Valget

Del 1

Jeg stod bak sceneteppet og skulle snart ut på scenen for å snakke til en fullsatt sal av ungdom og skuelystne, om trafikksikkerhet og i særdeleshet de negative følgene av promillekjøring. For en ledende lokalpolitiker som meg, var dette normalt en perfekt arena og jeg kunne sørge for å flette inn små politiske poeng i talen min. Jeg hadde holdt flere lignende foredrag og alltid mestret oppgaven suverent og selvsikkert.

Jeg ble regnet som et ungt politisk stjerneskudd og hadde ledet partiet mitt frem til et brakvalg ved høstens valg. Pressen hadde gitt meg mye oppmerksomhet og som kvinnelig politiker var det ingen ulempe å ta seg godt ut. Jeg hadde bygget meg et image som sprek og veltrent og hadde sørget for å ha portrettintervjuer i ulike settinger som ga et rikholdig bildemateriale som spente fra fritidsklær i innbydende natur og til mer urbane og moteriktige settinger. Litt kynisk var det lov å være og jeg visste at jeg vant stemmer i den mannlige delen av befolkningen på utseendet – samtidig tilfredsstilte jeg de kvinnelige velgerne med noen skarpe feministiske utsagn.

I dag var det imidlertid mye som var annerledes fra tidligere. Høstens valg hadde medført både mitt livs største opptur – og en formidabel nedtur. For i lykke- og promillerus hadde jeg vært dum nok til å ta bilen til partikontoret altfor tidlig på dagen etter den knusende valgseieren. Og selvsagt var jeg blitt stoppet i promillekontroll. Det var starten på det marerittet som knuste oppturen min.
Jeg visste det ville gi utslag da jeg på ordre fra en myndig politimann, blåste i alkometeret. Utslaget var kraftig og forakten lyste i blikket til betjenten. Jeg måtte sette fra meg bilen og skjelvende ble jeg bestemt ført inn i baksetet på politibilen. Jeg kjente virkelig på skammen når jeg satt i det kjipe baksetet i politibilen som den forbryteren jeg nå var, på vei til lege for å få tatt en nøyaktig blodprøve.
Realiteten i det som hadde skjedd begynte å gå opp for meg og jeg brøt ut i ukontrollert gråt, pulsen hamret og hodet kjentes som om det skulle sprenges – jeg så for meg skandalen og avisoverskriftene.. «Nyvalgt ordfører blåste rødt», «Må ordføreren i fengsel?», «Fyllekjøringsskandalen». Og dette skjedde når alles øyne var rettet mot meg etter valget.

Gråten stilnet etterhvert bare avbrutt av noen kraftige hikst. Jeg hadde følt meg mer miserabel og bedre ble det ikke av at jeg kjente at jeg ikke hadde klart å knipe for hvert hikst. Jeg kjente at trusen var blitt fuktig og følte sterkt behov både for å tisse og å få byttet truse. Jeg fryktet det ville være en fuktig flekk i rumpen på den grå draktbuksen.

Resten av dagen husker jeg ikke så mye av bortsett fra at blodprøven viste promille langt over det lovlige og jeg skjønte at jeg kunne forvente å bytte ut solferie med ubetinget fengselsdom. Jeg fikk 1 ukes sykemelding og prøvde å ligge lavt i terrenget. Men det gikk ikke lang tid før pressen hadde fått med seg det som hadde skjedd og begynte å ringe for å få kommentarer. Fra å være veldig vennligstemt overfor en ny politisk stjerne var det nå kritiske toner om at suksessen hadde gått meg til hodet og at dømmekraften var borte. Jeg hadde ikke mye å si til mitt eget forsvar annet enn å si meg enig med kritikerne og at loven skulle være lik for alle – jeg var innstilt på å ta den straffen jeg fikk. Og med tanke på min ledende rolle og tidligere uttalelser om strenge straffer også for samfunnstopper understreket jeg at jeg var innstilt på at det kun var skjerpende omstendigheter ved mitt lovbrudd.

Rettsaken hadde vært kort jeg hadde erkjent meg skyldig på alle punkter og det eneste vitnene var det aktoratet som førte og fokuset var på de alvorlige konsekvensene av promillekjøring og det alvorlige i at det var en økende tendens at det var samfunnstoppene som ble tatt for sånne lovbrudd. Aktor ba derfor om at jeg ble ilagt en streng straff. Prosedyren til min forsvarer var også kort – vi erkjente bevis og påstand. Avslutningsvis tok jeg ordet og ba om unnskyldning for å ha sviktet samfunn, velgere og parti, for å begå et så alvorlig og unødvendig lovbrudd og for å ha forårsaket unødvendig bruk av fellesskapets ressurser. Jeg proklamerte at jeg ville akseptere den straffen retten kom frem til og så frem til å få gjennomført soningen. I tråd med tidligere politiske utsagn understreket jeg at jeg var innstilt på å skjøtte mine verv så langt mulig frem til neste valg og at jeg håpet det ville være en ny sjanse også for meg.

Da dommen ble lest opp ble jeg likevel lamslått og brøt fullstendig sammen. Retten måtte ta pause mens jeg fikk behandling og tilsyn av lege. Jeg angret bittert på at jeg langt på vei hadde akseptert straffen på forhånd og var nå i en kattepine det ikke var lett å komme ut av.

Nedenfor er det et sammendrag av dommen min så dere forstår at dette oppfattes som uhyrlig strengt.
Bergen, 4. desember 2019
Tiltalte, Anne Karin Olsen født 15. Juli 1978, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven paragraf... for å ha kjørt bil i påvirket tilstand den 10. September i år. Det er ingen formildende omstendigheter ved lovbruddet, men flere skjerpende omstendigheter. Den tiltalte innehar en ledende stilling og har tidligere gjort seg til talsperson for strenge straffer for promillekjøring. Det anses derfor at det gis et særlig skadelig inntrykk av at lovbrudd for makteliten ikke tas like alvorlig som for vanlige folk. Promillen (til å være dagen derpå) var svært høy - 1.69. Dette medfører at det må ha vært liten tvil om at tiltalte ikke var skikket til å kjøre. Tiltalte har erkjent alle forhold og selv bedt om en streng straff.

Dette ville resultert i en ubetinget fengselsstraff i størrelsesorden 35 dager pluss bot og tap av førerkort i 24 måneder. I og med at tiltalte er ordfører og at soningen vil skape ekstra problemer for kommuneadministrasjonen i en krevende fase med kommunesammenslåing - har retten derfor bestemt en annerledes straff som vil minne både ordføreren og hennes medborgere om hennes lovbrudd samtidig som hun kan skjøtte sine oppgaver. Retten mener at straffen er streng men rettferdig i tråd med tiltaltes egen anmodning.

Tiltalte vil få en midlertidig lammelse av lukkemuskel i blære og tarm på ca 3 måneder. Tarmfunksjonen skal være normalt være tilbake etter 3 måneder, men i tiltaltes alder kan det tenkes at det tar noe lenger tid før urininkontinensen opphører. Tiltalte vil bli anbefalt å bruke bleier, men vil ikke få dette på blåresept og heller ikke få hjemlevering av bleier. Ydmykelsen det vil representere å kjøpe dette over disk er en tiltenkt del av straffen.

I tillegg vil tiltalte måtte holde innlegg på 6 møter spesielt for ungdom om farene ved promillekjøring. Før hvert møte vil hun først bli gitt et klyster for å redusere faren for avføring de neste 24 timene. Deretter vil hun få ta på seg bleie og beskyttelse etter egen vurdering av behov. Hun vil deretter bli påført en låsedrakt som skal være på ca 15 timer før foredraget. Det betyr at hun må tåle maksimal ydmykelse og holde foredraget iført veldig våte bleier og med en drakt som er uegnet til å skjule hva tiltalte er iført. Hun vil måtte gå med fotlenke og en lås på drakten som registrerer sabotasje. Forsøk på dette vil medføre ekstra streng tilleggsstraff.

Retten anser at dette er en streng straff som står i forhold til lovbrudd og den tiltaltes stilling. Retten mener at den almen preventive virkningen av straffen vil motvirke at andre gjør tilsvarende og dette på en bedre måte enn en vanlig ubetinget fengselsstraff.

Tiltalte må også føre en offentlig dagbok fra soningen starter og frem til hun har vist at hun igjen har full blærekontroll. For en kvinne i 40 årene kan det tenkes at det tar lenger tid enn i utgangspunktet estimert før dette inntreffer. For å dokumentere at hun har kontroll vil hun måtte underkaste seg truseinspeksjon i 30 dager etter at straffen forøvrig er ferdigsonet. Rene truser i 30 dager er kravet.

Nå skjønner dere litt mer av hva som er annerledes og hvorfor selvtilliten er så lav her jeg står og ser inn på scenen jeg snart skal entre. Bleien jeg har på har jeg hatt siden i går - den er gjennomvåt og diger. En Tena Slip Maxi med 4 Attends Deoplus innlegg. Utenpå har jeg en tykk plastbukse og så denne hersens ettersittende lysegrå kjeledressen som ikke skjuler noe av kropp (eller bleie). Den skjuler heller ikke våte flekker - så jeg har prioritert stor bleie og lekkasje sikkerhet fremfor en mer moderat og diskret utrustning.
I tiden fremover vil dere også få lese utdrag av dagboken jeg må skrive som en del av straffen.

Fortsättning:

Del 1 (31 aug 2021)
Del 2: Straffen (10 jan 2021)
Del 3: Soningshverdag (2 jan 2020)
Del 4: FØRSTE NATTEN MED BLEIE (3 jan 2020)
Del 5: “Ordføreren inngår avtale med trafikkskaddes forening” (4 jan 2020)
Del 6: En ny og ukjent verden... (13 jan 2020)
Del 7: Besøk hos Lise (15 jan 2020)
Del 8: Støtte fra uventet hold (18 jan 2020)
Del 9: Felles skjebne (19 jan 2020)
Del 10: Hyttetur (26 jan 2020)
Del 11: Samtale i natten (8 feb 2020)
Del 12: Vitnet og assistenten (24 feb 2020)
Del 13: Don't drink & drive!!! (18 jul 2020)
Del 14: Brev fra kriminalomsorgen (17 aug 2021)
Del 15: Ny straff (31 aug 2021)

En utradisjonell straff for promillekjøring

Tillagd 30 dec 2019 Noveller #Man #Kvinna #Kvinna som bottom #DL-dominans #Uppfostring/Disciplin #Rörelsehindring/bondage #Låsbara plagg #Skamlekar/förödmjukelse #Allt-i-ett-blöjor #Blöjbyxor/plastbyxor #Extremt blöjbärande #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print Alster ID 4595 ⚑ Anmäl