Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoHistoriene om Kristine og Malin
Del 49: Hverdag igjen del 3
| Adventskalender 2015, luke 1 «Hørte du om det med Kristine?» Spurte Knut, da Malin endelig hadde kommet ut fra rommet sitt, trøtt og utslitt. «Hva da?» Spurte hun. «Det at hun tissa på seg på skolen, på grunn av at hun er redd for jentene inne på doen.» Malin nikket. «Jeg traff henne på tur hjem,» sa hun, «shortsen hennes var våt.» Knut nikket. «Hele buksa var våt da jeg dro kom dit,» sa han, og nikket mot nabohuset som så vidt kunne skimtes i mørket gjennom sprosserutene. «Uff da,» sa Malin, og så sørgelig ut. Knut nikket. «Jeg tror at det bør tas opp med skolen,» sa Knut, Malin så på ham. «Hun har begynt å tisse i senga igjen,» Malin skiftet blikk, «uten kontroll også,» sa han, og møtte datterens blikk. Hun forsto ikke helt. «Malin, det er noe jeg må fortelle deg, men jeg vil helst at du holder det for deg selv, ok?» Malin nikket, og var litt spent på hva han skulle fortelle. «Jeg tror Kristine av og til tisser på seg fordi hun har lyst,» sa han, «fordi hun liker det, følelsen eller noe,» sa han. Malin så overrasket ut. Ikke for den grunnen Knut trodde, men fordi hun undret seg over at han hadde funnet ut av det. Kunne Kristine rett og slett ha fortalt ham det? Han hadde jo oppdaget henne, fullstendig våt. Malin ble litt flau. Hun likte jo dette selv også! Og her satt plutselig pappa og snakket om at Kristine likte å tisse i buksa. Hun prøvde så fort som mulig å pense temaet tilbake til Kristines problem på skolen. «Du må snakke med Ola, pappa,» sa Malin. «Dere må ta kontakt med skolen, Kristine kan ikke ha det sånn!» Hvis det var sant at hun hadde begynt sengevætingen igjen, uten å mene det, da var dette i ferd med å bli virkelig alvorlig. Adventskalender 2015, luke 2 Kristine pakket baggen og gikk. Hun vinket til pappa fra vinduet. Han ville egentlig være med henne, men Kristine hadde sagt nei. Hun var så spent, for hun skulle nemlig spille sin første kamp etter at hun begynte på fotballen. Hun var glad for å få noe annet å tenke på en stund, for pappa hadde akkurat snakket med henne om problemene på skolen. Knut hadde snakket med ham, ja, med Kristine også forresten, for han ville forsikre seg om at det var greit for henne. Men han hadde ikke sagt noe til Ola om at hun hadde tisset seg ut, bare holdt seg til problemet med jentene på skolen, og at Kristine ikke turte å gå på jentedoen lenger. Ola hadde blitt litt fortørnet over alt dette, og han fikk med seg kompisen Knut til å være med på skolen og snakke med ledelsen, de skulle gjøre det i morgen. Kristine var veldig spent på hva som kom til å skje da, kanskje ble alt bare mye verre. Men de måtte gjøre noe, for hun merket at det ble mer og mer vanskelig å gå på skolen. I senga hadde hun begynt å lekke. Hun ville ikke helt innrømme for seg selv at det ikke var med vilje. Derfor slapp hun ofte ut en liten skvett før hun sovnet bare for å vise for seg selv at ‘jeg tisser i senga når jeg vil!’ Men mange ganger så kom det mer i løpet av natta, og det var nok ikke helt med vilje. Adventskalender 2015, luke 3 Men nå skulle Kristine tenke på noe helt annet enn akkurat det! Nå skulle hun spille kamp, og de skulle vinne. Alle på laget var veldig optimistiske, dette skulle de klare. De andre jentene på laget var greie. Det var J13, for de hadde latt henne begynne der, siden hun aldri hadde gått på fotball før. Alle jentene var derfor yngre enn Kristine, og hun slapp å treffe noen fra sin egen klasse. Alle jentene var snille mot henne, og glad for å ha med seg ei stor jente på laget. Kristine hadde vokst nesten ferdig, og var mye høyere enn de minste på laget. Derfor ble hun plukket ut som spiss, for å være en styrke i hodeduellene der framme. Dette hadde hjulpet bra på selvtilliten hennes, og hun følte seg voksen og vellykket når hun spilte. Dessuten var det utrolig gøy, mye mer enn hun hadde sett for seg faktisk. I dag skulle hun spille fra start. Hun ble både overrasket og glad for det, for hun hadde jo nettopp startet. Hun knyttet på seg skoene og løp ut på banen for å varme opp. Kampen startet og jentene løp som de aldri hadde gjort før. Kristine pustet tungt allerede, hun merket at hun ikke hadde så mye trening enda. Men det som var verre var at hun kjente at hun hadde glemt å gå og tisse før kampstart. Adventskalender 2015, luke 4 Kristine lot som om hun ikke måtte på do. Et kvarter ut i kampen kjente hun at trangen var ganske stor. Men ikke snakk om at hun lot seg bytte inn bare for en sånn fillesak, de hadde en kamp å vinne, HUN hadde en kamp å vinne. Tenk om hun kunne klare det, allerede i første kamp, da ville hun få være med fra start i alle kampene resten av sesongen. Nå var det angrep, Kristine løp alt hun kunne. Det kom innlegg fra høyre, og det var så vidt hun ikke rakk den før den gikk ut over dørlinja, og til utspill fra keeper. Kristine bannet. Sånne sjanser kunne hun ikke misse igjen, da ville hun bli byttet ut. ‘Da kan jeg gå og tisse,’ tenkte hun et lite øyeblikk, før hun tenke seg om en gang til. ‘Ikke faen’, sa hun til seg selv, ‘her skal det spilles!’ Men hun var redd for at det kunne gå galt i shortsen, og det foran alle de yngre jentene. Hun stålsatte seg, og blæra si. Adventskalender 2015, luke 5 Det var viktig å drikke mye når de spilte, det hadde trenerne sagt helt fra starten. En av spillerne fra det andre laget lå nede etter en duell. Det ble spilt ganske hardt, syntes Kristine, selv på dette nivået. Alle på laget fikk drikkeflasker, og da det ble kastet en til henne så drakk Kristine også. Hun visste hvor viktig det var, og kjente at hun var veldig tørst etter all løpinga. Men hun kjente også hva det gjorde med blæra. Men nå var det bare et kvarter igjen til pause, og da skulle de jo gå i garderoben, det skulle nok gå bra. Hun fikk ros fra flere av medspillerne, de sa hun spilte bra. ‘Sikkert bare fordi jeg er ny,’ tenkte Kristine. Men hun kunne ikke unngå å smile litt da de sa det. Da de startet igjen ble ballen spilt over til deres lag, og de benyttet anledningen til et angrep med én gang. Motstanderlaget var tydeligvis litt distrahert av hun som ble felt enda, så Kristines lag kom lett fram. På Kristines side var det faktisk ingen som hadde rukket å plassert seg enda, og hun så bare masser av plass foran seg. Hun kjente adrenalinet pumpe idet hun løp, og nå ropte hun på ballen. Ballen kom fra en lagvenninne. Kristine kunne nesten ikke tro det, hun hadde klar bane fram til mål, bare noen løpemeter nå, så var det bare keeperen og henne, hun kom til å score! Det neste hun kjente var et stikk av smerte og kunstgresset som skrapte mot knærne. Kristine hadde ikke sett jenta som kom bak fra høyre. Da hun fikk synet i fokus igjen lå hun nede, og nå merket hun at shortsen var våt. Tisset rant ustoppelig ut av henne, og hun kikket seg rundt for å se om noen oppdaget henne. Hun prøvde å knipe igjen, men det gikk ikke, det eneste som skjedde var at hun presset mer tiss ut i shortsen. Hun ble flau. Det gjorde litt vondt i den ene leggen, men det ga hun blaffen i, bare ingen merket at hun faktisk satt her og tisset seg ut. Adventskalender 2015, luke 6 Hun holdt opp hånda for å stoppe dommeren, som kom løpende mot henne. Hun reiste seg, for hun tenkte at da ville de skjønne at det gikk bra med henne, og da kom de nok ikke nærmere. Kanskje hun kunne komme unna med uhellet, uten at noen merket det. I hvert fall foreløpig. Hun så nedover seg, shortsen var dyvåt. Heldigvis var den svart. Draktene deres var gule skjorter, og svart shorts. Iblant ble de kalt «biene», eller «vepsene». Kristine så at shortsen var våt, men det var kanskje ikke så synlig på avstand. Bare ingen kom nær henne, og kjente at den var våt. Det ble dømt frispark for taklingen, og Kristine gikk for å ta det. «Jeg tar det, løp inn i feltet du!» Sa Karoline, kaptein på laget. Hvilket valg hadde hun? Hun løp inn i sekstenmeteren, hun måtte være klar før ballen kom. Men det som bekymret henne, var at her inne sto alle tett i tett. Noen kunne se, ja kanskje til og med kjenne, at hun hadde tissa i shortsen. Dommeren blåste, og alle tanker om våt shorts ble glemt. Blikket var festet mot frisparket, og så kom ballen susende. Kristine var høyest av alle jentene inne i feltet, hun hoppet opp. MÅL! Alle jentene hylte av glede, publikum klappet og ropte, og alle jentene kastet seg over Kristine som nå ble hyllet som en helt. Kristine smilte bredt, hun kunne ikke tro at hun hadde klart det. Nå kjente nok alle på laget at Kristines shorts var våt, men ingen sa noe, de var alt for opptatt av at det faktisk ble mål, og at de ledet i Kristines første kamp. Adventskalender 2015, luke 7 Nå gikk det ikke lenge før dommeren blåste til pause. Kristine gikk mot garderoben. Normalt ville hun vært utslitt, men seiersrusen bruste deilig i årene og eliminerte alt annet. Alle jentene roste henne og ga henne high five. De kom i garderoben. Nå kunne hun gå på do. Men hva var vitsen, egentlig, hun måtte jo ikke tisse lenger. Hun burde jo skifte shorts, men de hadde jo bare én hver. Visst kunne hun be om en ny av treneren, men da måtte hun jo innrømme hva som var skjedd foran alle. Hun trodde nok mange hadde merket det allerede, men det var faktisk ingen som hadde sagt noe enda. Hun fikk bare late som ingenting, og det var lett nok, for alle snakket så mye om det fine målet hun hadde scora. Kristine var overlykkelig, selv om shortsen var full av tiss. Hun skjønte fortsatt ikke hvordan hun hadde greid å score. Ballen hadde bare kommet mot henne, hun hadde hoppa opp, og så plutselig var bare ballen i mål. Treneren så fornøyd mot henne da de var på vei ut til neste omgang. «Klarer du en omgang til?» Spurte hun. Hun så nok at Kristine ikke hadde like bra kondis som noen av de andre, hun ble usikker på hva hun skulle svare. «Du spiller knallbra!» Sa treneren, og smilte til henne. «Vi vil gjerne bruke deg! Vi bytter deg ut mot slutten, hvis du blir sliten, ok?» Kristine nikket og løp ut på banen, fortsatt med tissevåt truse mot skrittet. Adventskalender 2015, luke 8 «Gikk det bra?» Spurte pappa da hun kom hjem. Kristine var usikker på hva hun skulle svare, men siden hun hadde fått så mye skryt smilte hun fortsatt bredt. Hun nikket, og det var godt nok for pappa. Kristine ble opptatt med å smette seg så fort som mulig ut på badet før pappa oppdaget at shortsen hennes var våt. Vel inne fikk hun av seg klærne, og så på trusa som var våt over det hele. Hun skammet seg, og priset seg lykkelig over at det var så hyggelige jenter på laget. Hun var fortsatt overbevist om at mange av dem måtte ha merka det, selv om ingen sa noe. Shortsen hadde begynt å tørke litt i kantene, men skjorta var ganske våt bare av svette. Hun skylte klærne i badekaret. Fra shortsen rant det gult mot sluket, og hun smilte litt for seg selv. Adventskalender 2015, luke 9 Da hun lå i senga var Kristine bare blid. Seierskampen hadde vært så utrolig gøy. Hun tok kaninen Alfred til seg, og fortalte ham om alt som hadde hendt i dag. Men hun hadde helt glemt at det hadde gått galt i shortsen, så det fikk han ikke høre. Hun bare fortalte om alle de fantastiske pasningene, og om og om igjen om målet hun hadde scoret. Til slutt sovnet hun, mest fordi hun tross alt var sliten etter kampen. Hun våknet igjen, midt på natta. Hun så rundt seg, alt var bekmørkt. Hun kjente etter i senga, det var blitt en vane, men til en forandring var alt tørt. Kristine var glad for det, hun likte ikke at hun ikke hadde kontroll i senga. Det minnet henne på den tiden noen år tilbake hvor hun måtte bruke bleier for ikke å bli våt hver natt. Det hadde vært en flau periode, spesielt i den alderen. Men nå kom hun plutselig på hva som var årsaken til at hun hadde begynt å væte senga igjen nylig; Jentene på skolen. Og i morgen skulle pappa snakke med skolen. Kristine var redd for konsekvensene. Kanskje jentene ville kalle henne sladdrehank, og begynte å mobbe henne på ordentlig. Da ville hun nok ikke tørre å gå på jentedoen uansett. Der var jentene alltid ekstra stygge i blikkene de sendte, for der visste de at det aldri kom lærere inn. Kanskje hun kom til å ha flere uhell, det var jo ikke så lett å gå og holde seg hele skoledagen. Kristine tenkte med gru på å bli oppdaget på skolen med våt bukse, da kunne hun nok aldri vise seg der mer. Hun prøvde å sove igjen. I halvsøvne, med disse dystre tankene i hodet og all fortvilelsen i kroppen kunne Kristine så vidt merke at det ble vått mellom beina. Hun knuget Alfred og trøstet seg med den trygge, gode og varme følelsen under dyna. Adventskalender 2015, luke 10 Da Malin skulle gå fra skolen neste dag fant hun ikke Tobias. Malin var ikke den blide og smilende jenta folk var vant til. Alt skolearbeidet tæret på kreftene, og Tobias var ikke akkurat støttende for tida. Visst hadde de sittet sammen i noen av timene, men Tobias nektet å samarbeide om skolearbeidet lenger. Nå hadde de begge hatt matte, og Malin sto på det vanlige møtestedet, for å gå hjem sammen med Tobias. Men han var ikke å se noe sted. Snart var det ingen elever igjen i foajeen, Malin begynte å bli engstelig. Hun sendte en melding, og heldigvis fikk hun raskt svar. «Er hos Magne.» Malin så skuffet ned på skjermen. Dette var andre gang denne uka at Tobias bare forsvant, enda de hadde avtalt å gå hjem sammen. Malin begynte å traske hjemover, tankene svirret. Hun følte at kjæresten gled mer og mer fra henne, de gjorde nesten aldri noe sammen lenger. Fra starten på skoleåret hadde de vært sammen hele tiden, men nå var han plutselig vekk. Og han sa nesten ingenting lenger. Malin kjente at det kom en tåre på kinnet idet hun runnet svingen og så huset hvor pappa sikkert ventet med middag klar til dem begge. Adventskalender 2015, luke 11 Kristine satt i skolegården og ventet. Det var storefri. Hun visste at det var nå det skjedde. Læreren hadde tatt med seg Thea etter maten for å snakke med henne. Han hadde spurt om Kristine ville være med, men det turte ikke Kristine. Hun satt på en av de lave plankene som omkranset skolebygningen og plenen, og kjente at hun var tissetrengt etter lunsjen. Hun visste at hun måtte holde seg til skoleslutt. Ikke snakk om å gå på doen, der sto jentene sikkert klare til å spørre henne hvorfor Thea hadde blitt tatt med til møte med læreren, de visste nok at det var Kristine som sto bak. Storefri virket uendelig langt, nå som det eneste hun gjorde var å sitte her og se ned i grusen, og vente på at jentene kom til å utestenge henne enda mer. Hadde hun enda kunnet la tisse komme i buksa. Det hadde vært deilig, bare la det flomme, la det bli varmt og godt. Hun husket følelsen fra i natt. Hun visste ikke helt om det var flaut eller deilig. Men hun hadde begynt å sove naken nå, sånn at hun slapp å vaske klær hver morgen. Kristine sparket i grusen og så opp på klokka. Fortsatt ti minutter igjen. Mina var ikke på skolen i dag, hun hadde ingen å prate med. Adventskalender 2015, luke 12 Plutselig hørte hun noen skritt som kom nærmere. Hun så opp, og ble redd da det var Thea som kom mot henne. Hun reiste seg fort for å si «gå vekk!» Men hun sa det ikke, for Thea smilte faktisk mot henne. «Jeg vil snakke litt med deg,» sa hun, vennlig, og satte seg ned på planken. Kristine, veldig overrasket over denne plutselig blide Thea, satte seg også. Så nær Thea hadde hun ikke vært siden den dagen hun hadde invitert henne med seg hjem. Invitert henne, for å si hva hun følte for henne. Thea samlet tankene og fikk et litt mer alvorlig uttrykk. «Jeg vil be om unnskyldning,» sa hun, og så Kristine rett inn i øynene. Dette hadde Kristine aldri ventet. «Jeg skjønner at du føler deg utestengt, og det var urettferdig av meg og venninnene mine å gjøre det mot deg.» Blikket deres møttes. Kristine ble nesten rørt av denne plutselige medmenneskeligheten fra den nydelige Thea. «Du er ei god jente, Kristine,» sa Thea. Hun sukket. «Men jeg klarer ikke å glemme det du gjorde med trusa mi,» sa hun, etter å ha forsikret seg om at ingen var innen hørevidde. Kristine skjønte det, og nikket. «Jeg skal be venninnene mine slutte å erte deg, Kristine, de har sikkert ikke tenkt noe særlig over at de gjør det en gang, det bare ble sånn,» sa hun, og sukket igjen. «Og jeg lot det bli sånn,» sa Thea. «Unnskyld,» sa hun igjen. Kristine kjente en utrolig varme for Thea nå som hun hadde sagt alt dette, hun hadde klart å gjøre en utrolig snuoperasjon. «Takk,» sa Kristine, det var alt hun fikk fram. De reiste seg, og Kristine lente seg fram for å ta Thea i en god klem. «Kutt ut!» Sa Thea plutselig. «Jeg tør ikke tenke på hvor de hendene har vært i det siste!» Og så snudde hun og gikk. ‘Ok, Thea er fortsatt Thea,’ tenkte Kristine, og begynte å gå inn mot klasserommet. Adventskalender 2015, luke 13 Malin kom inn i gangen, hun kjente duften av mat som hun slettes ikke hadde lyst på. Knut så på henne mens de satt og spiste. Det var så vidt hun pirket i maten, og når han så nærmere på henne, så han at noe hadde skjedd med sminken, rett under øynene. Hun hadde grått. Han lot det ligge litt, før han spurte rolig: «Vil du snakke om det?» Hun møtte ikke blikket hans, bare så ned i tallerkenen med spagetti. Hun var skrubbsulten, men fikk så vidt i seg noe som helst. Det vendte seg i magen, ville nesten opp igjen, føltes det som. «Takk for mat,» sa hun, skjøv tallerkenen lenger inn på bordet og gikk og satte seg i sofaen. Det var ikke ofte Malin var sånn, tenkte Knut. Selv om hun var i tenårene, var det overraskende sjeldent at datteren oppførte seg på denne måten. Det må være noe galt, tenkte han. Hvorfor har hun grått? Han lot henne få litt tid for seg selv. Han spiste opp hennes porsjon også, og satte restene i kjøleskapet. Han tok seg god tid med å rydde av bordet, og merket at hun hadde satt på TV-en. Det var ikke så ofte hun gjorde det nå for tiden. Som regel var det rett ut på rommet til leksebøkene. Til slutt kunne ikke Knut drøye det lenger på kjøkkenet, alt var ryddet av bordet, og han hadde til og med fått vasket av hele kjøkkenbenken fra ende til annen. Sakte gikk han ut i stua, der Malin lå nedsunket i sofaen. Hun gløttet bort på TV-en av og til, fulgte ikke egentlig med. Knut sa ikke noe, bare gikk rolig bort til henne, og satte seg ved siden av henne. Han skjønte at hun var lei seg for noe, og begynte å gre fingrene gjennom håret hennes. Dette syntes Malin var godt, det virket trøstende. Hun lukket øynene og kjente pappas fingertupper massere mot hodebunnen. Han slo av TV-en, Malin la ikke merke til det engang. Hun sovnet nesten ved siden av ham. «Hva er det som plager deg, jenta mi?» Hun lå like urørlig. Så tok Knut hånda vekk fra hodet hennes. Malin åpnet øynene og så skuffet på ham, men hun skjønte jo at han ville prate. Egentlig hadde det nok gjort godt å få snakke litt om det, tenkte Malin, så hun reiste seg sakte opp i sittende stilling. Knut smilte litt ned mot henne. Han hadde vært litt bekymret for henne i det siste, det kunne ikke være bra for en sekstenåring å jobbe så mye som hun gjorde. Adventskalender 2015, luke 14 Knut tenkte at han ville la Malin starte. Han bare satt rolig, og så på henne. Plutselig rant det en tåre ned på kinnet hennes. Han tok opp en hånd, og tørket den vekk. «Det er Tobias,» sa hun rolig, og snufset litt. «Han skulle vært med meg hjem i dag,» sa hun, og så trist ut. Knut hadde så klart lagt merke til dette, det var nesten uvant at Malin kom hjem alene nå, og de gangene hun gjorde det så så hun ikke like fornøyd ut som ellers. «Men Malin,» begynte Knut. «Du kan da vel ikke forvente at han er med deg hjem hver dag?» Malin tenkte litt over dette, egentlig kunne hun godt tenke seg å forvente det. «Men han sa ikke noe, bare plutselig var han vekk, han gikk hjem sammen med Magne.» Malin var fortvilet i stemmen da hun sa dette. Knut lot det bli en pause. Han tenkte seg om før han fortsatte. «Malin, jeg skjønner at du er skuffet over dette, men jeg tror jeg skjønner Tobias faktisk.» Stemmen hans var rolig, men nå fikk han et blikk fra datteren som tydelig sa at hun skjønte i alle fall ingenting av det Tobias gjorde. Adventskalender 2015, luke 15 «Malin, jenta mi,» sa Knut. «Tobias er ikke sånn som deg, det har vi snakket om før. Han er ikke like flink på skolen, og han er ikke like ivrig med leksene.» Malin skjønte ikke helt hvorfor dette skulle ha noe med saken å gjøre. «Malin, jeg tror faktisk han begynte å bli ordentlig lei av at du tvang ham til å gjøre lekser hele tida, han ble mer og mer sliten for hver dag. Jeg er faktisk imponert over at han holdt ut så lenge som han gjorde!» Malin var sjokkert nå, over det pappa sa til henne. «Men han MÅ jo gjøre lekser!» Sa Malin fortvilet, og så på ham. «Så klart må han det, men han må få lov til å gjøre det i sitt eget tempo.» Malin himlet med øynene; «hvis han skal gjøre det i sitt eget tempo kommer han til å stryke allerede til jul!» Sa hun. Knut nikket. «Kanskje,» sa han. «Men hvis han ikke er god for noe mer enn det, så er det bare sånn det er,» sa han rolig. Malin satt med åpen munn. «Men jeg må jo hjelpe han!» Utbrøt hun, og så på faren sin med store øyne. «Nei, Malin,» sa Knut rolig, «du må faktisk ikke det.» Malins øyne ble enda større. «Kjære deg,» sa Knut. Malin hatet det når han sa det til henne. «Du kan ikke hjelpe han til å klare noe som for han er umulig!» De vekslet blikk. «Du er kjæresten hans, dere elsker hverandre, det har jeg sett. Og da må du ikke ødelegge det ved å tyrannisere ham med leksearbeid. Det er ikke din oppgave, jenta mi. Hvis han ikke klarer å henge med på studiespesialisering, så må han bare finne seg noe annet som han kan klare, du kan ikke løpe etter ham hele tida og si at han skal jobbe. Han blir helt utslitt, og han synes ikke at du er snill med ham lenger. Du må være kjæresten hans, ikke læreren hans.» Endelig tok Knut en liten pause, og far og datter så på hverandre. «Du ble vel ikke sammen med Tobias fordi han var den flinkeste i klassen, eller?» Malin ristet forsiktig på hodet. «Nettopp,» sa Knut. «Du må elske ham for den han er, ikke for den du vil at han skal være.» Adventskalender 2015, luke 16 Malin så på pappa. Han hadde rett, som alltid. Hun var sint på seg selv for at hun ikke hadde skjønt dette selv. Det var klart Tobias måtte være sint på henne, hun hadde kjeftet på ham for å få ham til å gjøre lekser hele tiden, og de hadde ikke fått gjort noe romantisk sammen siden de begynte på skolen. Malin reiste seg fra sofaen, dette måtte hun gjøre noe med umiddelbart! Men hun ble usikker. «Tror du han vil være sammen med meg mer?» Spurte hun, og så på pappa. «Be om unnskyldning,» sa han. «Si det som det er, si at han må ta skolen i sitt eget tempo, og at du elsker ham uansett hvor bra eller dårlig han gjør det, ikke sant?» Hun nikket. «Og hvis du bare stoler på ham, kan det jo hende at han gjør det bedre enn du venter.» Malin tenkte over dette. «Takk pappa!» Sa hun, og ga ham en god klem. Så gikk hun ut på badet for å fikse på sminken og det bustete håret. Malin ringte på og gikk rett inn som alltid. Hun var utrolig spent på hva som ventet henne, hun visste ikke helt hvor Tobias sto i denne situasjonen. Var han virkelig sint på henne, eller var det bare at han trengte å være uten henne en dag eller to? I alle fall ble hun veldig godt mottatt da hun kom inn i Tobias’ hus. «Hei!» Sa Anniken, og tok rundt Malin og klemte henne. «Jøss, så flott du ser ut i kveld!» Sa Tore, og fikk en klem han også. Malin hadde tatt på seg de beste hverdagsklærne sine, og hadde brukt litt tid på håret også. Nå kunne hun vært tatt ut fra hvilket som helst motemagasin, bortsett fra at smilet hennes var mye mer ekte. «Vil du ha litt mat? Vi begynte akkurat å spise,» sa Tore. Nå som Malin kjente etter, merket hun at hun egentlig var veldig sulten, og takket ja med det samme. Mens Tore fant mat til henne, begynte hun å snakke med Anniken. Hun skjønte fort at Tobias ikke var hjemme. «Så hvorfor denne stilige drakten, Malin?» Spurte Anniken. «Jo, jeg tenkte at, det har jo vært bare lekser og mas for meg og Tobias i det siste, vi har jo ikke fått gjort noe romantisk sammen. For å være helt ærlig så tror jeg han ha gått litt lei av all masinga mi.» Anniken skjønte fort hva hun mente. «Du klarer nok fort å gjøre det godt igjen!» Sa hun, idet Tore kom med en tallerken med deilig mat til Malin. Adventskalender 2015, luke 17 De tre rakk både å spise, og rydde av bordet før Tobias viste noe tegn til liv. Og da han kom hjem gløttet han bare så vidt opp på de tre som satt i sofaen, før han luffet opp trappa til rommet sitt. Malin så skuffet i hans retning. Han hadde ikke engang latt seg merke med at hun var der. Tore visste ikke helt hva han skulle gjøre, han bare så på Anniken med en stille bønn om at hun kunne komme på noe for å snu situasjonen. Han skjønte at ting ikke var helt riktig mellom Malin og Tobias. Anniken tenkte seg om, og snudde seg mot Malin. «Kom, jeg skal hjelpe deg litt!» Sa hun, og dro henne opp av sofaen. Som de trodde hadde Tobias gått og lagt seg allerede, det kom ikke engang lys fra under døra hans. Anniken dro Malin med seg inn på sitt rom. Nå skulle vel den eldre og klokere Anniken fortelle henne akkurat hva hun skulle si til Tobias for å varme ham opp igjen. Lange, gjennomtenkte setninger med velformulerte unnskyldninger og gode lovnader om en ny vri i forholdet tenkte Malin, og satte seg. Men merkelig nok begynte Anniken og rote i klesskapet sitt i stedet. Malin skjønte ingenting, hun trodde hun skulle hjelpe henne, ikke finne fram pysjen. Anniken brukte lang tid, hun lette aller lengst inn i de nederste skuffene. «Her ja!» Sa hun, da hun endelig hadde funnet det hun lette etter. Hun snudde seg, og holdt opp det aller mest sexy undertøyet Malin noen gang hadde sett! «Håret er allerede tipp topp!» Sa Anniken, og løftet på Malins nysatte krøller. «Kle av deg!» Kommanderte hun, «men gå ned og hent kåpa di først, den kan du bruke!» Adventskalender 2015, luke 18 Malin løp kjapt ned og hentet kåpen som hang ute i entréen. Tore så rart på henne, og begynte å lure på om han måtte slå på varmeovnene for høsten. Men Malin hadde ikke tid til å forklare, hun var så spent på om Annikens idé kom til å funke. Da hun kom innenfor døra vrengte hun av seg alle klærne så fort hun kunne. Nå sto hun helt naken, og tok på seg Annikens undertøy, slengte på seg kåpen og så på seg selv i speilet. Anniken dukket opp ved siden av henne. «Tror du dette vil virke?» Spurte Malin litt skeptisk, men spent. Anniken så på henne fra topp til tå; «Garantert!» Sa hun. «Gutter er enkle vesener!» Hun blunket til Malin. «Gjør deg litt deilig i dørkarmen når du slår på lyset, så smelter han som smør!» Sa hun, idet Malin takket henne og gikk bortover gangen til Tobias’ rom. Adventskalender 2015, luke 19 Malin åpnet døra forsiktig, rommet var bekmørkt. Så trådte hun innenfor, helt yr i kroppen. Nå fikk det briste eller bære. Hun skrudde på lyset og tok et par skritt inn så han skulle se henne godt. Han løftet på seg nede i senga, og fikk opp øynene. «Malin?» Sa han, og kikket forvirret opp på henne. Hun, mer tent enn noen gang på å få ting på gli, lot hetta falle og viste fram et nydelig hår, med krøller i sidene. «Malin!» Kom det fra senga, nå langt mer interessert. Han så på henne, hun satte det ene, nakne beinet foran og utenfor kåpesplitten. «Så du meg ikke nede?» Spurte Malin, litt snurt, og i en stemme Tobias aldri hadde hørt før. Tobias’ stemme var liten og redd, og han stresset for å få forklart seg: «Eh, jeg ble så revet med hos Magne, fikk ikke gjort leksene, vi spilte TV-spill, trodde du ville mase med leksene med én gang hvis…» «Glem leksene!» Avbrøt Malin, og med et rykk i begge sidene av kåpen lot hun ham se rett på henne, der hun sto i det lekreste undertøyet Tobias noen gang hadde sett. Han måpte. Undertøyet var rødt, fargen hun kledde aller best. Trusa var nesten bare blonder, og viste mye hud, og huden hennes var myk og lekker. BH’en fikk henne til å se ut som hun var 20, og hun virket i det hele tatt utrolig stilig. Tobias fikk ikke fram en lyd, alt Malin kunne gjøre var bare å smile. Hun dimmet lyset ned på minste styrke, så gikk hun med lydløse skritt over gulvet bort til der han lå i senga og kikket på henne som aldri før. Hun satte seg på sengekanten, og så ned på gutten sin. «Får jeg ligge sammen med deg i natt?» Spurte hun, med sin aller mest uskyldige stemme. «Å ja!» Sa Tobias, og strålte idet han tok imot Malin som la seg inntil ham, og kysset ham godt og lenge. Adventskalender 2015, luke 20 Malin lå i halvsøvne, helt inntil Tobias, og med armen over ham. Det var så godt og varmt i senga, det var begynt å komme litt lys inn fra vinduet. Malin våknet mer og mer, og skjønte hvorfor. En liten ømhet under magen fortalte henne at hun måtte tisse. For én gangs skyld lå hun innerst mot veggen. Skulle hun komme seg ut av senga, måtte hun klatre over Tobias. Hun ville ikke vekke ham. Blæra begynte å gjøre vondt, deiligvondt, tenkte Malin med et lite smil. Hun tok hånda ned fra kjæresten og strøk seg litt over Annikens deiligste truse. Den var ikke så god å ha på, ikke nå lenger, den var blitt stiv etter kosen med Tobias. Hun dro den av seg, med rolige bevegelser sånn at ikke Tobias skulle våkne. Hun sparket den helt ned til enden av senga, ute av veien, for nå måtte hun tisse. Tobias snorket lavt, små søte snork. Malin la seg litt ifra ham, men så på ham hele tiden. Så sørget hun for at dyna ikke lå i veien, og så tisset hun. Det ble varmt og godt mellom beina. Malin lukket øynene og riktig nøt den deilige følelsen. Det var så godt å få tømt seg, og til og med før det var helt tomt gled hun inn i drømmeland igjen. Adventskalender 2015, luke 21 Etter en lang stund i den varme og deilige senga, våknet Malin omsider igjen. Det måtte være langt utpå formiddagen, men det gjorde ingenting, for nå var det lørdag. Tobias lå ikke i senga lenger. Hun ble litt skuffet. Hun hadde håpet at han også syntes det var litt deilig med den våte flekken i senga. Nå som hun tenkte over det, var det ikke sikkert han hadde merket det, for det hadde ikke blitt den helt store dammen, sånn som det ofte ble. Hun hadde nok ikke tisset så mye som det kjentes ut som, tenkte hun, idet hun hørte skritt i gangen, og Tobias kom inn fullt påkledd. «Har du sovet godt?» Spurte han vennlig, og så på henne. Han lot døra gli i lås og kom nærmere. Han satte seg på senga og ga Malin et godt morgenkyss. Han støttet seg med hånden mot madrassen, og da han lente seg fram skled den innunder den varme dyna. «Malin?!» Utbrøt Tobias, da han kjente noe han visste så alt for godt hva var. «Har du?!» Han så på henne. Malin prøvde å gjøre seg liten og uskyldig. «Ja, du vet,» sa hun, med søt, liten stemme. «Er ikke så lett å holde seg alltid!» Malin håpet å få Tobias tent av dette, kanskje de kunne få til litt morgenkos. Men Tobias så bare sjokkert på henne, som om det var katastrofe at hun hadde tisset i senga. Malin trodde først at han spilte, for å gi en dramatisk effekt på det hele. Men etter hvert skjønte hun at noe ikke var riktig. «Hva er det, Tobias?» Sa hun, og så bekymret opp på ham. «Er det noe galt?» Tobias så rådvill ut, han så fra hånden sin, som var blitt fuktig av Malins tiss, og til Malins ansikt. «Men, Malin,» sa Tobias i en oppgitt tone. «Jeg har ikke tisselaken i senga!» Adventskalender 2015, luke 22 Nå ble det et salig styr. Malin måpte da hun skjønte at hun hadde tissa i ei ubeskyttet seng. Hun dro dyna til side, og så hvordan hun hadde tisset rett ned i madrassen. Ikke rart det ikke hadde blitt noe stor dam i senga. Hun så opp på Tobias; «Å, jeg er så lei meg for dette!» Tobias sa ingenting. «Jeg ante ikke at du ikke hadde,» Malin fant ikke ordene. Hun var så vant til at det alltid var tisselaken i denne senga, at hun tok det for gitt. «Dette er krise!» Sa Tobias stille. «Jeg har akkurat fått ny madrass, jeg fikk det fordi jeg endelig har blitt tørr i senga, jeg har ikke tissa i senga på to uker!» Malin kjente at tårene var nær. Nå hadde hun ødelagt alt! Hun var så vant til at Tobias ofte tissa i senga, og det var nærmest blitt en vane at hun også gjorde det av og til når hun lå over her. Hun skammet seg over hvor lat hun hadde vært, ingenting føltes deilig med det lenger, hun kunne jo bare gått på do! Her sto hun, seksten år, ved siden av kjæresten sin, og hun hadde akkurat ødelagt den nye madrassen bare fordi hun hadde vært lat. Hun gikk ut av senga, fortsatt med rumpa bar. Tobias måtte smile litt, da han så at rumpa hennes fortsatt glinset av det våte. Han lo. «Dette er ikke morsomt, Tobias!» Sa Malin, som prøvde å tørke av seg det verste før hun tok på seg morgenkåpen. Adventskalender 2015, luke 23 Tore banket på døra, og kom inn. Han hadde skjønt at noe sto på. Han så rett bort på senga, hvor dyna ikke lenger skulte den gule og våte flekken i lakenet. «Nei, men, gutten min?» Sa han, og så på Tobias. Tobias strevde for ikke å le; «Nei, dette skal ikke jeg ha skylden for!» Tore så overrasket på ham, før blikket gled over mot Malin, som sto der i morgenkåpen. Uttrykket var tomt og kinnene var sprutrøde. Malin ante ikke hva hun skulle gjøre, eller hva hun skulle si, hun hadde mest lyst til å bare forsvinne. «Unnskyld!» Sa hun, og så på Tobias’ far. Han gikk bort til henne. «Det er greit,» sa han, og la en hånd på skulderen hennes, «du har sikkert bare hatt et uhell.» Tobias brøt ut i latter, han klarte åpenbart ikke å holde seg. «Nei, men, Tobias da, skal du le av det? Du, som har tisset i senga oftere enn noen her i huset?!» Han så strengt på sønnen. Tobias svelget i seg latteren, faren hadde nok rett, han burde ikke le, men samtidig hadde han veldig lyst til å bryte ut med at dette slett ikke hadde vært noe uhell! Malin tok sakte et skritt frem. Hun kremtet. «Unnskyld,» sa hun igjen til Tore. «Jeg gjorde det med vilje.» Tore så spørrende på henne. Malin var så flau, hun klarte nesten ikke å si det, men hun følte hun måtte. Hun så ned i gulvet hele tiden. «Jeg har blitt vant til at Tobias ofte har tissa i senga, så jeg har av og til droppet å gå på do selv på morgenen, det ble liksom så…» Hun hørte nå hvor utrolig dumt og barnslig dette hørtes ut, og strevde med å fullføre setningen. «Lettvint,» sa hun matt, og turte ikke se på noen. Hun kunne ikke tro at hun, som så på seg selv som ei ganske voksen jente, faktisk hadde gjort dette. Tore hadde problemer med å tro på det selv. Han så vanligvis opp til Malin som ei voksen og velstelt jente. Hadde han ikke sett hvordan hun sto foran ham og så sjenert ned i gulvet, ville han trodd at de spøkte med ham. Han sukket. «Vel, du skal ha for at du er ærlig,» sa han, i en tone som tydelig sa at han var veldig skuffet. «Du får gå tilbake til den gamle madrassen,» sa han, og så på Tobias før han gikk. Malin hadde lyst til å gå gjennom gulvet og hjemme seg på et sted ingen kunne se henne. Det var så urettferdig, at Tobias måtte gå tilbake til den gamle og utslitte skumgummimadrassen, for noe hun hadde gjort! Nå måtte han jo virkelig være sint på henne! Men da Tore hadde gått, tok Tobias henne i en god og lang klem. Og det var tydelig at han var glad for at han selv ikke var synderen, for én gangs skyld. «Jeg kunne jo ha sagt fra da,» sa Tobias, og så henne inn i øynene. Malin tenkte over det, og det var sant. Han hadde ikke advart henne om at senga var ubeskyttet, enda han visste at hun av og til lot det komme i senga, at hun likte det. «Skal vi gå og ta litt frokost?» Spurte han, og strøk kjærlig over hånden hennes. Hun nikket, og klarte og få fram et smil. «Men jeg tror jeg må dusje først,» sa hun, og begge lo litt. «Kom, så skal vi vaske tisserumpa di!» Sa Tobias, og tok henne i et fast grep om hånden og leide henne ut til badet. |
Fortsättning:
Del 1 (1 dec 2020)Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)
Tillagd 15 nov 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.