så lenge, og så har det på en måte ikke skjedd noe.» Sa hun, med klump i halsen. «Snakker dere noe om det?» Spurte Malin. «Hva mener du?» spurte Nora. «Snakker dere om hva dere gjør sammen, har du fortalt hva du ønsker deg?» Malin gikk ganske personlig frem nå, men hun syntes ikke det var vanskelig å snakke om, hun hadde på en måte fått litt mer selvtillit på dette punktet i det siste. «Nei,» sa Nora, halvt overrasket, halvt betenksomt. «Hans snakker aldri om sånt han.» Ok, tenkte Malin. «Men da snakker vel ikke du om det, heller da?» Spurte Malin. Dette fikk Nora til å tenke. «Kanskje Hans går og tenker på akkurat det samme, bare at han ikke tørr å si no’?» Sa Malin, og måtte smile litt. Nora så opp på henne, «vet du hva, Malin? Jeg tror kanskje du er inne på noe! Vi har faktisk aldri snakket om det, kanskje han også synes det samme som jeg?!» Nora skjønner ikke hvorfor hun ikke har tenkte på dette før. «Jeg må gå!» Sa hun, og så løp hun bortover den brosteinslagte plassen. Malin trodde nok hun visste hva hun ville gjøre.

Kristine lå på sofaen og leste juleheftene. Det var forresten annen gang hun leste dem, men hun hadde ikke noe annet å gjøre. Hun hadde kledd av seg aller uteklærne og skiftet ut av bleien som var nokså våt. Nå lå hun med vanlig truse på seg, for én gangs skyld under en kjole. Hun visste at pappa likte at hun hadde kjole på, nå på helligdagene i jula. I går hadde de vært i kirka, de pleide det på juledagen, det var alltid så koselig. Men nå var alt bare kjedelig, ingenting å gjøre. Kristine ventet, og hun ar lei av å vente. Det luktet godt fra kjøkkenet, pappa varmet opp rester fra julemiddagen, men det var ikke det Kristine ventet på. Mens de spiste pirket hun i maten og lurte på hvorfor klokka gikk så utrolig sakte. Hun kjente en sitring i kjønnet og måtte knipe idet hun husket at hun ikke hadde bleie på. Hun hadde blitt litt slapp i det siste, siden hun var så mye ute med bleie under klærne, og om natta hadde hun tisselaken. Pappa visste ikke noe om det lenger, eller så brydde han seg ikke, hun vasket uansett alt selv nå. «Var ikke maten noe god i dag?» Spurte Ola. «Å!» Sa Kristine, som helt hadde glemt å spise, «jo da!» Og så spiste hun. Det var ingenting galt med maten, pappa hadde rent overgått seg selv, med julepølse og medisterkaker, men Kristines tanker var et helt annet sted.

Malin fikk også et godt måltid servert da hun kom hjem etter spaserturen sin. Guro var flink til å lage mat, det var helt sikkert. Hun hadde vært hos dem hver dag nå i jula. I ettermiddag skulle pappa ned til idrettshallen, det var romjulscup. Guro lurte på om ikke folk kunne ta pause fra all fotballen, nå som det var jul. «Men det er jo tradisjon!» Sa Knut, mens han tok mer saus på ribba. Guro himlet med øynene, men hun visste at dette var omtrent det eneste fotballarrangementet Knut faktisk var med på. Resten av sesongen satt han bare foran TV’n. «Jeg tror jeg går hjem til meg selv, jeg,» sa Guro da de var ferdig å samarbeide om oppvasken. Malin kjente med én gang at hun ble skuffet, hun hadde trodd at Guro skulle være sammen med henne mens pappa gikk på fotballen. Guro skjønte med det samme at det var noe, for hun så på Malin. «Er det noe i veien, vennen min?» Spurte hun. «Nei da,» sa Malin litt mutt, «jeg bare håpet at kanskje vi kunne bli litt bedre kjent, vi to.» Sa hun. Like greit å si det rett ut. Guro ble rent rørt av det Malin sa, hun hadde ellers tenkt at Malin syntes hun var for mye hjemme hos dem, så vant som de to hadde vært med å være alene. «Kanskje dere skal finne fram et brettspill eller noe, og hygge dere litt mens jeg er borte?» Spurte Knut, som var glad for at Malin ville bli bedre kjente med den nye dama hans. «God idé, det gjør vi,» smilte Guro. Malin smilte også.

«Tror du hun kommer snart?» Spurte Kristine, da de var ferdige med middagen. «Nei,» sa Ola ærlig, «jeg tror ikke det. De skulle kjøre etter middagen, og du vet jo vor lang tid det tar.» Kristine hadde det så kjedelig at hun visste ikke hva hun skulle gjøre. «Så, skal du bli med, eller?» Spurte Ola, Kristine ble helt forvirret, hun så opp. Pappa sto med treningsdress på seg, det var da litt av et antrekk, andre juledag, tenkte hun. Men så kom hun på det, romjulscupen. Hun hadde helt glemt at noe så normalt som fotball fortsatt fantes. «Kom da!» Sa pappa oppmuntrende, og Kristine reiste seg og ble med. Hun hadde ofte vært med tidligere også, for å se på, og for å leke med de andre hun kjente. Nå var hun jo blitt en del av fotballmiljøet selv, og ville gjerne treffe de andre, selv om hun var for ung til å spille selv enda. Cupen pleide vanligvis ikke å komme i gang før 3.juledag, men siden det var så få fridager for dem som jobbet denne jula, var det bestemt at kvalifiseringen skulle spilles denne ettermiddagen. Hun husket i fjor, da hun satt på tribunen og heiet på pappa og Knut. Den gangen hadde hun hatt bleie på, og kunne bare sitte så lenge hun ville. Hun syntes doene på idrettshallen var litt ekle, og hun hadde noen dårlige opplevelser med det å gå på do der, f.eks. på 17.mai flere ganger. Nå hadde hun ikke hatt tid til mer enn å slenge vinterjakken over kjolen sin, og hadde ikke hatt muligheten til å ta på seg bleie. Hun måtte altså være flink og gå på do i dag da, tenkte hun, og ble ikke så veldig glad av den tanken.

Knut kom endelig ut i bilen, etter et siste kyss med Guro. «Ah, ikke rart det tar lang tid,» sukket Ola, og så på dem. Han skjulte ikke sin misunnelse mot kameraten som, ulikt han, hadde klart å skaffe seg dame nå, mange år etter at kona hans døde. Hun var så pen der hun vinket til ham med det brune håret, og det vennlige smilet. Sammen kjørte de ned til idrettshallen, og strevde med å finne parkeringsplass. «Mye folk i år også!» Sa Knut fornøyd. «Vi må vel spille på 40+ i år da, gammel’n,» sa Ola, og dunket Knut i skulderen. Heldigvis var de like gamle, så de delte denne felles skjebnen. Det virket som de rent hadde glemt Kristine, som trasket mot inngangen for seg selv. Men det varte ikke lenge, for snart kom Tobias mot henne, og hilste blidt. «Hei!» sa han, «hatt en bra jul så langt?» Han strålte som ei sol, og var tydeligvis i topphumør selv, i alle fall. «Jo, takk, ikke så verst,» smilte Kristine tilbake. «Jøss, så flott du ser ut!» Sa Tobias, og skjulte ikke overraskelsen da Kristine tok av seg jakken, han kunne ikke huske å ha sett Kristine i kjole før. Mens de gikk mot tribunene lente Tobias seg nærmere henne og hvisket; «har du bleie på i år også?» «Nei,» hvisket hun tilbake, «fikk ikke tid.» Tobias så litt skuffet ut, han ville ikke være den eneste med bleie på. Kristine så på ham, han hadde treningsbukse på, og den var vid og stor for ham, og ingen kunne vite hva han hadde under. «Heeeiii!» Hvinte en lys pikestemme, mens Tobias’ ansikt ble fullt av hår og Hanne ga ham et kyss på kinnet. Kristine fikk lyst til å spy i nærmeste søppelbøtte, Hanne var alltid så flørtete av seg.

Da hun og Tobias endelig hadde viklet seg ut av sminkesirkuset til Hanne og de andre jente, fant de seg en plass på tribunen. Der satt Karoline, kapteinen på Kristines fotballag, og et par andre jenter som også spilte til vanlig. De satte seg ned for å se den første kampen, som gikk mellom to lag med gutter og jenter i alderen 18 til 20. Det ble spilt med mikslag, i anledning julen, men alderen skilte de på. Det ble også spilt på håndballbane, side det var det eneste de hadde innendørs. «Ja, når jeg har deg her, jeg har en beskjed til deg,» sa Karoline da pausen begynte, og trakk Kristine litt til siden. «Du skal spille J16 fra nyttår!» Karoline smilte, men det gjorde ikke Kristine. «Er det noe galt?» Spurte Karoline bekymret. «Eh, må på do,» sa Kristine og løp ut. Hun måtte faktisk på do, men det var ikke grunnen for at hun hadde løpt. Nå kjente hun skuffelsen slå inn over seg. Hun som hadde gledet seg sånn til å begynne på fotball igjen etter nyttår! Vel, ikke nå mer. Det var klart, hun var for gammel til å spille på J13 nå, hun skjønte det, men hun hadde ikke trodd de ville droppe henne på laget før til sommeren. Hun ble lei seg. Dette betød at hun ikke kom til å møte Trine i flere fotballkamper, siden de ikke kom i samme klasse. Det førte også til at lagvenninnene som hun hadde blitt så godt forent med i løpet av høsten, ikke skulle spille med henne lenger. I stedet kom hun på lag med de som var jevngamle med henne og noen eldre, og selvfølgelig inkluderte dette også Thea. Dette var vanskelig å svelge, syntes Kristine. Hun hadde automatisk gått mot toalettet, siden det var dit hun sa at hun skulle. Selvsagt var det så stor kø her, så det var ikke fristende å stille seg i den. Det var heller ikke så fristende å gå på den doen uansett, tenkte Kristine og gikk tilbake mot tribunen, hun fikk holde seg en omgang til.

Karoline hadde gått ut i korridoren for å se etter henne. Hun hadde skjønt at hun ble lei seg av beskjeden hun fikk, enda hun ikke skjønte helt hvorfor. J16 ville være mye bedre for henne, hun kunne utvikle seg mye mer der. «Kristine,» begynte hun, men Kristine ville ikke høre. Men Karoline ga seg ikke, og tok tak i armen hennes. «Hvorfor?» Sa Kristine, rasende, og så kapteinen sin rett i øynene. Karoline var spinkel i stemmen da hun svarte, hun hadde ikke sett Kristine sånn før. «Du er så flink, Kristine! Du vil jo gjøre det mye b…» «Det gir jeg blaffen i!» Avbrøt Kristine, «jeg spiller med dere, eller jeg spiller ikke.» Hun var bestemt, den saken var avgjort. «Men,» stotret Karoline frem, «du er for gammel! De andre lagene lurer på hvorfor du er så god, hvorfor du får lov å spille med oss, du er ikke en nybegynner lenger!» Kristine bråsnudde, hun hadde fått tårer i øynene, hun gikk ned trappen og satte seg sammen med Tobias. Han så at noe var i veien, men hadde lært nok om jenter til å la være å spørre. Han sendte henne et medfølende blikk, og så på at kampen startet igjen. Kristine var glad for at Tobias ikke sa noe, hun ville ikke snakke om det her på tribunen, med alle folkene rundt. Etter en stund lot Tobias henne legge hodet på skulderen hans, og han trøstet henne litt. Kristine likte det, Tobias hadde alltid vært snill mot henne. «Jeg må tisse,» hvisket Tobias i øret hennes. «Jeg også,» hvisket hun tilbake. Hun kunne merke at han slappet av, nå tissa han sikkert i bleien. Kristine så på ham, og smilte. Uttrykket hans var så spesielt at det ikke var til å ta feil av. Hun skulle til å bryte ut i latter, men det ville jo virke mistenksomt der de satt, så hun snudde seg og så på kampen i stedet. Samtidig måtte hun konsentrere seg om å knipe igjen, hun kunne ikke tisse på seg.

Karoline ble ikke mer å se, uff, hun hadde kanskje vært litt slem mot henne, tenkte Kristine. Det var ikke rettferdig, hun var jo bare budbringer, og var også blitt en god venn, og den hun kjente best på laget. Hun fikk be henne ordentlig om unnskyldning neste gang hun så henne. Men nå måtte hun først og fremst tisse. Hun smøg seg ut, og håpet at ingen fulgte etter henne eller ville snakke med henne akkurat nå. Hun konsentrerte seg om å knipe, hun hadde blitt mer og mer trengt gjennom omgangen, og det hjalp heller ikke at Tobias satt ved siden av henne, og bare kunne tisse når han ville. Hun listet seg rundt hjørnet, inntil veggen der det var lite snø. Uff, så kaldt det var, hun fikk skynde seg. Hun stoppet opp, her kunne ingen se henne på nært hold. De som kjørte på veien bortenfor kunne se, men hun skulle bare gjøre det under kjolen, ingen ville merke hva hun gjorde. Hun var litt spent, hun hadde egentlig aldri gjort det på denne måten før, men hun visste at Malin hadde gjort det mange ganger, og at det hadde gått bra. Selv pleide hun jo aldri å gå med kjole, egentlig, den eneste gangen var etter ballet. Men nå MÅTTE hun tisse. Nå spredde hun beina, og det begynte å renne med det samme. Åh, så godt det var å slippe alt ut. Hun så rundt seg, mot den vakre naturen rundt bygda, og fjellene. Hun tenkte på kjæresten sin, som var på vei til henne nå. Synd hun ikke kunne se hva hun gjorde, hun ville like det, kanskje hun til og med ville bli tent av det. Kristine smilte mens hun tisset, men hun kjente at noe kilte henne nedover leggen. «Fanken også,» bannet hun, og prøvde å spre bena litt mer, men det var vanskelig i kjolen, og hun måtte passe på at hun ikke strammet den inntil rumpa bak. Det rant fortsatt langs beina, hun ga blaffen. Ingen ville vel se, ingen ville vel tro at hun hadde tissa på seg. Hun gjorde seg ferdig, og tok kjapt hendene innenfor kjolen og dro ned trusa. Den var våt bare midt under, med det tørre tørket hun av seg det verste. Hun håpet ingen så henne akkurat nå, hun måtte se seg litt rundt. Hun fikk ikke tørket av alt, og håpet ingen så det glinse i anklene hennes når hun gikk inn igjen. Trusa gjemte hun i snøen. Noen ville sikkert finne den til våren, når snøen smeltet, og de ville nok spørre seg hva ei rampete jente hadde gjort bak hjørnet på idrettshallen.

Guro lette i skapet hvor de hadde spill. Det var mange spill, tenkte hun, men samtidig ble hun litt bekymret. Mange av dem var nokså barnslige, og hadde kanskje vært der siden Malin var lita. Hun hadde sagt at Guro kunne få velge, men hva skulle hun velge? Hun ville jo ta et spill Malin likte. Ludo? Nei, alt for A4. Stigespill? Nei, dette skapet var jo fullt av barnespill! Malin var jo 16 år, hun ville vel ikke spille sånne. Til slutt fant hun et gammelt Monopol, som så ut som det var lagd på 60-tallet. «Skal vi spille dette?» Spurte Guro, og viste fram det. «Nei,» sa Malin litt forsiktig, «kan vi ikke bare ta noe enkelt da? Ludo eller stigespill kanskje?» Guro trakk på skuldrene og tok fram ludo, hun husket hun selv hadde spilt det i jula da hun var ung. «Hvordan er det med Tobias?» Spurte Guro, mens de begynte spillet. Hun hadde bare sett Malins kjæreste én gang, da han kom til Malin for å be om tilgivelse, med alle rosene. «Bra!» Sa Malin blidt, «han er nok nede og ser på fotballen.» Guro nikket. «Ser du aldri på selv da?» «Nei,» sa Malin, «jeg liker ikke fotball egentlig,» sa hun, og flyttet brikken sin. Dette var egentlig greit, tenkte Guro. Malin var lett å snakke med, og det var hun glad for, det var første gangen de var alene sammen og hun ville at de skulle få et bra forhold. «Har du aldri hatt barn?» Spurte Malin, da det var gått en stund, og hun hadde fått ut alle brikkene sine. «Nei,» sa Guro, litt trist, «jeg har aldri fått den muligheten.» Malin syntes synd på henne, ei fin jente som henne. Hun så på Guro som nå satt i egne tanker, det fine, mørke håret rundt det pene ansiktet, hun så jo egentlig ganske ung ut. «Jeg kan være datteren din, om du har lyst?» Sa Malin, og så på henne. Guro ble forundret, og så på henne med et nesten sjokkert uttrykk. «Men, vil du det da?» Sa Guro med skjelvende stemme. «Hvis du og pappa gifter dere, så blir du stemoren min, og jeg har aldri hatt en mor.» Sa Malin. Å herregud, tenkte Guro, så forferdelig stille det ble akkurat nå. Hun visste ikke hva hun skulle si eller gjøre. Det var så stille at de kunne høre klokka tikke, hun så på Malin. Hun gråt ikke, men det var tydelig at hun tenkte på noe. Det var første gang at dette hadde kommet opp mens hun var tilstede her. Gjør noe! Sa en stemme i bakhodet hennes. Hun lente seg forsiktig mot Malin og tok armen rundt henne. «Klart jeg kan være mamma’n din, hvis du vil, kjære deg,» sa hun, og klemte Malin. Det var rart for Guro, aldri hadde hun holdt en tenåring slik, og det var så godt å endelig bli kjent med noen hun kunne vise omsorg for.

Kristine kjente at det var litt vått mellom beina, og håpet bare at det ikke kom noe på kjolen idet hun satte seg ved siden av Tobias igjen. «Hvor har du vært?» Spurte han. Det var mellom to kamper, og det var ikke så mange på tribunen. «Måtte tisse,» sa hun fort. «Men du var ikke på do, jeg så deg ikke.» Selv hadde han vært borte ved toalettene for å se om han kunne skifte bleie et sted, før han ga opp. Kristine rødmet litt, «nei, jeg var ikke på do,» sa hun, og hun måtte trekke litt på et smil da hun tenkte på hvordan hun hadde stått utenfor og tisset ut av kjolen. «Der kommer Knut!» Sa Tobias, og pekte bak dem. Malins far kom ganske riktig mot dem, fulgt av kompisen Ola som holdt ei jente i hånden. «Trine!» Ropte Kristine, så hele tribunen kunne høre det. Hun løp opp og omfavnet henne og kysset henne. Flere på tribunen så mot dem, men Kristine enset det ikke. «God jul!» Sa Trine, og smilte. «Hei Tobias!» Sammen satte de seg for å se på kampene som nå kom på rekke og rad. Alle tre snakket ivrig om fotballen. «Hva skal dere resten av ferien da?» Spurte Trine. Tobias trakk på skuldrene, han hadde ikke lagt noen planer. Kristine tenkte at det ble vel ikke noe problem, nå som de var fire som kunne være sammen og finne på noe moro.

Knut og Ola hadde spilt ferdig, men de måtte fortsatt vente for å se hvem som fikk spille videre. Kampene var 20min. hver, og etter at Tobias hadde kikket på programmet var det fortsatt tre igjen. «Det gidder jeg ikke!» erklærte Kristine, hun hadde nå sett mer enn nok fotball for én kveld. Dessuten minnet det henne stadig på hva Karoline hadde sagt. Hun ville ikke fortelle det til Trine, ikke enda, hun var så glad å smilende. Hvis hun fikk vite at de aldri skulle spille kamper mot hverandre mer, ville nok det legge en demper på stemningen. «Ok, vi kan jo gå hjem da?» Spurte Tobias, og det gjorde de.

Kristine holdt Trines hånd hardt da Tobias styrte inn i snarveien gjennom skogen. Det var nifst og forferdelig mørkt. Tobias travet gjennom mylder av røtter og råttent løv. Skogen var så tett at det nesten ikke var noe snø her inne. Han måtte skynde seg, han var så tissetrengt at han trodde ikke han kunne holde seg mye lenger. Bleia kunne definitiv ikke tåle mer, den hang tungt mellom beina, og han var glad for at ingen hadde sett dem i gangene da de gikk ut av hallen. Nå vurderte han om han skulle stoppe, dra ned bukse og bleie og tisse i skogen. Men, nei, han fikk heller skynde seg hjem. Kristine kjente hvordan den kjølige luften skar mot huden under kjolen sin, hun gledet seg til hun kom hjem, og kunne vaske seg og ta på en tørr truse. Det var så vidt de to klarte å holde følge med Tobias. Han tok sikte på Malin sitt hus, selvsagt, han ville jo hjem til kjæresten. Kristine hadde ikke nøkkel med seg, så de måtte gå dit hun og Trine også. Tobias skyndte seg inn til kjæresten og ga henne et raskt kyss, mens Guro hilste på Trine. «Må på do!» Sa Tobias kjapt, og løp dit inn. Der fikk han et sjokk! Kristine sto der og vasket seg under kjolen, hun hadde åpenbart glemt å låse. Han skulle jo gått ut igjen, men nå kjente han at han begynte å tisse på seg, så det gikk ikke. Han smelte døra igjen, låste, dro av seg alt og stilte seg foran doen og tissa. «Oi sann!» Sa Kristine, «noen måtte visst!» Hun gjorde seg ferdig med vaskingen, og tok på seg en av Malins truse fra skapet. De var fortsatt litt store for henne, men den satt da på. Tobias tisset fortsatt, kunne hun høre, og en rar nysgjerrighet fikk henne til å feste blikket på ham. Innimellom kunne hun så vidt se strålen mellom beina hans, og nedi buksa hadde han en dyvåt, gul bleie. «Skal jeg hjelpe deg?» Spurte hun, da han var ferdig med å tisse. Uten å vente på svar begynte hun å løsne tapen i den tunge bleia. Så dro hun den ut mellom beina hans og fikk kastet den i søpla. «Eh, takk,» sa han, litt usikkert. Dette hadde aldri hendt ham før, at Kristine gjorde noe sånt. Hun reiste seg, og så på ham. Han hadde veldig muskuløse bein og lår, ikke noe tvil om at han trente mye, og spilte mye fotball. Han hadde mye hår også, spesielt i skrittet, og hun kunne nok skjønne at Malin så på ham som en skikkelig mann. Selv var hun glad for at hun hadde ei jente å kose med, hun fant ingenting tiltrekkende med det som hang mellom beina til Tobias. «Du greier vel resten selv?» Spurte hun, med et lite smil, før hun gikk ut på stua og lot ham være for seg selv.

«Kristine?» Spurte Malin, «men var ikke Tobias også…?» Kristine nikket, og rødmet aldri så lite. Trine så litt usikkert på henne, men Kristine bare smilte. «Det var godt å få ny truse på!» Sa Kristine, Trine så ut som et spørsmålstegn, hadde hun tissa på seg? Hun fikk ikke mer tid til å verken gruble eller spørre om dette, for Guro ville ha dem med inn på kjøkkenet for å spise kveldsmat. Trine satt rett overfor kjæresten, og kunne ikke ta øynene fra henne. Dette hadde hun gledet seg til hele jula, og nå var hun endelig her, og i natt skulle hun ligge sammen med henne. Det var det aller deiligste hun visste.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 17 dec 2018   Noveller   #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4347  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024