Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoMin eventyrlige hemmelighet
Del 1
| Hvordan introdusere hovedpersonen (meg) og samtidig ikke fremkalle et gjesp hos leseren🤔 Men som i en god roman, er det viktig å male et omriss av hovedpersonen, før man setter i gang. I disse tider, altså nåtid befinner undertegnede seg på toppen av livet, mye takket være verdens beste livsledsagerske, som uten tvil gjør meg til den beste versjonen av meg selv. Født i 1985, oppvokst i Skien. Personlig er jeg en optimist, kanskje er jeg også en smule naiv, uten at det plager meg nevneverdig. Jeg er ikke dømmende, men omgjengelig, nysgjerrig og eventyrlysten. Må vel sies å være impulsiv og kreativ, med et rikt og lidenskapelig indre liv. Noe jeg vil komme inn på senere, er hvordan skammen har "tvunget" meg til å utforske disse sidene i hemmelighet og med en stadig overhengende angst for å bli avslørt. Jeg vil utdype dette mer detaljert, når vi kommer til ungdomstiden, i møte kjærester, avsløringer og skam. "Jøss! angst, hemmelighold, avsløringer og skam" Dette høres ikke veldig muntert ut, tenker du muligens... Ta det med ro min venn, jeg skal nok klare å balansere det hele, så det hele ikke skal bli en depressiv affære. Det er jo, tross alt en grunn til at vi alle her inne (abdlscandinavia.com) nyter det vi gjør. Jeg velger å starte historien tidlig 90 tall, da jeg er rundt 9-10 år. Jeg vokser altså opp i utkanten av Telemarks største by Skien, nærmere bestemt Varpet. Et ideelt sted å vokse opp, for en eventyrlysten og drømmende gutt som jeg var og er. En hjemmeværende mor og en far som arbeider i Nordsjøen, en 3 år eldre bror og en 2 år yngre søster. På nedsiden av huset, kun adskilt av en lite trafikkert vei, var det noen halvbratte åkre, som var ideelle for, ski og aking på vinteren. På oversiden av mitt barndomshjem kun adskilt av enda mindre trafikkert blindvei hadde vi en fotballbane omgitt av et sandtak og kranset av furuskog. Altså ideelle omgivelser, for en eventyrlysten drømmer. Jeg er ingen drømmetyder, ei heller har jeg noen forestillinger om betydning osv. Grunnen til at jeg nevner dette, er at mine første minner om min tiltrekning til bleier, var i drømmeland. Jeg kan fortsatt huske deler av drømmer, jeg hadde som barn. Veldig usikker på når de startet, men jeg gjetter på, et sted rundt midterste trinn på barneskolen. En kjærkommen og gjentakende drøm, fant sted i noe jeg husker som et underjordisk, svakt belyst fabrikklokale. Det var metallbur i flere etasjer, med større barn og ungdommer, som virket overraskende likegyldige til at de var fanget. Bleiebarn patruljerte gangene. Bak et stort kontrollpanel satt det flere bleiebarn å dro i spaker og trykte på knapper, mens lamper i mange farger lyste og blinket om hverandre. Det ble aldri klart for meg hva hensikten eller formålet med denne "fabrikken" var, men det var disse bleiebarna rundt ca 1/2/3 års alder som regjerte. Alle i burene (større barn og ungdommer) hadde tykke bleier på, bleieskift ble utført av maskiner, som var en slags liggende tannlegestol med mekaniske armer. Noen ganger var jeg en av personene fanget i bur, andre ganger observerte jeg bare det hele... Mer husker jeg ikke av disse drømmeriene, det var også flere varianter med alt fra en Batman og Robin i bleier, til Britney Spears med søkkvåt bleie på en kjøkkenbenk. Dette var ikke mareritt, derimot var det så spennende at jeg husker jeg lå å inderlig håpet, at jeg skulle drømme mer om dette idet jeg la meg. I frykt for at du allerede har gitt opp å lese, pga denne noe underlige starten, om mitt noe sære Indreliv, så hopper vi nå sporenstreks over til den våkne Sondre og noe mer gjenkjennelig. Mine første erfaringer med bleier, var iblandet kriblende spenning og et snev av kleptomani. Økonomien til en 10 åring, er ikke uten begrensninger og tanken på å knuse sparegrisen å sykle til nærbutikken, for å kjøpe en pakke bleier, var så skummel at det ble med tanken. Frykten for situasjonen som ville oppstå, i møte med evt kjentfolk osv gjorde det hele uaktuelt. Men trangen etter å få tak i bleier å prøve de på, var en driv jeg langtfra klarte å undertrykke. Så løsningen ble å benytte sjansen, da jeg var hos en kamerat, som hadde en lillesøster i bleiealder. På et dobesøk, ble fristelsen for stor da jeg så en pakke med Libero jentebleier (ja! før var det faktisk jente og guttebleier🥰), liggende under stellebordet. Jeg husker ennå den rosa pakken med teksten "Libero step by step" og bildet av en baby med bleierumpa opp i været. Med lett skjelvende fingre, dro jeg to stk ut av pakken å plasserte dem på innsiden av strikken på boxeren. Jeg hadde en romslig t-skjorte, som nok skjulte hemmeligheten i buksen bedre enn jeg fryktet. Uansett klarte jeg ikke å vente med å prøve på de deilige plastkledde bleiene, så jeg dro en hvit løgn, om at jeg måtte hjem å spise middag. Ivrig satte jeg meg på sykkelen å tråkket forventningsfullt hjemover mot gutterommet, mens sommersolen strålte mellom trekronene. Vel hjemme og trygt innelåst på gutterommet, tok jeg dem frem, kjente på den myke plasten og nøt synet av de søte, lekende barnefigurene på landingsstripen. På dette tidspunktet sitrer det i hele kroppen av forventning. Så var det av med buksene, åpne bleien, brette den på sengen å sette rumpa ned på den myke insiden. Skuffelsen idet jeg innså, at tapen ikke nådde frem til landingsstripen, gikk som et søkk gjennom kroppen. Men jeg nektet å la den fulle blæra mi, tømme seg i noe annet enn deiligheten jeg nå satt på. Opp med den nederste skrivebordsskuffen, frem med gaffateip og omhyggelig tape den på. Det så ikke pent ut, hverken symmetrisk eller veldig pent med den nusselige bleia og den røffe sølvtapen. Men DEN FØLELSEN! På dette tidspunktet, var blæra mi helt sprekkeferdig og idet jeg lot det strømme varmt ut i bleia, så jeg til min store fornøyelse, at den forandret farge og konsistens. Hånden min kjente på den deilige squishy bleien, mens jeg oppdaget at at den selvfølgelig ikke beregnet for en 10 årings fulle blære. Det rant over lekasjesperrene, nedover lårene og ned på det blå veg til vegg teppet. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, for jeg var i ekstase der jeg stod midt på gulvet å kjente tyngden av det deilige, våte og pirrende jeg hadde mellom beina. I tiden etter denne åpenbaringen, var jeg helt opphengt i å få tak i mer. Det kvernet rundt i hodet hele tiden, hvordan kan jeg få tak i en hel pakke med større bleier? Jeg avslutter for denne gang, for å se an tilbakemeldinger osv. Ingen grunn til å fortsette og poste flere beretninger, hvis det ikke er til glede for andre. Så tilbakemeldinger mottas med takk😊 Jeg merker at jeg er ny på dette å har ikke helt funnet formen enda. En ting jeg er veldig usikker på, er fortidsformen. Jeg undret meg i ettertid på om det hadde vært lettere å lese, om det hele ble skrevet i nåtids form. Nok rundtomsnakk, gi meg beskjed hvis om du er nysgjerrig på mer😊 |
Personlig
Tillagd 21 apr 2021 Noveller #Man #Diaper Love #Egenupplevt #Självständig lek #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.