Historiene om Kristine og Malin Del 55

Historiene om Kristine og Malin

Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1

Malin satt og vred seg på stolen, det var den første tentamensdagen, eller heldagsprøve, som lærerne kalte det så fint. Problemet var bare at hele skolen hadde tentamen på samme dag, og siden det var felles toalett ute i korridoren var det en avgrenset tid hver klasse fikk gå på do, et kvarter hver time. Og bare én elev om gangen fikk gå. Malin tenkte først at dette ikke ville bli et stort problem, men etter en stund kjente hun at hun måtte veldig tisse. Hun hadde fulgt alle de beste rådene fra alle. «Ta med deg mye vann, spis frukt, drikk mye.» Jo takk, drikke hadde hun visst gjort ja, flaska på pulten var helt tom allerede. I dag hadde de norsk, og hun hadde skrevet og skrevet helt siden i morges. Nå hadde klokka passert vanlig lunchtid, men de hadde fortsatt tre timer til før de måtte gå. Tobias satt og tygget på blyanten sin et stykke bortenfor, han så svett ut, Malin lurte på om det kanskje ikke gikk så bra for ham. Rart i grunn, for han hadde gjort det veldig bra på hjemmestilene de hadde hatt, overraskende bra faktisk. Malin begynte snart å svette, hun også, men det var ikke fordi hun ikke fikk til å skrive noe. Hun hadde skrevet ti sider, og lurte på om det ville være nok om hun skrev to sider til. Hun hadde valgt prosatekst, det var det alle sa var vanskeligst, hun håpet at det ville skaffe henne ekstra poeng. Hun presset med lårene mens hun prøvde å komme på mer å skrive. Hun så på klokka. Å nei, tenkte hun, dopausen til deres klasse var akkurat passert. Nå ble det en hel time til neste gang hun fikk muligheten. Hun knep igjen der nede, og skrev videre.

Kristine sto i skolegården, hun gikk og trasket for seg selv, slik hun ofte gjorde om hun ikke var sammen med Mina. Plutselig fikk hun øye på noen av guttene fra klassen, de gjemte seg bak et hushjørne og snakket lavt til hverandre. Kristine syntes det var spennende, og stilte seg opp ved hjørnet for å lytte. «Jeg syns nå Line er penest, tenk å få henne med på ballet!» Å ja, det var sant, tenkte Kristine, det skulle jo være ball før jul. Guttene sto og snakket om jenter, Kristine måtte le, hun kunne hjertelig tatt del i diskusjonen, og sagt dem hvilke jenter hun syntes var de peneste. Hun fortsatte å lytte. «Ok, du prøver deg på Line, da tar jeg Thea.» Det kom et stikk i brystet til Kristine da hun hørte dette. Skulle han prøve seg på Thea? Hun hadde vært Kristines store forelskelse, og største hjertesorg, og selv om det hadde gitt seg litt, nå som hun hadde Trine, var det rart å høre navnet hennes sånn. «Ok, hvem skal du ta da Bjarne?» Så han sto der også, altså. Han var den største av guttene, og den alle jentene helst ville ha, det visste Kristine. Ja, unntatt hun selv da selvsagt. «Først syns jeg at vi skal bli enig om regla,» da Bjarne barskt. Det hørtes ut som de planla et slags veddemål syntes Kristine. «Den som ikke klarer å kapre jenta dem har valg sæ, henger bindi til treet utenfor gjerdet en heil time,» erklærte Bjarne. «Det er jo ingenting!» Sa en av de andre. «Si heller til det blir mørkt!» Kristine tenkte med gru på å bli hengende i det treet, ned mot den skumle sogen nedenfor skolen helt til det ble mørkt, hun ville vært livredd. «Nei, je veit det!» Sa Bjarne. «Den som ikke får jenta si, henger der til dem pisser på sæ!» Sa han høyt og tydelig med den bøllete stemmen, de andre lo og gryntet enig. «Ok, ok, men hvem skal du kvarte?» Sa en annen, tydeligvis til Bjarne. Det hørtes ut akkurat som om de omtalte jentene som noe de kunne stjele, syntes Kristine, og ville blitt redd om hun var en av dem gutta skulle prøve seg på. Bjarne kremtet. Kristine så ham for seg, der han sikkert gjorde seg enda større enn han ellers var og tilfeldigvis viste fram de store musklene sine. «Kathinka,» sa Bjarne bestemt. Guttene gispet. Det samme gjorde Kristine. Kathinka var ikke en av jentene i klassen, Kathinka var lærer. Riktignok en av de aller yngste, og pen var hun, slank og med fantastiske former. Men hun kunne ikke tro at engang Bjarne kunne innbille seg at han hadde en sjanse på en lærer! Kristine løp av sted før hun ble oppdaget, dette måtte hun fortelle Mina, tenk Bjarne skulle prøve seg på Kathinka!

«Tror du vi burde si fra til noen?» Spurte Mina, «varsle Kathinka?» Kristine skjønte hva hun mente. Bjarne kunne være nokså bestemt når han hadde satt seg et mål for øyet. Men hvordan kunne de si det til henne, uten å risikere at guttene fikk vite at hun hadde tyvlytta på dem? Hvis Bjarne fikk vite det ble det hun som hang i treet til hun tissa på seg. I sitt stille sinn tenkte hun at i så fall ville hun slippe tisse med det samme så hun slapp å henge der til det ble mørkt, men det var bare en spøk hun gjorde for seg selv, og ikke turte hun å varsle Kathinka heller. Den siste dobbelttimen den dagen var faktisk musikk, det faget de hadde Kathinka i, og hun danset lett bortover gangen vakker og grasiøs som alltid. «Det er snart ball!» Erklærte hun, som om hun behøvde det, tenkte Kristine, det var som om ingen kunne snakke om noe annet. Det var derfor Kristine ofte stakk seg litt bort i friminuttene nå om dagen. Alle jentene bare kniste og snakket om hvilke kjoler de ønsket seg, Kristine kunne ikke være mindre interessert i noe som helst. Men etter samtalen hun hadde overhørt mellom guttene, var hun ganske interessert i hvordan denne musikktimen utviklet seg. De skulle selvsagt ha dans. Det var ikke annet å vente siden ballet var så nært forestående, og Kathinka prøvde strevende å dra det tunge pianoet inn fra siderommet. Spinkel som Kathinka var gikk ikke dette så bra, men det gikk ikke lenge før hun hørte den brummende dype stemmen til Bjarne, og straks var han til hjelp med å få pianoet på plass. Kristine og Mina måpte, det var første gangen de kunne huske at Bjarne frivillig hadde hjulpet en lærer med noe som helst. Flere andre tenkte åpenbart det samme, men Kristine begynte å ane en sammenheng.

Kristine telte, og som vanlig var det to jenter for mye for pardans, og Kristine ville vente helt til slutt, så kunne hun danse med Mina. Men til sin overraskelse var en av guttene raskt bort til henne og ba henne pent om de kunne danse sammen. Det var helt tydelig at tanken på ballet hadde gjort både gutter og jenter mye mer ivrig på å lære å danse, hele rommet var nå fylt av par. Kristine sto og kikket seg rundt, det samme gjorde Helene, som så like fortumlet ut som Kristine. Kathinka hadde lagt merke til dette, hun syntes synd på Helene, som litt for ofte ble den siste som ble valgt, både i dansen og når de skulle velge lag i gymtimene. «Morten!» Sa Kathinka, med overraskende myndig røst. Gutten som litt før hadde overtalt Thea til å danse snudde seg dovent i hennes retning. Thea burde vel kunne finne seg en bedre gutt, syntes Kristine. «Dans med Helene, så kan du danse med Thea Kristine.» Kristine kjente det samme stikket i brystet som tidligere på dagen, da hun hørte Theas navn, men nå fulgte det også med et lite gisp, og kanskje noe varme kinn. Skulle hun danse med Thea? Hun kunne ikke late som det ikke var den hun aller helst ville danse med. Den siste tiden hadde de ikke snakket noe særlig sammen, alt hadde ordnet seg etter at Thea ba alle jentene slutte å stenge henne ute, og de to gikk relativt greit overens. Men derfra til det å skulle danse med henne… Hun visste ikke hvordan Thea ville like det, selv ville hun aldri turt å by henne opp. Thea slapp Mortens hender slapt og labbet i Kristines retning. «Skynd dere litt nå da!» Sa Kathinka, og hamret utålmodig med fingrene på pianoet. Kort etter kunne Kristine kjenne varmen av Theas hender i sine. Hun så forsiktig opp på henne, og til hennes overraskelse smilte hun. Kristine måtte smile selv, det var umulig å ikke bli smittet av det nydelige smilet foran henne. Dessuten var det hyggelig av Thea å ikke surmule fordi hun ikke fikk danse med Morten. Han så forresten mindre fornøyd ut der han valset av gårde med Helene. Det ante Kristine at han ville holdt adskillig tettere om Thea. «Du er flink til å danse som gutt!» Skrøt Thea etter den første runden. Kristine rødmet nesten, men måtte innrømme at det var noe hun gjorde ofte. «Ja, du gjør vel det,» sa Thea litt beklemt. Ingen av dem hadde vel glemt den dagen Thea hadde oppdaget at Kristine hadde gjort seg kåt på Thea sin truse, men utrolig nok smilte Thea fortsatt.

I neste runde med dans hvisket Thea henne i øret, og de tisket om hva som skjedde med Bjarnes plutselige hjelpsomhet overfor lærerne. Uhyre lavt hvisket Kristine tilbake om hva hun hadde overhørt friminuttet før. Thea gispet da hun hørte det. «Og Morten, han skulle ‘ta’ meg, var det sånn?» Sa hun, litt betenkt. Kristine lurte på om det hadde vært en god idé å fortelle dette, men hun nikket. «Vel, det spørs om jeg lar meg bli ‘tatt’, hvis det bare er for det dumme veddemålet han gjør det, da kan han heller henge der i treet og dingle!» De kniste litt, synet for deres indre øyne var unektelig litt komisk med den lange og hengslede Morten. Kristine nøt å kunne føre en normal samtale med Thea igjen, til og med en hvor de snakket om gutter. I hennes egne tanker så hun Morten dingle helt til det ble mørkt, og helt til, hun holdt pusten, denne detaljen hadde hun ikke fortalt Thea, han tissa i buksa…

Malin satt og trippet med beina under pulten, hun klarte ikke å sitte stille. Rundt magen hadde det lagt seg en slags krampe, hun hadde ikke kontroll lenger. Der kom det visst litt på stolen. Enda godt at hun hadde skjørt på seg! Hun kikket nervøst på klokka, enda ti minutter til. Hun visste at det ville komme mer på stolen før hun fikk lov til å gå. Åh, hvilken knipe hadde hun satt seg selv i? Kunne hun ikke fulgt litt bedre med på klokka og planlagt dette litt bedre. Nervøst rakte hun en skjelvende hånd i været, og hun kjente at det begynte å bli nokså vått på setet. En lærer kom bort til henne. «Kan jeg få gå på do?» Stemmen skalv, og hun prøvde å sørge for at skjørtet ikke lå inntil henne og ble vått. «Når tida er inne er det tre før deg i køen,» sa hun, med silkemyk stemme. Ordene skar ikke mindre for det. Hun kikket nervøst rundt seg før hun bøyde seg fram mot henne og hvisket «jeg tisser på meg!» Læreren fikk store øyne, men tok seg sammen, foldet hendene og gikk. Ingen nødløsning der altså, fem minutter igjen…

«Overraskelse!» Det var pappas velkomsthilsen da Kristine kom hjem fra skolen en uke senere, og den dagen det skulle være ball. Kristine var ikke veldig lett til sinns, hun gledet seg ikke til ballet, og pappa som sto framfor henne og gjorde seg til. «Jaså, overraskelse ja?» Sa Kristine dovent. «Skal vi ha pannekaker til middag?» Pappa så skuffet på henne. «Kan du ikke engang gi meg gleden av å gi deg en skikkelig overraskelse engang nå da?» Sa han, og kikket oppgitt ned på henne med hendene i sida. «Vi skal ikke ha pannekaker til middag, dette er en skikkelig overraskelse!» Han smilte stort, og Kristine begynte å skjønne at det faktisk kunne være noe i dette, altså noe annet en bare yndlingsmaten hennes. Hun syntes det sto flere sko i gangen enn det pleide, og på knaggene hang flere jakker enn det pleide. «Trine!» Ropte Kristine av ren glede, og prøvde å se forbi pappa for å få øye på henne. Hun hørte Trine rope fra inne i stua, men den første hun så var Malin. Først ble Kristine litt overrasket, hvorfor var hun her nå, men så husket hun. Malin kjente jo Trine, det var hun som hadde røpet for Trine at Kristine var ute etter jenter, og dessuten at hun hadde en forkjærlighet for å bli våt i buksa. «Trine!» Ropte Kristine enda en gang da hun endelig kom inn i stua og Trine kastet seg i armene på henne. De kysset dypt og lenge, og enset ikke de andre to som var i rommet. Malin bare smilte ved synet av dem, Ola kanskje litt forundret over hvor hjertelig det overraskende besøket ble mottatt, men han kunne ikke la være å smile han heller.

Knut kom over til middag, og de var som en stor familie. Kristine kunne ikke ta øynene fra Trine mens de spiste, og var så utrolig glad for at de kunne være kjærester selv om de bodde langt fra hverandre. De to karene ble sittende nede i stua etter middagen, mens jentene løp opp trappa til Kristines rom for å se hva hun skulle ha på seg til ballet. Ola var sikkert den eneste pappaen som ikke var blitt mast halvt i hjel om å kjøpe den største og fineste og dyreste kjolen som fantes til datteren. Kristine ville gå i en helt enkel kjole. Ja, egentlig ville hun ikke gå i det hele tatt, og langt mindre nå som kjæresten var på sjeldent besøk! Men Malin og Trine insisterte på at hun måtte jo gå på ballet. Garderoben ble nøye gjennomsøkt, og etter å ha sett på de kjolene som fantes, måtte Kristine gi seg, og kle på seg den mest pyntede kjolen hun eide. «Klart du må pynte deg!» Sa Malin. «Jenta mi skal være fin på ballet!» Sa Trine, stolt av kjæresten. Nå ble Kristine geleidet bort til skrivebordet sitt hvor Trine hadde funnet fram alt hun hadde av sminke. Mesteparten av det var ting hun hadde fått av Malin, og sjeldent brukt selv. Hun ble stæsjet sånn opp at da hun så seg i speilet trodde hun omtrent ikke sine egne øyne. «Å, herregud! Guttene kommer til å være etter meg i hele kveld!» Sa hun, midt i mellom et forferdet gisp og et fornøyd utbrudd. Trine kniste av kommentaren hennes, og Kristine selv var glad hun skulle hjem til kjæresten sin igjen så fort ballet var overstått. «Så kjedelig at du ikke kan bli med!» Sa hun, og så trist på Trine. «Det går nok bra, du får finne et par gutter å kysse på mens du venter!» Sa hun spøkefullt. «Å, Trine, ikke si sånt!» Sa Kristine. «Tenk om noen prøver å kysse meg!» Malin lo. «Jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem,» sa Malin, «de fleste vet da vel at du ikke liker gutter nå, dessuten kan du vel bare si at du er sammen med Trine, ikke sant?» Trine så forhåpningsfullt på henne til hun fikk det nikket hun ville ha.

Kristine ble kjørt til ballet, og da hun kom inn var hun glad at hun hadde blitt pyntet før hun dro. Alle jentene i klassen sto på rekke og rad, den ene finere enn den andre i dyre kjoler og lass med sminke i ansiktet. Hun hadde vel kommet til å sett ut som søstera til nøkken i dette selskapet om hun ikke hadde latt Malin og Trine gjøre hva de ville med henne. «Hei!» Sa Mina, som var den eneste av de andre jentene som var såpass lite forandret at hun kunne kjennes igjen ved første øyekast. De leide hverandre inn, og der fikk Kristine øye på Thea. Hun ble stående med vidåpen munn, hun klarte ikke å se på noe annet. Thea snudde på hodet og fikk se henne, og smilte til henne. Kristine ble øyeblikkelig het om ørene, og prøvde å lukke øynene og tenke på Trine som var mye vakrere enn Thea. Dette var blank løgn, Thea, i lys rød kjole, så stor og så fin at hun måtte vel ha spart i evigheter! Kristine våget seg nærmere, det var jo uhøflig ikke å hilse også, spesielt nå som de to var på talefot igjen. «Hei Kristine! Se hva Morten har kjøpt til meg!» Sa hun blidt, og snurret rundt så den nye kjolen danset elegant rundt henne. «Jøss!» Sa Kristine, og bøyde seg litt nærmere. «Han må jaggu være desperat!» Thea nikket til henne, men snudde seg fort for å gå, det var ikke verdt at noen andre fikk vite at de to visste om guttenes veddemål. Bjarne var kommet han også, i stram dress, som alle guttene hadde. Men han så vesentlig mer nervøs ut, rart, han som alltid virket så selvsikker. Men Kristine kunne tenke seg hva som rørte seg mellom de store ørene hans. Han hadde den største utfordringen i gjengen, ettersom han skulle prøve seg på en lærer. Kathinka var alt inne i salen, og gjorde alt klart ved pianoet. Elevene fikk ikke komme inn enda, en gjeng fra sjuende holdt på å dekke tre svære langbord.

Endelig ble de bedt til bords, etter noe som føltes som en evighet med smal talk og snobbete stemning ute i hallen. Kristine passet på å sette seg sammen med Mina, og Karoline, kapteinen fra Kristines fotballag, ble tilfeldigvis sittende til høyre for henne. Ovenfor dem satt det tre gutter fra klassen under, og som Kristine ikke kjente noe særlig. Middagen kom på bordet, og Kristine måtte skikkelig ta seg sammen for å spise så pent og dannet som mulig. Det ble ikke gjort noe enklere for henne, da hun mot slutten av suppa kjente noe som diskret kjælte henne opp langs innsiden av leggen. Hva i alle? Hun ville egentlig sluppet suppesjeen og satt øynene i gutten som satt der og fotflørtet med henne, men det gikk opp for henne at hun ante ikke hvem av dem det var. Hun prøvde å stjele seg til noen blikk, men ingen av dem røpet seg, og Kristine begynte å bli aldri så lite rød. Hun prøvde å dekke til det misbilligende uttrykket i ansiktet med å tørke seg selv med servietten. Han ga seg ikke heller! Stadig kjente hun en annens fot stryke forsiktig, men bestemt mot hennes. Detter var flaut! Hun prøvde å flytte beina, høyre, venstre, bak, men uansett hva hun prøvde fant forføreren alltid fram med sine antakelig nokså lange bein. Mot slutten av hovedretten begynte dette å bli over middels irriterende, og Kristine bestemte seg for å kaste all sjenanse på båten, grep servietten og skrev med leppestiften «I am gay» med store og tydelig bokstaver. Hun snudde den og holdt den opp sånn at guttene kunne se. Reaksjonen var ikke skuffende, alle fikk et misbilligende uttrykk, og føttene ble raskt trukket unna henne, og hun kunne spise middag i fred. Hun fikk et rart blikk fra Camilla, som ikke hadde sett henne være så åpen om det før, men Mina tenkte nok at det var for å unngå flørting at Kristine hadde gjort det, en av guttene hadde blunka til henne også.

Dansen begynte, og Kristine danset først med Mina. Det var deilig å kunne danse med en man kjente, velkjent og avslappende. Da var det faktisk litt gøy å danse, sånn ellers hadde hun ikke så mye til overs for det, om hun da ikke kunne sikre seg litt ekstra nærkontakt med noen hun var tent på. Hun kastet et par stjålne blikk på Thea, og tenkte at hun gjerne skulle byttet plass med Morten, som hadde vært først ut til å by henne hånden, og han holdt henne meget tett. Kvelden gikk egentlig overraskende fort, syntes Kristine, hun danset litt, og satte seg for å drikke litt brus innimellom. Kristine kjente at brusen fylte opp i blæra, men hun ville holde seg, hun hadde planer om å dra hjem så fort de fikk lov uansett. Det virket som Thea hadde gitt etter for Morten likevel, de var tett i armene på hverandre. Litt bortenfor så hun også at Line sto og klinte med en av de høye og tynne guttene som også var fra hennes klasse. Helene derimot, hun var som vanlig alene. Kristine skulle akkurat til å gå bort for å kanskje få henne med på en dans, men med ett hørtes et brak oppe fra scenen, og folk skvatt og snudde seg for å se. Der løp Kathinka av scenen, lokket på flygelet hadde klappet igjen med et digert brak, og der hang Bjarne og dinglet over hjørnet på flygelet med en rosebukett i hånda. Nå så han etter henne mens hun løp, «men jeg elsker deg jo, Kathinka!» Ropte Bjarne. Det virket som han trodde hun skulle komme tilbake, akkurat som de fleste medelevene gikk i takt etter hans kommando. Det kom litt spredt latter fra salen, etter hvert som folk oppfattet sammenhengen. Mina møtte Kristines blikk, og de begge tenkte på veddemålet Kristine hadde hørt. Etter dette å dømme hadde Bjarne akkurat tapt, og, tenkte Kristine, måtte henge i treet til han tissa i buksa. Men ville guttene tørre å opprettholde taperens straff, nå som det var selve gjenglederen deres som hadde tapt? Kristine kastet et kort blikk på Morten, som sto og holdt rundt Thea, og han som akkurat hadde danset tett med Line. De så rådville ut, begge to, men Morten var nok ganske bestemt, han var ikke noe smågutt selv.

Hva som siden skjedde med Bjarne, visste hun ikke, men det som var sikkert var at han var som sunket i jorden etter dette, og det enda det var krav om at alle skulle være til stede helt til kåringen av Ballets konge og dronning. Det overrasket vel ingen at det var Thea og Morten som ble kåret. Det som derimot overrasket en del av både unge og voksne, var at Morten hadde var søkk vekk. Han hadde stukket fra sin nydelige brud, som i dette øyeblikk ble kronet oppe på scenen. Særlig fornøyd så hun ikke ut til å være, hun speidet rundt og ropte bønnfallende navnet til han som minutter før hadde holdt henne tett inntil seg. Tenk så flaut! Stå der med krone på hodet, og dansepartneren plutselig forsvunnet! Kristine så at Thea begynte å gråte, og hun ville finne på noe for å trøste henne, men så begynte Thea å bli sint, og ropte banneord om Morten. Både Kristine og Mina fikk godt med seg at hun mumlet noe om viktigheten av et veddemål sammenlignet med viktigheten av henne selv, før hun kastet kronen tilbake i hendene på utdeleren og løp ut gjennom rommet så den pene kjolen flagret bak henne. Kristine syntes synd på Thea, men akkurat nå var det noe som interesserte henne mer. I og med at troningen i prinsippet var ferdig, så hadde de lov til å forlate ballet. Dermed fant Kristine kåpa si og var ute av døra i en fart.

Hun satte peiling mot snarveien, hun ville komme seg hjem så fort som mulig. Hun måtte tisse, men det var også andre ting som gjorde at hun valgte snarveien, hun var nysgjerrig. Og ganske riktig, straks hun kom inn mot snarveien hørte hun stemmer, og hun listet seg bak et tre for å lytte. Hun hørte noen, sikkert Morten, streve med noe. Det hørtes ut som de drev med noe tau og noe greier. Hadde de virkelig klart å hengt opp svære Bjarne i det treet? Hun lyttet intenst, og nå kunne hun høre hva de sa også. «Nå sitter du der til buksa er våt!» Sa Morten. «Ja!» Sa en annen gutt samtykkende, «det var din egen idé vet du!» Ertet han. «Vi kommer igjen om en time og sjekker!» Sa Morten, og så løp de sin vei. Kristine listet seg fram fra hjemmestedet sitt og smøg seg mellom trærne. Og, ganske riktig, der satt Bjarne, med sin store korpus, og dinglet med beina sikkert to-tre meter over bakken. De hadde ikke klart å henge ham etter tauet, men rett og slett satt han på ei grein og bunnet ham til stammen så han ikke kunne komme løs. «Hei!» Sa Kristine, høyt og tydelig. Det var i grunnen greit å ha ham i en slik situasjon, hun så for seg at hun kunne si og gjøre akkurat hva hun ville, han fikk ikke tak i henne uansett i denne situasjonen. «Kristine?» Sa han, og så ned på henne. Når hun tenkte over det, så var hun ikke sikker på om hun i det hele tatt hadde snakket med Bjarne på tomanns hånd før. «Eh, kan du hjelpe meg ner, Kristine? Få løs dessa greiene?» Bjarne viste henne tauene som satt stramt rundt håndleddene. «Mh… Nei,» sa Kristine, «jeg tror ikke det. Du skjønner, jeg vet om veddemålet, og du tapte, var det ikke sånn? Så da er det vel bare rett og rimelig at…» «Te helvete med veddemålet!» Sa Bjarne barskt. Kristine skvatt, og kjente at hun tissa en liten skvett i trusa, før hun kom på at Bjarne slett ikke var farlig i den situasjonen han var i nå.

«Ikke skrem meg sånn da Bjarne, jeg tisser på meg her!» Sa hun, og pekte opp under kjolen mot trusa som hun kjente var blitt våt. Hun ante ikke hvorfor hun sa det til Bjarne, vanligvis ville hun ha holdt det hemmelig, forresten var hun ikke sikker på om han trodde henne. Men etter en stund sa Bjarne: «Tisser’u på’ræ sa du?» «Ja,» sa Kristine med uskyldig stemme, «det skjer av og til når noe skremmer meg plutselig, og så må jeg veldig tisse også,» sa hun, og knep litt med lårene. «Må’ru det?» Spurte Bjarne før han fikk tenkt seg om, «eh, je mener, kjapp deg å få meg løs ‘a, så kan vi springe heim begge to, før dem andre kjem tebars at.» Det var tydelig en slags desperasjon i stemmen hans. «Men skulle ikke du sitte der til du tisser på deg da?» Spurte Kristine. «Å te helvete med det!» Brølte Bjarne så høyt at Kristine nesten tissa på seg igjen. «Ikke skrik sånn til meg, da blir det jeg som tisser på meg!» Sa Kristine, og knep enda mer. «Jeg tror jeg løper hjem,» sa hun, og skulle til å løpe. «Ok, ok, unnskyld!» Sa Bjarne fort, «je ska’kke skremme’ræ mer. Bli her.» «Ok, Bjarne, men jeg synes ikke du er så snill bestandig, så jeg vet ikke om vil hjelpe deg løs,» sa Kristine. Bjarne fikk et ekkelt uttrykk i ansiktet, det var tydelig at han ikke likte at ei lita og spinkel jente hadde kontroll over situasjonen. «Men hvis du itte gjør’e så får’u da vel en omgang real juling så du ligg der ‘a vel!» «Men hvordan skal du klare det så lenge du sitter der?» Spurte Kristine fornuftig nok. «Det er en dag i mårra å,» Sa Bjarne, «og da heng itte je her lenger, og da kan je banke okken som helst! Å Gud bære som Morten ska få!» «Du banker ingen!» Sa Kristne bestemt. «Å, gjer je itte det nå!» Skrek Bjarne så kraftig som stemmen var. Kristine hermet nå at hun ble skremt av stemmen, og lot som hun holdt på å tisse på seg igjen, og knep med lårene. «Ok, ok, unnskyld, je ska itte skremme’ræ,» sa Bjarne igjen. Kristine så liksom sjenert ut til siden. «Der tror jeg det kom litt mer i trusa,» sa hun, og lot som hun nesten rødmet. «Jeg tror jeg må løpe hjem!» Sa Kristine og snudde seg. «Kom tebars at!» Skrek Bjarne, han klarte ikke å la være å skrike. «Kom opp og hjelp me!»

«Ok,» sa Kristine, «kanskje.» Bjarne så forhåpningsfullt på henne. «Men da skal Morten få slippe uten en skramme i mårra!» Bjarne skulle til å sette seg til motverge. «Nei!» Avbrøt Kristine før han fikk begynt. «Hvis du er så feig at du velger å true meg med bank og få meg til å tisse på meg i stedet for at du skal henge bundet fast og gjøre det samme, og at du ikke holder veddemålet, da går ikke det ut over en ærlig kar som Morten! Og ikke han andre heller, så vidt du veit det, du må love!» Sa Kristine. «Ok, ok,» Sa Bjarne. «Alt sammen som du sier, bærre je slepp laus herfra.» «Ok,» sa Kristine, men jeg må tisse først, jeg klarer ikke å holde meg lenger! Hun bøyde seg med lårene helt sammen igjen, og hun kunne tydelig se at Bjarne syntes det var kjempeflaut å se henne stå der og nesten tisse på seg. «Men jøssenamn da jente, ta’ræ sammen litt!» Hun hadde egentlig ikke tenkt å tisse mer, men nå som hun så hvor flau han ble av det, så var det faktisk litt moro. «Jeg klarer ikke mer!» Jamret hun, og lot som om det holdt på å briste for henne. «Og du skal se på at jeg gjør det!» Sa hun, og stilte seg opp, klar til å gjøre det. «Åffor det?» «Fordi du er jævlig mot folk! Og at du syns dette er flaut!» Bjarne lukket øynene. «Opp med øynene!» Sa Kristine, hun kjente at tisset var på vei. «Du skal se på hele tida, ellers løper jeg rett hjem etterpå!» Sa Kristine, og så plasket det mot røttene under henne idet hun begynte å tisse. Og Bjarne var hadde ikke annet valg enn å tvinge øynene åpen og se på at tisset strømmet fra under kjolen. Det var deilig å få tisse, kjente Kristine, og det sprutet herlig mot anklene. «Æsj,» sa Bjarne, han klarte tydeligvis ikke å la være. «Vær glad du slapp!» Sa Kristine, «det er litt vanskeligere å skjule et uhell med den buksa der,» sa hun, og pekte på den grå dressbuksa hans. Hun så at han rødmet, det var akkurat det hun ville. Hun klatret kjapt opp stigen som Morten hadde plassert der, og tydeligvis klart å tvinge Bjarne opp. Den våte trusa gned herlig mot kjønnet mens hun jobbet seg oppover. Hun løsnet knutene og løp ned stigen igjen med Bjarne kjapt etter. «Pell deg vekk nå!» Sa Bjarne, «hvis itte ombestemmer jeg meg, og banker’ræ like væl, det lukter piss av ‘ræ!» Kristine likte ikke å bli snakket til på denne måten, men samtidig var hun ikke dum, så hun travet raskt av gårde i den retningen som var korteste vei hjem.

På hjemveien lurte hun på hvorfor hun egentlig slapp løs Bjarne. Han fortjente det ikke. Men at hun hadde kommet til å fått bank hvis hun ikke hadde gjort det, det var sikkert nok. Dessuten kunne ikke Kristine beskrive hvilken utrolig nytelse det var å stå der å tisse på seg mens Bjarne smertelig var tvunget til å se på henne. Hun ante ikke hvorfor, men en utrolig nytelse var det. Det eneste hun tenkte på nå var å komme hjem til sin elskede. Det var kaldt, og hun skrittet så fort hun klarte gjennom de bekmørke gatene. Den første som tok imot henne var pappa. Hun beholdt kåpa på mens han klemte henne, hun var redd at kjolen hadde fått en tisseflekk eller to under kåpa. Igjen og igjen tenkte hun på hva hun hadde gjort, stått der fullt påkledd og tissa på seg, rett foran den største gutten i klassen, den kjekkeste, ville de andre jentene si. Pappa slapp henne, og hun fikk av seg skoene før hun løp opp trappa til rommet sitt hvor Trine ventet på henne. Hun lukket døra bak seg, og lot kåpa falle. «Å herregud Kristine!» Sa Trine og måpte. Kjolen hadde en stor våt flekk bak og en våt strime ned mellom beina. Den hadde nok sittet litt for tett mot henne når kåpa strammet rundt henne. Trine reiste seg og stilte seg tett inntil henne. Så la hun begge hendene på Kristines våte bak. «Jeg elsker deg, tissejenta mi!» Sa hun, og kysset henne mens hun kjente at den våte trusa gjorde kjolen enda våtere.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 26 nov 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4336 ⚑ Anmäl