Historiene om Kristine og Malin Del 25

Historiene om Kristine og Malin

Del 25: Tobias

Malin klarte ikke å tenke på noe annet nå. Det at hun hadde hatt bleier på hytta, og faktisk brukt dem til det de er tenkt til, det var helt borte nå. Det eneste hun klarte å tenke på var Tobias. Egentlig ville hun dra og treffe ham med det samme de kom tilbake, men det gikk jo ikke. Ola, Kristines far, hadde kjørt dem hjem, og pappa ventet med middagen klar. Nå satt de og spiste, og de kunne ikke bli ferdig fort nok syntes Malin. Hun hadde prøvd og sendt melding til Tobias, men han svarte ikke. Kanskje han var ute med gutta, eller gjorde noe siste liten-pugging til matteprøven i morgen. Hun satt helt stille og spiste, mens hun så på mobilen hele tiden og håpet det skulle komme svar fra Tobias. Hun hadde nesten ikke sagt et ord til pappa siden hun kom hjem.

Da de var ferdig med middagen gikk hun rett på badet, hun dusjet og tok på seg andre klær. Da hun hadde tørket håret blinket det endelig på telefonen, hun hadde fått melding. «På trening.» Selvfølgelig, det måtte jo være trening, også akkurat nå! «Når er du ferdig?» Malin tastet så fort hun kunne, kanskje fikk han svart henne før han la fra seg mobilen og skulle trene videre. Hun ventet. Nei, den kom ikke med en gang, hun fikk gjøre seg ferdig i mellomtiden. Hun gikk på rommet sitt, hun fikk begynne å pakke ut litt. «Shit!» Utbrøt hun idet hun åpnet sekken. Oi! Hvor høyt hadde hun sagt det? Hadde pappa hørt henne? Ville han komme å sjekke? For hvis han gjorde det ville han nemlig få seg en overraskelse. Malin hadde jo helt glemt de brukte bleiene som lå øverst i sekken, og som nå forpestet hele rommet. Selv om de lå innpakket i en pose, så luktet det forferdelig. De siste bleiene hadde de jo også bæsjet i. Hva skulle hun gjøre nå? Skulle hun pakke det ned igjen og ta seg av det senere? Nei, dårlig plan, ville sikkert bare lukte verre og verre. Hun måtte prøve å kvitte seg med dem, men pappa måtte jo ikke få se dem, hva ville han si hvis han visste?!

Malin så seg rundt, ut vinduet, og der, ved innkjørselen sto søppeldunkene. Ja, tenkte hun, og uten å nøle åpnet hun vinduet og klev ut. Hun håpet ikke naboene så ut akkurat nå, ville vært flaut om noen så henne! Hun løp over plenen og fikk kastet posen i dunken. Håpet bare ikke pappa ville reagere på bleieposen neste gang han skulle tømme søppel. Kanskje skulle hun være litt ekstra flink til å ta ut søpla de neste dagene? Hun løp tilbake til vinduet, hoppet opp. Det gikk ikke. Det var jo så klart mye høyere utenfra enn det hadde vært fra gulvet inne, og hun nådde ikke opp til karmen og kom seg ikke inn igjen. Faen, hva skulle hun gjøre? I det samme fikk hun melding fra Tobias igjen. Det var enda nesten to timer igjen av treninga. Oi, det ville bli sent. Men ikke noe snakk om å utsette dette, hun skulle treffe Tobias i kveld. «Møtes ved det store treet i svingen?» Tekstet Malin tilbake, han kunne jo ikke svare nei til det, kunne han vel? Malin sto utenfor vinduet sitt, hun hadde ikke annet valg enn å gå rett inn gjennom ytterdøra. «Hei! Hvor kom du fra?» Spurte pappa. «Utenfra,» svarte hun, nokså innlysende. «Men, jeg så deg ikke gå ut?» «Nei vel, da får du følge litt bedre med da vet du!» Sa Malin, i en litt ertende tone. «Nei, hør nå! Jeg har vært her hele tiden, jeg kunne ikke unngå å se deg hvis du hadde gått ut!» Pappa lo litt over datteren sin som sto og nektet for harde fakta. «Har du hoppa ut gjennom vinduet eller?!» Pappa så på henne. Malin var elendig til å lyve, og hun klarte ikke å holde maska og påstå noe som helst, så hun bare lot smilet kommet og trakk på skuldrene. «Hva skulle du det for? Pass på så du ikke ødelegger de fine klærne dine når du driver sånn!»

Pappa ble sjeldent sur for noe, ikke for nysgjerrig heller, heldigvis. Han hadde vel gjort et og annet sprell i ungdommens dager selv, tenkte Malin. Det hendte det kom opp noen historier, uten at hun fikk vite noen detaljer selvsagt. Hun gikk inn på rommet sitt igjen og lukket vinduet, smilte litt for seg selv nå som hun var kvitt beviset for deres lille bleiestunt. Tankene gikk til møtet med Tobias. Hun hadde fått melding tilbake med «ok!» Hva skulle hun si når de møttes? Hun kjente hun ble litt nervøs. Da hun hadde tenkt på det på hytta hadde det virket så enkelt, bare møte ham og spørre om de skulle være kjærester. Hvor vanskelig kunne det være? Men nå, nå som møte var avtalt var alt plutselig mye mer virkelig. Hva om han ikke var klar for det? Hva om hun rotet det til? Hun tenkte igjennom hvordan det ville bli. Hun som sto og ventet på ham, så de andre gutta passere like bortenfor. Så kom han, smilte mot henne, og så kysset de bak treet. De holdt hverandre i hendene, hun så ham dypt inn i øynene. Forsiktig åpnet hun munnen og sa: «Jeg elsker deg!»

Malin skalv. Hun sto på knærne på det kalde soveromsgulvet og gråt. Tankene raste gjennom henne, og minner glimtet over netthinna. En bil, lys. Pappa satt foran henne, han holdt hånden hennes. Hun svettet og hadde forferdelig vondt i hodet. Alt annet var blendende hvitt rundt henne, og det eneste hun klarte å tenke på var at pappa måtte være der hos henne. Det var en stund siden nå, hun hadde ikke tenkt på det på lenge, det som hadde skjedd på sykehuset den gangen. I alle fall ikke den delen av det. Hun klarte ikke å være for seg selv lenger, hun måtte ut.

Pappa Knut så Malin komme trampende bortover gangen, han kjente på seg at noe var galt. Han bøyde hodet for å se bedre, og hun kom med tunge skritt mot stua. Hun så forferdelig ut, han kunne ikke huske å ha sett henne slik på lenge. Ikke siden den gangen… Sminken hun hadde tatt på seg rant nedover kinnene, og han holdt ut armene for at ta imot henne og trøste henne. «Men, hva er det, jenta mi?» Malin svarte ikke, hun bare gråt og klemte pappa mens hun krøp opp i sofaen til ham. Hun lot ham trøste, hun satt helt inntil ham og han tørket tårene fra kinnene hennes. Han så på henne, litt bekymret, og lurte fortsatt på hvorfor jentungen hans kom slik gråtende og trengte trøst. Han holdt ut en stund, ga henne tid til å tenke, men så klarte han ikke mer; «Malin, hva er galt?» Sa han, med den myke stemmen sin, men på en sånn bestemt måte at hun ikke bare kunne unngå å svare. Men det var ikke så enkelt, tårene kom igjen, og hun hulket mot armen til pappa. Hun var vel for gammel til å sitte sånn å tute, nei, hun måtte ta seg sammen, men hun slapp fortsatt ikke armen til pappa, den var så god å ha. Men hva skulle hun si? Hun tenkte på alle mulige bortforklaringer og unnskyldninger. Nei, det gikk ikke. Hun hadde allerede unngått å si sannheten til pappa allerede én gang i kveld, det fikk holde. Dessuten kom hun ikke på noe uansett.

«Husker du hva jeg sa til deg den gangen på sykehuset, da du satt og holdt meg i hånda?» Jo, pappa husket det. «Jeg elsker deg» hadde hun sagt, og nå ble han med ett tankefull og så ut i rommet. «Vel, nå klarer jeg ikke en gang å tenke de tre ordene uten at alt kommer igjen, inni hodet mitt.» Sa Malin, og måtte stoppe for å få igjen pusten og stoppe hulkene. «Det er som om jeg husker mer og mer for hver gang,» sa Malin, «bilen, lysene, smertene, sykehuset, alt sammen!» Pappa så henne inn i øynene, lenge. Han strøk henne over håret, og trøstet henne. Hun prøvde å smile, prøvde å vise pappa at hun klarte seg selv nå. Men det var kanskje ikke helt sant. Det ble en pause, de bare satt der, stille. «Men hvorfor?» Sa pappa. «Hvorfor jeg tenkte de ordene mener du?» Spurte Malin, som hadde forutsett tankene hans. Pappa sa ikke noe mer, bare så på henne. Det var ingen vits i å holde noe tilbake, han ville jo finne ut av det uansett, før eller siden. «Jeg skal treffe Tobias,» sa Malin rolig, jeg skal møte han etter treninga.» Nå hadde hun sagt navnet hans, og når hun tenkte på ham så måtte hun bare smile litt igjen. Jeg skal treffe Tobias, tenkte hun, og følte seg heldig, selv om sminken rant. Pappa hadde vel skjønt det, lagt merke til at hun hadde vært litt annerledes i det siste. Brukt mer tid på badet, kledd seg veldig nøye hver eneste dag, bortsett fra til hytteturen da. Pappa så på klokka, «blir det ikke litt sent?» «Nei!» Sa Malin fort, og så opp på faren sin med en streng mine. «Ok, ok,» sa pappa, «trekk inn klørne!» Malin var skremmende lik moren sin når hun ble sint, tenkte Knut. «Jeg har ikke tenkt å nekte deg å gå. Du får bestemme selv nå. Som jeg sa tidligere, hvis du oppfører deg som en voksen, så skal jeg behandle deg som en voksen.» Malin smilte til ham, hun angret litt på at hun hadde tent. «Men du slutter vel ikke med å trøste meg for det?» Pappa smilte til henne. «Selvsagt ikke. Jeg er pappa’n din, jeg trøster deg når du trenger det.» Malin smilte tilbake, selv om hun av og til savnet å ha en mor, så var pappa alltid der for henne. «Jeg skal prøve å ikke bli så sen.» Sa hun, hun skjønte at pappa ikke ville at hun skulle være ute sent om kvelden. «Fint,» sa han, «men jeg tror du må fikse på den sminken først, eller så gjør du nok et dårlig inntrykk!»

Malin lo litt, og så gikk hun på badet for å fikse sminken. Hun satte seg på do og tisset, kunne jo ikke skvette på seg hver gang hun møtte Tobias. Malin lo inni seg da hun tenkte på første gangen de hadde møttes på skolen, og hun hadde hatt et uhell i trusa. Hun så en gang til i speilet, alt skulle være perfekt nå, ingenting skulle gå galt. Hun så på klokka, enda en time igjen, tida gikk bare alt for tregt. Skulle hun gå bort til Kristine en tur, kanskje fortelle hva hun skulle og ha en jenteprat om det. Nei, klokka var snart halv ni, litt sent å gå på besøk. Hun tok på levestift, igjen. Hun kjente at hun var nervøs. Måtte hun tisse igjen? Ja litt, best å ikke ta noen sjanser, tenkte hun og satte seg igjen og presset ut to eller kanskje tre små dråper. «Nei, nå må jeg ta meg sammen!» Sa hun til seg selv, og gikk ut på stua igjen. «Hvordan ser jeg ut?» Spurte hun pappa som satt og så på TV. «Nydelig,» sa pappa og smilte. Hun ble litt rød i kinnene, tenk at hun skulle møte Tobias og si det hun hadde tenkt på helt siden sist gang de møttes. Det bare måtte gå bra. Hun satte seg i lenestolen ved salongbordet. Hun kikket på TV’n, men ante ikke hva de så på, hun klarte ikke å ta det inn. Tobias var alt som var i tankene hennes. Hun følte seg trøtt, ikke så rart kanskje etter en helg med lite søvn, og det var allerede ganske sent på kvelden. «Burde du ikke snart gå?» Sa plutselig en stemme langt borte. Hun ristet trettheten ut av hodet, hun hadde nok døst av litt. «Hva?» Spurte hun, og så på pappa. «Burde du ikke snart gå? Jeg mener, hvis du skal gå da. Kanskje du burde gå å legge deg i stedet?» Malin så på klokka, jo da, det var faktisk på tide å gå. «Jeg skal gå.» Sa hun til pappa. «Vær snill jente da!» Sa pappa, «ikke noe tull, sant?» «Nei da, pappa.» Sa hun, og ga han en klem før hun gikk. Han så at hun var litt nervøs da hun gikk ut i gangen og knyttet på seg skoene. Hun tok et par skritt i hennes retning. «Hei Malin?» Hun så på ham. «Lykke til da.» Hun smilte, og svingte på seg kåpen idet hun gikk ut døra.

Om vi hadde hatt så nydelige jenter da jeg var ung, tenkte Knut, han fulgte datteren sin med øynene mens hun gikk bortover veien. Han kunne ikke unngå å tenke på sin egne jente, Malins mor. Hun var død nå, men hun hadde vært nesten like vakker som Malin var nå, tenkte Knut, og mintes den gangen de møtte hverandre.

Malin gikk langs veien, ikke noen snarveier nå, det turte hun ikke. Høstkvelden var mørk, og hun ville følge gatelysene. Hun kikket på klokken innimellom, bare for å forsikre seg om at hun hadde god tid. Hun så lysene fra fotballbanen skinne lang vei, selv mellom trærne. Der borte så hun veien svinge, derfra gikk den opp mot kirka som lå på toppen av bakken. Til venstre for veien der fremme sto det en stor, flott eik. Malin smøg seg inn bak treet, og ute av syne for forbipasserende. Hun sto og lente seg mot treet, hun var så spent at hun nesten skalv. Hun måtte tisse. Skulle hun sette seg ned? Hun rakk sikkert å tisse før de var ferdig, det var enda noen minutter til. Nei, hva er det egentlig for noe tull? Hun hadde da tisset to ganger, for mindre enn en time siden. Nei, blæra var nok bare litt nervøs, den også. Hun hørte trenerens fløyte nede på banen, men hun kunne ikke se dit ned herfra. Hun fikk bare vente. Hun rettet på skjørtet, så hun ok ut? Hun tok håret bak ørene og sto der og ventet og ventet. Hva var det egentlig de somlet sånn med? Pleide ikke gutta å være raske i dusjen? Nei, nå måtte hun tisse. Hun bøyde seg ned og dro trusa til side under skjørtet. Det kom en liten sprut ned i gresset og bladene under henne. Hun tok et blad fra en busk ved siden av, og tørket seg litt før hun reiste seg opp igjen. Da så hun den første gutten komme opp bakken. Oi! Hadde han sett henne? Nei, han var for langt unna til det, dessuten var det for mørkt der hun sto. Etter han kom det en klynge med sikkert ti andre, de hoiet og ropte, og kranglet om hvem som hadde tatt den beste finta. Enda tre stykker kom gående, alle hadde bager over skuldrene, de fleste var fra Malins klasse. Malin brydde seg ikke om de kunne skimte henne da de gikk forbi, hun var lei av å alltid møte Tobias i hemmelighet. Men guttene var så opptatt med sine egne ting at de la nok ikke merke til henne selv om de passerte bare noen få meter unna, og Malin egentlig ikke gjorde noe spesielt for å skjule seg veldig godt. Hun sto bare stille og ventet.

Hun hadde regnet med at han ville sørge for å være sist, på den måten kunne ingen se at han gikk inn mellom trærne for å møte henne. Men nå kom han, gående oppover bakken, og ganske riktig som hun trodde, han gikk alene. Malin kjente det stramme seg til av nerver da hun så ham. Men mens han kom nærmere bare gledet hun seg mer og mer til å snakke med ham. Tobias kunne så vidt skimte noe innimellom buskene der fremme ved eika. Han var spent på hva som skulle skje. Det var spennende, møte Malin her, ute. Det hadde de aldri gjort før. Malin strakte ut armene og smilte idet Tobias slengte fra seg baggen og kom inn mellom trærne. «Hei Tobias!» Sa Malin, og klemte rundt ham, «jeg har savnet deg sånn i helga!» De klemte hverandre lenge. «Ja, jeg også.» Sa Tobias, og så kysset de, et langt og godt kyss. Etterpå sto Malin og så Tobias dypt inn i de mørke øynene. Han var så kjekk, i treningstøy, luktet nyvasket og fortsatt våt i håret. De sto å så på hverandre, lenge. Tobias var den første som da noe. Stemmen var usikker, og lav, men ikke til å ta feil av; «Jeg elsker deg Malin.» Malin blunket, en tåre drøp ned på bakken. Hun kunne høre at den landet på et knusktørt blad, så stille var det. Hun så fortsatt på ham, hodet hennes var i opprør. Hun måtte jo si noe! Det hadde gått mange sekunder siden Tobias sa det, hun måtte svare. Men hun kunne jo ikke si de samme tre ordene, det visste hun, da ville hun bare begynne å tute igjen. Hun prøvde å tømme hodet for forvirrende tanker. Hun så opp på ham igjen, så begynte hun å smile. «Vil du være kjæresten min Tobias? Bare min?» Hun så opp på Tobias, han kunne ikke tro sine egne ører. Han begynte å smile selv, og så omfavnet han henne og ga henne et langt og godt kyss. «Det er klart jeg vil, Malin, jenta mi!»

Malin danset på hele hjemveien. Tenk at det hadde gått så bra! Han hadde sagt de magiske ordene til henne, og selv om hun ikke hadde sagt det samme tilbake så forsto de hverandre så godt, og nå skulle de være kjærester. Malin klarte ikke å slutte å smile, det var som ingenting kunne stoppe henne nå. Veien virket mye kortere på turen hjem, og plutselig sto hun på stuegulvet og Knut kunne se de glitrende øynene hennes. «Pappa!» Han så på henne, og det var lenge siden han hadde sett henne så blid. Malin blåste i at hun kanskje skulle vært mer hemmelighetsfull; «Jeg har fått meg kjæreste!» Sa hun, og jublet mot pappa og ga ham en klem. «Gratulerer!» Sa pappa, innimellom masse blondt hår. Hun var så glad, og nå måtte hun bare dele det med noen. Og pappa ble glad han også, det kunne hun se. «Nå skal vi sette kryss i taket!» Sa pappa. Det som for folk flest bare var et ordtak, var her i huset fast tradisjon ved enhver storhøytidelig hendelse. Pappa løftet henne opp, og Malin tegnet et stor, fint kryss i taket. Nå dannet de en fin trekant. «Se, så fint det ble!» Sa pappa, og de kikket opp på dem sammen. Og dette synet sto foran øynene til Malin helt til hun sovnet den kvelden. Og nå sov hun bedre enn på virkelig lenge, for nå trengte hun ikke å savne Tobias mer, for nå var han bare hennes.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 21 okt 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4275 ⚑ Anmäl