Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoHistoriene om Kristine og Malin
Del 15: Kristine og kusine
| Ola og Kristine var på besøk hos Ola’s søster Anne og hennes mann Bjørn. Nå som Kristine tenkte over det måtte Anne være ganske mye yngre enn pappa, hun var nok ikke tretti enda. Kristine så på henne mens hun gikk ut for å hente te til dem, hun syntes Anne var pen, hun var tynn, hadde langt, blondt hår og var alltid så stilig kledd. Kristine ville bli som henne når hun ble voksen, tenke hun. Men det var ikke bare det da, hun var en veldig snill tante også. Dessverre bodde de langt unna, de måtte kjøre flere timer for å komme dit de bodde og Kristine hadde faktisk sovnet i bilen på vei dit fordi de hadde stått opp så tidlig for å dra. Det var lenge siden sist de hadde vært der, Ola skammet seg nesten over at han ikke var hos sin søster oftere. Men så kom ikke de på besøk hos ham så ofte heller da. Nå hadde han fått en dag avspasering på jobben, og siden Kristine hadde høstferie synes han at det var greit med en liten tur. Det var pent vær, den blå himmelen og sola syntes godt gjennom de store vinduene i Annes hus. Kristine hørte noen komme gående inn i stua, det var Ida, kusinen hennes. «Hei!» sa hun, og tok imot en rask klem, Ida klemte også onkelen sin, som løftet henne opp på fanget og veide henne opp og ned. «Jøss, så stor du har blitt da!» Ida smilte, men det var sant, tenkte Kristine, Ida var blitt større siden sist de hadde sett henne. Ida var jo mye yngre enn henne, hun hadde ikke begynt på skolen enda, men Kristine syntes hun var søt og lot henne gjerne sitte ved siden av henne mens de spiste vafler og koste seg. «Jeg vil ut å leke!» sa Ida med det samme hun var ferdig å spise. Til høstferie å være så var den meget kald, flere minusgrader hadde det blitt disse dagene, og siden onkel og tante bodde litt opp i høyden var det kommet ganske mye snø også her oppe. Kristine likte å leke i snøen også, og ville gjerne bli med ut. Ida fikk ikke lov til å gå ut alene enda, og nå dro hun Kristine med seg ned i gangen for å ta på uteklær. Kristine visste ikke om hun helt hadde klær til å leke ute i snøen, siden tante alltid var så pent kledd hadde hun også pyntet seg litt og tatt på seg en fin hvit kjole over tightsen. Utenpå hadde hun bare hatt en lett jakke, siden de bare skulle ut og inn av bilen. Pappa kom ned og sa at han hadde tatt med utedressen til Kristine og alt hun trengte ute i bilen. Nå bar han dette inn i gangen, og sa at de fikk klare seg selv. Kristine var på vei til å hjelpe Ida med å ta på hennes utedress da Anne stakk hodet ned fra etasjen over og spurte om Ida hadde vært på do. «Ja!» svarte Ida kjapt, men Anne så på henne med et mer inngående blikk og Ida rødmet litt. «Okay da» sukket Ida, og sprang opp trappa for å gå på do, «men vent til jeg kommer tilbake!» ropte hun over skulderen til Kristine. Kristine fniste litt for seg selv, hun husket hvordan det var å være liten, man ville ikke gå glipp av noe som helst, og i alle fall ikke for en sånn filleting som å gå på do. Do ja, det minnet Kristine på hva hun hadde gjort de siste dagene, og spenningen steg i henne. Det var en stund siden sist hun hadde hatt et tisseuhell, men på søndag hadde hun ligget for lenge i sengen og tisset på seg før hun klarte å redde seg med den gamle potta. Og i går… Ida kom ned igjen, hun hadde vært rask tenkte Kristine, men alle var vel det i den alderen. «Du hjelper henne du?» spurte tante ned fra trappa, og så på Kristine. Kristine nikket, og begynte å ta på Ida dressen. «Flink du er,» sa tante og smilte til henne. Kristine kjente seg smigret, men fortsatte å kle på en ivrig kusine. På med vintersko, å knytte skolissene til noen andre var litt vanskelig syntes hun, men det gikk da bra bare Ida klarte å holde beina rolig. Hun trodde vel egentlig at Ida, som tross alt var fem ville klare å kle på seg en del selv, men nå ville hun i alle fall ha hjelp av Kristine til alt sammen. Da hun hadde satt på Ida lua begynte Kristine og tenke på hva hun selv skulle ta på seg, og så på kleshaugen pappa hadde slengt ned på stolen ved siden av henne. Hun hadde mast på pappa om å kjøpe en vinterbukse til henne, alle i klassen hadde det nå, ingen gikk vel rundt med sånne heldresser lenger. Men her ute spilte vel ikke det noen rolle, faktisk var den røde utedressen litt søt også tenkte Kristine. Hun tok fram en ulltrøye, den kunne hun ha innerst, tenkte hun, og dro kjolen over seg. Kristine hadde fine, mørkegrønne tights på seg som fremhevet noen begynnende former. På overkroppen hadde hun ingenting, og hun la den fine kjole pent sammen. «Så fint du er!» sa Ida. Kristine rødmet nesten litt, «takk!», sa hun, og smilte til Ida mens hun tok på seg trøya. Så tok hun opp utedressen. Hun tredde det ene tightsbenet inn i dressen og dro den opp. Hun merket med én gang at dette kom til å bli trangt. Dressen var ganske gammel, og hun hadde ikke brukt den siden sist vinter, hun hadde nok vokst ganske mye siden det. Når hun omsider hadde begge beina inni satt dressen nesten like stramt som tightsen, men hun fikk da dratt glidelåsen opp. Dressen rakk ikke lenger helt ned til føttene hennes, men hun hadde heldigvis høye vintersko som hun kunne stappe enden av dressen nedi. Dressen strammet godt over baken mens hun bøyde seg og knyttet lissene. Så tok hun på seg en tykk lue og noen votter, og så var de klare for å gå ut. Ida var rask til å finne på hva de skulle gjøre, og de gikk for å hente rattkjelken i garasjen. Siden det var kommet så mye fin snø måtte den jo brukes til noe, så de satte utfor bakkene på det store gjordet et stykke ovenfor huset. Snøen var fin, og passe kram slik at de fikk god fart og Ida hylte ned de bratteste bakkene. Kristine syntes også dette var moro, og hun fikk gjenoppleve mange gode akeminner fra hun var mindre, men der hun bodde hadde de ikke så fine bakker som dette. Dressen satt virkelig stramt syntes Kristine, når hun satt på kjelken presset den helt inn i skrittet og ga en ganske god følelse egentlig. De koste seg lenge i de snøfylte heiene, de bygde snømann og et lite slott og lekte rollespill og alt som unger gjør. Det var ganske moro syntes Kristine å være sammen med Ida, da kunne hun gjøre alt mulig rart, uten å være redd for at noen skulle synes hun var barnslig. Men det var en annen følelse som etter hvert skulle bekymre Kristine litt, hun kjente at hun snart måtte tisse. De gikk opp for å ake igjen, og mens de slepte kjelken med seg tenkte hun hadde det kanskje ikke ble så lett og holde seg mens de akte ned de bratte bakkene, særlig om de skulle holde på lenge. Hun lurte på om Ida var trengt, men det så ikke sånn ut, og hun hadde jo gått på do rett før de gikk ut også. Kanskje Ida pleide å tisse ute? Det var ganske øde her ute, og dessuten flere steder med busker hvor man sikkert kunne gjemme seg ganske bra. De satte seg på kjelken og kjørte ned en lang bakke. De var ganske langt unna huset nå så Kristine, men dressen var stram når hun satt og det hjalp henne til å holde seg, så det ble ikke så alt for ille. Ida snakket om mye som de pleide å gjøre i barnehagen, gå turer i skogen og fange frosker og alt mulig. De brukte nok naturen litt mer her ute enn hjemme, tenkte Kristine. En stund glemte Kristine at hun var tissetrengt, men før de skulle sette seg og kjøre en ny tur kjente hun det igjen at hun måtte tisse. «Du Ida?» spurte Kristine, «pleier du å tisse ute?» Ida så på henne og nikket, «masser av ganger!» sa hun, og smilte til Kristine. Ok, tenkte Kristine, da går det nok bra. Da kunne de nok bare sette seg bak en busk når det ble for ille, tenkte hun. Et par runder etterpå var det ille, Kristine lurte på om hun ville klare en tur til uten å tisse i dressen. Egentlig syntes Kristine at utedressen var behagelig å gå med, den var så myk og varm rundt henne, og hun husket jo fra tidligere at hun hadde hatt uhell i utedressen, og at de egentlig var ganske gode å tisse i. Men hun kunne jo ikke det nå da så klart, hun måtte jo være et forbilde for kusine, måtte være den store jenta hun var. Men hun kjente nå at hun måtte gå å tisse snart, hvis ikke ville det bli krise. Da de kom opp mot toppen av en ny, og enda lengre bakke tenkte Kristine at nå måtte hun bare. Det var like før hun måtte holde seg i skrittet for ikke å tisse på seg, og hun begynte å svette litt. «Du Ida?» Ida snudde seg mot henne og la fra seg kjelken som faktisk hun hadde dratt det siste stykket. «Ehh, hvor pleier du å tisse?» Kristine kikket seg rundt etter noen treklynger eller busker i nærheten. Ida så litt paff ut akkurat nå. «Når jeg er ute mener du?» Spurte Ida, Kristine nikket, og nå måtte hun faktisk bøye seg og holde seg i skrittet. Den eneste trøsten var at nå så Ida faktisk litt trengt ut også, så kanskje de kunne gå å tisse sammen. «Eh, sånn egentlig.» sa Ida, og brukte litt tid på å svare, «…så bruker jeg å tisse i buksa.» Ida var litt spent på hvordan Kristine ville ta dette, kanskje kom hun til å erte henne å si at hun var en liten drittunge som tissa i buksa. Men for Kristine var dette et slag i trynet, hun hadde ikke så mye erfaring med å tisse ute fra før, og det hadde tydeligvis ikke Ida heller. «Nå gjør jeg det!» sa Ida. «Gjør hva?» spurte Kristine. «Tisser i buksa vel!» sa Ida, hun sto med beina litt fra hverandre og med et litt rart uttrykk i ansiktet. Kristine måtte holde seg enda hardere i skrittet nå som hun skjønte at jenta ved siden av henne sto der og bare lot tisset renne, og egentlig lengtet hun etter å gjøre det samme. Hun så seg rundt, og så et sted med noen trær og noen busker og tenkte at nå måtte hun bare gå for det. Å gå tilbake til huset var ikke snakk om, de var langt unna nå, og det tok tid å komme seg fram med snø langt oppover beina. Ida ble stående igjen å se etter henne mens Kristine gikk mot trærne, det var lengre enn det så ut til, og hun begynte å lure på om dette egentlig var så lurt. Hun hadde ikke prøvd å tisse ute med disse klærne før, ikke uten hjelp i alle fall. Hun begynte å tenke på hvordan hun skulle få dressen unna slik at hun ikke tisset på den, det kom til å bli vanskelig. Hun gikk og gikk, enten var det bare hun som var utslitt og stresset etter å nå fram til krattet, eller så var det rett og slett dypere snø i dette området. Hun gikk med snø til knærne og beina sakk stadig dypere ned i snøen. Plutselig gikk hun seg på et hull og ene foten bare forsvant under henne. Hun slet for å komme seg opp igjen, og hun kjente at hun ikke klarte å holde tilbake en liten sprut i trusa. Nå var det krise! Hun løp framover det beste hun kunne i den dype snøen, hun løp og løp, det så ut som treklyngen var hundrevis av meter unna enda, men hun bet tennene sammen og løp og løp. En fot foran den andre, hun holdt på å snuble flere ganger, men hun brydde seg ikke om det, hun bare løp. Det nærmet seg nå, hun kunne tydelig se krattet hvor hun kunne sette seg ned. Hun satte opp farten så langt det gikk i den dype snøen og tok lange skritt i den trange dressen, og så, tisset hun på seg. Hun kjente det bare rant det nede. «Faen!», ingen vits i å løpe lenger. Hun stoppet og sank ned i snøen som omkranset henne, og tisset i dressen. Det rant ned i den i lange strømmer, og det tok ikke lenge før hun bare lente seg tilbake og nøt det. Hun husket følelsen fra hun var liten, og ikke rekke å gå noe sted, bare sitte i den dype snøen og kjenne tisset som rant i den deilige, varme utedressen. Tightsen kjentes bare herlig ut der inne nå, innenfor det varmet fóret i dressen. Så mye som dette hadde hun ikke tissa før, i alle fall ikke med vinterklær på. Hun la seg ned, og kjente noe begynte å renne bak i ryggen. Samme det, tenkte hun, bedre enn å få det i vinterskoene, de var forholdsvis nye, og ville være vanskelig og få rene. Noen sekunder senere kjente hun at de siste dråpene smøg seg ut, og så var det bare å reise seg og gå tilbake. Hun vurderte et sekund å fortsette de få meterne bort til trærne og huke seg ned der og late som hun tisset, bare så Ida kunne se at hun gjorde det slik store jenter skal gjøre. Men nei, ingen vits. Ida var kanskje bare fem, men hun var ikke dum. Hun ville nok skjønne det med én gang at Kristne allerede hadde tissa seg ut. Etter det som kjentes som en evighet kom hun bort til Ida Igjen. «Er du ferdig?» spurte Ida. Og Kristine trodde et sekund at Ida kanskje ikke hadde sett alt likevel, men smilet til Ida var alt for lurt for det. «Dette sier du ikke til noen, ok?» Kristine var nesten overrasket over hvor streng hennes egen stemme hørtes ut. Men Ida bare smilte og nikket. «Jeg har tissa på meg jeg óg.» Dette hadde Kristine nesten glemt, men hvilken forskjell gjorde nå det. Ingen kom vel til å gi en femåring noe særlig bry for å komme hjem med våt bukse etter en lang dag ute, men en tolvåring, det var verre. Hun følte mer skam enn noen sinne. Ida så dette, og ville trøste. «Ikke vær lei deg,» sa Ida. «Jeg mener, jeg vet det liksom ikke er lov å tisse på seg, men det er jo litt godt å tisse i dressen, ikke sant?» Kristine tørket en tåre, og så ned på henne. Mente hun virkelig dette? «Ja,» sa Kristine, «jo, jeg syns det jeg óg.» Ida så på henne og smilte. «Ikke si det til noen?» sa Ida, «Ikke til noen.» svarte Kristine. Hun skulle ikke si til noen at Ida hadde tissa i buksa, skjønt det ville vel ikke ta lang tid før de fant ut av det. Men at hun hadde gjort det, det måtte hun bare prøve å skjule, samme hva som skjedde. Og ingen skulle noen gang få vite at disse to jentene faktisk likte det de hadde gjort. «Skal vi ake igjen?» spurte Ida. Kristine nikket, og de satte seg ned på kjelken. Ida var nok vant til å være våt i dressen, for hun lot seg ikke mer merke med det. For Kristine derimot var det en følelse hun rent hadde glemt, når hun satte seg ned på kjelken med den tissevåte rumpa si. Det våte, og enda varme fôret i dressen presset seg mot kroppen hennes både foran og bak og gjorde det utrolig godt for henne. Det var en følelse som bare var så utrolig deilig som hun nesten ikke hadde kjent før. Det sitret i hele kroppen, og Kristine ble så oppslukt av følelsen at når Ida sparket fra og de satte utfor kjente hun at trusa fikk en ny sprut der nede. Ettersom de fikk fart ned bakken skled Kristine helt inntil Ida, og hun holdt rundt kusinen sin og tenkte at hun også hadde tissa på seg, og satt med våt bukse innenfor dressen. De kjørte langt, nesten hele veien ned til huset. De hadde vært ute lenge, og sola var i ferd med å nærme seg et fjell den ikke ville klare å holde seg over. «Skal vi gå inn?» Spurte Kristine. «Vi må vel det,» sa Ida, «de kommer vel snart og roper etter oss. Og vi må vel gå inn vi som har tissa oss ut også!» Det siste sa Ida litt lavt, så hun var sikker på at ingen hørte dem. Det var tydelig at Ida likte tanken på at hun ikke var den eneste med våt bukse. Men Kristine hadde kommet over skuffelsen nå, og var litt glad for at hun ikke hadde klart å holde seg. Det var bare en så alt for god følelse i skrittet. Men nå begynte Kristine å bekymre seg for hva som kom til å skje hvis noen av de voksne fant ut hva hun hadde gjort, og hun gikk med mørke tanker om det mens de leide hverandre bort til huset. De satte kjelken opp mot veggen, og så gikk de inn. Det var tante som møtte dem i gangen. Hun begynte å hjelpe Ida med å ta av klærne. «Skal ikke du kle av deg litt?» Spurte hun Kristine, «det må da bli varmt her inne i den tykke dressen?» Men Kristine kunne jo ikke ta av seg, for da ville alle se hva den store jenta hadde gjort i dressen sin. Hun kjente at hun rødmet, og hun rikket seg ikke, bare sto der og så på mens tante dro dressen til Ida ned og oppdaget den tissevåte buksa. «Neimen, Ida! Nå igjen?» Anne så ned på jenta si, som bare så ned i gulvet og nikket. «Jeg klarte ikke å holde meg, og vi var så langt fra huset,» hulket Ida. Kristine ville nok holdt rundt Ida og trøstet henne nå, hvis det ikke hadde vært for at hun også hadde gjort det samme. Hun kjente hun var dyvåt innenfor dressen hun også, og nå kjentes det ikke godt ut lenger, bare dumt og utrolig flaut. Tenk, nå var hun tolv år, og enda sto hun her i tissevåt utedress. Tante bar dressen og de andre klærne til Ida inn på vaskerommet, Ida sendte hun rett opp på badet. Så gikk plutselig ytterdøra opp. Inn kom de to karene inn med to store handleposer hver. Det var tydelig at de hadde hatt en skikkelig guttetur ned til butikken for de snakket og lo høyt når de kom inn. «Se her!» sa Ola til og viste til posene, «vi lager middag før vi drar!» Og så kappløp de som to guttunger opp trappen med posene. Det ungdommelige humøret smittet ikke over på Kristine, hun hadde håpet de kunne dra, nå med én gang. Kanskje kunne hun greie å skjule uhellet sitt hvis hun bare fikk satt seg inn i bilen med dressen fortsatt på. Hun gikk bort til trappa og ropte etter pappa. «Pappa!» Han kom bort og lente seg over gelenderet og kikket ned på henne. «Ja, hva er det?» «Du, pappa, kan ikke vi bare dra hjem da?» Ola så ned på henne med vantro. «Hvorfor det? Nå skal vi jo lage middag, dere må jo være sultne som har vært ut i hele dag.» Han smilte over hele fjeset og var tydeligvis i helt topp humør, noe som egentlig bare irriterte Kristine. Og på nytt kjente hun den våte følelsen mellom bena som bare påminnet henne om det hun hadde gjort. Hun måtte få pappa med på å reise, nå, med én gang! Ellers var det krise. Det var allerede krise. «Å, pappa, kan vi ikke bare reise da? Jeg vil hjem!» Ola skjønte ingenting når han så på sin datter. Vanligvis var da Kristine glad i mat, og når de først var borte hos noen så ville hun da ikke gå med én gang. Kanskje var det tenåringstrasset som allerede hadde kommet over henne? Han så på henne, hun virket mer sur og grinete enn på lenge. «Nei, kom nå. Vi skal bli her og lage mat og kose oss. Blir ikke det hyggelig?» Kristine visste nok svaret på det spørsmålet, men hun klarte ikke å være mere trassig mot pappa, og måtte bare gi opp. Hun slapp seg ned på det nederste trinnet, og igjen ble hun minnet på hvor utrolig vått det var i dressen. «Krisitine?» Tante kikket ut døren fra vaskerommet, «har du ikke kledd av deg enda?» Kristine prøvde å skjule at hun satt der og var helt på gråten, hun tørket et par tårer med håndbaken og ba til Gud om at det bare måtte komme en løsning, og det fort! Tante kom til slutt gående ut etter å ha skylt Kristines klær. Hun ble overrasket da Kristine fortsatt satt der uten å ha tatt av seg lua engang. Hun så ned på henne. «Si meg, er det noe i veien vennen?» Hun så oppriktig bekymret ut. Kristine snufset. Hva i alle dager skulle hun gjøre?! Hun var tolv år, tolv! Og om ikke lenge kom noen til å oppdage at hun hadde tissa på seg. Hun klarte ikke å la være, hun bare gråt, gråt og gråt. Tante satte seg ved siden av henne, og la hånden på skulderen hennes. Hun ga Kristine tid til å gråte litt, før hun spurte: «Hva er det for no’? Hva er det som har hendt?» Hun bøyde seg fram mot niesen sin og tørket tårene i øyekroken hennes. «Bare fortell det, ok? Bare få det ut.» Det hørtes så enkelt ut når hun sa det sånn. Det føltes ikke så enkelt, tenkte Kristine. Det var som en tung sten i brystet etsteds hindret henne i å si noe som helst, hun kunne bare gråte. Men det var vel ingen vei utenom, hun åpnet munnen, og etter litt nøling fikk hun talens bruk igjen; «Det er bare det at..» hulken hun inn mot tantes bryst, Anne holdt henne inntil seg og trøstet henne. «Ja, vennen?» Kristine nølte enda litt, men kjente seg bedre. Selv om hun ikke hadde vært så mye hos tante føltes hun som en trygg person nå. «Det er bare det at.» det stoppet seg for henne, å si de ordene føltes ut som å ta avspark i en fotballkamp hun slett ikke hadde lyst til å spille, med blylodd på beina og regn som pisket over det hele. «Jeg har også gjort det.» sa hun. Tante skjønte ikke med en gang dette. Hun var tålmodig, men måtte spørre; «gjort hva da?» «Tissa meg ut.» sa Kristine, og igjen tok gråten henne. Hun gråt inntil tantes bryst, og ventet på reaksjonen. Men tante bare fortsatte å trøste henne og stryke henne over ryggen. «Uff da,» sa hun omsider. «Du hadde vel ikke regna med det, nå som du var blitt så stor. Trodde vel du kunne holde deg for evig, eller hva?» Ordene sved litt, men det var en annerledes reaksjon enn Kristine hadde ventet seg. «Reis deg opp nå, og gå på vaskerommet og få av deg klærne. Jeg skal hjelpe deg jeg.» Tante hjalp henne opp, og sammen gikk de og ordnet opp i alt sammen. Kristine følte seg dum som hadde brutt sammen på den måten. Hadde vel ikke trengt å grine sånn? Men det hadde bare kommet, akkurat som tisset da hun var ute. Det var godt å få av seg de våte klærne. Nå som hun ikke var i sine egne tanker var de bare ekle, men hun kunne ikke helt glemme det Ida hadde sagt til henne. Før hun visste ordet av det sto Kristine der uten en tråd på kroppen. Alt sammen hadde vært vått av tiss, trusa, tightsen, ja til og med ulltrøya var våt et godt stykke oppover. Anne hjalp henne å vaske seg. Det var ingen dusj der nede, men tante vasket henne med en våt klut, hele henne. Det var lenge siden hun hadde fått hjelp til dette. Pappa vasket jo henne før, og plutselig virket det underlig lenge siden. Når hun tenkte over det måtte det være mange, mange år siden. Hun kjente på tante som bevegde kluten over alt på kroppen hennes, og skylte jevnlig i stålkaret ved siden av vaskemaskinen. Den gikk forresten for fult nå, med både hennes og Idas klær å vaske. «Du får ta resten selv, du som er blitt så stor, hva?» sa tante med et lite smil, og ga Kristine kluten. Kristine visste hva som var igjen og vaske, og hun klarte ikke helt å unngå å nyte den våte kluten mot kjønnet mens tante gikk ut i entréen etter kjolen Kristine hadde hatt tidligere på dagen. Tante fant fram en av sine egne truser, «denne er visst blitt litt trang for meg, du kan bare beholde den.» sa hun og smilte til Kristine. «Takk!» sa Kristine og tok på seg trusa som var akkurat stram nok til at den satt rundt hoften hennes. Så tredde tante på henne kjolen. «Sånn!» sa Anne, og ga henne en klaps på rumpa, «så er tissejenta klar for middag!» De andre kunne ikke høre dem heldigvis, Kristine bare smilte tilbake til tante mens de gikk opp til de andre. Så spiste de alle middag sammen, og jentene begynte å leke inne etterpå. Det var et stort hus, så det var nok av rom til å løpe rundt og leke sisten og alt mulig. De voksne ble også litt med og de herjet og lekte som om de alle var fem år. Etter en stund med lek og latter løftet onkel Kristine opp i været, og Kristine kjente at det glapp for henne der nede under kjolen. Plutselig fikk hun en merkelig følelse mellom bena. Alle sprutet ut i latter idet de fikk se Kristines truse plutselig ligge på gulvet under henne. Og Ida skrek: «Kristine er uten truse, Kristine er uten truse!» Kristine lo av det hun også, det gjorde jo egentlig ingenting siden hun hadde kjolen på seg. Onkel sa unnskyld med et smilt til henne, og Kristine dro på seg tantes truse igjen. Men dette hadde likevel vekket en tanke hos pappa; «Kristine?» sa han, og så etter henne. Hun stoppet, og så tilbake. «Hvorfor har du ikke tightsen på?» Kristine var paralysert, i sjokk. Hun klarte ikke røre på seg, langt mindre si noe, og hun ble stående med åpen munn. Ola begynte å lure, hva var det nå hun hadde funnet på? «Å, det er nok min feil det.» sa plutselig Anne, «klærne var så svette etter all lekingen ute, så jeg kastet dem til vask.» Kristine pustet bokstavelig talt lettet ut, og gjengjeldte et lite blunk i øyekroken til tante. Det ble ikke mer snakk om dette. Ola hadde nok sett at han ikke kjente igjen trusa Kristine hadde mista, men nå tenkte han jo at Anne hadde sikkert skifta den også. Det kunne sikkert bli ganske klamt inne i en sånn varm og trang dress. Kanskje han skulle høre på det Kristine hadde sagt, og kjøpe en utebukse til henne neste gang de skulle være ute med skolen. Og alle koste seg og hadde det hyggelig, helt til onkel sa at nei nå var det helt klart tid for Ida å gå å legge seg. Som man kan vente av en femåring som nettopp har hatt en av sine beste lekedager skjedde leggingen med en viss mengde protester og sutring, men Ida kom til slutt i seng. En av betingelsene var at Kristine skulle lese på senga før hun skulle sove. Kristine fikk en bok av tante, og gikk inn på rommet til Ida og lukket døra bak seg. Hun følte seg litt voksen nå Kristine, som kunne lese for et annet barn. Hun begynte å lese litt, men Ida avbrøt henne fort. «Mente du det du sa i dag?» Kristine skjønte ikke helt hva kusinen hennes mente, og måtte spørre om igjen. «Det du sa da vi lekte ute.» fortsatte Ida utålmodig, som om det var innlysende. Kristine skjønte fortsatt ikke så Ida måtte hviske til henne; «det at du liker det, du også?» Nå skjønte Kristine hva Ida mente. Men hun var neimen ikke sikker på hva hun skulle svare. Selvfølgelig visste hun hva hun syntes, det hadde vært en helt vidunderlig følelse å tisse i utedressen igjen. Men nå skulle hun jo på en måte være den største, og hun måtte være litt voksen også, tenkte hun. Det var vanskelig, hun tenkte seg om, og svarte; «Jo, jeg mente det jeg sa.» Ida smilte litt før Kristine fortsatte: «Men det betyr ikke at det er lov å gjøre det.» sa hun bestemt. Ida hadde et uttrykk blandet mellom skuffelse å vantro, og så på henne med en mine som sa; ‘jamen’. «Jeg hadde et uhell.» sa Kristine bestemt, og merket at det var vanskelig å stå her og liksom snakke voksent om det som var hendt. Hun kjente at hun kanskje egentlig ville gråte litt, nå også, men nå tvang hun det til side og fortsatte med en klump i halsen: «Jeg prøvde alt jeg kunne å ikke tisse på meg, og det må du også gjøre. Alle kan ha et uhell av og til, men du må prøve å holde deg og gå inn på do,» avsluttet hun bestemt. Plutselig hørte hun en lyd bak seg, og skvatt, det var tante. «Nå er det på tide å sove, vennen min.» Hun tok med seg Kristine ut igjen, og slukket lyset etter seg. «Du var flink der.» Sa tante, og kikket på henne. Kristine smilte, hun følte seg smigret, og voksen. Tante hadde sikkert ikke hørt det andre de snakket om, tenkte hun. «Og du?» tante så på henne som om hun hadde lest tankene hennes, «prøv å følg det rådet ditt selv også da, tissejenta mi.» Tante blunket til henne, og de tøyset det bare bort mens de gikk inn til de andre som satt i salongen. Kristine tenkte at de skulle vel dra hjem nå, men det gjorde de ikke. Pappa syntes at hun hadde blitt så voksen, så hun fikk være med dem å spille kort utover kvelden. Kristine fikk lære flere nye kortspill, vri åtter ble for kjedelig nå som hun fikk spille sammen med de voksne. Kristine kjente seg stolt over at hun begynte å bli litt voksen, og hadde nesten glemt uhellet tidligere på dagen. Ola visste ikke om det, og fikk aldri vite det heller. Han var stolt av jenta si som hadde vært med å lekt barnslig sammen med Ida og alle sammen, og som så hadde vært stor jente og lest for Ida når hun skulle legge seg. Så Kristine kunne nok sitte oppe litt til og spille kort før de skulle dra hjem igjen. Anne satt i litt andre tanker, hun visste om Kristine sitt uhell, og tenkte at det var kanskje ikke så rart at Ida kom hjem våt av og til. Hun hadde begynt å bli bekymret, nå som hun nærmet seg skolealder, men det var kanskje ikke så uvanlig likevel? Kristine var jo tolv, og enda hun hadde forsøkt å rekke det, hadde hun altså hatt et uhell. Hun vurderte å spørre sin bror om det, kanskje hun ikke burde vente at Ida skulle være tørr alltid. Men hun kunne jo ikke snakke om det heller, for da måtte hun nesten røpe at Kristine hadde tissa på seg, og det følte hun ikke at Kristine fortjente. Så slik gikk det til at ei tolv år gammel jente ikke klarte å holde seg hele dagen, men allikevel kunne sitte og spille kort med de voksne til sent på kveld. Vi får håpe hun har like flaks neste gang, for hun må prøve igjen, må hun ikke? Hun glemmer vel ikke den gode følelsen så lett… |
Fortsättning:
Del 1 (1 dec 2020)Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)
Tillagd 11 okt 2018 Noveller #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.