Historiene om Kristine og Malin Del 50

Historiene om Kristine og Malin

Del 50: Jenta i rødt

Adventskalender 2015, luke 24

Kristine og laget dro på tur til en liten turnering et stykke unna, det var i ei bygd ikke så lang fra der Ida bor. Første dagen spiller de én kamp om kvelden, det er mot det samme laget som i første kampen til Kristine. Kristine ser igjen jenta som taklet henne, hun spiller samme posisjon denne gangen. Kristine klarer ikke å la være å tenke på taklingen, og hva som skjedde i shortsen. Heldigvis hadde hun husket å tisse denne gangen, ikke ble hun taklet noe særlig heller. Men etter kampen var ferdig, og treneren noterte uavgjort i første kamp, kom denne jenta bort til Kristine, på vei inn i garderobene. «Hei! Jeg heter Trine,» sa hun, og presenterte seg. «Kristine,» sa Kristine, og tok henne i hånden. Trine så seg over skulderen, flere jenter fra hennes lag kom i deres retning. «Rom 35 etter middagen, jeg skal sørge for at vi er alene,» sa Trine. Og så løp hun bort til de andre jentene og gikk sammen med dem tilbake til motellet. Kristine ble stående å lure på hva i all verden dette var for noe. Hun var fjern under hele middagen, hun satt bare og lurte på hva det var jenta fra det andre laget ville snakke med henne om.

Kristine banket nervøst på døra. Hun hadde sett tre ganger på nummeret for å være helt sikker på at det var rom 35. Døren ble åpnet og et smil og masse blondt hår kom til syne. At Trine hadde så mye hår hadde hun ikke lagt merke til før, hun hadde det alltid i en stram knute når de var ute på banen. Når hun gikk inn på rommet slo det henne at denne jenta var utrolig vakker. Hun satte seg på senga, og inviterte Kristine til å gjøre det samme. Som hun hadde sagt hadde hun sørget for å være alene. «De andre ville nok ikke like at jeg inviterte toppskåreren fra motstanderlaget inn på rommet!» Sa Trine, og kniste. «Sett deg!» Sa hun vennlig, da Kristine ikke helt hadde turt å gjøre det enda. Et spørsmål tvang seg fram i Kristine sitt hode. «Så, hvorfor inviterte du meg egentlig?» Hun så usikkert på Trine. De var jo bitre fiender ute på banen, og det var uvant at jenter fra andre lag tok kontakt på denne måten. «Fordi du er så søt!» Sa Trine, og smilte mot henne. Kristine ble forlegen. «Se, nå rødmer hun,» sa Trine, og så bare på Kristine hele tiden. «Vil du ha en kopp te?» Spurte hun, og viste til at hun også hadde en. Kristine takket ja til teen, det virket liksom litt voksent å drikke te.

«Jeg så hva som skjedde, i første kampen,» sa Trine. Kristine rynket pannen, hun var ikke sikker på hva Trine mente. «Det rant så søtt fra shortsen din da du lå der,» sa hun, rolig. «Og forresten, unnskyld for at jeg takla deg.» Sa Trine, og så oppriktig lei seg ut. «Fikk du vondt?» Kristine skjønte ingenting. Én ting var at hun spurte om hun hadde fått vondt, det var ikke akkurat det alle motstandere var mest opptatt av til vanlig. Men så hadde hun sagt at det rant fra shortsen hennes, hun hadde oppdaget hemmeligheten hennes! Men Kristine hadde hørt noe annet også, et eller annet med «søtt», men hun måtte vel ha hørt feil. Trine satt og så spørrende på henne, så hun måtte vel bare svare noe. «Det gikk bra,» sa Kristine. «Bare litt våt i shortsen,» sa hun. Trine begynte å le, og Kristine måtte trekke litt på smilebåndet hun også, selv om det var litt flaut. «Unnskyld,» sa Trine, «det var ikke meningen å få deg til å tisse på deg da!» Og så lo hun litt til før hun klarte å stoppe. Plutselig merket Kristine at Trine holdt henne i hånden. Nå strøk hun over den, og sa; «men jeg syntes du var litt søt da, når du satt der og tissa på deg.» Sa hun, stemmen var myk og behagelig. Kristne så på henne, den nydelige jenta som satt rett ved siden av henne i senga og strøk henne over hånden. De så hverandre i øynene, Trine fortsatte å stryke henne over hånden, Kristine syntes det var litt godt. De så på hverandre lenge, rett inn i de vakre øynene. Så lente Trine seg frem, og kysset henne.

Kristine satt på sitt eget rom og tenkte på det som hadde skjedd. Hun hadde ikke blitt lenge på rommet til Trine, for lagvenninnene hennes kunne jo komme tilbake når som helst. De fleste delte tremannsrom. Selv lå hun sammen med Karoline, kapteinen på deres lag, og Marte, ei lita jente som spilte midtbane, og som Kristine ikke kjente så godt. Karoline var den første til å komme inn på rommet hvor Kristine satt. Karoline var den største jenta på laget, bortsett fra Kristine. Hun var veldig flink på laget, og hadde spilt lenge. Hun spilte back, og var ekspert på å lese motstanderlagenes angrep. Hun kom inn i rommet og så på Kristine. «Jøss, hvorfor er det du ser så tankefull ut?» Kristine følte seg modig. «Forelska, tror jeg,» sa hun, og så litt ned, møtte ikke blikket til Karoline. «Forelska?» spurte hun. «På en leir med bare jenter?» Kristine nikket. Karoline måtte ta seg sammen, hun ville ikke virke som en homofob heller. «Ok, så bra da!» Sa hun, og smilte mot Kristine. Selv syntes Karoline at det var ordentlig kjedelig at det ikke var noen gutter på leieren. Det var absolutt ingen! Ingen av jentene som hadde med seg en kjekk bror, og ingen av de mannlige trenerne var noe kjekke, de fleste av dem var gamle nok til å være besteforeldre for jentene. Karoline sukket og satte seg ned på senga, og misunnet i grunnen Kristine litt. Så kom Marte også inn på rommet, hun var våt i håret og hadde et håndkle rundt seg. «Har dere sett bassenget i kjelleren?!» Kristine så på henne. «Det er bare så varmt og godt altså! Mange av jentene som tar seg et bad der nede, det var bare så deilig!» Karoline så på henne, og så på klokka. «Nei, vi får komme oss i seng jenter, vi skal spille tidlig i morgen.» Marte så skuffet på henne, hun kunne tydeligvis tenkt seg å utforske enda mer før hun tok kvelden. Men Karoline var myndig, og hun hadde åpenbart rett, for ikke lenge etter at de hadde lagt seg, kom treneren innom og sjekket at alle sov. Kristine lå bare og tenkte på én eneste ting. Jenta på rom 35, med det lange, blonde håret, som kysset henne god natt.

Kristine våknet av at mobilen vibrerte. «Lyst på et morgenbad? Hilsen Trine.» Hvordan Trine plutselig hadde nummeret hennes visste ikke Kristine, men hun ble veldig glad for meldingen uansett. Hun sjekket at de andre to sov, før hun forsiktig fant fram bikini og håndkle fra baggen. Flaks at hun hadde tatt det med i det hele tatt, men hun hadde tenkt at det tok jo så liten plass uansett. Kristine knyttet morgenkåpen rundt seg, og gikk ut i korridoren. Det var ingen tegn til liv noe sted, det var ganske tidlig på morgenen. Kristine kjente seg ikke trøtt i det hele tatt, bare utrolig spent på å treffe Trine igjen. Kanskje hun ville kysse henne en gang til? Det ville i alle fall Kristine. Da hun endelig fant fram til der bassenget var, så hun at Trine allerede var kommet. Hun satt på en avsats like ved bassenget og smilte til henne. Hun hadde også morgenkåpe på seg. De to sa hei til hverandre, og smilte usikkert mot hverandre etterpå. Trine var litt usikker på hva Kristine følte, men hun hadde jo i alle fall kommet, og det veldig tidlig på morgenen. «Vil du gi meg et morgenkyss, Kristine?» Det spørsmålet var det deiligste hun noen gang hadde fått, syntes Kristine, og de kysset. «Du er så god mot meg!» Sa Kristine rosende, da hun kjente at Trine strøk over hoften hennes, innenfor morgenkåpen. «Skal vi skifte?» Spurte Trine, og lot morgenkåpen falle. «Her inne?» Spurte Kristine overrasket. «Hvorfor ikke? Ingen som kommer ned hit så tidlig uansett,» sa Trine, og så lur ut. At hun turte, tenkte Kristine, da Trine prøvde å kneppe opp BH-en bak. Hun fikk det ikke helt til. «Kan du hjelpe meg, Kristine? Dette er litt nytt for meg, skjønner du,» sa hun, og uten at Kristine så det, rødmet hun aldri så lite. Kristine snudde seg forsiktig og hjalp til med å få opp låsen bak på Trines rygg. Hun hadde nok ikke så store bryst enda Trine, så det var nok naturlig at hun ikke hadde brukt BH så lenge. «Takk!» Sa Trine, og holdt BH-en fortsatt på mens Kristine tok et par skritt unna og snudde ryggen til.

De kjente jo ikke hverandre, så de var litt usikre på hverandre enda. Likevel var det spennende å skifte sammen, her inne hvor det i utgangspunktet kunne komme noen når som helst. Kristine håpet at ingen av de mannlige trenerne hadde for vane å bade før frokosten, da ville de få seg et sjokk! Hun la fra seg BH-en på avsatsen, og begynte å dra ned trusa. I bevegelsen turte hun så vidt å kaste et raskt blikk på jenta bak henne. En nydelig liten sprettrumpe kom til syne. Hun hadde smale hofter enda, det lange håret rakk nesten ned til rumpa hennes. Kristine fikk på seg bikinien, mens Trine trådde inn i en smekker badedrakt. De snudde seg omtrent samtidig. Kristine måtte smile av å se Trines pikekropp foran seg. Smale hofter og små, søte bryst under badedrakten, og så det lange, lyse håret. Hun var nydelig! Nå så hun på henne. «Fin du er, Kristine!» Sa Trine, og strålte mot henne. Trine syntes Kristine så nesten voksen ut. Brede hofter og nydelige former. Faste bryst som var litt større enn hennes, og et vakkert ansikt omkranset av naturlig brunt hår. «Skal vi bade?» Spurte Trine. Kristine nikket, og de akte seg grasiøst ut fra kanten. «Oi! Deilig og varmt jo!» «Jeg sa jo det!» Smilte Trine.

Jentene nøt den rolige morgenstunden i det varme vannet. De fant ikke på noe annet å gjøre, så de bare svømte rolig fram og tilbake i vannet. Kristine prøvde å svømme bak Trine hele tiden. Den nydelige pikestussen var enda mer sprettrumpe i den smekre badedrakten. Hun merket at det var vanskelig å holde følge med henne, selv om det var bare helt rolige bevegelser med kroppen så gikk Trines kropp mye raskere i vannet. Kanskje hun gikk på svømmetrening? I alle fall var det tydelig at hun var vant til dette, for selv etter ganske mange runder var hun ikke andpusten i det heletatt. Nå stoppet de inntil en av hjørnene hvor det var trappetrinn ned i vannet. Trine la seg ned på ett av trinnene, som var passe høyt til at halsen og hodet stakk opp av vannet. Kristine sto ved siden av, det var grunt nok til at hun kunne stå på bunnen.

«Jeg må tisse, jeg,» sa Trine, og så ned i vannet. «Jeg ville ikke vekke de andre jentene med å gå på do, de ville sikkert lurt på hvor jeg skulle.» Kristine hadde ikke gått på do hun heller før hun kom, men det kjentes ikke ut som hun måtte så veldig. Hun kunne ikke unngå å se på Trine, hele tiden. Hun så mot skrittet i den stramme badedrakten, kanskje hun tisset, bare rett ut i vannet? Men hun så ingenting. «Tror du det er noen do her?» Spurte Trine og så seg rundt, og nå så Kristine at hun begynte å bli litt urolig. Kristine så seg også rundt i det mørke bassengrommet. Det var mørke plater på veggene, og ganske mange søyler, de var jo i kjelleren. Men hun hadde ikke lagt merke til noen garderobe, eller toalett da hun gikk ned hit, og ikke så hun noe nå heller. Hun så ned på Trine igjen, det så ut til at hun hadde kommet til samme konklusjon. «Rart egentlig?» Sa Trine, og så på henne. «At det ikke er noen do her nede, man blir jo litt trengt av dette varme vannet.» Trine satt lenge uten å si noe som helst. Kanskje hun tisset, tenkte Kristine, og så på henne igjen. Men nå presset hun det ene låret oppå det andre, så hun tisset nok ikke. Det var jo litt frekt også, å tisse i dette bassenget, som alle gjestene brukte. Trine gikk opp av vannet, og klemte litt med beina mens vannet rant av henne. Det lange, lyse håret la seg pent nedover ryggen hennes, mens det rant mye bassengvann fra det. Det var så pent å se på, syntes Kristine. Og igjen kjente hun den samme følelsen som da hun lå i senga i går kveld, et lite stikk av forelskelse.

Trine begynte å se seg nøyere omkring. Rommet var ganske stort, det var noen avsatser som sikkert var for at man skulle sitte på, eller ligge. Trine gikk rundt i rommet, men det var ingenting der. Ingen dør som førte til en garderobe, ingen omkledningsrom, ikke så godt som en åpen dusj hvor man kunne skylle av seg, og kanskje avstresse blæra litt. Kristine fulgte henne med øynene. Trine tråkket opp på håndkledet sitt som lå på gulvet der de hadde skiftet. Så gikk hun mot døra hvor de kom inn, og tittet ut i gangen. Kanskje det var garderober der ute? Eller i alle fall et toalett? Men Trine kom inn igjen, og igjen så Kristine at hun klemte diskret med lårene. «Ingen do,» sa hun rolig, da hun kom bort til bassenget igjen. «Skal vi gå opp, så du kan gå på rommet?» Spurte Kristine. Trine ristet på hodet, og satte seg på bassengkanten. «Det er så godt å være her, sammen med deg,» sa hun, med den myke stemmen sin. Kristine kjente at hun ble litt rød i kinnene igjen. Hun var glad for de ordene, det betydde at Trine likte dette hun også, en rolig morgenstund med ei anna jente. Kristine gikk sakte mot der Trine satt. Hun satt med føttene ned i det varme vannet, og rørte forsiktig rundt i vannet med tærne, så ble hun helt rolig. Kristine så på henne, mens hun bare så ned i vannet. Skulle hun gå enda nærmere? Undret Kristine. Hun fortsatte å gå, med rolige steg mot bunnen. Nå var hun bare en meter unna den skjønne Trine, hun kunne se hvor myk huden hennes var, og hvor pent det våte håret lå ned over skuldrene.

Kristine skannet den pene jenta med øynene, hele jenta. Hodet, det nydelige ansiktet, kroppen og til slutt beina. Badedrakten satt stramt mot huden der kilen av den skilte de to lårene fra hverandre. Hun kunne så vidt skimte en liten fold under det våte stoffet. Og så, mens Kristine sto bare centimetere fra henne, så hun at det begynte å bli gult mot de hvite gulvflisene. Kristine gispet, hun kunne ikke tro det. Gispet hadde fått Trine til å se på henne, men hun sa ikke noe, og hun fortsatte å tisse. Kristine stirret, hun greide ikke å la være. Hun så på skrittet hennes, hvor hun kunne se strålen gå gjennom badedrakten. Hun så den gyllne væsken blande seg med vannet på flisgulvet. Snart ble det for mye mellom lårene hennes, snart ville det… Ja, der begynte det sakte å renne ned i bassenget. Trine så fortsatt på henne. Men hun gjorde ingen tegn til at hun skulle gå vekk, eller at hun skulle slutte å se på henne. Kristne følte seg modigere enn noen gang da hun gikk helt bort til Trine. Hun hadde en følelse i hele kroppen som hun aldri kunne huske å ha hatt før. Hun stilte seg helt inntil bassengkanten, mellom de spredte beina til Trine som fortsatt lot tisse flomme mellom lårene. Kristine kjente nå Trines legger på hver side av kroppen, og det aller deiligste, det var at hun begynte å kjenne den varme væsken som bygget seg opp mot brystet hennes.

Det gyllne vannet steg, nå som Kristine hindret det fra å renne ned i bassenget, det var fanget mellom to nydelige lår og Kristines brystkasse. Hun hadde knapt kjent noe så deilig i sitt liv. Hun kunne kjenne lukten av ferskt morgentiss, hun kunne se tissestrålen som jobbet seg gjennom Trines badedrakt. Nå var det fullt mellom lårene, det begynte å renne ned langs Trines legger, det kilte Kristine i sidene. Kristine kjente at hun ikke hadde kontroll på kroppen sin lenger, den var i ekstase, og hun begynte å tisse i det varme vannet. Uten å vite hva hun gjorde la hun hendene på lårene til Trine og førte dem sakte nærmere og nærmere dit strålen kom fra. Øynene hennes så rett inn i de søte små brystene til Trine, små knopper som med ett virket tydeligere mot stoffet i badedrakten. Kristine visste ikke om hun fortsatt tisset, eller ikke, men hun lukket øynene, kroppen strammet seg, og nå visste hun hva hun hadde følt da hun så tisset komme mellom lårene til Trine, og som hun følte bare sterkere og sterkere nå; hun var for første gang virkelig kåt på ei jente. Hun strammet lårene mot hverandre og måtte bite tennene sammen for ikke å skrike da hun kom, helt uten berøring. Hun kjente fortsatt det varme tisset til Trine mot huden, mens hun selv fortsatt ikke var sikker på om hun tisset eller ikke. Da hun åpnet øynene så hun rett inn i Trines øyne, hun så rett tilbake på henne. Nå smilte hun, og så møttes leppene deres.

Kristine kunne ikke skjønne hvordan dette hadde gått for seg. I løpet av de siste tolv timene hadde hennes største drømmer gått i oppfyllelse. Nå satt alle og spiste frokost, og tre bord bortenfor satt Trine og spiste sammen med sitt lag, som om ingenting hadde hendt overhodet. Et rart øyeblikk lurte Kristine på om hun kunne ha drømt det, alt sammen. Men hun hadde da hengt opp den våte bikinien på badet før de gikk til frokost. Hun møtte Trine flere ganger i løpet av dagen, det vil si gikk i nærheten av henne. Hun bare smilte og fortsatte og prate sammen med lagvenninnene, og viste ingen tegn til at de hadde vært sammen i morges, og kysset, og tisset. Vepsene, som Kristines lag ble kalt, skulle ikke spille mere mot Trines lag denne dagen. I stedet hadde de andre kamper å spille, og Kristines hodet ble plutselig opptatt av noe annet enn stormende forelskelse. Det som satte henne på tanken igjen, var Karoline under middagen. Hun hvisket til henne; «hvordan ble det med denne forelskelsen din?» Spurte hun. Kristine var helt uforberedt på et sånt spørsmål, og sølte suppe over hele trøya. I latteren som oppsto klarte hun å forklare at jenta spilte på et annet lag, og de holdt det litt på avstand foreløpig. Karoline lurte nok litt på hvordan hun hadde blitt kjent med noen på et annet lag så fort, de hadde jo knapt vært hær et døgn enda. Men nå kom flere av lagvenninnene med rykende suppetallerkener, så de fikk ikke tid til å tenke noe mer på det.

Kampene ble vanskeligere. Nå møtte de gode lag som hadde kommet helt fra byen for å være med på turneringen. Kristine hadde hørt at flere av disse trente fire ganger i uka! Hvordan skulle de da ha en sjanse, de som bare trente én gang? «Vi må ikke miste trua, bare på grunn av det!» Sa Tuva, treneren deres. «Vi er underdog, og vi må innse at det også har sine fordeler!» Tuva var oppglødd og energisk i stemmen, som alltid før en kamp. «Vi må bare tette igjen i forsvar, og så får vi løpe som bare rakkeren når vi får mulighet til å kontre, bånn gass da altså!» Jentene smilte, og tenkte at de kanskje hadde en sjanse likevel, hvis de holdt seg til Tuvas plan. Men etter fjerde og siste kamp for dagen, var alt håp ute. De hadde tapt de to siste kampene, og gikk ikke videre til finalene, som skulle spilles i morgen. Karoline så deppa ut. Hun hadde gledet seg sånn til dette, nå var det bare å innse nederlaget. Noen av jentene hvisket seg imellom, og lurte på om laget skulle dra hjem, nå som de ikke hadde noen kamper å spille i morgen. Kristine gispet, dra hjem?! Da fikk hun jo ingen sjanse til å møte Trine igjen! I hvert fall ikke på tomannshånd. Hun løp fram til Tuva, som hadde slått følge med noen andre trenere. «Tuva!» ropte Kristine og løp for å ta henne igjen. «Ja, Kristine, er det noe i veien?» Hun så på Kristine, som måtte ta en pause for å få igjen pusten. Hun var fortsatt ikke på høyde med de andre jentenes sterke kondis. «At, skal vi dra hjem? Nå som vi ikke har kamper i morgen?» Spurte Kristine heseblesende. Tuva så litt rart på henne. «Nei, vi skal ikke det, men, har du lyst til å dra hjem?» Sa Tuva, og så spørrende på henne. «Nei da!» Sa Kristine, og følte seg veldig lettet.

Hun gikk tilbake til de andre, og kunne berolige også dem med at de skulle bli til helga var slutt. Karoline ga henne et skjeft blikk. «Flaks for deg det, eller?» Sa hun med et lurt smil. Kristine skjønte at hun hadde avslørt henne, kapteinen hadde skjønt hvorfor Kristine var så oppsatt på å bli værende her. «Skynd deg, så kan du møte henne før kveldssamlinga,» hvisket Karoline til henne. «Jeg skal dekke deg, hvis det blir spørsmål om hvor du er.» Kristine så på henne. «Tusen takk!» Sa hun, og løp av gårde med det samme. Trines lag var ikke vanskelig å finne. De gikk i knall rødt, og de spilte visst en sen kamp ute på en av banene. Kristine stilte seg opp ved siden av banen for å se på kampen. Hun så Trine, og pulsen økte med det samme. Håret hennes var nå i en stram knute som alltid, og det var først nå som hun sto og så på henne, at hun la merke til hvor lynkjapt og forførende grasiøst hun bevegde seg ute på banen. Hun snodde seg mellom motspillerne med utrolige hoftebevegelser. Det så nesten ut som beina totalt skilte seg fra resten av kroppen. Hun kunne ta fraspark mot gresset, både til høyre og venstre, mens overkroppen holdt seg i perfekt balanse uansett. Spille snudde, og Trine løp mot den enden av banen hvor Kristine sto. Nå kunne hun se ansiktet hennes. Kristine kjente et stikk av total forelskelse da hun så Trine komme løpende. Ansiktet hennes var så vakkert, selv om hun var totalt fokusert på kampen. Hun fikk ballen, løp noen meter for å komme seg fram i angrep, så passet hun ballen inn igjen til midtbanen, og løp videre. Og som hun løp. Det kunne da ikke være noe vesen i verden som kunne bevege seg så grasiøst som henne. Hun plasserte seg godt, helt ledig på høyrekanten rett foran der Kristine sto og så på henne hele tiden. Nå kom det en motspiller bort for å dekke henne. Trine bevegde seg fram og tilbake for å holde seg ledig, fortsatt med de samme, grasiøse bevegelsene. Trine så inn mot midten av banen, og et smil bredte seg i det nydelige ansiktet. Det peneste smilet Kristine noen gang hadde sett. Hun følte seg helt varm i kroppen, følelsene bruste da Trine fikk ballen igjen. Med et par nydelige vendinger rundt to av motspillerne la hun ballen inn i feltet. Men Kristine så fortsatt på henne, resten av spille var bare tåke. Hun så hvordan Trine fulgte med på spillet inne i feltet, og hvordan smilet var i ferd med å bre seg igjen. Det var da det skjedde.

Kristine så ingenting, alt var blitt helt svart, og hun kjente en forferdelig smerte i hele hodet. Omsider klarte hun å åpne øynene. Hun lå på gresset. Bakhodet hadde truffet først, kjentes det ut som, og nesa føltes som om den var brukket. Kristine satte seg opp og spyttet blod. En gutt kom løpende og hentet en ball som lå bare noen meter fra henne. Plutselig kom en kjent skikkelse mot henne. «Kristine, gikk det bra med deg?» Ropte en kjent stemme. Det var Trine. Hun så bekymret på Kristine og gikk ned på kne ved siden av henne. Hun tørket blod fra ansiktet hennes. «Trine, hva er det du driver med?!» Ropte en stemme. «Kom deg ut på banen igjen!» «Kommer!» Ropte Trine tilbake over skulderen. Hun så Kristine i øynene. «Går det bra med deg?» Gjentok hun. Øynene glinset av medfølelse og omsorg. «Jeg ser deg etter kampen, ok?» Kristine nikket. Dommeren blåste i fløyta, og kampen startet igjen. Det verket forferdelig i hodet, og nå kom et par folk i Røde Kors-vester småløpende mot henne. Det var først da Kristine skjønte hva som hadde skjedd. Ballen hadde truffet henne. Den beste spissen på Trine sitt lag hadde lagt inn sitt hardeste skudd, bommet på mål, og traff midt i fleisen til Kristine, som hadde stått totalt omtåket i sin forelskelse for Trine. Det måtte ha sett forferdelig dumt ut.

Trine kom mot henne etter endt kamp. De hadde også lidd tap mot et av de mer trente lagene. «Går det bra med deg?» Spurte Trine enda en gang, da hun kom bort til Kristine som satt på en benk ved siden av banen med en ispose mot pannen. «Jaja,» sa Kristine, og la fra seg isposen. Hun ville ikke virke som en pyse foran Trine. «Få se på deg,» sa Trine, «du har blod her fremdeles, jo!» Sa hun bekymret, og så på henne. «Eh, det er bare litt neseblod,» sa Kristine og tørket seg med papir hun hadde fått. «Du trenger ikke spille tøff, Kristine, det skuddet var temmelig hardt!» Sa Trine. «Eh, tull,» sa Kristine, og feide det vekk. «Det var bare jeg som ikke fulgte med!» «Hva var det du var så opptatt av da?» Spurte Trine, og ga henne et skjevt smil. Hun trodde nok hun visste svaret. Kristine smilte, hun også. «Jeg går og skifter jeg, du vil vel ikke være sammen med ei svett og skitten lita jente!» Kristne så på henne som om hun ville være sammen med Trine uansett hvordan hun så ut eller luktet. Trine så seg over skulderen, før hun lente seg fram og kysset Kristine, det var ikke så mange rundt akkurat da. «Sees etterpå!» Sa Trine. «Vær snar da, jenta mi!» Sa Kristine, det var første gang hun hadde sag «jenta mi» til noen. Trine smilte tilbake og lovet å være rask.

De møttes bak garderoben etter at Trine var ferdig. Håret var vått, sånn som etter badinga i morges. Trine tok rundt henne, og de kysset tett. Trine så på klokka. «Vi har dårlig tid!» Sa hun, og kysset Kristine igjen. «Peisestua etter kveldssamlinga?» Kristine nikket ivrig. De gikk hånd i hånd det første stykket, Trine brydde seg ikke om at noen så dem. Kristine sa ikke noe, selv om hun var litt spent på hvordan jentene på laget ville reagere når de fikk vite at hun innledet et forhold til ei jente. Inne på det lille motellet, som var helt overfylt av alle fotballjentene, gikk de hver for seg og fant hvert sitt lag. På kveldssamlinga fikk de se oversikt over kampene. Karoline klaget på at de hadde havnet i en så vanskelig gruppe. Mens Tuva sa at de skulle være glad for den gode treninga det var å spille mot et godt lag. Vepsene og Trine sitt lag sto sammen med et tredje på bunnen av gruppa, med to bylag på topp som var de som gikk videre til kvartfinalen. «Fint! Da har vi fri i morgen!» Sa en de andre jentene på laget. Kristine kunne ikke unngå å være litt enig i det, spesielt siden Trine heller ikke skulle spille flere kamper.

Hjemme hos Tobias gjorde de klar til middag. Malin satt litt i sine egne tanker mens de andre dekket på bordet. Hun hadde akkurat skiftet ut madrassen til Tobias, til den gamle, som ikke hadde tiss i seg. Malin følte seg liten, nå som Tore har oppdaget at hun tissa i senga med vilje, og det ble ikke bedre av at hennes egen far hadde oppdaget Kristines trang til det samme. Hva ville skje hvis de to fedrene av en eller annen grunn kom i snakk om dette? Hun måtte begynne å passe bedre på, slik at de ikke skulle oppdage hemmeligheten. Det samme kunne det være. Her hos Tobias ble det ikke noe tissekos i senga mer. Siden han så beleilig hadde sluttet å væte senga, ble det ikke noe mer tisselaken. Noe Malin kom til å savne. Men, men, de måtte vel snart se til å bli voksne, de også, tenkte Malin. Hun hadde følt seg som en sjuåring, da hun sto oppe og fortalte at hun ikke hadde orket å gå på do.

Middagen gikk greit, uten mer prat om det som hadde hendt. Om kvelden krøp de to igjen til køys sammen. «Må ikke tisse på deg nå da!» Sa Tobias i en ertende tone. Malin så litt surt på ham. Hun hadde faktisk gått på do to ganger før de la seg. Hun orket ikke tanken på å våkne tissetrengt, og vite at hun ikke en gang hadde muligheten til å la det komme i senga. Det var rart med det, det var blitt en vane. Kanskje en uvane, rettere sagt. Sekstenåringer skulle jo ikke gjøre slikt! «Natta, Tobias,» sa Malin, og kysset ham. «Natta?» Sa Tobias, litt skuffet. «Skal vi ikke ha det litt gøy først da?» Malin smilte, og så hadde de det litt gøy.

Kristine ble sittende etter kveldsmøtet. Skal du ikke bli med opp da? Spurte jenta som var den tredje på Kristines rom. «Jeg kommer senere,» sa Kristine. Da jenta skulle til å spørre hvorfor hun absolutt ville være igjen her alene, kom Karoline og dro henne med seg opp. Kristine ble sittende igjen alene i rommet. Da alle var gått reiste hun seg, og beveget seg mot peisestua. Der var alt rolig, rommet var tilsynelatende tomt. Peisen var ikke fyrt opp, den var grå og kjedelig. Kristine gikk langs bokhyllene som fylte opp veggene. Hun lot hånden gli over de gamle skinnryggene mens hun gikk fram til der peisen var. Så snudde hun seg mot de tre myke sofaene som sto i hestesko midt i rommet. Hun skvatt nesten, hun hadde ikke lagt merke til at det var noen der. Men hun ble straks rolig igjen, for det var ingen andre enn Trine som lå og fulgte henne med blikket fra den midterste sofaen.

«God kveld,» sa hun, med fløyelsmyk stemme. Kristine bare smilte. Trines hår var løsnet fra knuten, og knuten hadde skapt bølger i håret som lå pent ned langs siden. Kristine nærmet seg, hun satte seg på kne ved siden av Trine, og det føltes helt naturlig å starte med et kyss. «Går det bra med hodet?» Spurte Trine, og fortsatte og vise stor omsorg for Kristine. Kristine nikket og sa at hun ikke kjente noe vondt lenger. «Tidligere i dag, kalte du meg for ‘jenta mi’,» sa Trine. Kristine nikket, og smilte ved tanken. «Kan jeg kalle deg for ‘jenta mi’?» Spurte Trine høflig. «Det er klart du kan, jenta mi!» Sa Kristine oppspilt, og kjente igjen bruset av forelskelse. «Har du tenkt på, at i morgen så har vi en hel dag, helt uten kamper eller noe?» Spurte Trine. Kristine smilte, og nikket. «Kanskje vi skal gjøre det godt for hverandre, slik vi gjorde i morges?» Spurte Trine. En bekreftelse, tenke Kristine, på at Trine syntes det hadde vært deilig det også. Enda de skjønte hun for så vidt fra før. «Kanskje vi skal…» Trine senket stemme midt i setningen, i tilfelle noen sto utenfor føra, «tisse på oss?» Spurte hun, med et spennende lite smil om munnen. Kristine ville også det, finne på noe spennende, noe som involverte å la tisset komme, sammen med denne søte jenta. Men først så var det et spørsmål som opptok henne. «Hvordan visste du?» Spurte Kristine, og så Trine inn i de blå øynene. Trine så tilbake, og ventet litt før hun sa noe. «Hvordan jeg visste at du liker å tisse deg ut?» Spurte Trine. Og Kristine ble igjen overrasket over hvor direkte Trine kunne være, gikk rett på sak. Men Kristine skjønte at hun måtte ha viss noe om henne på forhånd. Hvem som helst kunne ikke bare kommet bort til henne, gå ut ifra at hun likte å kysse jenter og at hun syntes det var deilig å se ei jente tisse på bassengkanten.

«Jo,» sa Trine, «jeg innrømmer at jeg visste det på forhånd.» Sa hun, litt skyldbevisst, virket det som. «Du må ikke bli sint eller noe, men jeg ble nysgjerrig på deg, etter den første kampen.» Sa Trine, fortsatt helt rolig i sofaen. Kristine la seg på magen i den andre sofaen, slik at hun fortsatt kunne se Trine mens hun pratet. «Du skjønner, det var første gang jeg hadde sett ei jente ha et uhell uten å hysterisk hoppe opp og ned og si hva som skjer og at hun blir utrolig flau. Du bare tissa deg ut du, og latet som om ingenting hendte.» Trine tok en pause, og så et øyeblikk inn i den tomme peisen. «Jeg vet jeg ikke burde stalket deg, men jeg ble så nysgjerrig etter kampen at jeg tok kontakt med ei som jeg kjenner på skolen din. Jeg spurte etter den søte jenta som nettopp hadde begynt å spille for Vepsene, og hun visste med én gang hvem det var. Jeg bortforklarte alt sammen med at jeg hadde takla den peneste jenta på laget, og ville vite hvem hun var, sånn at jeg fikk sagt skikkelig unnskyld. Jeg nevnte i forbifarten at du hadde tissa i shortsen, som et utfall av sammenstøtet. ‘Ja, det hender hun gjør det,’ sa hun til meg. Og dermed pratet vi mer om deg.» Sa Trine. Kristine skjønte ingenting, hvem var det som visste så mye om henne, og som ville fortelle det til noen annen. Et øyeblikk var hun redd for at det var Thea hun hadde snakket med. Men da ville vel Thea frarådd Trine å ta kontakt med henne? «Malin var grei, hun fortalte meg alt om deg,» sa Trine, «jeg tror hun skjønte hva jeg i virkeligheten var ute etter, og hun sa jeg burde prøve å bli kjent med deg, og hun oppfordret meg til å gå rett på sak.» Aha, selvsagt, det var Malin Trine hadde snakket med. Kristine ante ikke at de to kunne kjenne hverandre. Noe inne i hodet hennes sa at hun burde være sint på Malin, som hadde røpet sånne hemmeligheter om bestevenninnen sin, men for å være helt ærlig var hun utrolig glad for at hun hadde gjort det. Belønningen for det, lå på sofaen rett foran henne og smilte til henne.

«Så, som du skjønner, jeg er også ei skikkelig jentejente, og jeg liker…» Trine senket stemmen gradvis igjen, og nølte litt «av og til å tisse meg ut.» Kristine smilte bredere enn noen gang mot henne. «Jeg er glad Malin fortalte deg alt,» sa hun bare. «Jeg er så glad for at du tok kontakt med deg, jeg har blitt så forelsket i deg!» Det var som om demningen brast for Kristine nå. Hun måtte bare fortelle alt som hadde foregått i tankene hennes det siste døgnet. Hun overøste Trine med komplementer og fortalte henne akkurat hvor søt og pen hun syntes hun var. Trine hadde rødmet da Kristine var ferdig. Hun syntes det var så hyggelig alt det Kristine lå og sa, rett til henne. Hun hadde aldri møtt ei jente som Kristine før. «Du sier så mye pent til meg, jenta mi!» Sa Trine. «Hvis du sier mer nå, så tisser jeg på meg!» Sa hun, med et smil om munnen, og holdt seg med hendene i skrittet. «I morgen,» sa Kristine, «i morgen skal du tisse på deg, og jeg også!» «I morgen skal vi stikke oss bort, jenta mi, vi skal gå tur i skogen, og så skal vi tisse sammen, ikke sant?» Sa Trine, og så på Kristne. Hun var hjertens enig. Og uten noe mer somling lå de i samme sofa, Kristine kysset Trine lenge og la hendene rundt kroppene hennes. Den kåte følelsen fylte kroppen hennes, og hun kunne ikke tenke på annet enn at i morgen, da skulle hun ha Trine helt for seg selv. «Kom, jenta mi, så går vi og legger oss!» Sa Kristine, og tok Trine i hånden. «Dagen i morgen kan ikke komme fort nok!»

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 17 nov 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4325 ⚑ Anmäl