Historiene om Kristine og Malin Del 30

Historiene om Kristine og Malin

Del 30: Gymbaggen

Dagen etter virket litt skummel, syntes Kristine. Hun lå i senga og vred seg. Hun hadde nesten ikke sovet i hele natt. Det var som det å faktisk ha innsett det faktum at hun var forelska i ei jente hadde snudd livet hennes opp ned. Det var jo litt rart, for egentlig så hadde det vel alltid vært sånn, eller? Hun måtte tenke gjennom det flere ganger, det som var skjedd. Thea, som hun alltid hadde sett sånn opp til, og som hun aldri hadde trodd kom til å like henne, lille Kristine. Endelig hadde hun kommet til henne på bursdag, og så hadde hun, hun av alle jentene faktisk tissa på seg! Og ikke en liten flekk i bukseskrittet, nei da, alt hadde kommet, og det ble til og med dam på gulvet! Og hun, lille Kristine fikk hjelpe henne, pene Thea med å skifte. Ja, hun andre var jo der hun også, men det var liksom ikke så viktig det. Men hva skulle hun gjøre? Hva skulle hun gjøre nå?!

Det første hun tenkte på var at pappa ikke skulle få snusen i det, ingenting av det som hadde hendt måtte han vite. Tenk om han fikk vite om det med doen! At alle jentene trodde den var ødelagt, og at de brukte badekaret i stedet! Og aller minst det med Thea da. Det var bare hun selv, og Malin som visste det. Det var deres hemmelighet. Hva ville vel pappa si hvis han visste at hun var forelska i ei jente!

Hun gikk ned til frokost, hun så ned i gulvet hele veien. «God mor’n!» Sa Ola. Han hadde akkurat dekket på frokostbordet til dem. Han gløttet opp på henne da han ikke fikk noe svar. Oi sann, tenkte han da han så den noe molefonkne datteren. Var det den tiden av måneden igjen alt nå? Best å late som ingenting, tenkte han. De spiste en uvanlig stille frokost, ingen spørsmål, ingen prat. Kristine så nesten ikke på faren sin i det hele tatt. Og hva skulle hun si? Snakke om været? Akkurat nå husket hun ikke i det hele tatt hva de vanligvis pleide å snakke om på morgenen. Det eneste som rørte seg i Kristines trøtte hodet var Thea, hun var forelska i Thea, ei jente. Og det kunne hun jo ikke snakke med pappa om. Og siden det var det eneste hun klarte å tenke på, så ble det til at hun ikke sa noe i det hele tatt. Da tiden var inne trev hun sekken og labbet i vei til skolen. Hun så bortover mot Malins hus, nei, ingen Malin å se. Men hun hadde vel alt kommet før henne antakelig. Det var ikke ofte de møttes på skoleveien, ikke nå lenger i alle fall. For Malin gikk ekstra tidlig hun. Hun gikk ekstra tidlig for å ta omveien opp på den vesle åsen og møte kjæresten sin, og gå hånd i hånd med han. HAN. En GUTT. Kristine visste ikke hva hun skulle tro om seg selv. Hvorfor kunne ikke hun også være som alle andre? Hvorfor kunne ikke også hun snakke om gutter hele tiden, og nesten dåne når Bjarne så i hennes retning. Kristine måtte nesten le litt av seg selv, inni seg. Bjarne?! Hva var nå det for en egentlig? En stor gutt som kjekket seg i enhver situasjon, så egentlig ut som han ikke hadde respekt for noen, annet enn seg selv. Men jentene svermet for ham, det var sikkert nok. Men ikke Kristine. Hun kjente steinen synke i magen igjen. Bare hun tenkte på Thea så var det som om en sommerdag åpenbarte seg i hodet hennes. Helt til hun kom på det. Helt til hun kom på at Thea var ei jente. Og hun selv, hun var jente. Det var nesten så hun måtte kjenne i skrittet sitt for å kjenne etter om hun virkelig var jente. Men det var hun. Og jenter skulle være forelsket i gutter, sånn var det og sånn ble det. Men så var det Thea da, vakre, kjekke Thea. Hjelp! Tenkte Kristine.

Tobias så Malin komme over åsen, smilende og blid som alltid med baggen vaiende over skulderen. I dag skulle de ha gym i første time. Allerede da de kom fram til døra utenfor gymsalen, slapp han Malins hånd, hun kysset ham på kinnet og løp bort til jentegjengen, mens han gikk bort til guttene. Han var begynt å bli mer akseptert i guttegjengen igjen, Tobias. De hadde sluttet med å erte ham fordi han var sammen med Malin. De hadde vel skjønt at de kom til å holde sammen uansett, og endelig slått seg til ro med at sånn er det. Det var fint å henge litt mer sammen med guttene igjen også, syntes Tobias. Han hadde jo mange av vennene sine blant de tøffeste gutta.

Malin merket det nesten ikke, alt skjedde så fort, men plutselig var Helene i full fart på vei ut døra, mens hun strigråt. De så etter henne i vinduet, det så ut som hun satte kursen hjemover, hun løp fortsatt, og det så ut som det dryppet fra gymbaggen hennes. Ja, faktisk så det ut som den var søkkvåt, og det var spor etter det på gulvet også. Malin skjønte ingenting.
Ingen av jentene fikk noen forklaring på noe som helst, før læreren kom inn i timen etter. Malin sitter som vanlig på plassen ved siden av Tobias, men han var mer stille enn vanlig. «Malin?» Sa læreren og så på henne. «Vil du komme ut til meg et øyeblikk?» Det var et spørsmål, forholdsvis vennlig stilt også, men likevel skjønte hun jo at hun ikke hadde mye valg. Læreren var helt alvorlig i blikket. Han tok henne med inn på ett av de små grupperommene langs korridoren, ingen fra klassen kunne lenger se dem. «Hva vet du om det som skjedde i gymmen?» Spurte læreren, fortsatt med et meget alvorlig blikk på henne. «Eh, jeg vet ikke,» sa Malin, veldig usikker på hvorfor akkurat hun satt der og ble forhørt om dette. Men læreren så nå så strengt på henne at hun fikk fortelle det hun visste. «Nei, jeg så bare at Helene begynte å hylgrine med det samme vi gikk i garderoben, og så bare tok hun baggen sin og løp ut.» «Så du om baggen var våt på noen måte?» Spurte læreren, litt mer vennlig nå som hun hadde begynt å prate. «Mhm, ja,» sa Malin, «det så faktisk ut som den var veldig våt. Det drøp etter den på glulvet.» «Jaa,» sa læreren, «det stemmer det. Noen hadde nemlig tisset i den!» Malin gispet, og så på han. Dette visste hun ikke, hvem kunne gjort noe sånt? «Vi vet vel både jeg og du at det ikke var noen av jentene som gjorde det, ikke sant?» Malin tenkte seg om, men hun kunne ikke huske at noen av jentene gikk i garderoben under gymmen. Alle hadde tatt pause ved styrketreningsrommet, og ingen hadde gått på do heller. «Nettopp.» Sa læreren, som tydelig tenkte at han allerede hadde kommet fram til riktig konklusjon.

«Helenes mor ringte, Malin, og hun var fra seg! Hvordan har det seg at akkurat hun skal bli utsatt for sånt, hver eneste gang?!» Læreren var nå veldig sint i stemmen, men hun kunne merke at det var ikke henne han var sint på. «Men hvorfor spør du meg om dette?» Spurte Malin, noe hun oppriktig lurte på. «Unnskyld,» sa han, og så på henne, «det var ikke førstevalget mitt å snakke med deg, Malin. Det er min mening her, og siden ingen av jentene i din klasse var i garderoben i gymtimen, ser det ut som det stemmer også, at det er guttene som står bak dette. De hadde hinderløype i gymsalen, ikke sant?» «Jo,» sa Malin og nikket. «Og det ville være lett for dem å ta en ubemerket pause i garderobene mens gymlæreren var inne på styrketreninga hos dere, ikke sant?» Malin tenkte over saken, «jo, jeg antar det.» Sa hun, og tenkte at det kunne nok ligne flere av guttene å ta lange pauser mens læreren ikke så. «Du skjønner,» sa læreren, og så litt forarget ut, «ingen av oss klarte å få noe særlig ut av guttene, og siden ingen så at det skjedde kan vi ikke ta dem for det. Men alle guttene i ‘gjengen’ dro fram Tobias’ navn da vi snakket med dem.» Malin så på ham. «Beklager,» sa Malin, «men jeg tror virkelig ikke at han har gjort noe så felt, han er jo kjæresten min!» «Ja, han er det,» sa læreren, «og hvis du finner ut hva som har skjedd her, Malin, så håper jeg du har såpass til tæl at du sier ifra. Eller vil du at Helene skal mobbes ut av hele skolen vår?!» Han var tydelig veldig sint på hvem det nå som hadde gjort dette, og at det alltid skulle gå utover stakkars Helene. Malin bar nikket, og gikk ut.

Hun kunne ikke forstå at Tobias kunne ha gjort noe sånt mot Helene, mot hvem som helst. Samtidig hadde hun jo merket hvordan han hadde sklidd inn i gjengen igjen, kanskje tatt tilbake sin gamle lederrolle til og med. Ikke skjønte hun hvorfor, de guttene var kjent for å havne i trøbbel, og Tobias var jo bare en snill gutt. Men han var en naturlig leder, og mange av guttene i gjengen var vennene hans. Hun visste derimot at Tobias er usikker når han er sammen med dem, kanskje noen hadde lokket han med på noe dumt allikevel? Nei, hun klarte ikke så se det, han kunne ikke ha tisset i Helenes gymbag.

Det eneste som skjer nå er at hun ikke klarer å være like blid og smilende som før mot Tobias. Hun tenker stadig på det som skjedde med Helene. Så lenge hun ikke vet sikkert om Tobias var med på dette, vet hun ikke helt hva hun skal tro. Det føles ikke godt.

I storefri kommer Mina og snakker med Malin. «Du? Er du sammen med han Tobias fremdeles?» Sa Mina, litt brydd. «Ja,» sa Malin, «hvordan det?» Mina trakk pusten og kikket seg rundt for å forsikre seg om at ingen hørte. «Det var jeg som tissa i Helenes gymbag.» Malin gispet. Hun kunne ikke tro at lille Mina kunne gjøre noe så slemt. «Tobias tvang meg til det!» Sa Mina fortvilet. «Jeg gikk inn i deres garderobe fordi jeg måtte så veldig tisse! Og der sto alle guttene! Jeg skjønte ingenting, trodde først jeg hadde gått i feil garderobe, men jeg så jo at det var jenteklær som lå på benkene der inne. Det var ordentlig skummelt, for guttene så så morskt på meg. Men så kjente jeg at det holdt på å gå galt i buksa, så jeg spurte om jeg kunne komme forbi for jeg må sånn tisse. Det var da de gjorde det.» Sa Mina, frykten kunne enda sees i øynene hennes. Mina var så liten og spinkel, Malin kunne lett forstå hvor underlegen hun var i forhold til guttene. «Det var Tobias, og en annen gutt, de dro meg bort til der Helenes klær lå, ‘gjør det her!’ sa de, og pekte på gymbagen hennes. En annen gutt, han dro av meg buksa, jeg satte meg ned på gymbagen for jeg ville ikke at de skulle se på tissen min! Tobias og han andre holdt meg fast. Jeg var så redd! Jeg kjente at jeg begynte å tisse med det samme, jeg klarte ikke å holde meg! Guttene lo og så på meg mens jeg bare tissa mer og mer, å, det var så felt!» Malin holdt henne inntil seg og trøstet henne. Men inni Malin foregikk det en kamp, hun kjente sinne velle opp i seg.

«Vi skal fikse dette,» sa Malin, og så på Mina. «Jeg skal snakke med ham.» Hun tenkte seg om en gang til, hun kunne fortsatt ikke helt tro at den snille kjæresten hennes kunne gjort noe sånt. «Mina,» sa hun, og bøyde seg ned til hennes høyde og så på henne, alvorlig. «Er du helt sikker på at det var Tobias?» Mina nikket. Malin kjente på ny at sinne kom over henne. Hun marsjerte bort til klasserommet og traff læreren utenfor, akkurat i det det ringte inn. «Jeg må snakke med Tobias.» Sa Malin bestemt til læreren. Hun trengte ikke å si mer, han skjønte at det gjaldt hendelsen fra gymmen i dag. «Ok,» sa han. «Og når dere er klare så kan dere bare hente meg, så snakker vi sammen om det, ok?» Malin kjente at det var like før hun gråt, men hun nikket. Læreren sendte Tobias ut til henne. Han så at det var noe alvorlig, men Tobias kunne ikke skjønne hva det var for noe. Hun trodde vel ikke at han hadde klina med Hanne igjen vel? De satte seg ned i hver sin sofa som sto ute i gangen utenfor klasserommene, der kunne de prate uforstyrret, alle var inne på time.

«Hør Tobias,» sa hun, og så strengere på ham enn Tobias noen gang kunne huske. «Hvis du har noe å fortelle meg, så gjør det nå.» Tobias skjønte ikke hva dette dreide seg om, hjernen jobbet på høygir, men han kunne ikke komme på noen grunn til at Malin kunne se så sint på ham. Han hadde ikke vært sammen med Hanne, og han hadde ikke vært sammen med noen av de andre jentene heller, bare gutta. Malin så at han virket forvirret, hun måtte si noe, hun klarte ikke den påtrengende stillheten. «Jeg snakka med Mina i friminuttet.» Sa Malin, med så bestemt stemme hun kunne få til. «Å, det.» Sa Tobias, stemmen var lett, men inni ham sank hjertet ned i magen som en stein. «Det var jo bare noe tull som gutta fant på!» Sa han, og prøvde å bagatellisere det. Malin så på ham. Virkelig? Skulle han prøve seg på den? «Ok,» sa Malin, og prøvde å holde stemmen under kontroll, selv om hun var i ferd med å sprekke av raseri. «Så du tvinger Mina, ei uskyldig lita jente, til å tisse i Helene sin gymbag, så hun løper gråtende hjem og ikke tørr å komme tilbake på skolen igjen. Også kaller du det ‘bare noe tull som gutta fant på’!» Tobias så litt ned, han turte ikke helt å møte blikket hennes, han hadde aldri sett henne sånn. Han ventet på at hun skulle bryte ut i et voldsomt raseri, men det kom ikke. Hun holdt seg steinhard, mens Tobias snart ikke klarte å holde ut blikket hun sendte ham, og han måtte forsvare seg. «Men, vi trodde jo aldri at jenta faktisk kom til å tisse! Hvem skulle trodd det!» Han prøvde å senke stemmen litt, og så på Malin; «Jeg ble helt forskrekka da jeg hørte tissestrålen, jeg trodde ikke det var sant.» Nå var stemmen blitt spinkel, og han husket hvor lei seg han hadde vært der og da. Da Helenes gymbag ble søkkvåt, da ville jo alle skjønne at noen hadde gjort det for å mobbe henne. «Da Mina løp ut, løp vi andre veien, vi var vettskremte alle sammen skal jeg si deg!» Tobias så på kjæresten sin, hun så fortsatt sint ut.

«Hvorfor gjorde du det?» Spurte hun, og så ham inn i øynene. Han ble lei seg nå, Tobias. «Jeg, jeg vet ikke egentlig!» Sa han, fortvilet i stemmen. «Det virket som en morsom ting der og da, men jeg trodde jo aldri jenta faktisk kom til å…» Det ble for mye for Tobias, han måtte se ned igjen og kjempe for å holde tilbake sinnet mot guttene som hadde ledet ham inn i dette, igjen. Han følte at de hadde lurt ham til å være med. «Tobias,» sa Malin, «Mina kom inn i jentegarderoben vår fordi at doen var opptatt i hennes egen garderobe. Hun var kjempetrengt, og da dere var der tissa hun nesten i buksa fordi hun ble skremt av dere! Og når dere tvang henne ned over Helenes gymbag, da klarte hun ikke å holde seg lengre, hun gjorde det ikke med vilje, hun gjorde det fordi dere tvang henne til å gjøre det!» Det ble en lang pause. Malin håpet dette virkelig trengte inn hos Tobias. De så på hverandre en stund, så bort igjen. «Tobias,» sa Malin, og prøvde igjen å ha ro i stemmen. «Nå er det dem eller meg. Hvis vi skal fortsette å ha noe sammen må du love meg at du aldri kan gjøre noe sånt igjen. Og de guttene, de kan bare herje videre, men det blir uten deg!» Malin kjente at sinnet nok kom litt fram i stemmen etter hvert likevel. «Tobias,» sa hun i et nytt forsøk på å virke rolig. «Du er alt for god, alt for snill til å være med på sånt.» Hun så på ham, og nå tok hun hånden hans i sin og holdt den. «Unnskyld,» sa Tobias. De så på hverandre en lang stund, og så ga de hverandre en klem før de sank tilbake i hver sin sofa. Malin kjente at hun var sliten, det hadde tatt på å være så streng mot gutten hun elsket. Det gikk enda en stund, Tobias kom ikke på noe å si. «Nå går jeg inn og henter læreren, og så går vi sammen og forklarer alt.» Sa Malin bestemt, og reiste seg. Tobias kjente han ble litt redd. Han hadde håpet at de kunne la dette gå, ingen kom noen gang til å finne ut hvem som hadde gjort dette. Men Malin hadde funnet det ut da, og nå ble han pent nødt til å bli med henne.

Kristine visste ingenting om det som hadde skjedd, hun hadde nok med sine egne vanskelige tanker. Hun bare la merke til at Mina ikke var der. Hvor var det egentlig blitt av henne? Kontaktlæreren var heller ikke sammen med dem, men nå kom Kathinka, den nye musikklæreren deres. Hun tok dem med opp i musikksalen, og forklarte at de skulle ha dans. Det kom et høyt sukk fra alle guttene, men noen av jentene smilte opp. «Hvem skal du danse med?» Hørte hun flere av jentene hviske til hverandre. Selv gikk hun alene, ikke engang Mina var der, som hun ellers ville gått sammen med, og pratet med. Kathinka åpnet den store døren og smilte til elevene mens de gikk inn. Guttene syntes den nye musikklæreren var passe stilig, av den typen det er bilde av på forsiden av magasin, lenet til panseret av en gul Ferrari. Kristine så på de velproporsjonerte formene hennes idet hun sneiet seg ned på pianokrakken. «Ok alle sammen! Vals! Akkurat som vi øvde på sist, husker dere? Gå sammen i par!» Det kom et rykk i salen mens alle jentene gjorde et byks for å sikre seg den beste gutten og danse med. Pokker også, tenkte Kristine. Og så på de guttene som sto igjen, nærmest livredd i blikket. Vanligvis var de to jenter for mye i klassen, slik at hun kunne danse med den som ble igjen av jentene. Men nå, siden Mina var borte, var ikke den muligheten der. Og siden også Line var syk, så var det faktisk en gutt igjen som ikke hadde dansepartner. Kristine så bort på ham, det var en av de virkelig små guttene. De fleste av jentene hadde jo vokst i rekordfart i det siste, og alle var et hode høyere enn de fleste av guttene. Denne, gutten som sto igjen, Kristine visste nesten ikke om hun hadde sett ham før engang, han var liten og litt tykk. Han så mot henne, og satte opp et forferdelig glis. Herregud, tenkte Kristine. Kathinka ba dem skynde seg litt, så hun måtte bare ta de tre fire skrittene mot gutten, og ta imot de svette hendene hans. Hun kastet et blikk bort på Thea som blidt begynte å danse med en av guttene med det samme de hørte pianoet. Gid jeg kunne få danse med henne, tenkte Kristine, og så på den lille gutten mens de begynte å røre på seg.

Tobias sto i gangen og ventet, å stikke av nå var ikke noe alternativ, såpass skjønte han. Malin og læreren kom ut sammen, læreren kikket litt oppgitt på Tobias idet han vinket ham med seg. De gikk inn på lærerværelse, der satt de, alle sammen. Rektor, inspektør, Mina og hennes lærer, og foreldrene til Helene. Helene selv var ikke der. Tobias følte at det var urettferdig. Hun kunne vært der hun også, men nei da, hun hadde stukket av. Han hadde gjerne villet at hun skulle vært der, og hørt alt sammen. Han ville gjerne sagt unnskyld til henne. Men Mina var der i alle fall, hun var tydeligvis ei ganske tøff jente likevel, selv om hun selvsagt ble redd der inne med fem-seks store gutter som nektet henne å gå på do. Han så henne i øynene og sa unnskyld for det han hadde gjort. De andre gutta ble også hentet inn etter hvert, og nå satt de i gapestokken alle sammen. Men Tobias var sterkere enn alle. Han hadde noe å falle tilbake på. Etter dette hadde han gitt opp guttegjengen, det var helt sikkert. Men de andre gutta visste vel ikke hva de skulle gjøre annet enn å henge sammen og finne på sprø ting. Tobias visste det, han satt og holdt Malin i hånden under hele resten av møtet, og etterpå skulle han ikke gjøre noe annet enn å være sammen med henne.

Malin trasket på hjemveien. Hun drasset på gymbaggen sin, som virket utrolig tung. Ikke så tung som Helene sin da, tenkte hun. Stakkars Helene. Gid det hadde vært henne i stedet, tenkte hun. Det hadde vært mye bedre enn at Helene alltid skulle være den som fikk sånne ting mot seg. Hun gikk opp grusveien, den som gikk inn mellom deres og Kristine sitt hus. Da kom Ola gående rundt hjørnet. «Helsikes hunden til naboen har lagt fra seg dritten sin på plena vår igjen!» Sa han forarget, mens han viste Malin posen han hadde i hånda, og pekte på hekken på andre siden av plenen. Malin måtte anstrenge seg av alle krefter for ikke å bryte ut i latter. Hun så på den gjennomsiktige posen, nesten full av, ja, dritt. Malin klarte ikke å la være å tenke på jenta som hadde sittet på fanget hennes i går, urolig under hele filmen. Tenk om hun hadde visst dette, at Kristines far skulle finne dette etterpå! Da hadde hun nok aldri turt å gå ut i hagen for å gjøre det, kanskje hun faktisk hadde endt opp med å gjøre det i buksa? Malin klarte å begrense latteranfallet til et lite knis. «Si til Kristine at jeg kommer bort etterpå!» Ropte Malin bort til Ola. «Ja, ja gjør det!» Sa Ola. «Jeg tror hun har det litt tungt i dag.» Sa han, og lurte fremdeles på hvorfor. De gikk hver til sitt, og Malin gikk inn til pappa for å spise middag.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 27 okt 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4283 ⚑ Anmäl