Historiene om Kristine og Malin Del 58

Historiene om Kristine og Malin

Del 58: Verden snudd på hodet del 1

Anniken var nå eneste vokter av Tore sitt hus. Dermed ble det til at Tobias og Malin gikk dit hver dag og lagde middag sammen med henne. Det var deilig, syntes Malin, å få litt tid hvor det var bare ungdommer i huset, og de måtte gjøre alt sammen. Det var som å få en liten forsmak på voksenlivet, og det å bo for seg selv, sammen med kjæresten. Merkelig nok, syntes Malin, så virket også Knut til å være glad for at hun var mye hos Tobias og Anniken. Dette var noe uvanlig, for han pleide ellers å påpeke at det var lenge mellom hun var hjemme hos ham. Men Knut hadde sine grunner, og en av disse dagene hvor Malin hadde gått direkte hjem til Tobias, så kom Ola over for å slå av en prat med ham.

«Jøss, her var det stille og fredelig!» Sa han, og kikket seg rundt i en stue som var uvanlig ryddig og ren. «Ja,» sa Knut, og nøt stillheten, «er det ikke deilig?» «Joa,» sa Ola, «det kan vel være greit med litt alenetid. Hvordan går det med…» «Med hva for noe,» spurte Knut. «Med… Ja, det du vet,» sa Ola, det føltes litt flaut å si det rett ut. «Med det at jeg har en dame på besøk her ganske ofte?» Spurte Knut. «Jo-o, ja,» innrømmet Ola. Knut måtte nesten le litt. «Jo, det går jo ganske enkelt nå da, som Malin er borte hver eneste dag.» Sa han, og lurte på om han burde være så glad for dette. Han mente jo ikke at han ikke ville ha datteren i hus, men akkurat nå var det jo nokså beleilig da. «Har du sett henne?» Spurte Knut. Ola nikket, «fra vinduet,» sa han, og tenkte på de gangene den lange, slanke kvinnen med det brune håret hadde spasert opp den nå snøfylte innkjørselen til Knuts hus. «Hva syns du?» Spurte Knut. «Du er heldig,» svarte Ola, sukket og så lengselsfullt ut i rommet. «Har du sagt det til Malin enda?» Knut tenkte seg litt om før han svarte. «Nei,» sa han rolig, «nei, jeg hadde tenkt å vente litt med det.» «Hvorfor det?» Spurte Ola, «Hadde det ikke vært fint for henne å få en stemor?» Knut nikket. «Det er akkurat det,» sa han, «jeg vil være helt sikker på at det blir noe varig, før jeg forteller det. Hun må få slippe å miste en morsfigur en gang til.» Ola så ned og sukket, det samme hadde hans datter opplevd også.

«Men hva var det egentlig du kom hit for?» Spurte Knut, som skjønte det var noe mer ordinært som var utgangspunktet for besøket. «Vel,» sa Ola, «jeg hadde lovt min søster å sitte barnevakt i helga. Men så kom jo dette hersens seminaret.» Han så oppgitt på kameraten. «Jeg har snakket med sjefen, sa jeg hadde planer, forpliktelser, men du kjenner jo ham.» Knut nikket. Olas sjef var av den typen som mente jobben var viktigst uansett, på enhver dag, selv fridag, og gjerne på kort varsel, som nå. «Hva skal jeg gjøre? Hele dalen der oppe skal i det fordømte bryllupet, Anne har ingen andre å spørre!» «Kristine,» sa Knut. Han flyttet blikket opp på kameraten. «Eh, men, tror du?» Ola virket usikker. «Blir ikke det litt mye ansvar?» Knut lente seg bakover i stolen. «Den lille jenta di er blitt 15 år, Ola. Jeg er sikker på at hun trenger å få litt ansvar. Dessuten tror jeg hun ville like det.» Ola tenkte over saken. «Jo, sikkert,» sa han, Kristine hadde alltid likt å være sammen med Ida. Det gjorde vel litt opp for at hun ikke hadde noen småsøksen selv. «Men det blir jo ganske langt unna da, ingen som kan steppe inn hvis..» «Hvis hva?» Sa Knut. «Kristine er snart voksen, det er bra for henne å lære å klare seg selv, takle de problemene som måtte komme. Dessuten er hun jo alt flinkere enn deg til å lage mat,» sa han og så på Ola. Han måtte le, «skal ikke mye til!» Begge lo. «Ja vel, kanskje vi skal prøve,» sa Ola, langt mer fornøyd. «Vi har vel ikke så mye valg heller, egentlig.» Sa han. «Vel, du får komme deg av gårde å si det til henne, best at hun får tenkt igjennom oppgaven før helga kommer,» sa Knut. Og dermed reiste Ola seg for å gå.

Malin løp. Hun tok korridoren i lange klyv og kjente hvordan det hastet. Trusa var allerede våt, hvorfor skulle det være så vanskelig med disse dotidene?! Hun smalt døra igjen etter seg og holdt opp kjolen, og det fosset ut av henne. Hun sank ned på dosetet mens hun kjente på trusa som nå var gjennomvåt. Hun måtte nesten le av lettelse, så godt var det å få tisse nå. Hun kunne ikke tro at det hadde skjedd igjen! Akkurat som på første heldagsprøve satt hun på stolen sin og merket at hun ikke klarte å holde seg, og at hun tisset i trusa. Denne gangen hadde hun klart å knipe igjen. Hun fikk levert oppgaven, og løp akkurat i tide. Hun trodde ingen hadde merket det, skjønt alle så vel hvor trengt hun var da hun leverte oppgaven, og presset alt hun hadde under kjolen. Hun lirket av seg trusa og prøvde å ikke komme borti noe som kunne bli vått. Hun holdt den opp foran seg og så på den, til og med strikken var gjennomvåt. Hun tørket seg under skjørtet. Så reiste hun seg og vred opp trusa over skålen. Hun pakket den inn i en av disse nye intimposene de hadde fått på jentedoene og kastet den. Så gikk hun ut for å vaske av seg på hendene, og tørke svetten etter løpeturen i gangen.

«Gikk det bra?» Spurte en stemme da hun kom ut i korridoren igjen. Malin skvatt litt, men det var så klart bare Tobias, han hadde levert ganske tidlig og satt bare og ventet på henne. «Jo da,» mumlet Malin, «bedre enn forrige gang.» Tobias smilte. Malin kjente hvor naken hun var under skjørtet, og lurte på om hun skulle fortelle det til kjæresten. Hun satte seg ned ved siden av ham, og så på ham igjen. Blikket hadde forandret seg, han virket nervøs. «Slapp av,» sa Malin og strøk ham på brystet, «nå har vi jo begge levert, ingenting å stresse for!» «Jeg vet det,» sa Tobias, «men vi skal få tilbake matten i dag!» Malin satte seg opp idet han sa det, det var sant! Det hadde hun nesten glemt, tenk om hun fikk enda en sekser! Nederst på papiret fra norsktentamen hadde det stått et stort, rødt sekstall. Hun måtte bare smile mens hun tenkte på det. Men så så hun på Tobias. Hun tok rundt ham, «det går nok bra skal du se,» sa hun. «Du har jo gjort det greit på alle innleveringene.» Tobias ble ikke lettere til sinns av den bemerkningen. Samtlige innleveringsoppgaver var avskrevet fra Magne. Tobias hadde vært en smart jukser. Han hadde lagt inn feil og unøyaktigheter, og skrevet svarene på en helt annen måte enn de oppgavene han kopierte fra. Å gjette at det var avskrevet ville være omtrent umulig. Alt hadde gått etter planen, ingen hadde så mye som bemerket at noe ikke var som det skulle. Ikke en gang Malin, som trodde alt gikk kjempefint, og at Tobias klarte seg greit i fagene så lenge hun ikke maste på ham. Nå kom snart dommen. På heldgsprøver nyttet det ikke å jukse, ingen kunne vise ham det riktige svaret på noe som helst. Tobias hadde ikke vist Malin norskkarakteren enda, han hadde klart å sno seg unna. Han hadde fått 2+. Han fryktet at denne var enda dårligere.

«Da har alle levert engelskoppgaven!» Erklærte læreren fra klasseromsdøra. «Da kan dere alle komme inn å få utlevert resultatet fra mattematikken!» Mange i klassen løp fra deres forskjellige oppholds kriker og kroker i gangene. Hans og Nora kom smilende forbi dem hånd i hånd, de hadde nok brukt pausen til å kline, tenkte Malin, og smilte tilbake. Hun tok Tobias i hånden, hun ville at de andre skulle se at også de var kjærester. Tobias syntes at det plutselig var blitt fryktelig varmt inne i klasserommet, og skulle ønske Malin ville slippe hånden hans. Helst ville han sitte i en annen del av klasserommet når han mottok sin oppgave ferdig rettet. Han visste at matten hadde gått dårlig, det var nesten ikke en eneste oppgave han hadde svart skikkelig på. Hvordan kunne han det? Han hadde jo ikke fulgt med i timene på flere måneder! Å sitte ved siden av Malin nå, var flaut. Hun, den flinkeste jenta i klassen, han den som hadde jukset seg gjennom hele terminen. Og hun som satt ved siden av ham visste det ikke, enda. Han kjente at han faktisk ble kvalm. Det hadde gått så bra etter at han byttet matte og ble sittende sammen med Magne i et annet klasserom. Ingen kommentarer eller blikk fra Malin lenger. Nå kom dommen. Straffen for fire-fem måneders regelrett fjusk. Han fikk papiret i hånda, gløttet på nederste høyre hjørne av bakerste side, knep leppene og øynene sammen og sa ingenting. Malin hadde ikke fått sitt enda. «Få se da!» sa hun spent, «hvordan gikk det?» Hun var ivrig etter å se hvordan han hadde klart seg. Hun var sikker på at det ikke var så dårlig som han trodde. Hun så på ham, men ansiktet var som av stein. Hun prøvde å ta papirene fra ham for å se selv, men han rev dem tilbake og mumlet mellom sammenbitte tenner; «siden Malin!»

Malin ble overrasket. Men hun tenkte at det sikkert var sånn at ingen av de andre skulle få se det. Noen særlig stor karakterprestasjon forventet hun ikke av kjæresten. Pappa hadde sagt det så fint til henne; «du ble vel ikke sammen med ham fordi han er den beste i klassen?» Hun strøk ham over skuldrene og kjente hvor glad hun var i ham. Hva brydde det vel henne om han fikk en treer? Hun var sikker på at han hadde gjort sitt aller beste. Hun tenkte sånn over dette at hun ble overrasket da hun kjente noe som traff hånden hennes, og hun hadde fått papirene. Sprudlende av forventning bladde hun igjennom alle sidene, med noen få røde bemerkninger ved besvarelsene. Mesteparten var store R-er og oppmuntringer som «Bra!» og «Strålende!» Tobias kastet et blikk på besvarelsen hennes mens hun bladde. Og på siste side, et stort, fint sekstall. Malin rødmet, men strålte, og måtte passe seg for ikke å bryte ut i et gledeshyl midt i klasserommet. Tobias’ hjerte sank ned i magen som en stein. Men nå så Malin på ham med det skjønneste smilet han noen gang hadde sett. Han tok seg sammen og omfavnet henne i en stor klem og et saftig kyss. Det var ikke ofte de gjorde sånn midt i klasserommet, men alle smilte når de så på dem. Alle visste hvor mye karakterene betydde for Malin, og læreren så fornøyd bort på sin beste elev som, helt uten hans vitende, satt naken under skjørtet. Malin hadde nesten glemt akkurat det helt til de var ute av døra og den kalde desemberlufta smøg seg inn under stoffet. Hun slengte på seg kåpen og strammet den hardt rundt seg. «Brr, så kaldt!» Sa hun.

De gikk med lange skritt hjem til Tobias, heldigvis var det ikke langt. De kledde av seg i gangen og kjente til sin fornøyelse at Anniken hadde fyrt godt i ovnen. «Kom, vi går på rommet!» Sa Malin, og trakk ham med opp. Hun var ivrig etter å vise ham hva hun hadde under skjørtet, hun følte seg veldig klar nå. Kanskje mer klar enn på lenge. Kanskje villig til å gå hele veien. Skulle dette være dagen? Det føltes riktig, hun smilte med hele ansiktet. Men først var det noe hun var spendt på. «Få se på ditt da!» Sa hun, og pekte på papirene som Tobias la fra seg på skrivebordet. «Nei,» sa Tobias, og skjøv dem lenger inn på bordet, «det er ikke noe å se.» Han så ned i gulvet. «Kom igjen, så ille kan de vel ikke være.» Malin tok papirene og kikket på besvarelsen. Det første som slo henne når hun så på første side var hvor latterlig enkle oppgaver de hadde i forhold til den matten som hun selv tok. Det andre var hvor utrolig mange feil Tobias hadde, og hvor lite han i det hele tatt hadde svart på. Tobias, som på dette punktet var mest ivrig på å få alt overstått, bladde til siste side med én gang. «Men? Hvor er karakteren?» Spurte Malin. Tobias pekte på den tynne streken som anviste karakteren 1, nederst på sida. «Men, det er da ikke noe karakter det vel? Jeg trodde 2 var den laveste ståkarakteren?» Tobias sukket. «2 er den laveste ståkarakteren.» «Men,» Malin visste ikke hva hun skulle si, «vil det si at du har…?» Malin kikket på den skriftlige tilbakemeldingen som læreren hadde skriblet med den samme syrlige røde skriften.

«Jeg har oppdaget hva du har gjort hele denne terminen. Jeg burde ha skjønt det før, jeg burde ha hjulpet deg, men nå har du dessverre brent alle broer. Å jukse, i alle fag, og over en hel termin, lar seg ikke reparere. Du har nå to valg. Du kan begynne helt på nytt, eller du kan søke overgang til en linje uten studiekompetanse. Jeg er utrolig skuffet over deg.»

Malin leste det to ganger, for å være sikker på at det ikke var en vond drøm. Hun kjente en klump i halsen, og en tåre kom i øyekroken. Den neste følelsen var sinne, et utrolig sinne. Noe hun aldri hadde kjent maken til. Hun kastet papirene i gulvet og reiste seg, traff visst Tobias på veien. Hun braste ned trappen, ned til utgangsdøra og rakk så vidt å rive med seg kåpen på veien. Tobias ble stående i trappa og se etter henne. Han holdt seg på overarmen som var vond der Malin hadde truffet ham. Anniken sto og måpte i kjøkkendøra og skjønte ingenting. Hun gikk mot broren, som sto og så etter henne, helt tom i blikket. Hun la armen om ham og tok ham trøstende med seg inn på kjøkkenet hvor han sank ned i en stol med hodet i hendene.

Malin gikk og gikk. Hun enset ikke at det var kaldt, hun bare gikk. Hadde noen sett henne, og øynene hennes ville de blitt skremt. Føttene stampet hardt i den snølagte bakken, den ene foran den andre helt til hun sto i gangen hjemme. Hun hørte en masse romstering inne på stua og lurte på hva i all verden pappa drev med. Hun hengte fra seg kåpen og gikk inn i stua. Det hun så var to mennesker som i all hast rettet på alt som sto på bordet, duken inkludert, pappa som av en eller annen grunn festet beltespennen på nytt, og en vakker kvinne som rettet seg opp i sofaen mens hun prøvde å glatte på håret. Pappa så ut som om han hadde falt ned fra månen, og tydeligvis var blitt fratatt munn og mæle på veien. Det var den fremmede damen som tok ordet først. «Hei vennen,» sa hun søtt til henne, og ga pappa et skarpt blikk som for å få ham til å skjerpe seg. «Hei,» sa pappa, i en helt annen, og mye lysere tone enn det han pleide. Bare et sjokk i denne størrelsesorden kunne få Malin til å glemme hvor utrolig sint hun var. Usikker på hvordan hun skulle angripe situasjonen ble hun bare stående, og spurte om noe helt dagligdags; «Er det noe middag?» Knut gispet, «vet du, det har jeg helt glemt! Kan ikke du finne noe frossenpizza i fryseren, så tar vi noe lettvint i dag?» Malin trakk på skuldrene, glad til for så vidt, og gikk ned i kjelleren for å se hva som fantes i den store fryseren der nede. Knut og hans nye venninne fikk rettet litt på klærne og ordnet litt rundt seg. «Pokker, jeg var sikker på jeg låste den døra!» Sa han. «Vel, det går vel greit, hun må venne seg til å se oss sammen, jeg har ikke tenkt å slutte å komme hit vet du!» Sa hun og blunket til ham. Likevel var det ikke helt slik Knut hadde tenkt at datteren skulle få vite om dette.

«Jeg går hjem og lager middag hos meg selv, jeg,» sa hun da de hørte Malin i trappa. «Så får dere litt tid til å prate ordentlig sammen. Vi får bli bedre kjent siden.» Hun reiste seg, men før hun gikk tok hun seg tid til å hilse ordentlig på Malin. «Hei, jeg heter Guro,» sa hun. «Malin,» sa Malin, og tok henne i hånden, mye mer stivt og formelt enn hun vanligvis hilser på folk, og uten det vanlige smilet. Hun luktet parfyme, ganske mye også, og Malin måtte tenke seg litt om, om hun likte henne eller ikke. Hun slapp å tenke mer på det nå, for damen gikk ut i gangen for å ta på seg og gå. Malin sørget for å være opptatt med å skru på stekeovnen inne på kjøkkenet, så fikk pappa tid til å ta ordentlig farvel.

«Jaså?» Sa Malin, da de endelig satt med en rykende varm pizza foran seg på bordet og hadde tatt hvert sitt brennhete stykke. «Det er dette du har vært opptatt med når jeg har vært borte?» Malin kunne ikke helt unngå en litt ertende undertone, hun visste at pappa var dårlig på dette med intimitet, og det var alltid morsomt å utfordre ham litt der. «Vel, unnskyld,» sa han. «For hva?» Sa Malin. Knut så fra den ene siden av rommet til den andre. «Vel, det var vel ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt å fortelle deg det,» sa han, skuffet i stemmen. «Pappa, det gjør ikke noe. Jeg hadde jo funnet ut av det uansett, du trenger da vel ikke holde det hemmelig. Pen dame.» «Ja,» sa Knut, «og snill!» Det siste var ikke Malin like sikker på, men det kunne hun jo ikke vite etter å ha sett henne i to minutter. «Du kommer til å like henne, det er jeg sikker på!» Sa Knut. «Du skjønner,» sa han, og skrudde opp tempoet, som om han hadde verket etter å fortelle henne dette i lengre tid, «først var jeg faktisk litt redd for å fortelle om deg, at jeg hadde en datter boende hjemme, men da jeg sa det ble hun så glad!» Malin måtte jo bare smile litt da hun hørte det, og så hvor glad pappa var. «Hun sa at dere kom sikkert til å bli bestevenner, hun har aldri hatt barn selv.» Nå var hun litt usikker på om hun likte å omtales som barn, hun var snart voksen, og ikke så alt for mye hjemme lenger.

«Hva er det egentlig du skal?» Spurte Kristine. Ola pratet om seminaret, og hvordan han hadde prøvd så hardt å få sjefen til å la ham slippe. «Det er en ganske stor event,» sa han, «omtrent hele næringslivet i regionen skal dit.» Kristine så seg rundt. Det var ganske mørkt utenfor bilvinduet, men billyktene lyste sterkt opp i den hvite snøen, det var nesten meterhøye brøytekanter langs veien. Hun kjente på stoffet i setet hun satt på. Forrige gang hun satt i bilen på langtur, hadde det gått galt for henne. Men pappa hadde ikke oppdaget uhellet, ikke i etterkant heller tydeligvis, for det hadde ikke blitt noe diskusjon på det. «Har du tenkt på om du vil treffe Trine i helga?» Spurte Ola. Kristine fikk håpet opp. Selvsagt hadde hun tenkt på det, Trine bodde jo i ikke så langt fra Anne, men hun trodde ikke det ville gå siden hun skulle passe Ida. «Det kan vel ikke skade å stikke innom en tur og si hei?» Sa Ola, og kikket på datteren ved siden av seg. Han hadde sjeldent sett et bredere smil om munnen hennes. Tenk å bare komme på døren hennes og ringe på! Det ville bli en skikkelig overraskelse! Ikke lenge etter sto de på trammen til Trines hus. Kristine hadde aldri vært her før, skulle bli morsomt å se hvordan hun hadde det, og fjeset hennes når hun så kjæresten komme på overraskelsesbesøk.

Endelig kom det noen og åpnet. Men, det var en mann. Trines far kikket ned på dem. Han kjente igjen Kristine fra et bilde datteren hadde vist ham. «Å, kjære,» sa han. Halvveis trist, halvveis overrasket. «Det var vel ikke helt sånn det var planlagt,» sa han, og så ned. «Vel, dere for komme inn, lyst på en kopp te?» Kristine luntet etter mannen inn i huset. Iveren etter å se hvordan Trine bodde var som blåst bort. Hun skjønte at noe var galt, hun skjønte at kjæresten ikke var der. Det var kommet en klump i halsen, hun måtte ta seg sammen. Med teen i hånda rundt det lille kjøkkenbordet begynte den fremmede mannen å forklare. Kristine så ned i koppen sin, men tok ikke en eneste slurk. Det viste seg at Trines mor skulle på samme seminar som pappa. De hadde dratt for en times tid siden, faktisk må de ha passert dem på veien. De hadde tenkt at Trine kunne komme til Kristine, kanskje sove over hos henne, de hadde tenkt det kunne være en overraskelse. Vel, tenkte hun, «overraskelse» er ordet. Hun kjente en tåre snike seg ufrivillig fram og falle ned på bordet ved siden av teen.

Det eneste hun ville nå, var å reise tilbake igjen. Bli med pappa ned igjen til bygda, til kjæresten sin. Dessverre hadde hun forpliktelser. Hun hadde ansvar, en jobb som hun ikke bare kunne skyve fra seg, noe hun måtte gjøre. Var det sånn det føltes å være voksen? I så fall ville hun være barn en stund til, for klumpen i halsen hadde vokst så den fylte hele magen. Hun hadde ikke sagt et ord så lenge de var i Trines hus. Nå tok pappa hånden hennes og leide henne med ut til bilen igjen. To tekopper sto igjen på bordet urørt.

Kristine kjente igjen en følelse fra hun var liten. Vrede, følelsen av at alt gikk mot hennes vilje, og hun ville gjøre alt for å unnslippe, alt for å få det som hun ville. Hun fikk lyst til å slå og sparke, pappa måtte det bli, siden han var den eneste innen rekkevidde. Hun ville hylgrine, si stygge ting og tisse i buksa, alt som hun kunne gjøre på trass for å få slutt på denne miserable skjebnen og få kjørt tilbake dit hun ville. Hun gjorde ingen av delene. Bare gråt litt mens de sakte, og uten et ord begynte å kjøre lenger oppover denne kalde og øde dalen. «Kristine,» begynte Ola, men han ble avbrutt av datterens skurrete stemme; «jeg vet det,» sa Kristine. Han trengte ikke å gni det inn. Dette måtte bare gjøres, helga ville ta slutt, og hun ville ikke være ekkel mot pappa for dette, selv om hun hadde litt lyst til det. Men det var ikke hans feil. Egentlig var hun mer sint på Trine, og hennes mor, for at de hadde kommet på den sinnssvake idéen om å komme på uanmeldt overnattingsbesøk, også akkurat denne helga! Snart så de Anne sitt hus, og hun begynte å lempe sakene ut av bilen uten et ord. Hun kikket ned på baggen sin, hun skulle ønske at det var bleier i den, det var det ikke, hun skulle jo være voksen.

Malin lå i sofaen og slappet av, pappa satt i stolen bortenfor og hun merket at det var noe han ville si. et par ganger virket det som han prøvde å si noe, men hver gang lukket han munnen igjen like taust. Malin trengte ikke høre, hun visste hva det var. "Pappa," sa hun oppgitt og så på ham. "Slapp av! Det er lov til å ha jente på rommet når du har passert førti vet du!" Det rykket i et lite smil om leppene hans, men det forsvant like fort. "Det var likevel ikke sånn jeg håpet at du skulle..." Mer klarte han visst ikke å sette ord på. Han var redd. Redd for at datteren skulle avvise Guro, ikke skulle like henne, og kanskje ikke like ham selv lenger. Kanskje være enda mer borte hjemmefra. Det var forresten sant, hun hadde ikke vært hos kjæresten på to dager. "Skal du ikke til Tobias i dag?" Spurte han, og så på datteren. Malin svelget og kjente en klump i halsen, hun hadde knapt tenkt på ham siden den dagen hun gikk fra ham. Hun hadde gjort det, masjert ut av huset deres, gått fra ham og papirene, de som offisielt fortalte at kjæresten hennes var den største juksemakeren skolen deres hadde sett. Og på skolen var han ikke mer. "Kommer han hit kanskje?" Spurte pappa, og nå løftet han blikket og så på henne. Øynene hans uttrykte bekymring da han så datterens uttrykk. "Malin? Vennen, er alt i orden mellom deg og Tobias?" Malin reiste seg, og nesten uten å vite det masjerte hun ut, uten et ord, hun tok med seg kåpen og gikk ut.

Trine sto med klump i halsen utenfor Kristines hjem. Døra var låst, og moren hennes hadde akkurat lagt på etter å ha snakket med Ola. Trine kjenner at hun nesten er på gråten, men bak seg hører hun plutselig noen som roper på henne. Det er Malin. Hun kommer opp veien til nabohuset og vinker henne til seg. Trine løper i hennes retning. Malin hadde gått i sine egne tanker om Tobias og Pappa, men nå var alt hvisket vekk. "Trine, hva er det for noe? Hvorfor er dere her?" Hun så fra Trines ulykkelige ansikt og bort på damen som måtte være moren. Trine begynte, fortsatt med klump i halsen, men dog i et vanvittig tempo, å forklare hvordan det hele hang sammen. "Og nå står vi her, døra er låst og Kristine er ikke hjemme, herregud så domme vi var som absolutt skulle overrakse henne!" "Ja," sa Malin, lei for at hun ikke kunne glede Trine med å si at kjæresten hennes snart kom tilbake. "De er langt unna, dessverre, Kristine skal passe kusina si i helga." "Åh?" Sa Trine, "Ida?" "Kjenner du henne?" Spurte Malin. "Ja, klart det, de bor jo like i nærheten av oss!" Å kjære vene, tenkte Malin, dette var virkelig for dumt.

Moren til Trine kom bort å pressenterte seg for Malin. "Å, kjære!" Sa hun og så på klokka. "Jeg må dra veldig snart! Hva skal vi gjøre?!" Trine så ulykkelig ut, men Malin lyste opp. "Kan du ikke bare bo hos meg?" Spurte hun Trine. Nå lyste hun også opp i et smil, overnatte sammen med Malin hadde hun aldri gjort før. "Åh, det hadde vært fabelaktig!" Sa Moren hennes, "men tror du det er i orden da?" Spurte hun, fortsatt litt bekymret. "Helt sikkert!" Sa Malin, "jeg går inn og snakker med pappa med det samme!" Alt om Tobias var nå glemt. Hun løp mot huset, og de to andre fulgte sakte etter.

Kristine satt alene igjen, huset var helt stille. Anne og Bjørn hadde akkurat dratt, huset virket riktig tomt og Kristine var alene. Vel, helt alene var hun jo ikke da, Ida var der, men hun var eneste voksen, tenkte hun. Det var rart, å plutselig tenke på seg selv som voksen. Det var noe hun hadde sett fram til hele livet så langt, nå som ansvaret plutselig var der, var hun ikke sikker lenger. Kanskje hun helst ville være et barn noen år til? Vel, vel, hun fikk i alle fall ta godt vare på Ida, og Susann når hun kom. Ja, for hun skulle også komme. Dette hadde ikke Anne brydd seg med å fortelle før de var på full fart ut døra. Siden begge familiene skulle i bryllup, trengte de noen til å passe Susann også, selvfølgelig. Og de hadde bare gått ut ifra at det var greit for Kristine, helt uten å spørre henne. Jaja, tenkte hun, hun ville jo ikke protestere. Kanskje det ble enklere, på ett vis, for da kunne de minste finne på noe sammen.

Ida satt i stua og så på barne-TV. Kristine ryddet opp etter maten, de hadde spist grøt, noe av det beste Ida visste. Susann lekte for seg selv inne på Idas rom, av en eller annen grunn likte ikke hun å se så mye på TV. Kristine var ferdig med å sette inn i oppvaskmaskina, og gikk inn på stua hvor Ida satt på gulvet. Hun så med én gang at Ida var blitt littegrann våt i buksebaken. Hun ser på henne og prøver å fange blikket hennes, i sterk konkurranse med TV’en. «Skal du gå på do, Ida?» Spurte hun. Ida ristet på hodet. «Men det ser ut som om du skulle vært en tur på do!» Sa Kristine og kikket ned på den søte lille flekken i buksa. Ida ristet på hodet igjen og så oppslukt på TV’en. Kristine ville ikke være streng. Barne-TV varte bare en halvtime, og var ferdig snart uansett. Uhellet var allerede skjedd, og dessuten så syntes Kristine det var litt søtt. Hun satte seg i sofaen og så på hun også. Kristine ser at Ida litt etter litt blir mer våt i baken. Den mørke flekken i den røde buksa blir sakte litt større. Kristine kjemper en indre kamp mellom det å være voksen, som ville si å avbryte den oppslukte Ida og få henne skrikende og hylende inn på do, mot å bare sitte rolig og se på at hun lakk mer og mer i buksa si. Kampen ble avbrutt av at Susann kom inn. Hun så på Ida. «Har du tissa på deg?» Spurte hun, som den mest naturlige ting i verden. Ida nektet å innrømme det, og sa hun hadde sølt saft. «Åh, kan jeg òg få saft?» Utbryter Susann, og Kristine må ut på kjøkkenet for å hente et glass til henne.

Ida brydde seg tydeligvis ikke om at en saftflekk på buksa ikke ville vokst, for da Kristine kom tilbake med saft til Susann var Ida nesten dryppende våt. Kristine sa til seg selv at neste dag måtte hun innføre strenge dorutiner, spesielt før barne-TV. Bare ikke Susann gjorde det samme nå så. Men Susann sitter i sine egne tanker de siste minuttene av barne-TV. Hun skjønner at Ida tulla, og at hun faktisk har tissa på seg, og selv kjenner hun at hun blir trengt hun også mens hun drikker mer av saften.

«Ut og pusse tenner og gjør dere klar for senga!» Kommanderer Kristine med det samme barne-TV er slutt. Det gir en litt tilfredsstillende følelse å kunne gi ordre på denne måten, synes Kristine. Hun finner en gulvfille på kjøkkenet, for Ida hadde til slutt tissa såpass mye at det var kommet på gulvet. Hun syntes den bitte lille dammen var så søt, og tenkte på da hun selv var på samme alder. Hun satt ofte bare i strømpebukse på kvelden den gangen, og det hendte at den ble våt. Hun gikk ut på badet for å se til jentene. Etter tannpussen hjalp hun Ida med å skifte, og vasket henne litt renere før hun fant fram pysj til henne. «Nå må dere gå på do begge to,» sa hun før hun gikk ut til soverommet for å gjøre klar senga. Hun flyttet over en dyne fra køyesenga og ned til underkøya, hun visste nok at de ville sove sammen. Ida tisset bitte litt i skålen, det var ikke mye som var igjen. «Jeg må ikke tisse, jeg,» sa Susann til henne, og trakk på seg pysjen mens hun smilte litt for seg selv.

Kristine kysset jentene god natt på pannen og så til at de begge var under dyna før hun slukket lyset og gikk ut i stua. Nå kunne hun se på TV så lenge hun ville, det gjaldt bare at lyden var lav sånn at hun ikke vekket jentene. Det ble fort stille fra barnerommet. Ida sovnet ganske fort syntes Susann. Men selv hadde hun litt andre planer, hun lurte bare på om hun skulle tørre å gjøre det hun hadde aller mest lyst til. Hun kjente hvor trengt hun var, all saften hadde gjort sitt. Hun kjente på pysjen og prøvde å se for seg hvordan det ville være om hun ikke klarte å holde seg. Hun lå ganske tett sammen med Ida i den smale senga, men hun visste at hun ikke ville bli sur på henne. Ida likte å tisse på seg, det hadde hun sett flere ganger, og hun hadde gjort det med vilje rett der ute på stua! Det ville ikke Susann turt! Men Kristine hadde ikke blitt sint, og derfor lurte hun på om hun skulle tørre å gjøre det hun hadde planlagt. Det var ikke ofte at hun hadde hoppet over doturen før senga, men nå som hun hadde gjort det kjente hun hvor trengt det hadde gjort henne. Hun måtte holde for med hendene nå, og et øyeblikk lurte hun på om hun skulle løpe opp og gå på do likevel, vise Kristine at hun var den store jenta av dem. Plutselig stivnet hun helt til i senga, hun kjente det kile i tissen, og så ble trusa våt. Å nei! Hun hadde ikke rukket å bestemme seg for om det var dette hun ville. Å stoppe var umulig, hun var livredd, samtidig var det kjempespennende! Det bare kom og kom, hun trodde det aldri skulle stoppe. Hele pysjen ble våt, ikke bare buksa, men hun ble våt på magen og ryggen også. Det var så deilig og varmt, og nå måtte vel også Ida ha merket hva hun gjorde. Hun lukket øynene og kjente på den befriende, gode og varme følelsen i senga.

Kristine gjespet. Hva kunne klokka være? Hun hadde våknet av jentene i rommet ved siden av som hoiet og ropte på henne. Trøtt gikk hun ut av senga og inn til dem. Hva kunne det være? Ville de bare leke eller var det noe som var skjedd? «Susann har tissa i senga!» Sa Ida med det samme Kristine kom inn. «Uff da,» sa Kristine, og gikk bort til Susann som fortsatt lå i senga, fullstendig våt. Susann gråt, man skulle liksom gjøre det. Kristine strøk henne over kinnet og sa at det er sånt som skjer. Det var et stort uhell, Susann var gjennomvåt og Ida sin pysj var våt langs nesten hele siden. Ida var glad til, da var det ikke bare hun som hadde tisset på seg mens Kristine skulle passe dem. Kristine fikk med seg Susann ut av senga og gikk ut på badet for å fylle badekaret. «Dere får bade sammen,» sa Kristine, «så blir dere rene begge to.» Hun samlet sammen de våte klærne, og tissebuksa til Ida fra i går og slengte det i vaskemaskina. De to jentene hoppet fornøyde i badekaret og fant fram vannleker, mens Kristine gikk tilbake for å ordne med den våte senga.

Hun så på senga, og lakenet som hadde en veldig stor flekk. Selvfølgelig kjente hun at hun måtte tisse selv også, og ikke bare det, men hun kjente på en god følelse mellom beina som gjorde at hun bare måtte ta litt på seg selv. Hun tenkte på det Anniken hadde sagt, at det som er aller mest spennende er det som er aldri så lite forbudt. Hun hørte jentene ute på badet, de var veldig opptatt med å leke i badekaret. Hun var helt for seg selv, hun hadde lyst til å tisse på seg. Men hun kunne da ikke det, dette var ikke hytta, hun hadde ingen unnskyldning. Dessuten ingen bleier og ganske lite med skift. Hun så på den våte senga, bet seg i leppa, og lukket døra. For sikkerhets skyld låste hun også, det hørtes ut som jentene kunne klare seg selv lenge inne på badet. Kristine kledde av seg, plagg etter plagg til hun sto helt uten klær. Hun så på seg selv, brystene som faktisk hadde vokst en del i det siste, og musa, den deilige og helt glatte. Hun måtte tisse. Hun gikk mot senga, og la seg ned. Den var kald, men det brydde hun seg ikke om, den skulle snart bli varm igjen. Dyna var også våt, og hun dro den over seg, det ble litt varmere. Hun tenkte på Trine, og hva hun ville gjort sammen med henne. Og så lot hun tisset komme i barnesenga. Den våte flekken til Susann ble større og våtere, og ikke minst varmere. Hun kjente hvordan hun tisset seg selv nedover lårene, strålen kom helt uhindret ut av den nakne tissen. Før hun var ferdig begynte hun å kose med knoppen sin.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 15 dec 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4344 ⚑ Anmäl