Logga inBli medlem
Historiene om Kristine og Malin

Del 42: På svømmetur med skolen

Malin kjente at hun måtte tisse, og lurte på om hun skulle slippe litt gjennom bikinitrusa. Ingen kom vel til å merke det? Hun slappet av så hun var helt på tampen til å gjøre det, det gjorde deilig vondt i underlivet, men så turte hun ikke. Tenk om noen så henne! «Nå går vi og bader!» Sa Malin til Kristine. Sara ble også med dem. Hele ungdomsskolen hadde aktivitetsdag. De fleste var på skolen, men Malin, Kristine og Sara var med en gruppe som skulle ut i naturen, og bade. De badet i sjøen, det var en varm, men ganske forblåst dag, og det var høye bølger. Læreren hadde sagt at bare de som var god til å svømme kunne bade i dag. De tre jentene holdt sammen, Kristine insisterte på det. Malin så nok at hun var litt skeptisk på de høye bølgene. De holdt seg nær hverandre, og det var jo for så vidt hyggelig, men nå fikk ikke Malin anledning til å tisse. Jaja, tenkte hun, hun fikk gå i buskene å gjøre det etterpå. «Nå kommer det bølger!» Sa Sara, og hun hadde rett. De tre jentene holdt hverandre mens de lå og sparket på rygg for å holde seg flytende. Så ble de tatt av bølgene, store var de, og jentene ble løftet opp og ned i vannet. Malin lå i midten, og holdt Kristine i høyre hånd. Hun syntes ikke det var like moro som det hun og Sara syntes, men etter hvert ble hun mere trygg. Men det var ikke det som opptok Malins oppmerksomhet mest, for hun kjente at for hver bølge som kom, kom det en lang strøm med tiss ut mellom beina hennes. Malin kunne ikke kontrollere det, hun prøvde å knipe, men uansett hvor hardt hun knep lårene sammen kjente hun at det strømmet mellom dem for hver bølgetopp. Først ble hun veldig flau, så nær som hun var begge venninnene. Men så skjønte hun at siden det var så mye bølger så la ingen av dem merke til hva som skjedde. Da lot hun det bare komme, og smilte til Sara og Kristine, som begge begynte å synes at dette var mer og mer gøy.

Det var anstrengende å ligge sånn, for de måtte hele tiden jobbe for å holde seg oppe. Malin så at en del av guttene så på dem fra stranden, og de hadde nok god utsikt, både over pupper og bikinitruser som duvet i bølgene. Malin lurte på hva som ville skje om noen av dem visste hva som skjedde med henne, at hun lå der og tisset seg ut, uten å kunne stoppe! Men de kunne ikke se noe, ingen ville skjønne det, det var hun sikker på. Jentene svømte i land igjen, og Kristine var nå mye mer fortrolig med bølgene. De satte seg for å spise maten sin. Kristine hadde en fin, lilla bikini på seg, og hun fikk lange blikk av guttene. Det var ikke noe hun var så vant til, for hun var ikke alltid like pent kledd. Hun likte å gå i behagelige klær. «Jøss, som de stirrer!» Sa hun, og snudde seg litt vekk fra dem. «Er det noe rart da?» Spurte Sara, og så på Kristine, og komplementerte kroppen hennes. Kristine rødmet litt når Sara sa dette. «De hadde nok ikke sett så mye hvis du hadde fortalt dem at du bare liker jenter,» sa Malin. Sara sendte henne et blikk som et stort spørsmålstegn, og Kristine ble litt redd, når Malin plutselig gikk ut med dette rett foran Sara. Men hun sa ikke noe. «Jeg tror nå det er mest deg de ser på jeg!» Sa Kristine, litt for å gjengjelde komplementet til Sara. «Ja, det kan i alle fall ikke være meg,» sa Malin. «Ingen av de der tørr å se på jenta til Tobias!» Vel vitende om at Tobias fysisk kunne måle seg med samtlige av de spinkle guttene, gjerne samtidig. «Ok, pakk sakene alle sammen, på tide å begynne på skogsturen!» Ropte læreren. Det var så varmt at jentene bestemte seg for å gå i bare bikinien. Flere andre gjorde det samme. Ei av jentene hadde tatt på seg en beige shorts over badedrakten, og nå fikk hun vått merke i skrittet siden badedrakten fortsatt var våt. Sara lo litt av henne; «jeg skal ikke si hva det ser ut som jeg!» Malin kniste litt, og syntes det var litt søtt å se på henne, så ut som hun akkurat hadde hatt et lite uhell. Kristine prøvde å se vekk. Alt som minnet henne på hennes tidligere dager hvor hun ofte tissa på seg, møtte hun nå med avsky. Den tid var forbi, og hun skulle aldri tisse på seg igjen, det var hun bestemt på. Likevel snek det seg inn ett og annet blikk på jentas våte bakende…

«Jeg må tisse!» Sa Sara, etter en stund, og hun satte seg ned rett ved stien. Det var godt skjul her, for det høye gresset vokste tett. Malin og Kristine kunne høre visslingen av at Sara tisset. De hadde gått sist av alle, så ingen kom forbi. Kristine gikk bare videre, hun var ikke interessert å se på at Sara tisset. Men Malin sto ved henne, og rakte henne en hånd for å hjelpe henne opp da hun var ferdig. Malin syntes at det var litt deilig, at hun bare satte seg ned sånn, og at hun ikke hadde brydd seg med å dra ned bikinitrusa. «Det renner jo bare rett gjennom likevel,» sa hun, og blunket til Malin. Sara var ikke av den typen som tisset i buksa. Men av og til, som når de var på hytta eller hadde badeklær hendte det at hun gjorde det på litt andre måter enn de høyst vanlige. Det handlet om å være praktisk, sa Sara alltid. På hytta tissa de nemlig ofte ute på verandaen, siden de ikke var så glade i den mørke veien opp til utedoen på natta. Malin måtte også tisse litt. ‘Jeg bare gjør det her, jeg,’ tenkte hun, og slapp en stråle i bikinitrusa. Noen dråper fant veien ned på baksiden av lårene, men det var det ingen som la merke til. Nå gikk de jo bakerst, så ingen kunne se, tenkte Malin

Læreren hadde stoppet og Malin så at de snart ville ta igjen de andre. Saras truse hadde sluttet å dryppe, for det hadde den nemlig gjort til å begynne med, dryppet av tiss. Malin hadde klart å holde seg, men kjente at hun snart måtte slippe ut litt igjen. Hvis hun måtte vente lenge kunne det til og med bli vanskelig å holde det inne. Hun ville ikke risikere å tisse mens hun sto sammen med de andre, så hun gikk litt saktere og slapp en lang stråle i trusa. Hun kunne nesten ikke tro at hun gjorde dette, hun ble jo fullstendig våt, men hun hadde drukket mye vann så det luktet ingenting. Hun kjente hvordan hun ble våt mellom lårene, og hvordan det traff leggene mens hun gikk. Hun stoppet før hun fikk tiss i sandalene, og det var på tide, for nå var de kommet fram til der resten av klassen sto. Om de bare hadde visst hva hun og Sara hadde gjort, at de sto der i tissevåt bikini. Kristine dukket opp ved siden av dem, den lilla bikinitrusa hennes begynte å bli tørr. Hennes var av en sånn type at man kunne se om den var våt eller ikke, så hun hadde definitivt ikke tissa på seg. Malin kjente at hjertet banket hardt da de sto der med hele gjengen, og hun kjente tisset mellom beina og nedover leggene. På den ene måten var det utrolig pinlig hvis noen skulle legge merke til det, på den andre utrolig deilig å gjøre noe som føltes så ulovlig, og som samtidig ga en så god følelse mellom beina. Det var sant som hun hadde sagt til Tobias, tenkte Malin, hun likte virkelig å tisse. Læreren sto og forklarte, brakk av grener og bablet naturfag. «Hva er vitsen?!» Sa Sara. «Alle prøvene er jo ferdig uansett!» Malin tenkte over det. Hun hadde rett! Ingen flere prøver, eksamen var ferdig, og i morgen skulle de få vitnemålene. Og så, niks mer ungdomsskole på Sara og meg, tenkte Malin. Litt spesielt var det jo også. Hun kom til å savne skolen sin, noen av vennene på ungdomsskolen, og spesielt Kristine. Hun tenkte litt på det, nå som Kristine var litt nede for tida, at hun ikke kunne være der for henne lenger. Men hun hadde jo Mina da, hun ville sikkert støtte henne fortsatt. Også skulle de jo fortsatt være naboer da, selv om Malin skulle gå på en annen skole. Nå koblet hun ut alt hva læreren sa, det var jo ikke noe de trengte å pugge uansett, bare fri, sommerferie så langt ukene rakk! Oi sann! Hun måtte visst passe seg litt mere, hun kjente at det rant mellom lårene igjen. Hun kjente et stikk av frykt og så seg rundt.

«Nå er jeg snart lei av å gå!» Erklærte Kristine. Og rart var det, men da var det som om skogen åpnet seg, og de første glimtene av skolebygningene kom til syne. «Æsj, der er Thea!» Hvisket Kristine, og fikk Sara og Malin til å gå en annen vei. De skulle ikke møtes i klasser eller noe uansett, så de kunne like gjerne finne en fredelig plass å slå seg ned på. Rart, tenkte Malin. For to måneder siden ville Kristine gjerne ta omveier i korridorene, bare for å få et glimt av den skjønne Thea. Nå gikk omveiene med til å unngå henne i stedet. Kristine og Sara satte seg på det lave gjerdet som omkranset plenen. Den brede planken øverst var faktisk ganske god å sitte på. Malin satte seg ved siden av dem på plenen. Hun trodde nok treverket ville se unaturlig vått ut om hun satte seg på det nå. I stedet kunne hun sitte i gresset og slappe av og ikke bry seg så nøye om det skulle komme en skvett eller to til. Det var jo litt deilig sånn med sommeren, å bare kunne gå i lite klær og småskvette litt i trusa. «Kom da! Nå går vi hjem!» Sa Kristine da skoleklokka ringte. Greit nok, var vel ikke noe annet å gjøre, men de måtte inn for å hente sekkene først, de var fulle av tøy som de ikke hadde fått bruk for i varmen. Malin kjente at trusa var gjennomvåt, men nå var hun i alle fall ikke tissetrengt lenger. Malin og Kristine leide hverandre hjem og var glad for at i morgen var det siste dag de behøvde å gå på skolen om morgenen. «Åh, jeg skal sove så lenge!» Sa Kristine drømmende. Men Malin hadde begynt å tenke på noe annet. Hun så seg om, men hun kunne ikke se Tobias noe sted. Han hadde nok gått allerede. Hun tenkte på påska, og hva som hadde skjedd der. Det hun hadde sett, da de sto der ved inngangen og hun hadde sagt det tre magiske ordene. Hun hadde sett moren sin. Det ble ikke eneste gangen heller, for hver natt etterpå hadde hun sett det samme om igjen i drømmene sine.

Kristine syntes Malin så litt fraværende ut. «Ha det da!» Sa hun, da de kom fram til husene, og Kristine skulle slippe Malins hånd og løpe inn til pappa som ventet med maten. «Ha det!» Prøvde hun en gang til. «Hæ? Å ja, unnskyld!» Sa Malin, og slapp endelig Kristines hånd. «Jeg, eh, ja, jeg bare tenkte på noe annet.» «Ja, så sånn ut,» sa Kristine, og så på venninnen med en litt bekymret mine. Malin sukket dypt og så litt vekk. Kristine så at hun ble blank i øynene. «Hei, vennen, går det bra?» Malin snufset, og prøvde å ta seg sammen. «Noe du vil snakke om?» Spurte Kristine. Malin ristet på hodet, alt for vanskelig. «Ser deg siden da!» Sa Kristine, og løp inn til seg selv. Malin vinket til henne, for i alle fall å være høflig. Hun stabbet inn til seg selv, mumlet et «hei» til pappa før hun gikk på badet for å skifte. Hun tok av seg den enda fuktige bikinitrusa. Hun smilte litt da hun tenkte på hvordan hun hadde gått og tisset på seg som ei anna småjente. Hun løftet trusa opp mot nesa og luktet litt forsiktig på den. Hun måtte helt inntil stoffet for å kjenne lukten av det som hadde gjort den våt. Den andre hånda la hun lett over det tissefuktige skrittet sitt. «Mat!» Ropte pappa fra kjøkkenet. Malin var skrubbsulten, det kjente hun nå. Hun la trusa si i servanten og skrudde på vannet. Så fant hun noen våtservietter som hun raskt tørket seg mellom beina med. Hun kastet sommerkjolen over seg uten noe mer skifting, det fikk holde til de hadde spist. Litt deilig var det også, å gå med bar rumpe under. Etterpå skulle hun jo dusje, så da kunne hun jo ta på ren truse etter det.

Maten smakte vidunderlig, og nå hadde hun glemt alt om det som plagde tankene hennes på hjemveien. Hun bare spiste, og fortalte pappa alt det morsomme de hadde gjort i dag. Da Malin igjen kom ut på badet hengte hun bikinitrusa til tørk. Nå hadde i alle fall alt tisset blitt skylt bort fra den. Hun vrengte kjolen av seg og løsnet bikinitoppen. Så gikk hun inn i det varme vannet. Det var godt å dusje, hun hadde nok svettet litt etter turen i det varme været. Og så hadde hun jo tissa på seg. Hun var ferdig og sto og tørket seg, da hun merket at noe klødde på rumpa. Ikke i rumpa, ikke mellom beina eller noe, men bare midt på den ene rumpeballen. Hun kjente med hånda over den, jo, det var noe der. Hun tok håndspeilet for å sjekke, kanskje bare en kvise som hadde valg seg et dumt sted? Hun gispet idet hun fikk øye på den i det forstørrende speilet. En flått. Og så DER! «Herrens skogstur,» sa hun lavt for seg selv, og prøvde å få tak på den for å rykke den ut, men den satt for langt nede. Hvordan hun enn vred og vente på seg så fikk hun ikke noe skikkelig tak. «Pappa?» Han satt i stua og så på TV. Hun prøvde en gang til å rope gjennom døra. «Pappa?» Hun fikk et «Hm?» til svar. «Pappa, du må hjelpe meg med noe!» Ropte Malin tilbake. «Ja, du får komme ut hit da,» sa pappa. «Ok,» sa Malin, og la fra seg speilet. Hun åpnet døren og gikk ut på gangen. Knut tok dovent øynene vekk fra TV’n. Da skvatt han aldri så lite. «Men for himmelens skyld da!» Utbrøt han. «Ta på deg noen klær i det minste!» Foran ham så han sin datter komme nærmere, naken som han ikke hadde sett henne på, ja, fem-seks år i alle fall. «Slapp av da pappa!» Sa Malin, «det er da bare meg!» Hun syntes nærmest det var litt morsomt at pappa ble så forfjamset. «Hadde du glemt å ta med deg rene klær inn eller?» Spurte han. Malin ristet på hodet. Knut skjønte ikke hvorfor i all verden hun kom ut her for da, splitter naken. Hun kom helt bort til ham også, det var sjeldent han ble satt ut, men akkurat nå visste han ikke helt hva han skulle gjøre. Og ikke bare det, kroppen hennes, den snart voksne jentekroppen, minnet ham om noen han bare husket så alt for godt, den samme vakre kvinnen som Malin nå så i sine mareritt.

«Jeg har en flått på meg,» sa Malin, med en liten flik av avsky i stemmen. Nå sto hun like ved pappa, og det var tydelig at han fortsatt strevde med å finne seg til rette i situasjonen. «Jeg har en flått DER!» Sa Malin, snudde baken til og pekte. «Uff da,» sa Knut. Han strevde med å ikke synes at kroppen som sto rett foran ham var utrolig vakker, for det skulle man vel ikke, om sin egen datter. Eller vakker, jo da, men ikke på DEN måten! «Eh, tror du ikke heller at du skulle få kjæresten din til å hjelpe deg med dette?» Spurte Knut. Malin måtte nesten le litt. «Tobias? Han er vel ikke noe god til å ta flått vel!» Sa Malin. «Ikke vær så pysete nå pappa, bare ta den.» Hun rygget litt nærmere ham og rettet baken litt ut. At hun akkurat hadde bedt ham ta henne på denne, ja va da, nydelige, jo, og nesten voksne baken, det var så vidt det ikke var for mye for ham. At den lille jenta hans hadde vokst så fort, kunne han fortsatt ikke begripe. Det var akkurat som å ha en voksen kvinne foran seg, og en pen en også. Han trakk pusten dypt et par ganger, og prøvde å se forbi de vakre formene til sin datter. Nei, her var det det stygge lille dyret han skulle få has på. ‘Ikke faen om den lille fjotten skal får grafse på rumpa til dattera mi!’ tenkte Knut, og la forsiktig hendene på Malins rumpe. Malin bare måtte smile litt. Det var spesielt å bli tatt på av sin far. Best å ikke nevne dette for Tobias, tenkte Malin med et lite fnis. Men det var jo høyst nødvendig da. Dessuten var det alltid gøy å terge pappa litt, han var alltid dårlig på sånne intime ting.

Malin gikk på rommet sitt og satte seg på senga, fortsatt naken. Hun hørte det knitre litt under rumpa, hun og pappa hadde blitt enig om å kjøpe tisselaken så Tobias skulle slippe å ha bleie på seg hele tida. Uhellene hans begynte å bli sjeldnere nå, selv når de lå sammen. Malin var heller ikke den som likte å ha bleier hele tida, bare en gang i blant når hun ville kose seg. Men pappa ble litt streng den gangen hun kom i våt bleie, så siden har hun brukt det veldig sjeldent. Men hun hadde tatt mot til seg da, og kjøpt en pakke, og det var Tobias glad for, for han fikk ikke bleier hjemme. Malin satt på senga, og dro etter hvert over seg et fleecpledd så hun ikke skulle bli kald. Det var litt uvant å gå uten klær, men det var litt spennende også. Hun lurte på hva hun skulle gjøre. Vanligvis satt hun med lekser på denne tida, men nå var det jo ikke noe å gjøre. Hun begynte å tenke på drømmene sine igjen, lurte på om det ville komme i natt også. Hver natt siden påske hadde hun sett moren sin i bilen. Hver natt hadde hun tenkt på den ekle følelsen da hun sto der og ropte på mamma, foran hele gjengen på påsketuren. Våt i buksa hadde hun også vært, og det var utrolig flaut, foran alle guttene. Men det verste var mamma. Hun hadde liksom ønsket hele livet å se moren sin. Nå, som hun faktisk så henne hver natt, ville hun helst slippe å se henne i det hele tatt. Ansiktet hennes var fortrukket i smerte, og det så så vondt ut. Det var alltid det samme bildet Malin så, av moren som satt i bilen. Og en stund senere var hun død. Det visste Malin. Det hadde hun alltid visst. Men hun hadde aldri måttet se hvor smertefullt hun hadde det den dagen. Da hun for første gang fikk dette synet på påsketuren, da hadde hun ønsket at hun kunne fri henne fra smertene, og få mamma tilbake. Nå ønsket hun bare å få slippe å se henne hver natt. Hun fikk ikke sove skikkelig etterpå, og hun følte seg sliten av det.

Hun tok på seg pysjen og gikk ut til pappa. Knut kunne se at hun ikke akkurat var i festhumør. «Har du tatt på deg nattklærne allerede da?» Klokka var ikke mer enn halv sju. Hun satte seg i sofaen og sukket dypt. Knut slo av TV’n, han skjønte at det var noe Malin ville snakke om. Lenge satt de bare og kikket på hverandre, og lenge syntes Malin at det faktisk holdt. Han så henne. Pappa så henne, og hun slapp å være alene i verden. Hun så inn i øynene hans mens bildene av ulykken og av mamma blinket i hodet. Igjen kjente hun stikket av frykt, og smerten av å se hennes smerte. Hun blunket, og kjente at øynene var fuktige, og hun krøp nærmere pappa og ga ham en klem. «Jeg ser henne,» sa hun. «Jeg ser henne, hver natt.» Pappa klappet henne på skulderen. «Jeg også, kjære deg.» Sa han, med den varme og gode stemmen. Hun så på ham. Hun hadde ikke tenkt på det, at han også kunne ha det sånn. «Hver natt.» Sa han, og så ut gjennom vinduene og opp på himmelen utenfor. Malin omfavnet ham, og satt med hodet inntil hans. Nå så de sammen inn i den samme himmelen med de samme skyene, og med de samme tankene i hodet. Kanskje merket mamma at de så på henne? Malin følte seg i alle fall mye mindre alene, nå som hun visste at pappa også savnet henne like mye som hun selv.

Ola satt med kaffekoppen på barkrakken i kjøkkenet. I den andre hånda holdt han en kopi av Kristines karakterer for semesteret. Han var betenkt, og trist. Ikke minst fordi han ikke ante hva som gikk av henne. Han hadde blitt innkalt til foreldremøte. Lærerinnen hadde snakket med dem begge, og stilt seg uforstående til Kristines plutselige karakterfall, og mangel på humør den siste tiden. Ola sa til seg selv at dette går ikke lenger. Han knøvlet papiret og slengte det i papirkurven. Ingen vits i å angripe henne på karakterene. Hun var sikkert like skuffet selv, tenkte han. Men han måtte til bunns i dette, hva feilet henne? Han så henne komme bortover veien, hun var sammen med Malin, og de virket glade begge to etter siste dag på skolen. Kristine kom likevel straks hjem, og inn til ham der han satt på kjøkkenet. «Hei!» Sa hun, med et vennlig smil til ham. «Hei,» sa han litt tafatt tilbake. «Hvor er middagen?» Ola hadde nesten glemt den. «Åh, ja, nei, du får bare ta litt brød så lenge, vi får lage noe i kveld.» Kristine stønnet og smilet falmet. Her hadde hun akkurat gjort seg helt ferdig med enda et år på skolen, og nå var det ferie i åtte uker! Og så var det ikke engang middag når hun kom hjem! Og pappa så ut som han hadde stupt med hodet ned i ei bøtte med trist humør. Men, men. Kanskje det ble noe godt til kvelds, kanskje pizza, eller taco! «Kristine,» sa Ola, da hun omsider var ferdig med å smøre seg to skiver med jordbærsyltetøy og satt og spiste. Tonefallet i stemmen hans fikk Kristine til å miste alt håp om at dette kunne bli en fantastisk første fridag. «Jeg er litt bekymret,» sa han. «Fo va a?» Spurte Kristine, med munnen full av brød. «Du vet den praten vi hadde med frøken?» Spurte han. Kristine sukket tungt, hun hadde ikke glemt den, hun heller. «Jeg lurer bare på hva som går av deg, jenta mi. Du er liksom ikke deg selv lenger. Hva skjedde med den blide, flinke jenta mi?» Kristine sukket igjen. Det var ikke dette hun trengte nå. Første kveld av ferien, og pappa skulle begynne å sutre. «Takk for maten,» sa hun, mutt og gikk opp på rommet sitt. Den siste skiva lå igjen halvspist.

Kristine slenger seg på senga og sukker for tredje gang. Det var ikke pappas feil, det visst hun. Men han hadde en tendens til å bringe det opp på de aller dårligste tidspunkt! Kunne hun ikke i det minste få spise i fred da? Hun sukket igjen. Men han hadde jo rett. Hun hadde ikke vært seg selv i det siste. Kristine hadde fått en skikkelig knekk på selvtilliten den dagen det ble slutt med Thea, og hun hadde aldri klart å komme seg skikkelig ut av det. Det hadde jo hjulpet da, at hun hadde snakket med Knut. Og Mina skjønte henne også. Men likevel var det like jævlig å møte Thea i gangene hver morgen. Det var som om hun var blitt et spøkelse for alt det gale Kristine hadde gjort. Det var som om det var straffen for at hun hadde likt å tisse i buksa. Hvorfor hadde hun vært så dom at hun hadde forelsket seg i henne?! Spurte hun seg selv om igjen. ‘Fordi hun er den peneste jenta i hele verden’ sa en stemme, langt bak i hodet hennes, og hun visste at den hadde rett. Men pappa visste jo ikke det en gang! Ikke rart at han stusset, egentlig. Men hvordan i alle dager skulle hun få sagt det til ham? Det var vanskelig nok som det var, syntes Kristine. Men en eller annen gang måtte hun jo si det.

Hun tok fram mobilen og trykket en melding til Malin. «Hei, kan du komme bort litt? Jeg trenger hjelp.» Malin ble bekymret da hun leste den. «Kommer! Så snart jeg er ferdig med middagen.» Så hun fikk altså middag også hun ja, tenkte Kristine og prøvde å få de siste seige brødsmulene ut fra mellom tennene. Pappa sitt dårlige humør hadde virkelig smittet over på henne. Og det var ikke det verste. Pokker også, sa hun for seg selv, da hun kjente det. Det var følelsen mellom beina som tvang seg fram etter en lang dag på skolen. Den hadde ingen ting med lyst å gjøre, i alle fall ikke nå lenger. Det var bare trang. Hun måtte tisse. Og hun som lå så godt i senga si nå! Og nå skulle Malin komme, så skulle de prate og alt skulle bli bra. Men hun måtte fortsatt tisse, og hun visste at det gikk ikke over, med mindre… Hun tenkte på den tiden hun bare hadde latt det flomme i buksa. Æsj, tenkte hun, og knep med en hånd mellom beina. Hun burde gå på do med det samme, for ikke å risikere noe. Men hun hadde ikke noe lyst til det. Der nede var pappa, og han kom sikkert til å komme med en eller annen dum unnskyldning, uten å helt skjønne hva han hadde gjort galt, og så forlange å få snakke ut med henne. Det ville hun ikke. Om hun så skulle ende opp med å tisse på seg, rett her i senga. Men det kunne hun heller ikke, store jenter gjør ikke sånt, bare ekle små grisejenter. Men hun måtte tisse. Plutselig fikk hun øye på isboksen som sto ved nattbordet. Den som både hun selv og Malin hadde brukt som do ved flere anledninger. Hun hadde ikke lyst, men dette var i ferd med å bli et nødstilfelle kjente hun, og alternativet med å gå ned føltes mye verre.

Malin banket på, men gikk rett inn uten å vente på svar. Hun sparket av seg skoene og hilste på Ola der han sto i gangen for å se hvem som kom. «Hei Malin! Skal du til Kristine?» Malin smilte og nikket. Ola sukket. «Jeg tror jeg ødela første feriedagen ganske kjapt,» sa han litt mutt. Malin så overrasket på ham. «Kan ikke du snakke litt med henne? Jeg vet ikke hva som går av henne om dagen, hun har vært så nedfor! Hun vil jo ikke si no’ til meg, kanskje du…?» Han stoppet der, Malin bare nikket og gikk opp. Hun åpnet døra til Kristines rom. «Lukk døra!» Sa Kristine med én gang. Malin gjorde som hun fikk beskjed om, men så litt overrasket på henne. Hun hørte en rar lyd, og ble stående og lytte. Det var en visslende lyd, og noe som lød som vann, rart. Så så hun på Kristine. Hun satt litt rart til i senga, syntes Malin, med nevene i madrassen og løftet opp rumpa som var dekket av dyna. «Åh, jeg bare måtte!» Sa Kristine, og løftet vekk isboksen fra under dyna. Den var nå kvartfylt med gyllent tiss, og Kristine så med mild avsky på den i det Malin tok den imot med et lite smil. «Så du har ikke helt slutte å gjøre sånt altså?» Sa hun, med et skjevt smil mot henne mens hun satte boksen varsom ned på gulvet. «Jo, faktisk.» Sa Kristine. «Men nå måtte jeg bare, jeg holdt på å tisse meg ut!» Det så ut som hun mente det, syntes Malin. Men hun skjønte ikke hvorfor hun ikke bare hadde gått ned på do da, hvis hun ikke var interessert i å tisse på forbudte måter. Som om hun hadde lest Malins tanker så Kristine på henne og sukket. «Ærlig talt så ville jeg ikke gå ned på grunn av pappa,» sa hun, og så lei seg ut. Nå kom det, tenkte Malin, det Ola hadde snakket om. «Han slengte det i trynet på meg med det samme jeg kom inn døra!» Sa Kristine, nå med hevet stemme, og merkbart irritert. Hun dro på seg buksa under dyna og lot som hun ikke kjente at det var kommet et par dråper på lakenet og i trusa siden hun ikke hadde fått tørka seg.

«Men hva er det egentlig?» Spurte Malin, for å lede samtalen så direkte som mulig inn til problemets kjerne. Det var tydelig at de måtte dit uansett, så jo før jo heller. Kristine pustet ut, så ble hun veldig trist og Malin kunne se at hun var nær ved å gråte. «Jeg bare takler ikke dette!» Sa Kristine fortvilet. «Hva da?» Sa Malin, og prøvde å ikke bli irritert i stemmen, men hun strevde litt med å få tak i hva som var i veien. «Du vet,» sa Kristine og ga henne et blikk som fikk Malin til å føle at hun absolutt burde vite det. «Det med Thea da, hvis du må ha det inn med teskje.» Kristine så litt oppgitt ut over venninnens manglende tankeleserkunnskaper akkurat nå. «Det gikk ut over alt!» Sa Kristine fortvilet. «Karakterene ble ikke så bra akkurat,» sa hun, og så trist ned. Malin syntes vel at det kunne ikke være så farlig, det var jo mer enn nok tid til å rette på det, Kristine var jo ikke ferdig med ungdomsskolen enda, hun skulle ikke ut i den store verden som hun selv. Kristine skjønte hva hun tenkte. «Men pappa syns det er viktig,» sa hun, litt mutt. «Og så skjønner han vel at noe er galt.» Malin så opp på henne og var trist i øynene, hun også. «Ja, det er jo klart han gjør!» Sa Malin. «Han bryr seg om deg, Kristine! Han er glad i deg, og vil at du skal ha det bra.» Det hørtes så fint ut når Malin sa det sånn. Kristine fikk nesten dårlig samvittighet for hvordan hun snakket til pappa, når han bare mente alt godt. «Sorry,» sa hun, «jeg bare klarer ikke å si det til ham!» «Hva da?» Spurte Malin. Kristine sukket på ny. «Roten til problemet,» sa hun, med mørk og dyster stemme. Malins skjønte hva hun mente, eller rettere, hvem hun mente.

Malin holdt Kristine i et hardt grep i hånden. De gikk ned trappa, Kristine noe motvillig. Men Malin hadde overtalt henne. Samme hvor mye Kristine hadde prøvd å skyve problemet over på henne, og på Knut. Hun ville at de skulle i si det til Ola, i stedet for henne. Men innerst inne så visste vel også Kristine at det gikk ikke. Hun måtte si det selv. Bare sånn kunne hun få tømt seg, og pappa ville forstå. «Hei, Ola?» Sa Malin, og kikket inn i stua. Han så opp på henne. «Det er ei som vil snakke litt med deg her,» sa Malin, og trakk litt i hånda som fortsatt holdt Kristines. Ola smilte opp, endelig, tenkte han. Malin måtte være der, Kristine hadde overtalt henne til det. Hun satt der og holdt henne i hånden mens de satt i sofaen og Kristine motvillig begynte å åpne seg for sin far, etter en lang tid med stillhet og samling av mot. «Jeg var forelska i Thea,» sa Kristine, og lukket øynene for ikke å se reaksjonen i pappas øyne. Men det var i alle fall lettere å si det, enn å først forklare at hun bare likte jenter. Nå fikk hun liksom sagt begge deler samtidig. «Husker du den dagen hun var her?» Ola nikket. Han hadde sett at Thea gikk igjen, i et helt annet humør enn da hun kom. Og hun hadde ikke blitt til middag, slik hun sa hun skulle. «Så dere skulle bli kjærester?» Spurte Ola, og så på Kristine. Det var mer enn nok til at Kristine brast i gråt, og Malin måtte stryke en hånd over ryggen hennes og trøste henne. Men nå kom Ola over og satte seg ved siden av sin datter. Han holdt rundt henne, som han ikke hadde gjort på veldig lenge, og med ett forsto han hvorfor ting hadde vært så vanskelig i det siste. Malin var lettet, og nå så Ola takknemlig på henne mens han begynte å trøste Kristine.

Malin gikk over plena. Hun hadde stille trukket seg tilbake og latt far og datter være alene. Men nå fungerte de i alle fall som far og datter igjen, noe de ikke hadde gjort på lenge. Malin var lettet, og hun lot bekymringene for venninnen bare tømmes fra kroppen. Og så kjente hun at det var noe mer som tømtes fra kroppen hennes, og hun lot det bare komme i den lille shortsen hun hadde på seg. Det var godt å tisse. Hun hadde holdt seg, for hun ville ikke avbryte der inne ved å gå på do. Hun så smånervøst rundt seg for å se at ingen så henne. Så lot hun bare alt renne mens hun tok de siste skrittene inn mot huset. Så godt å være sommerfri, og bare tisse på seg! Tenkte hun, og lurte på hvordan i all verden hun turte.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 8 nov 2018   Noveller   #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4311  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024