Historiene om Kristine og Malin Del 52

Historiene om Kristine og Malin

Del 52: Anne får en idé

Kristine satt på skolen og tegnet. De holdt på med trepunktstegning igjen, og læreren, en dame som sikkert snart var pensjonist, elsket å pirke på ørsmå detaljer som de gjorde feil. Kristine klarte ikke helt å konsentrere seg. For én gangs skyld var det ikke fordi hun måtte tisse da, for selv om det var siste time så satt hun ikke lenger urolig på stolen og kikket nervøst på klokka. Thea hadde holdt sitt løfte, og Kristine hadde endelig blitt tøff nok til å bruke jentedoen på vanlig måte. Hun kjente det var godt å kunne gjøre det, for selv om det hadde vært litt spennende den tiden hun måtte holde seg, så kjente hun at det var mye mer behagelig i de siste timene nå som hun hadde tom blære. Nå kunne hun også tåle å se Thea uten at sitasjonen ble uutholdelig. Og det var ikke bare fordi at Thea prøvde å være grei, men også fordi at nå var det ei helt anna jente som fylte tankene til Kristine. Det var rart å tenke på. De få timene den helga på fotballturneringa, da hadde de vært sammen hele tiden. Hun og Trine, og de hadde gjort ting sammen som var som tatt fra hennes innerste drømmer. Hun kunne ikke slutte å tenke på det lange lyse håret og den smekre kroppen, og det vakre ansiktet som smilte mot henne, og rødmet litt hvis det kom en skvett i trusa. Men nå var hun langt unna. Hun satt sikkert i et klasserom, hun også, tegnet umotivert på et ark, og kanskje hun tenkte på henne også? Kristine ble varm ved tanken på at Trine kanskje satt langt borte og tenkte på akkurat henne.

Malin satt i et annet klasserom, ikke veldig langt fra Kristine, men ikke lenger i samme skolegård. Tobias som satt et stykke unna nå, leverte inn hjemmeleksene som læreren hadde bedt om. «Bra Tobias!» Sa han, etter å ha kikket kjapt på det. «Det her begynner du å få teken på!» Tobias smilte og tok imot papirene igjen. Malin skjønte ikke dette helt, hvorfor han plutselig var blitt så flink med leksene, nå som hun ikke hjalp ham lenger, men hun var veldig glad for at han gjorde det bra, og han var blidere enn han hadde vært på lenge. I gangen, etter timen, måtte hun rose ham for det gode leksearbeidet. «Flink du er, gutten min!» Sa hun, og ga ham en god klem og et kyss. Tobias smilte, og rødmet nesten litt av all skryten. «Du er flink du òg da!» Sa han, og så tilbake på henne. Det låt litt mer som en selvfølge det at hun var flink, noe det også var. «Jeg er stolt av deg,» sa Malin. «Du greier leksene på egen hånd, det trodde jeg ikke du skulle klare.» Malin var ærlig, og ble litt skyldbevisst på det, nå som hun så hvor bra det faktisk gikk. De krøp ned i en sofa utenfor kantina og koste seg litt før neste time. Dette var noe de hadde begynt med den siste tiden, å bruke tiden mellom timene til å være sammen, heller enn i klasserommet. Malin var fornøyd med denne ordningen, for da slapp hun å vise ham alt mulig i timene, og forklare alt. I stedet satt hun sammen med Nora, som tross alt var mye flinkere i de fleste fag, og Malin merket at hun gjorde det enda bedre enn før.

Kristine kom hjem blid og fornøyd. Ikke var det skjedd noe uhell i buksa, og ikke måtte hun kaste av seg sekken og løpe på do for å holde seg tørr heller. Det var først nå hun skjønte hvor anstrengende det faktisk hadde vært for henne. Nå kunne hun heller slappe av, og tisse litt på seg når hun ville kose seg i stedet. Hun var også blitt tørr om natta igjen, noe som betydde at hun slapp å starte dagen med sengeskift. «Hei pappa!» Sa hun, og gikk inn på kjøkkenet hvor det luktet middag. «Hei!» Sa han og smilte mot henne, og hun gikk fram og ga ham en klem før hun satte seg. Ola hadde merket at Kristine var mye blidere enn før, spesielt etter helga på fotballturneringa. Hun hadde fått mye mer selvtillit, og var den samme smilende jenta som han husket fra barndommen. Han merket at det smittet over på ham også. Det var en annen fordel også med at Kristine hadde begynt på fotball, før hadde hun aldri vært interessert i å se på sport sammen med ham, men nå gjorde de det stadig oftere. «Blir du med over til Knut i kveld? Det går en storkamp fra England på Tv,» han så forhåpningsfullt på henne. «Klart det!» Svarte hun. «Men blir ikke Malin litt sur hvis vi sitter der og bråker og heier?» Kristine visste hvor ivrige de pleide å bli hvis kampen ble spennende, og Malin likte ikke det midt i leksearbeidet. «Ah, hun er nok hos Tobias tenker jeg, Knut sier at hun er der nesten hver dag nå.»

Malin var hos Tobias, selv om Tobias var ikke der. Det var nesten blitt en vane nå; de spiste middag sammen med Tore og Anniken, og så løp Tobias over til Magne for å gjøre leksene sammen med ham. Egentlig var det en ganske grei ordning, for da kunne Malin gjøre leksene helt i fred, oppe på Tobias sitt rom. Etterpå kunne hun gå over til Anniken, og fleipe og snakke tull om gutter og knise og le som hun ville, uten at det irriterte Tobias. Malins våte morgen i senga for noen uker siden var for lengst glemt. Nå hadde de gått over til den gode gamle madrassen hans, og selv om den ikke var like behagelig å ligge på så var det i alle fall ikke noe problem om en av dem tissa litt i senga. Tobias hadde begynt å tisse litt i senga på morgenen, slik egentlig ofte Malin gjorde, etter at Tobias allerede hadde vætet ned hele lakenet. Han påsto at det var uhell, men Malin trodde ikke det. Tobias’ uhell i senga pleide å være totale, fullstendig vått overalt. Nei, de små søte dammene han nå lagde på morgenen var nok akkurat like mye latskap som det Malin hadde når det gjaldt å gå på do om morgenen. Hun hadde ikke konfrontert ham med det, for hun syntes det var litt søtt når an lå der med en flekk under rumpa og våt truse, at han alltid så trist på henne og sa at han hadde hatt et uhell. Ofte var jo Malin også våt i skrittet, og hadde laget en liten dam i senga selv, men det var det aldri noe snakk om, Tobias visste at hun likte å gjøre det. I stedet kysset de, og av og til tok de på hverandre utenpå de våte trusene.

Kristine så på kalenderen sin, som hun hadde på veggen på rommet. Hun så at det nærmet seg en spesiell dato, en som hun hadde ringet inn med et rødt hjerte; Trine sin bursdag. Tretten år, ble hun. Da var hun bare ett år yngre enn henne selv, tenkte Kristine, men hun visste jo at det ikke var helt sant da, for selv ble hun snart femten. «Men det gjør ikke noe,» sa hun for seg selv. «Jeg elsker deg uansett!» Sa hun, og så på bildet av Trine som hun hadde på nattbordet. Kristine hadde så lyst til å dra og besøke Trine på bursdagen hennes, men hun visste at det var langt å dra. Men hun kunne vel alltids spørre pappa en gang til? Hun skyndte seg ned trappa for å spørre. Pappa så litt oppgitt på henne. Trines bursdag var midt i uka, og det var alt for langt å kjøre fram og tilbake på en ettermiddag, syntes pappa. «Kan du ikke dra til en av venninnene dine her i bygda?» Sa Ola, og prøvde å ikke virke sliten i stemmen av alt maset. Kristine himlet med øynene, som om hun egentlig hadde noen venninner her i bygda. «Men det er Trine som har bursdag jo!» sa Kristine. Ola sukket. «Lag et kort til henne, da vel,» sa han. «Det gjorde vi alltid, husker jeg,» sa han, og fikk det uttrykket han alltid fikk når han snakket om gamle dager. «Tegnet litt, skrev på noen fine ord, og så sendte vi det i posten.» Ola ble sittende i egne tanker rundt dette. Flere brev han hadde skrevet dukket opp i hukommelsen. Også noen som han hadde skrevet til jenta som ble Kristines mor, men det kunne han ikke tenke mer på, han ble så fort trist når han tenkte på henne.

Kristine satte seg ved kjøkkenbordet for å tegne kort, pappas idé var ikke så ille, syntes hun. Det ble et riktig fint kort, og hun pyntet det med klistremerker også. Mens hun satt der ringte det på døra, og hun så at pappa gikk for å åpne. Det var Anne, Kristines tante, og hun løp for å gi henne en klem. «Oi, så fint kort du lager!» Sa tante, og kikket på forsiden av kortet, hvor Kristine hadde tegnet. «Hvem er det til?» Spurte hun. Det var Ola som svarte. «Ei som heter Trine, hun bor visst i nærheten av dere tror jeg? Du ble vel kjent med henne på fotballen, var det ikke sånn?» Spurte han, og så på Kristine. Hun nikket, og begynte å bli litt rød i kinnene. «Kanskje jeg kunne ta det med? Vet du hvor hun bor?» Spurte tante, og nå snudde hun på kortet for å se om Kristine hadde skrevet adresse på. Kristine ble flau, og ville ta fra henne kortet, hun hadde jo skrevet personlig til Trine, og satt på masse hjerter og alt! «Nei, vent, få se da!» Sa Tante, og holdt det bestemt og leste på kortet. «Så fint det er, Kristine!» Sa hun, mens hun leste det som sto der. «Til Trine. Gratulerer kjempemye med dagen! Skulle ønske jeg kunne være der. Elsker deg masse! Hilsen Kristine.» Hun rødmet da hun skjønte at tante hadde lest alt. Men hun bare strålte, og syntes Kristine hadde laget et kjempefint kort til venninnen. Hun tenkte ikke noe som helst på at det lå mer enn bare et vennskap i ordene og hjertene, det var jo sånn venninner ofte skrev og sa til hverandre.

Kristne så ned, hun ble lei seg, og gikk ut i stua for å være for seg selv. Ola trodde hun ble sint fordi Anne hadde sett kortet, han så oppgitt på søsteren. «Bare slapp av,» sa Anne, og viste tegn til at han skulle bli, mens hun gikk ut i stua til Kristine. Hun satte seg ved siden av henne og strøk henne på ryggen. «Er det noe i veien, vennen?» Spurte hun. Kristine snufset litt, og så ned på kortet som Anne hadde lagt på bordet. De satt der en stund før Kristine klarte å snakke. «Jeg er så lei meg for at jeg ikke kan være der,» sa hun, og pekte på kortet. Anne så på kortet. «I bursdagen?» Spurte hun. Kristine nikket. Anne skjønte hva hun mente, det var klart hun hadde lyst til å være med på bursdagen, men samtidig skjønte hun Ola som syntes det var for langt, og hun kom jo ikke til å kunne være der lenge uansett, de måtte vel omtrent snu i døra. «Er det ikke bedre at dere tar det på ei helg da?» Spurte tante, hun så at Kristine ikke likte svaret, hun prøvde å finne på noe. «Jeg kan i alle fall ta med kortet til henne, da blir hun sikkert glad!» Sa tante, og prøvde å få opp humøret litt. Kristine nikket stille, hun lot kortet ligge igjen, så gikk hun opp på rommet sitt for å være litt alene til fotballkampen begynte.

Med det samme hun hadde lukket døra og pustet lettet ut for å være litt alene, kjente hun trangen. Den følelsen hun av og til fikk der nede når hun var alene, og det var noe hun var lei seg for. Hun ville tisse. Det var som om kroppen trengte å gråte, et annet sted enn bare fra øynene. Som så mange ganger før tok hun av seg buksa og la seg i senga og knuget om kaninen Alfred. Samme hvor gammel hun ble, hun ville aldri bli for gammel til å klemme kosekaninen tett inntil seg og la ham trøste henne. Det var så vanskelig, syntes hun. Hun var så glad for å ha funnet Trine, og at de hadde hatt det så fint sammen de første dagene de ble kjent. Men så hadde de ikke sett hverandre siden, og de var alt for langt fra hverandre. Da de var sammen fantes det ikke en bekymring i verden, og Kristine hadde ikke tenkt på hvor langt de egentlig bodde fra hverandre. Helt til hun plutselig satt på bussen og vinket til henne. Og de måtte dra før finalen skulle spilles og alt, for de hadde så lang vei hjem. Hun husket jenta som sto der og så opp på henne, og tåren som trillet nedover kinnet hennes idet de ikke kunne se hverandre lenger. Da, plutselig, hadde hun skjønt at hun ikke skulle få være sammen med henne alle dager av sitt liv. Hun måtte tilbake til virkeligheten, tilbake til skole, tilbake til pappa, og ingen Trine var der. Hun husket Karoline, som satt ved siden av henne på bussen. Hun hadde strøket henne over låret og trøstet henne, uten å si noe, bare ren medfølelse mens Kristine gråt stille med hodet mot ruta. Nå gråt hun i trusa, kjente hun. Dråpe etter dråpe banet seg ut, og trusa ble våt, snart rant det en liten strøm ned i lakenet. Hun klemte Alfred mot kinnet og fortalte ham hva som skjedde, slik hun pleide. Og han så på henne og trøstet henne mens hun tisset.

Kristine lå og kjente på den varme og gode følelsen under dyna. Det var virkelig noe med dette som gjorde alt så trygt og godt. Hun kunne ligge sånn i all evighet med Alfred inntil seg og se ut av vinduet og kjenne på varmen rundt rumpa. Hun lukket øynene, og drømte om Trine. Bilder av den nydelige jenta danset over netthinnen. Det banket på døra, og magien var brutt. Kristine ble redd. Det første hun gjorde var å gjemme Alfred bak ryggen. «Det er meg,» sa Anne gjennom døra. «Jeg fikk en idé,» sa hun. Kristine lyste opp, kanskje hun fikk være med til Trine likevel? «Kom inn!» Sa Kristine, uten å tenke på hva hun hadde gjort i senga. Tante kom inn i rommet og satte seg på kne ved senga. Anne så at hun hadde grått, og strøk over kinnet hennes for å trøste. «Hva var det du tenkte på?» Spurte Kristine forhåpningsfullt. Hun visste ikke helt hva det skyltes, men det føltes litt spennende å ligge her med tante så nær, mens hun hadde tissa i senga. Det var som om hun trøstet henne litt for det også, enda hun ikke visste noe om det. «Jo, jeg vet jo ikke om det går an for henne da. Men om du kunne blitt med oss på hytta neste helg, du kan sitte på med meg for jeg skal på seminar her neste uke også. Så, om det kunne passe, så kanskje denne Trine kunne blitt med? Jeg forsto det sånn at Bjørn visste hvem hun var?» Hun så ned på Kristine, men hun ble ikke liggende stille. Hun var oppe på knærne i senga og sekundet etter hadde hun omfavnet tante i en god klem.

Kristine holdt rundt henne, og det var nesten vanskelig for Anne å få henne til å slippe. «Så, så,» sa Anne, «det er jo bare hvis det passer for alle, ikke sant, må spørre først vet du. Neimen, Kristine da!» Sa hun plutselig da Kristine endelig hadde sluppet taket. Tante så nedover henne, fra hårlokkene og ned på trusa, og ned til lakenet som begynte å få noen mørke flekker under Kristine. «Men, tisser du i senga enda da, jenta mi?» Spurte tante litt bekymret. Akkurat nå så det ikke ut som om hun snart var 15. Hun strøk henne over håret og så henne rett inn i øynene. «Er det noe som plager deg?» Kristine møtte blikket hennes. «Nei,» sa Kristine, «ikke nå mer,» hun smilte fra øre til øre. Anne måtte smile hun også. «Vel, du klarer vel å rydde opp i dette selv da?» Kristine kom seg ut av senga. «Jada, tante! Jeg er da ikke fem år lenger heller!» Anne så tilbake på henne og den våte senga, mens Kristine tok av dyna. Å, jeg vet ikke helt jeg, tenkte hun i sitt stille sinn, mens hun gikk ned til stua igjen. Kristine tok lakenet av senga og bannet. Pokker også! Hvorfor måtte hun alltid la seg rive med slik! Hun hadde alltid sett sånn opp til tante, hun var en pen, voksen dame, men fortsatt ung. Kristine hadde alltid tenkt at hun ville bli som henne en dag. Kanskje ganske snart? Men den boblen hadde sprukket nå. Tenk at hun hadde sett henne, i senga mens det dryppet fra trusa hennes! Hun dyttet det våte tøyet ned i skittentøykurven, og tok seg ikke engang tid til den vanlige, kosete bevegelsen over kjønnet da hun tørket seg med våtservietten. Hun håpet at hun ikke ville si det til pappa. Det var ikke det at han ble sint, men han ble alltid så bekymret når han fikk vite at senga var blitt våt.

«Så fint at dere fikk denne idéen!» Sa Trine, og smilte til Bjørn. De hadde endelig kommet fram til hytta. Det var litt langt og gå, tenkte Trine, mens hun begynte å ta av seg yttertøyet. Jøss, hun har jaggu kledd seg pent for en hyttetur, tenkte Bjørn da han hjalp henne å henge yttertøyet på knagger på veggen. Hun hadde høye strømper utenpå en mørk strømpebukse og et halvlangt skjørt, og en stilig genser. Håret var aldeles nydelig, med bølger i sidene. Det var ikke helt sånn han husket henne fra fotballkampen. «Så fin du er!» Sa Ida, og hoppet opp for å gi Trine en klem. Ida ble alltid fort kjent med folk, og syntes hun kjente Trine som hennes beste venn, enda de bare hadde sett hverandre én gang før. Ida hadde også fått lov til å ta med seg venninnen sin fra samme klasse, Susann. Da alle hadde fått av seg klærne etter turen satte de seg henslengt i sofaen mens Bjørn tente bål på peisen. «Når kommer Kristine?» Ville Ida vite. Trine spisset ørene. «Sent, vennen min,» sa Bjørn, «kanskje etter at du har lagt deg. Du treffer henne i morgen,» sa han, og smilte, selv om Ida ble litt skuffet. «Skal vi spille spill?» Spurte hun Susann, og de løp bort for å finne noe i skuffen. Bjørn så opp på klokka. Var det blitt så sent alt? Han sjekket mot sin egen rundt håndleddet. Nei da, det var bare at den ikke var blitt stilt enda, etter sommertida. Et øyeblikk skulle han til å gå bort for å stille den, men så tok han seg i det, og tenkte det var like greit å ha en unnskyldning for å legge de minste tidlig. Hvis de var oppe når Kristine kom, ville de garantert bli overtrøtte, og vanskelig å legge.

Alt etter første runde med spill var over, kikka han på veggklokka, og sa til jentene at det begynte å bli sent. Susann gjespet faktisk, og selv om Ida protesterte, gikk de etter hvert med på å spise litt kveldsmat som det siste før senga. Trine var ganske stille. Hun så på klokka, hun også, og ventet. Det var lenge, alt for lenge siden hun hadde sett henne nå. Kristine, nydelige Kristine, tenkte hun, og drømte seg bort mens hun spiste deilig hjemmelaget brød med brunost. «Har alle vært på do?» Spurte Bjørn med den barske stemmen. Han var så myndig at Trine skulle til å svare hun òg, før hun skjønte at det var de yngste to han hadde spurt. Jentene nikker. «Ok,» sa Bjørn, «dere har vært her før, dere kjenner rutinen, ikke sant?» Begge to nikket lydig, og Ida smilte litt og gledet seg litt. «Ok, av med buksene!» Kommanderte Bjørn, og plutselig sto jentene der i bare skjorta, bukse og truse lå på gulvet. Bjørn kom tilbake fra naborommet med noe i hendene, Trine prøvde å se hva det var, noe hvitt og rart noe. Han gikk bort til sin egen datter først, og ba henne trå inn i bleien. «Vips! Så var rumpa borte!» Sa Bjørn, da han hadde trukket trusebleien på. Ida lo barnslig, og smilte mot Susann. Hun fikk bleie også. Trine så ned på dem, og var litt overrasket over at to seksåringer begge fikk hvite bleier på. «Vil du ha bleie på for natta?» Spurte Bjørn, og så rett på henne. Trine satte teen i halsen og begynte å hoste. «Jeg?» Spurte hun, da hun endelig var ferdig å hoste. Hun trodde Bjørn spøkte, men han så helt alvorlig på henne. «Vel, du kan jo bestemme deg litt senere,» sa han, og la en bleie ned på kjøkkenbenken. «Så, små piker, ut og pusse tanna!» Sa han, og Ida og Susann løp ut så bleierumpene gikk fram og tilbake.

Trine så på bleien som Bjørn hadde lagt på benken. Den så helt lik ut som de som jentene hadde fått, bare litt større. Jo, den var nok stor nok til at hun kunne få den på seg, tenkte hun. Men hvorfor? Hun tissa da ikke i senga heller. Rart, tenkte hun, og prøvde å ta en slurk til med te uten å sette mer i halsen. Trine og Bjørn sitter oppe en stund og prater. Trine lurer på når Kristine kommer. Bjørn myser ut gjennom vinduet, det begynte å bli temmelig mørkt. «Det er sent, sa Trine og så på veggklokka, burde de ikke komme snart?» Bjørn så litt skyldbevisst på klokka, og skjulte sin egen under ermet. «De hadde lang vei,» sa Bjørn, og tenkte på den lange kjøreturen, «og så må de jo gå hele veien de òg,» sa han. Trine ser på klokka igjen, og synes det er sent. «Jeg tror jeg går og legger meg,» sier hun, og gjesper. «Du skal få lov å sitte oppe til Kristine kommer,» sa Bjørn, og begynner å lure på om han skal avsløre den lille bløffen med klokka. Men Trine hadde kommet på at det var kanskje ikke så dumt om hun lå i senga når Kristine kom. Hun hadde ikke glemt sist gang de to lå i ei seng sammen, og hun kjente at hun gledet seg enda mer til å se Kristine igjen. Hun hadde tatt med seg en lekker, grønn nattkjole, og hun håpet at Kristine syntes hun ble fin i den. Hun lagde en gjesp, og sa til Bjørn at hun fikk gå og pusse tenner. Hun går rett ut, uten å ta med seg bleien på benken. «Ikke snakk om at jeg skal ha på meg den der når Kristine kommer!» Sa hun lavt til speilbildet sitt, mens hun så på seg selv i den nydelige nattkjolen, og tenkte hvor dumt det hadde sett ut med en bleie under den.

«Nå skal det bli godt å komme inn i varmen!» Sa tante, da de endelig kunne se hytta. Den lange bilturen hadde gjort at Anne og Kristine kom ganske sent fram til hytta. Kristine var så spent på å møte Trine igjen, ville det være akkurat som sist? Men da de kom inn så var ikke Trine der, og Kristine ble skuffet. «Har de lagt seg alle sammen?» Spurte tante. Onkel nikket. «Jøss, hvorfor det, det var da tidlig?» Sa hun, og tenkte spesielt på Trine. Men Bjørn pekte på klokka, og de så at den var en time senere enn det klokka egentlig var. «Fant du fram bleier til alle?» Spurte Anne, som ren rutine. Bjørn nikket. «Trine ville ikke ha,» sa han, og pekte på bleien som lå på benken. Kristine ble litt tankefull, hun lurte på hva Trine hadde sagt da hun ble tilbudt den. Selv var hun vant til at på hytta var det bleier. Sånn hadde det alltid vært, og det var veldig greit også, syntes Kristine. De tre satt og pratet litt sammen, mens Anne og Kristine spiste kveldsmat. Bjørn måtte gå, han hadde helgevakt på jobben. Han overtok hodelykta fra Anne, slik at han kunne finne veien ned til bilen, nå var det blitt helt mørkt ute så Kristine. Hun, for sin del, tenkte bare på hvordan det ville bli å krype ned i senga sammen med Trine. Hun lagde en gjesp og sa til tante at hun ville legge seg. «Ok,» sa tante. «Av med buksa!» Kristine så spørrende på henne. «Du må i alle fall ha!» Sa tante, og holdt fram bleien, med siste gang hun så Kristine oppe på rommet hennes friskt i minne.

Trine hørte Kristine komme, og gjorde seg klar i senga. Hun sørget for at hun ikke ødela frisyren mot puta, og la dyna bare litt over seg, sånn at hun ville se den fine nattkjolen når hun kom inn. Hun hørte de to romstere i hytta, og tenkte at nå gjorde nok Kristine seg klar for senga. Hun håpet hun kom snart, det var litt kaldt å ligge sånn bare halvveis dekt av dyna. Men det gikk en stund enda før det kom noen. Det var blitt stille fra naborommet også, småjentene hadde visst sovna. Trine så for seg Kristine. Hun lurte på om hun ville være like pen som i drømmene hennes. Hun håpet at hun hadde en pen nattkjole, eller noe hun også. Eller kanskje hun hadde en søt liten pysjamas, slik som småjentene, tenkte hun, og smilte litt for seg selv. Hun håpet nok på en stilig nattkjole, sånn som sin egen, kanskje hadde hun også gjort noe med håret? Trine hadde jo bare sett henne på fotballen før. Så, plutselig, gikk døra opp, rommet ble fylt med lys i fra gangen, og Kristine kom inn. Trine måpte, Kristine så overhodet ikke ut som noe av det hun forventet seg. Håret var ustelt og bustet, på seg hadde hun en gammel og utslitt T-skjorte som hun brukte som nattskjorte, og under den, umiskjennelig, en bleie.

«Hei!» Sa Kristine, og strålte mot henne. «Eh, hei,» sa Trine, litt matt. «Nei men, så pen du har gjort deg da!» Sa Kristine, halvt overrasket, siden de var på hytta, og halvt imponert, for jenta som lå der så bare helt fantastisk ut! «Hvorfor har du bleie på deg?» Spurte Trine. Kristine så ned på bleien som om dette var helt normalt. «Å, du vet,» sa Kristine med et lite smil, «kan være fort gjort vet du!» Trine kunne ikke unngå å smile litt med tanke på de gangene hun så Kristine tisse under fotballhelga. Hun så på henne, nå som hun hadde kommet nærmere, men den bleia var ikke like sexy som den fuktige trusa hun hadde hatt sist de lå sammen i ei seng. «Jøss, så fint håret ditt var da!» Sa Kristine, og så imponert på henne. «Men du hadde jo ikke trengt det da, vi er jo bare på hytta!» Trine ble litt skuffet over at Kristine tydeligvis syntes at på hytta kunne man bare se ut som man ville. Kristine lente seg mot henne og ville ha et kyss, og i det leppene møttes var alt om Kristines påkledning glemt. Uansett hvordan hun så ut så var Kristine ei herlig jente, og de skulle nok få det fint sammen allikevel.

Malin og Tobias lå sammen i senga, denne gangen hjemme hos Malin. Det var ikke så ofte de var der, men pappa satte alltid sånn pris på det, og han laget ekstra god mat når de begge var der. Malin lå og leste en bok, og trodde at Tobias alt hadde sovnet ved siden av henne. Men så snek han seg nærmere henne og la armen rundt henne. Malin smilte og så ned på ham. «Skal vi kose?» Spurte hun. Han hadde fortsatt lukkede øyne som om han sov. «Vent litt,» hvisket han. Malin fortsatte å lese, boka var veldig spennende syntes Malin. Det var gamle historier om hvordan mennesker levde i steinalderen. Det var fint tilleggsmateriale til det de holdt på med på skolen akkurat nå. Hun var kommet til et kapittel som handlet om hvordan kvinnene lagde klær, mennene jaktet så de fikk dyreskinn, og så brukte de skarpe steiner og skar ut lærstrimler som du brukte som hyssing og tau. Malin så for seg seg selv, naken med bare et okseskinn over seg, med utskåret hull til hodet. Plutselig kjente hun at hun ble underlig varm der nede. «Tobias?» Sa hun, og så ned på ham igjen. Nå la hun fra seg boka. Fortsatt lå han med sammenknepne øyne. «Tisser du på deg?» Tobias nikket sakte, og Malin kjente hun ble våt rundt rumpa. «Skal vi kose nå?» Spurte Malin. Tobias nikket.

Oppe på hytta hadde jentene sovnet. Begge var i grunnen trøtte, og de lå og småsnorket begge to. Kristine våknet etter en stund av at hun måtte tisse, så da gjorde hun det, og så sov hun bare videre, med bleien våt og varm mellom beina. Hun åpnet øynene noen ganger og så på jenta ved siden av henne. Åh, så søt hun var når hun sov! Hun gledet seg til de begge var våkne igjen, kanskje de kunne kose litt med hverandre, slik de hadde gjort da de lå i senga på fotballturneringa. Etter en lang, lang stund ble det liv i Trine. Kristine så på henne. Hun så litt stressa ut, av en eller annen grunn. «Hva er det?» «Jeg må tisse,» svarte hun, og kjente på den fulle blæra innenfor den vakre nattkjolen. «Skal jeg hente en bleie til deg?» Spurte Kristine, som om det var det mest naturlige i hele verden. «Hva?» Sa Trine, og så rart på henne. «Nei, tusen takk, jeg klarer da vel å gå på do!» Og dermed skrevde hun over Kristine, ikke uten problemer i den kjolen, og så gikk hun rett ut på baderommet. Hun så seg rundt i halvmørket der inne. Men der var det da ikke noen do! Hun knep lårene sammen og måtte et øyeblikk holde hånda i skrittet for at det ikke skulle bli vått i trusa. Hun småløp inn til Kristine igjen. «Hvor er doen?» Spurte hun, litt surt, som om Kristine hadde gjemt den et sted. Kristine så på henne. «Nja,» sa hun, «omtrent hundre meter den retningen,» hun pekte ut mot vinduet. Trine så helt sjokkert ut. Hun hadde vært sikker på at det var en eller annen slags do på badet. Det var det på deres hytte, selv om de ikke hadde vann. Men hun hadde ikke tid til å spørre noe mere, for nå kjente hun at det hastet skikkelig.

Kristine så at hun løp ut i gangen så fort at hun skled mot det glatte gulvet og hørte hvordan hun strevde med å få på støvlene sine ute i gangen. «Pokker også,» bannet Trine mens hun strevde med støvlene. Hun kunne ikke unngå at det kom en liten skvett i trusestoffet mens hendene var opptatt med støvlene. Nå klemte hun hånden mot skrittet og kjente at hånda ble våt. «Å nei!» Sa hun mellom sammenbitte tenner, men med hånda der nede igjen, klarte hun å holde tilbake. Hun løp ut døra, ned trappa og sto og speidet i måneskinnet. Stiene rundt hytta var nesten umulig å se nå i mørket. En liten utelampe lyste opp akkurat der hun sto, men så ble det bare mørkere og mørkere. Trine var ikke mørkredd, ikke egentlig, men hun kjente at hun begynte å bli i tvil om hun ville rekke doen. Hun speidet mot konturene, men så ingen utedo. Åh, som hun lengtet etter å sette seg ned på ringen og slippe alt ut. Der borte så hun det glimtet i en takplate. Det kunne da vel ikke være helt der borte? Kanskje det bare var et vedskjul eller noe? Vel, hun så ikke noe annet, så hun løp et par meter, før hun skjønte at dette kom til å bli veldig vanskelig, her som hun ikke så stien lenger. Hun trådte forsiktig noen skritt videre, og måtte streve for ikke å snuble i greiner og tuver. Så løftet hun blikket for å se hvor langt det var igjen. «Faen,» sa hun, det var alt for langt! Hun tok to skritt til, og så hvordan mørket omhyllet henne. En ugle tutet. Hun skvatt, kikket rundt seg og kjente at redselen tok henne. Hun løp tilbake til lyset fra hytta og så seg ikke tilbake. Hun løftet opp kjolen og så mot hytta, bare mot hytta, bare mot lyset. «Det er ikke farlig,» hvisket hun til seg selv. Og så huket hun seg ned og tisset i trusa, ned mellom støvlene sine.

Inne i gangen fikk hun av seg støvlene igjen, med litt besvær, for de satt ganske godt mot de strømpeløse beina. Så dro hun ned trusa, den var klissvåt midt under. Hun prøvde å tørke seg litt med den tørre delen av trusa, men hun visste ikke hvor mye det hjalp. Så trippet hun inn til Kristine på det kalde gulvet. «Gikk det bra?» Spurte Kristine, og så på henne. Trine rakte henne trusa. Kristine tok imot den med åpen munn. «Fant du ikke doen?» Spurte hun, med et lite glis, mens fingrene lekte med den våte jentetrusa, og hun visste veldig godt hvor den hadde vært, hvem sitt kjønn dette våte stoffet hadde ligget mot. «Søren heller Kristine, det var jo dritlangt unna jo!» Kristine kniste. «Hvorfor tror du jeg bruker denne da?» Spurte hun. Trine så ned dit Kristine pekte, og ble aldri så lite sjokkert da hun så at bleien hennes, som hadde vært drivhvit, nå var helt gul mellom beina hennes. «Har du?!» Sa Trine sjokkert. «Ja, så klart!» Sa Kristine. Som om ei jente på snart femten vanligvis brukte å tisse i bleier. «Legg deg innerst da!» Sa Trine, som begynte å fryse på føttene av å stå på det kalde gulvet.

Kristine byttet plass så hun lå innerst mot veggen. Trine krøp under dyna som var varm etter at Kristine hadde ligget der. Hun var litt redd for at det kom litt tiss i kjolen, men det fikk bare være, hun fikk vaske den når de kom hjem. Trine skulle til å legge hodet på puta, men Kristine lå og så sånn på henne. Trine kjente nok igjen blikket, fra den helga på fotballen. Hun så at Kristine fortsatt holdt den tissevåte trusa hennes. «Kom litt nærmere da,» sa Kristine, og smilte til henne. Trine smilte litt selv, og akte seg nærmere den andre jenta i senga. Det ble et kyss, og et til. «Trusa di er våt,» sa Kristine, i en ertende tone. «Vet det,» sa Trine, «klarte ikke holde meg,» sa hun, som ei småjente. Kristine akte seg nærmere Trine og kysset henne ømt, og hun begynte å kjenne på kjolestoffet over hoftene hennes, det var glatt og deilig. Trine syntes det føltes godt med Kristines hånd over hoften, og hun ville ta på henne også, men ikke mot bleien da. Hun så på den litt for korte T-skjorta hennes som var krøpet opp til godt over navlen, og sakte snek hun en hånd opp under den. Hun kom ikke langt før hun så vidt kjente med fingertuppen at Kristine ikke brukte BH. Hun ble litt usikker. «Kan jeg ta på deg?» Spurte hun. Kristine nikket; «Å ja, gjør det Trine!» Hun kjente at Trine forsiktig la hånden sin på brystet hennes, og hun kjente kroppen stramme seg og hun tisset en stråle i bleien. «Åh, så godt Trine, jeg tisser på meg!» Trine så på henne og smilte, og gned hånden forsiktig mot brystet. Det føltes så utrolig deilig med den myke og stramme pikehuden under fingrene. Nå hadde Kristine funnet fram til hennes bryst også, og kjente på dem gjennom stoffet i kjolen. Trine lente seg fram på nytt og kysset. «Du er så deilig!» Sa Trine. «Du da?!» Sa Kristine, og smilte til henne. Hun hadde lagt fra seg tissetrusa, nå strøk hun en hånd oppover den glatte hunden på Trines ben. Hun kjente kjolekanten, og hun fortsatte inn under den.

«Slutt!» Sa Trine, og slo hånda bort. «Jeg er jo helt naken under!» Sa hun, og så forferdet på Kristine. «Ja?» Sa Kristine, og prøvde å se uskyldig og søt ut. «Er ikke det bare deilig da?» Sa hun, og hendene fant den tissevåte trusa igjen. Trine sukket. Kristine kjente at det gjorde litt vondt mot hånda, Trine hadde slått hardt. «Unnskyld,» sa Trine, «men jeg tror ikke jeg er helt klar for det ennå.» Hun så på Kristine, hun så skuffet ut. «Ok?» Spurte Trine. Kristine nikket svakt, og så ned. «God natta,» sa Trine, Kristine mumlet det samme tilbake, før hun snudde seg og sovnet. Den ene hånda lå utenpå bleien, og den andre knuget om Trines våte truse, og i drømmene hennes lot Trine henne få lov til å kjenne oppunder kjolen.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 18 nov 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4328 ⚑ Anmäl